Konfirmasjonsgave fra foreldre?

[Gjest Wita]

''Om de ønsker å spare penger og dele sin formue med barna sine må det vel være opp til dem og om de setter inn penger ved konfirmasjonen eller på en vanlig hverdag, må da også være opp til dem.'' Det er jo forsåvidt opp til hvert enkelt foreldrepar, men jeg tror man godt kan tenke gjennom hvilke signaler man sender ut ved å gjøre det på den ene eller andre måten. Alle som selv er konfirmert husker at første spørsmål på skolen var "hvor mye fikk du?", og som foreldre bidrar man - dersom man velger denne dagen til å overføre formue - til å skape et press. Podens bestis kommer fra en av byens mer bemidlede familier, og selv om de har masse penger bruker de ikke slike dager (konfirmasjon/ jul/ bursdag) til å overføre formuen. Det gjøres diskret på andre måter og på andre tider av året. Jeg tror de gjør lurt i det.

Husker min datter sa at dette skulle være et Ikke-tema blandt konfirmantene. Dette hadde de snakket om og blitt enige om på forhånd.

Om dette ble holdt vet jeg dog ikke.

Her vi bor, bor det alt fra vanlige mennesker med normal økonomi til familier som tilhører blandt de aller rikeste i Norge.

Så sånn sett er de vant til at det er forskjell på folk. Ungdommene omgås med hverandre og er gode venner til tross for forskjellene og har lært seg til at sånn er det bare.

Noen av undommene er arvinger til milloinformuer, uten at jeg har hørt at det har vært noe tema.

Vi er en helt normal familie, men ga etter lommeboken fordi vi ønsket det slik. Om det skal brukes under studietiden, som innskudd til leilighet en gang i fremtiden, vet vi ikke enda, men regner med pengene kommer godt med uansett.

Dette synes jeg faktisk ingen andre har noe med.

[Gjest Kayia]

Husker min datter sa at dette skulle være et Ikke-tema blandt konfirmantene. Dette hadde de snakket om og blitt enige om på forhånd.

Om dette ble holdt vet jeg dog ikke.

Her vi bor, bor det alt fra vanlige mennesker med normal økonomi til familier som tilhører blandt de aller rikeste i Norge.

Så sånn sett er de vant til at det er forskjell på folk. Ungdommene omgås med hverandre og er gode venner til tross for forskjellene og har lært seg til at sånn er det bare.

Noen av undommene er arvinger til milloinformuer, uten at jeg har hørt at det har vært noe tema.

Vi er en helt normal familie, men ga etter lommeboken fordi vi ønsket det slik. Om det skal brukes under studietiden, som innskudd til leilighet en gang i fremtiden, vet vi ikke enda, men regner med pengene kommer godt med uansett.

Dette synes jeg faktisk ingen andre har noe med.

Jeg bor også innenfor en skolekrets som huser hele spekteret, alt fra formuetopp på landsbasis til 'normalinntekt' - med overvekt i øvre del av skalaen. Sånn i det daglige går det helt greit, og ungene forholder seg til hverandre som unger, ikke som sønner eller døtre av penger heldigvis.

Samtidig ser de - etter min smak - alt for lite av at livet ikke trenger å være så lett alltid, og de møter alt for få fremmedkulturelle. Og når jeg sammenligner med ungene til mine venner i andre skolekretser er det ingen tvil om at det er et langt sterkere merkepress på podens trinn, bursdagene er kostbare og det er mange ting andre sparer til som ikke er en heft. Dette prøver jeg å heller å motarbeide enn å la meg drive med.

I min skolekrets syns jeg faktisk at det det er en forskjell på 'nye' og 'gamle' penger, og syns de med generasjonspenger er flinkere til ikke å gjøre dette til et issue. Selv om jeg så langtfra er en av dem på formuetoppen liker jeg deres holdning her, og ville ikke valgt gi en veldig mye større gave enn det kompisene får. Sånn som vi har gjort det har vi sparekontoer som skal bli hans (står i våre navn), mormoren hans har overført arv etc – og jeg personlig syns det er en bedre måte å overføre penger på enn å tydeliggjøre overføringen i form av en gave.

