Høydeskrekk? Ikke se på linken ;)

[morsan]

Oi, så spennende ut!

Kan enkelte ganger få snev av høydeskrekk, men følte ikke noe sug her, selv om det var farlig langt ned.

Men om man tør gå på den stien eller ikke, er ikke bare et spørsmål om høydeskrekk, da, men hvor risikofylt adferd man har lyst til å utsette seg selv for.

[Gjest Elextra]

Men om man tør gå på den stien eller ikke, er ikke bare et spørsmål om høydeskrekk, da, men hvor risikofylt adferd man har lyst til å utsette seg selv for.

Det er sant, absolutt. Men tror nok at høydeskrekken min ville gjort det hakket verre, likevel, selv om jeg ikke kjente noe til den bare ved å se på klippet.

[morsan]

Det er sant, absolutt. Men tror nok at høydeskrekken min ville gjort det hakket verre, likevel, selv om jeg ikke kjente noe til den bare ved å se på klippet.

Ja, absolutt. Selv om stien ikke hadde vært så "falleferdig", ville jeg ha vært for at jeg skulle få et anfall av svimmelhet og dermed tråkke utenom, så jeg ville ikke gått der selv om den var sikret mot sammenrasing.

Det er jo noen i denne tråden som sier at det bare ville vært spennende å gå stien, og dem om det. Men jeg synes at det er et meget viktig poeng her at det ikke bare var en smal sti høyt på en bergvegg, men dertil en sti som er i ferd med å gå i fullstendig oppløsning. Og det burde fått selv dem uten høydeskrekk, men i det minste et lite snev av dødsforakt, til å betakke seg turen! ;-)

Om ikke annet så av hensyn til sine kjære.;-) Det er lett å være sofakjekkas!

[Gjest Elextra]

Ja, absolutt. Selv om stien ikke hadde vært så "falleferdig", ville jeg ha vært for at jeg skulle få et anfall av svimmelhet og dermed tråkke utenom, så jeg ville ikke gått der selv om den var sikret mot sammenrasing.

Det er jo noen i denne tråden som sier at det bare ville vært spennende å gå stien, og dem om det. Men jeg synes at det er et meget viktig poeng her at det ikke bare var en smal sti høyt på en bergvegg, men dertil en sti som er i ferd med å gå i fullstendig oppløsning. Og det burde fått selv dem uten høydeskrekk, men i det minste et lite snev av dødsforakt, til å betakke seg turen! ;-)

Om ikke annet så av hensyn til sine kjære.;-) Det er lett å være sofakjekkas!

Ja, og faktisk tar jeg færre sjanser etter at jeg fikk barn - jeg føler nå et større ansvar for å gjøre mitt for å holde meg i vigør og i live. Er f.eks. mer skeptisk til å prøve paraglider, som jeg tidligere hadde veldig lyst til. Det skjer en del ulykker...

[Gjest Silver Fairy]

Oj! Jeg skulle vært bra desperat før jeg turte meg over der. For 10 år siden hadde jeg gjort det glatt.

Fikk litt Ringenes Herre-feeling forresten.

[morsan]

Ja, og faktisk tar jeg færre sjanser etter at jeg fikk barn - jeg føler nå et større ansvar for å gjøre mitt for å holde meg i vigør og i live. Er f.eks. mer skeptisk til å prøve paraglider, som jeg tidligere hadde veldig lyst til. Det skjer en del ulykker...

Jeg kjenner absolutt igjen tankegangen, ja, mye mer forsiktig nå enn pre-barnstiden.

Men også ellers merker jeg i forhold til da jeg var yngre oftere tenker meg om en ekstra gang eller to - ikke bare av hensyn til redselen for å dø fra barn, men med tanke på at skader osv som man pådrar seg må man ofte slite med resten av livet. Litt sånn ala Baz Luhrman's "Be kind to your knees, you'll miss them when they're gone" ;-)

[Gjest Elextra]

Jeg kjenner absolutt igjen tankegangen, ja, mye mer forsiktig nå enn pre-barnstiden.

Men også ellers merker jeg i forhold til da jeg var yngre oftere tenker meg om en ekstra gang eller to - ikke bare av hensyn til redselen for å dø fra barn, men med tanke på at skader osv som man pådrar seg må man ofte slite med resten av livet. Litt sånn ala Baz Luhrman's "Be kind to your knees, you'll miss them when they're gone" ;-)

Ja, å bli litt mer ansvarlig er vel en del av det å bli voksen...

[Gjest zilja]

Ikke jeg heller!!!!

Aldri i veden om noen hadde fått meg opp dit !!

[Gjest Hermegakken]

Hadde noen bydd meg en million for å gå den ruta der så hadde jeg grint som aldri før.

For selv om jeg hadde sett både huslån og billån forsvinne i det blå og utdanning for ungene mine innen rekkevidde så hadde jeg nok aldri klart å komme meg særlig mange meterne.

Jeg hadde prøvd, den skal jeg ha, men mest sannsynlig hadde jeg enten klamret meg hysterisk til et eller annet sted og skreket til de hadde skutt meg i rompa med et eller annet sovbart, eller så hadde jeg krabbet knærne til blods mens jeg hadde sippet og grint som en annen tulling.

Jeg sliter veldig med høyder i dag, det har gått veldig på etter som åra har gått.

[jubalong70]

Fytte katta!!!