[mariaflyfly]

Jeg bor også innenfor en skolekrets som huser hele spekteret, alt fra formuetopp på landsbasis til 'normalinntekt' - med overvekt i øvre del av skalaen. Sånn i det daglige går det helt greit, og ungene forholder seg til hverandre som unger, ikke som sønner eller døtre av penger heldigvis.

Samtidig ser de - etter min smak - alt for lite av at livet ikke trenger å være så lett alltid, og de møter alt for få fremmedkulturelle. Og når jeg sammenligner med ungene til mine venner i andre skolekretser er det ingen tvil om at det er et langt sterkere merkepress på podens trinn, bursdagene er kostbare og det er mange ting andre sparer til som ikke er en heft. Dette prøver jeg å heller å motarbeide enn å la meg drive med.

I min skolekrets syns jeg faktisk at det det er en forskjell på 'nye' og 'gamle' penger, og syns de med generasjonspenger er flinkere til ikke å gjøre dette til et issue. Selv om jeg så langtfra er en av dem på formuetoppen liker jeg deres holdning her, og ville ikke valgt gi en veldig mye større gave enn det kompisene får. Sånn som vi har gjort det har vi sparekontoer som skal bli hans (står i våre navn), mormoren hans har overført arv etc – og jeg personlig syns det er en bedre måte å overføre penger på enn å tydeliggjøre overføringen i form av en gave.

''Sånn som vi har gjort det har vi sparekontoer som skal bli hans (står i våre navn), mormoren hans har overført arv etc – og jeg personlig syns det er en bedre måte å overføre penger på enn å tydeliggjøre overføringen i form av en gave.

''

Dette lyder svært fornuftig, synes jeg.

[Gjest Wita]

Jeg bor også innenfor en skolekrets som huser hele spekteret, alt fra formuetopp på landsbasis til 'normalinntekt' - med overvekt i øvre del av skalaen. Sånn i det daglige går det helt greit, og ungene forholder seg til hverandre som unger, ikke som sønner eller døtre av penger heldigvis.

Samtidig ser de - etter min smak - alt for lite av at livet ikke trenger å være så lett alltid, og de møter alt for få fremmedkulturelle. Og når jeg sammenligner med ungene til mine venner i andre skolekretser er det ingen tvil om at det er et langt sterkere merkepress på podens trinn, bursdagene er kostbare og det er mange ting andre sparer til som ikke er en heft. Dette prøver jeg å heller å motarbeide enn å la meg drive med.

I min skolekrets syns jeg faktisk at det det er en forskjell på 'nye' og 'gamle' penger, og syns de med generasjonspenger er flinkere til ikke å gjøre dette til et issue. Selv om jeg så langtfra er en av dem på formuetoppen liker jeg deres holdning her, og ville ikke valgt gi en veldig mye større gave enn det kompisene får. Sånn som vi har gjort det har vi sparekontoer som skal bli hans (står i våre navn), mormoren hans har overført arv etc – og jeg personlig syns det er en bedre måte å overføre penger på enn å tydeliggjøre overføringen i form av en gave.

" bursdagene er kostbare og det er mange ting andre sparer til som ikke er en heft. Dette prøver jeg å heller å motarbeide enn å la meg drive med"

Men det gjør da vi også. Her har vi alltid hatt normale bursdager. Å leie inn klovner og den slags har vært uaktuelt og sånn tenker de fleste. har til og med vært tema på foredremøter at bursdager skal holdes nede på et normalt nivå. Så er det alltids noen som skiller seg ut, men det får være deres sak. Det gjelder ikke den store hopen.

"I min skolekrets syns jeg faktisk at det det er en forskjell på 'nye' og 'gamle' penger, og syns de med generasjonspenger er flinkere til ikke å gjøre dette til et issue. Selv om jeg så langtfra er en av dem på formuetoppen liker jeg deres holdning her, og ville ikke valgt gi en veldig mye større gave enn det kompisene får"

Jeg aner ikke hva kompisene fikk. Har ikke vært noe tema.

"Sånn som vi har gjort det har vi sparekontoer som skal bli hans (står i våre navn), mormoren hans har overført arv etc – og jeg personlig syns det er en bedre måte å overføre penger på enn å tydeliggjøre overføringen i form av en gave"

Din måte er sikkert helt ok. Konto til ungene opprettet vi da barna var små, fordi besteforeldre ønsket å sette inn penger ved dåp og andre anledninger. Noe arv har det visst også vært. Vi har ikke tenkt noe over det før vi har fått lapp i postkassa om at det har blitt overført penger til dem.

Ungene har ikke peiling på hva som står på kontoen deres.

Den konfirmasjonsgaven hun fikk har ikke vært veldig tydeliggjort. Hun har ikke sett pengene og jeg tror hun synes det er helt uinteresant så lenge hun vet hun ikke kan bruke dem.

Ungdommene tenker ikke så veldig langt frem i tid.

De er mest opptatt av her og nå og dermed blir det mer tydeliggjort hva de faktisk får å ruppe med til klær og den slags.

Hvordan du sparer til ungene dine er helt likegyldig for meg.

[Gjest Kayia]

" bursdagene er kostbare og det er mange ting andre sparer til som ikke er en heft. Dette prøver jeg å heller å motarbeide enn å la meg drive med"

Men det gjør da vi også. Her har vi alltid hatt normale bursdager. Å leie inn klovner og den slags har vært uaktuelt og sånn tenker de fleste. har til og med vært tema på foredremøter at bursdager skal holdes nede på et normalt nivå. Så er det alltids noen som skiller seg ut, men det får være deres sak. Det gjelder ikke den store hopen.

"I min skolekrets syns jeg faktisk at det det er en forskjell på 'nye' og 'gamle' penger, og syns de med generasjonspenger er flinkere til ikke å gjøre dette til et issue. Selv om jeg så langtfra er en av dem på formuetoppen liker jeg deres holdning her, og ville ikke valgt gi en veldig mye større gave enn det kompisene får"

Jeg aner ikke hva kompisene fikk. Har ikke vært noe tema.

"Sånn som vi har gjort det har vi sparekontoer som skal bli hans (står i våre navn), mormoren hans har overført arv etc – og jeg personlig syns det er en bedre måte å overføre penger på enn å tydeliggjøre overføringen i form av en gave"

Din måte er sikkert helt ok. Konto til ungene opprettet vi da barna var små, fordi besteforeldre ønsket å sette inn penger ved dåp og andre anledninger. Noe arv har det visst også vært. Vi har ikke tenkt noe over det før vi har fått lapp i postkassa om at det har blitt overført penger til dem.

Ungene har ikke peiling på hva som står på kontoen deres.

Den konfirmasjonsgaven hun fikk har ikke vært veldig tydeliggjort. Hun har ikke sett pengene og jeg tror hun synes det er helt uinteresant så lenge hun vet hun ikke kan bruke dem.

Ungdommene tenker ikke så veldig langt frem i tid.

De er mest opptatt av her og nå og dermed blir det mer tydeliggjort hva de faktisk får å ruppe med til klær og den slags.

Hvordan du sparer til ungene dine er helt likegyldig for meg.

''Hvordan du sparer til ungene dine er helt likegyldig for meg.'' Vel, nå er jo dette et debattforum der du selv finner det helt greit å opplyse at du selv ga 20 000 + et digitalkamera for to år siden og tenker å gjøre det neste gang også, så mine måter å overføre penger på er vel neppe mindre relevant.

Nå kjenner ikke jeg dine barn og deres omgangskrets, men her er det litt mer enn her&nå, og det man har å rutte med kan i enkelte tilfeller få en betydning. Av den grunn mener jeg at man kan tenke på hvilke signaler ens handlinger har - og dersom noen ber om råd i dette spørsmålet vil derfor dét være min anbefaling.

[tzatziki1365380058]

Husker min datter sa at dette skulle være et Ikke-tema blandt konfirmantene. Dette hadde de snakket om og blitt enige om på forhånd.

Om dette ble holdt vet jeg dog ikke.

Her vi bor, bor det alt fra vanlige mennesker med normal økonomi til familier som tilhører blandt de aller rikeste i Norge.

Så sånn sett er de vant til at det er forskjell på folk. Ungdommene omgås med hverandre og er gode venner til tross for forskjellene og har lært seg til at sånn er det bare.

Noen av undommene er arvinger til milloinformuer, uten at jeg har hørt at det har vært noe tema.

Vi er en helt normal familie, men ga etter lommeboken fordi vi ønsket det slik. Om det skal brukes under studietiden, som innskudd til leilighet en gang i fremtiden, vet vi ikke enda, men regner med pengene kommer godt med uansett.

Dette synes jeg faktisk ingen andre har noe med.

Ingen har for så vidt noe med det, men det går an å ha to tanker i hodet på en gang. Det går fint an å trygge barnas framtid uten å øse ut penger til konfirmasjonen - og det går an å tenke at det kan være smart å ikke øke presset på de som har dårligere økonomi akkurat på denne dagen.

Alle kjenner til "hvor mye fikk du" - diskusjonen, og det er jeg synes det er ytters usympatisk og usmakelig å ikke gidde å skjele til andres situasjon, spesielt på en sånn dag som overhodet ikke burde handle om penger, uansett!

Jeg begriper ikke foreldre som bestiller helikopter til juleball, heller. Det er pur idioti - uansett hvor mye penger man har.

Alle gjør seff som de vil, men alle har også lov å mene noe om det.

Og det gjør jeg!

[tzatziki1365380058]

Ok,det må du bare gjøre, men det synes ikke jeg.

Synes det blir noe merkelig at andre skal blande seg inn i hva andre foreldrepar gjør.

Pengene vi ga vår datter for 2 år siden står fremdeles på konto. Pengene hun fikk av besteforeldre gjør også det, fordi de har bestemt det slik. Hun har ikke sett pengene og tenker nok ikke så mye på det. Pengene hun fikk utenom fikk hun bruke som hun ønsket.

Vi kunne jo selvfølgelig ha valgt å beholde pengene selv og gitt henne et par tusen til klær isteden, men det gir jo bare enda mer inntrykk av at konfirmasjonen handler om shopping.

Jeg synes det er rart at du ikke ser at det hadde vært smart om foreldre tenkte lenger enn til sin egen nese også, og at det man gjør faktisk får ringvirkninger.

Ingen lever i en boble!

Vi har fått relativt god økonomi de siste årene, men jeg skjønner ikke hvorfor vi skal lede an i ungenes vennekrets når det gjelder pengepress og materialisme for det. Og jeg legger ganske stor vekt på å ikke være blant de som legger lista høyt for bursdagsfeiringer osv. Kommer sikkert av at foreldrene mine befant seg i andre enden av skalaen, og jeg husker for godt hvordan det var å aldri kunne få det andre fikk fordi vi ikke hadde råd. Jeg vil absolutt ikke være årsaken til at mine barns venner skal føle det sånn!

[Gjest Wita]

Jeg synes det er rart at du ikke ser at det hadde vært smart om foreldre tenkte lenger enn til sin egen nese også, og at det man gjør faktisk får ringvirkninger.

Ingen lever i en boble!

Vi har fått relativt god økonomi de siste årene, men jeg skjønner ikke hvorfor vi skal lede an i ungenes vennekrets når det gjelder pengepress og materialisme for det. Og jeg legger ganske stor vekt på å ikke være blant de som legger lista høyt for bursdagsfeiringer osv. Kommer sikkert av at foreldrene mine befant seg i andre enden av skalaen, og jeg husker for godt hvordan det var å aldri kunne få det andre fikk fordi vi ikke hadde råd. Jeg vil absolutt ikke være årsaken til at mine barns venner skal føle det sånn!

Men her er det heller slik at det er ungene mine som ikke får det en del andre får.

Jeg kan ikke bestemme hva rikingene gir til barna sine, men jeg kan lære barna mine og fortelle dem at de er veldig heldige likevel, fordi vi har penger til mat, fordi vi har tak over hodet, fordi vi har klær og slipper å fryse, fordi vi har hverandre og at vi alle sammen i familien lever. Det er ikke noen selvfølge. Fordi de kan ta et valg for fremtiden og være med på å styre den selv til en viss grad. Fordi vi har det godt nok at vi kan sette av litt penger til eventuelt trangere tider, derfor lurt å sette penger på konto og derfor lurt og ikke øse penger ut på massevis av klær som likevel vil føles bortkastet om 5 år.

At å bruke penger på f.eks merkesolbriller og likevel klage over dårlig råd er det bare hjernedøde folk som gjør, fordi billigbriller fungerer like bra.

Jeg kan lære barna mine å vise empati med dem som ikke er like heldige og jeg kan lære barna å ikke være sjalu på de som kan få det de peker på, fordi de sannsynligvis ikke er noe lykkeligere uansett. Jeg kan lære dem å forstå at en mer rettferdig fordeling i verden er til det beste. Jeg kan lære dem at det aldri noensinne vil være helt rettferdig, men at det viktigste er at alle kan spise seg mette.Jeg kan lære dem at lykken i livet må de finne inne i seg selv.

[Gjest Wita]

Jeg synes det er rart at du ikke ser at det hadde vært smart om foreldre tenkte lenger enn til sin egen nese også, og at det man gjør faktisk får ringvirkninger.

Ingen lever i en boble!

Vi har fått relativt god økonomi de siste årene, men jeg skjønner ikke hvorfor vi skal lede an i ungenes vennekrets når det gjelder pengepress og materialisme for det. Og jeg legger ganske stor vekt på å ikke være blant de som legger lista høyt for bursdagsfeiringer osv. Kommer sikkert av at foreldrene mine befant seg i andre enden av skalaen, og jeg husker for godt hvordan det var å aldri kunne få det andre fikk fordi vi ikke hadde råd. Jeg vil absolutt ikke være årsaken til at mine barns venner skal føle det sånn!

"Og jeg legger ganske stor vekt på å ikke være blant de som legger lista høyt for bursdagsfeiringer osv"

Som sagt, det gjør vi også.

"Jeg husker for godt hvordan det var å aldri kunne få det andre fikk fordi vi ikke hadde råd. Jeg vil absolutt ikke være årsaken til at mine barns venner skal føle det sånn!"

Herregud, jeg husker faktisk også at andre fikk mer enn meg, men har ikke fått noen varige psykiske skader av det. Var det egentlig noe synd på meg for det? Var det noe synd på deg?

Har vi tatt noen skade av det?

Du har ett og annet å lære kjære deg og du har ett og annet og lære barna dine.

Hvis man tar skade av å føle litt sjalusi og misunnelse er det på tide å sette ting litt perspektiv.

Ungene dine bor i verdens rikeste land og har trukket vinnerloddet. Mange barn dør av sult hver eneste dag. Det synes jeg du skal fortelle dem.

[tzatziki1365380058]

Men her er det heller slik at det er ungene mine som ikke får det en del andre får.

Jeg kan ikke bestemme hva rikingene gir til barna sine, men jeg kan lære barna mine og fortelle dem at de er veldig heldige likevel, fordi vi har penger til mat, fordi vi har tak over hodet, fordi vi har klær og slipper å fryse, fordi vi har hverandre og at vi alle sammen i familien lever. Det er ikke noen selvfølge. Fordi de kan ta et valg for fremtiden og være med på å styre den selv til en viss grad. Fordi vi har det godt nok at vi kan sette av litt penger til eventuelt trangere tider, derfor lurt å sette penger på konto og derfor lurt og ikke øse penger ut på massevis av klær som likevel vil føles bortkastet om 5 år.

At å bruke penger på f.eks merkesolbriller og likevel klage over dårlig råd er det bare hjernedøde folk som gjør, fordi billigbriller fungerer like bra.

Jeg kan lære barna mine å vise empati med dem som ikke er like heldige og jeg kan lære barna å ikke være sjalu på de som kan få det de peker på, fordi de sannsynligvis ikke er noe lykkeligere uansett. Jeg kan lære dem å forstå at en mer rettferdig fordeling i verden er til det beste. Jeg kan lære dem at det aldri noensinne vil være helt rettferdig, men at det viktigste er at alle kan spise seg mette.Jeg kan lære dem at lykken i livet må de finne inne i seg selv.

Og klarer du å lære dem dette, så får du barn som er fantastisk godt utrustet for livet!!!

[tzatziki1365380058]

"Og jeg legger ganske stor vekt på å ikke være blant de som legger lista høyt for bursdagsfeiringer osv"

Som sagt, det gjør vi også.

"Jeg husker for godt hvordan det var å aldri kunne få det andre fikk fordi vi ikke hadde råd. Jeg vil absolutt ikke være årsaken til at mine barns venner skal føle det sånn!"

Herregud, jeg husker faktisk også at andre fikk mer enn meg, men har ikke fått noen varige psykiske skader av det. Var det egentlig noe synd på meg for det? Var det noe synd på deg?

Har vi tatt noen skade av det?

Du har ett og annet å lære kjære deg og du har ett og annet og lære barna dine.

Hvis man tar skade av å føle litt sjalusi og misunnelse er det på tide å sette ting litt perspektiv.

Ungene dine bor i verdens rikeste land og har trukket vinnerloddet. Mange barn dør av sult hver eneste dag. Det synes jeg du skal fortelle dem.

Jeg tok ikke skade av det, men vi hadde heller ikke SÅ dårlig råd, tross alt. Og nei, jeg trenger ikke lære verken om meg selv eller legge mer vekt på dette i forhold til barna mine enn vi allerede gjør.

Men jeg tror altså at barn som virkelig faller utenfor pga foreldrenes økonomiske situasjon meget vel kan ta skade av det. Det er jo den virkelig store utfordringen ved fattigdomsproblemet, at barn blir ekskludert fra miljøer og aktiviteter pga foreldrenes økonomiske situasjon. Og jeg ønsker ikke å gjøre det verre for denne gruppen barn og ungdom - det er ikke vi med god økonomi som skal sette standarden for hva som er vanlig i vennegjengen, synes jeg.

Men dette er noe jeg er opptatt av generelt, når det gjelder konfirmasjon tror jeg egentlig det er greiere for barna å takle forskjellig gavenivå ved slike anlednigner enn det er å forholde seg til at man alltid har lite penger og aldri kan få noe, eller veldig lite, av det andre får.

[Gjest Wita]

Jeg tok ikke skade av det, men vi hadde heller ikke SÅ dårlig råd, tross alt. Og nei, jeg trenger ikke lære verken om meg selv eller legge mer vekt på dette i forhold til barna mine enn vi allerede gjør.

Men jeg tror altså at barn som virkelig faller utenfor pga foreldrenes økonomiske situasjon meget vel kan ta skade av det. Det er jo den virkelig store utfordringen ved fattigdomsproblemet, at barn blir ekskludert fra miljøer og aktiviteter pga foreldrenes økonomiske situasjon. Og jeg ønsker ikke å gjøre det verre for denne gruppen barn og ungdom - det er ikke vi med god økonomi som skal sette standarden for hva som er vanlig i vennegjengen, synes jeg.

Men dette er noe jeg er opptatt av generelt, når det gjelder konfirmasjon tror jeg egentlig det er greiere for barna å takle forskjellig gavenivå ved slike anlednigner enn det er å forholde seg til at man alltid har lite penger og aldri kan få noe, eller veldig lite, av det andre får.

"Men jeg tror altså at barn som virkelig faller utenfor pga foreldrenes økonomiske situasjon meget vel kan ta skade av det. Det er jo den virkelig store utfordringen ved fattigdomsproblemet, at barn blir ekskludert fra miljøer og aktiviteter pga foreldrenes økonomiske situasjon"

Ja, er enig i det. Nå snakker du om ekstremtilfeller hvor de mest nødvendige ting mangler. Jeg kan huske en fra min barndom, selv om det der i gården ikke hadde behøvd å være sånn. Der var det nok ikke klassekameraters konfirmasjonsgave som var det største problemet.Det største problemet var at barnet ble holdt hjemme fra klasseturer, ble holdt hjemme fra skolen fordi h*n måtte jobbe på gården osv.

Men der handlet det mer om omsorgssvikt enn noe annet.

Forøvrig eksisterer det ikke noe fattigdomsproblem på det lille stedet jeg bor. Jeg er ganske sikker på at ingen måper over en konfirmasjonsgave på 20.000.

Men det aller viktigste er at ungdommene selv på forhånd snakket om at størrelsen på konfirmasjonsgaven skal være et ikke-tema.

Det viser jo at de har skjønt en del og lært noe viktig.

På andre steder er det mulig at dette er et større tema. Det vet jeg ikke. Jeg husker at det var et tema da jeg selv ble konfirmert og jeg husker at jeg fikk mye mindre enn venninna mi. Men jeg kan ikke huske at dette gjorde vondt på noe måte. Tvert i mot, jeg gledet meg veldig over det jeg fikk.

Nå er det ikke sånn at min datter har fått veldig mye penger å rutte med. Pengene er skjult i banken og jeg synes du gjør dette til langt større sak enn du behøver å gjøre.

Jeg tror du gjør det til en større sak enn ungdommene selv.

[Gjest Wita]

Og klarer du å lære dem dette, så får du barn som er fantastisk godt utrustet for livet!!!

Det håper jeg:)

Jeg synes det er veldig viktig å snakke om disse tingene og tenke grundig over det, selv om noe sikkert vil gå inn gjennom det ene øret og ut av det andre. Jeg tror jo ikke ungene mine lærer alt dette på et blunk, men jeg mener det er viktig å tenke gjennom slike ting. Reflektere over livet. Det gjelder jo oss voksne også, selv om vi ikke er noe engler vi heller. Ihverfall det å vise empati for andre er viktig.Det synes jeg de er flinke til.

[tzatziki1365380058]

"Men jeg tror altså at barn som virkelig faller utenfor pga foreldrenes økonomiske situasjon meget vel kan ta skade av det. Det er jo den virkelig store utfordringen ved fattigdomsproblemet, at barn blir ekskludert fra miljøer og aktiviteter pga foreldrenes økonomiske situasjon"

Ja, er enig i det. Nå snakker du om ekstremtilfeller hvor de mest nødvendige ting mangler. Jeg kan huske en fra min barndom, selv om det der i gården ikke hadde behøvd å være sånn. Der var det nok ikke klassekameraters konfirmasjonsgave som var det største problemet.Det største problemet var at barnet ble holdt hjemme fra klasseturer, ble holdt hjemme fra skolen fordi h*n måtte jobbe på gården osv.

Men der handlet det mer om omsorgssvikt enn noe annet.

Forøvrig eksisterer det ikke noe fattigdomsproblem på det lille stedet jeg bor. Jeg er ganske sikker på at ingen måper over en konfirmasjonsgave på 20.000.

Men det aller viktigste er at ungdommene selv på forhånd snakket om at størrelsen på konfirmasjonsgaven skal være et ikke-tema.

Det viser jo at de har skjønt en del og lært noe viktig.

På andre steder er det mulig at dette er et større tema. Det vet jeg ikke. Jeg husker at det var et tema da jeg selv ble konfirmert og jeg husker at jeg fikk mye mindre enn venninna mi. Men jeg kan ikke huske at dette gjorde vondt på noe måte. Tvert i mot, jeg gledet meg veldig over det jeg fikk.

Nå er det ikke sånn at min datter har fått veldig mye penger å rutte med. Pengene er skjult i banken og jeg synes du gjør dette til langt større sak enn du behøver å gjøre.

Jeg tror du gjør det til en større sak enn ungdommene selv.

Kan godt være at ungdommen har et greiere forhold til det enn jeg tror. Og som sagt tror jeg ikke konfirmasjoner er det verste, tross alt.

Men - sånn helt uten tanke for andre, og med full forståelse for at foreldre må få gjøre som de vil - så kunne det altså aldri falle meg inn å gjøre konfirmasjonen til den store pengegave-dagen. For meg blir det helt feil, siden jeg synes konfirmasjon bør handle om ALT annet enn det. Dessuten blir det mer enn penger og gaver nok fra andre deler av slekten.

Derfor er det uaktuelt for oss å gi mer enn bunad og selskap, uansett.

[Gjest Wita]

Kan godt være at ungdommen har et greiere forhold til det enn jeg tror. Og som sagt tror jeg ikke konfirmasjoner er det verste, tross alt.

Men - sånn helt uten tanke for andre, og med full forståelse for at foreldre må få gjøre som de vil - så kunne det altså aldri falle meg inn å gjøre konfirmasjonen til den store pengegave-dagen. For meg blir det helt feil, siden jeg synes konfirmasjon bør handle om ALT annet enn det. Dessuten blir det mer enn penger og gaver nok fra andre deler av slekten.

Derfor er det uaktuelt for oss å gi mer enn bunad og selskap, uansett.

"så kunne det altså aldri falle meg inn å gjøre konfirmasjonen til den store pengegave-dagen"

Nei det er nå så, men som jeg prøver å si til deg, så står altså disse pengene på konto.

[tzatziki1365380058]

"så kunne det altså aldri falle meg inn å gjøre konfirmasjonen til den store pengegave-dagen"

Nei det er nå så, men som jeg prøver å si til deg, så står altså disse pengene på konto.

Ja i deres tilfellet, ja. Nå har jeg sikkert gitt inntrykk av at det er deres gave jeg trigget på, men det var vel egentlig kommentaren om de 50000 og svaret du gav i den forbindelse som fikk meg til å hive meg inn i diskusjonen. Og jeg er helt enig med deg i at det er atskillg bedre å gi penger til sparing enn penger til rent forbruk, naturligvis.

Det å gi barna penger for å sikre fremtiden, er noe vi også vil gjøre, til en viss grad, i alle fall. Vi sparer riktignok ikke i barnas, men i våre egne navn, og foreløpig er det ikke store summer der heller.

[Katt-ja]

Kan godt være at ungdommen har et greiere forhold til det enn jeg tror. Og som sagt tror jeg ikke konfirmasjoner er det verste, tross alt.

Men - sånn helt uten tanke for andre, og med full forståelse for at foreldre må få gjøre som de vil - så kunne det altså aldri falle meg inn å gjøre konfirmasjonen til den store pengegave-dagen. For meg blir det helt feil, siden jeg synes konfirmasjon bør handle om ALT annet enn det. Dessuten blir det mer enn penger og gaver nok fra andre deler av slekten.

Derfor er det uaktuelt for oss å gi mer enn bunad og selskap, uansett.

''Derfor er det uaktuelt for oss å gi mer enn bunad og selskap, uansett.''

Men bunad er da en stor gave? Er det bare penger som er bannlyst her? Synes du at Wita's 20.000 + kamera, var det ikke det (?), blir for mye, mens en bunad til minst samme summen er OK?

[Gjest En viss forskjell]

''Derfor er det uaktuelt for oss å gi mer enn bunad og selskap, uansett.''

Men bunad er da en stor gave? Er det bare penger som er bannlyst her? Synes du at Wita's 20.000 + kamera, var det ikke det (?), blir for mye, mens en bunad til minst samme summen er OK?

Det er da forskjell på å gi en bunad man har livet ut og et selskap som er et minne for livet, enn å gi 20.000 som ungen kan bruke til hva h*n måtte ønske. Og Wita gir sikkert bunad/klær og selskap i tillegg til de 20.000.

[tzatziki1365380058]

''Derfor er det uaktuelt for oss å gi mer enn bunad og selskap, uansett.''

Men bunad er da en stor gave? Er det bare penger som er bannlyst her? Synes du at Wita's 20.000 + kamera, var det ikke det (?), blir for mye, mens en bunad til minst samme summen er OK?

Jeg har egentlig ikke trigget veldig på Wita, jeg, altså. Jeg hevet øyenbrynene ganske mye over de som hadde gitt 50000, og Wita forsvarte det dersom det gikk til sparing. Jeg synes det er galskap uansett.

Ellers har jeg oppfattet at diskusjonen her går på om hvor mye man skal gi i tillegg til klær og selskap. Dersom klærne altså er bunad, blir det naturlig nok mye penger, og vi vil ikke da gi flere tusen kroner i tillegg.

Vi vil nok helt klart gi dyrere gave dersom noen av ungene ikke vil ha bunad, men ikke så mye som 10-50000. Maks 5000, tenker jeg.

Jeg synes det er noe annet og mer "forsvarlig", ut i fra eget verdisyn, ikke ut i fra noe overordnet etisk prinsipp, å bruke penger på et "klenodium" som en bunad er, enn å gi penger. Spesielt dersom det er penger som konfirmanten skal kunne disponere fritt etterpå (noe som feks ikke er tilfellet for Witas barn).

[Gjest Wita]

Ja i deres tilfellet, ja. Nå har jeg sikkert gitt inntrykk av at det er deres gave jeg trigget på, men det var vel egentlig kommentaren om de 50000 og svaret du gav i den forbindelse som fikk meg til å hive meg inn i diskusjonen. Og jeg er helt enig med deg i at det er atskillg bedre å gi penger til sparing enn penger til rent forbruk, naturligvis.

Det å gi barna penger for å sikre fremtiden, er noe vi også vil gjøre, til en viss grad, i alle fall. Vi sparer riktignok ikke i barnas, men i våre egne navn, og foreløpig er det ikke store summer der heller.

Ok, vi sparer i ungenes navn. Besteforeldrene ba oss om det da ungene var små.

De to eldste har 2 kontoer hver. En sparekonto og en forbrukskonto.