hvordan skal jeg klare å avslutte dette?

[Else000]

Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, bortsett fra å kanskje sortere llitt på tankene mine..

Det har seg sånn at jeg har hatt en sexkompis i snart to år. Vi kjente hverandre ikke før, men vi ble kjent en gang på byen. Dette var i hjembyen min, men jeg studerte i en annen by, så vi holdt mye kontakt gjennom sms i flere måneder før vi møttes igjen.. Etterhver ble vi sexvenner (vi bodde som sagt langt unna hverandre og ingen av oss var ute etter en kjæreste). Jeg var ofte hjemme i hjembyen og da hadde vi ofte sex. Jeg var veldig klar på at vi bare skulle være sexvenner fra starten av. For ca et år siden flyttet jeg til hjembyen min, og nå bor vi begge i samme by. Vi har fortsatte å treffes, og har den siste tiden hatt veldig mye kontakt (dog er stort sett all kontakt sexrelatert). Vi har eksperimentert mye, og det har vært en spennende tid.

Men så til problemet. Jeg tror jeg har begynt å få følelser for han.. typisk. Jeg er sjeldent sjalu, men på lørdag da vi var på samme utested merket jeg at jeg ble sjalu. Spesielt redd var jeg for at han skulle ta med seg noen andre hjem fra byen. Han gjorde ikke det som jeg vet om, men det var ihvertfal første gangen at jeg virkelig har følt på at dette er kjipt.

Jeg tenker nå at jeg egentlig burde avslutte dette. Han er ikke en person man satser på, og er det man kan kalle en real player som er veldig glad i damer. Problemet er bare at han tenner meg så enormt. Han er virkelig den kjekkeste jeg noen gang har møtt, og har en kropp som en gud. Tanken på å ikke skulle oppleve han igjen, er utvanskelig. Dette gjør at jeg ikke klarer helt å ta skrittet ut, og avslutte ”forholdet” vårt. I tillegg har jeg falt litt i den fellen at jeg plutselig tror at han kan forandre seg med meg. Jeg tenker ofte på hvordan han oppfører seg når han er hos meg, og tenker da at han faktisk har mange gode og snille trekk ved seg. Jeg merker også at han blir litt reservert når jeg gjentar at vi bare er sexvenner (dette skjedde for en uke siden da det ble snakk om den trioen som forøvrig var på senkveld, hvor av jeg spøkte med at det mest perfekte for meg ville vært å hatt en gutt jeg kunne ha litt porno sex med, og en jeg kunne ha som en god samtalepartner. Hans kommentar var da at det beste måtte vel være å finne de to egenskapene i en mann. Hvor av jeg svarte at det har jeg fortsatt ikke funnet...da ble han litt rar).

Jeg veeeet at jeg ikke kan tenke sånn, og at det eneste smarte er å avslutte dette.. men huff det er sååå vanskelig når den fysiske tiltrekningen er såå stor:/

[mirami]

Skjønner at det kan være veldig vanskelig å avslutte noe sånt.. Men hva hvis du bestemmer deg for at det beste for deg er å avslutte det, men sier det som det er, at det er fordi du har begynt å få følelser for han. Da ser du jo også hva han sier tilbake til deg, hvis han har de samme følelsene er det jo bedre at du har brakt det fram en ikke, og hvis ikke - vel da har du hvertfall prøvd og du har uansett ingenting å tape siden du uansett hadde tenkt å gjøre det slutt.. (?)

[filiokus81]

'' Hans kommentar var da at det beste måtte vel være å finne de to egenskapene i en mann. Hvor av jeg svarte at det har jeg fortsatt ikke funnet...da ble han litt rar''

Skjønner jeg godt at han ble. Syns du var både slem og frekk! Han må jo føle seg som en pikk uten hjerne etter den kommentaren der.

Men til det du spør om: Enten må du slutte å tenke at han ikke er "bra nok", og satse fullt, eller så må du være ærlig nok til å kutte nå. Skjønt han vet jo hvor han har deg, så om han ønsker seg noe annet så føler han seg sikkert fri nok til å stikke han også. Og det er jo i alle fall en bra ting.

[Babette]

Jaha, ja. Og hvorfor skal du avslutte noe som helst, når hele historien oser av at dere er forelsket i hverandre?

Jeg skjønner meg altså ikke på ungdommen. Derimot skjønte jeg straks hvem du er. Du lurer ikke gamle Babette med den halvhjertede forkledningen.

Kast stoltheten overbord og våg å miste fotfestet!

[candyqueen_83]

Jaha, ja. Og hvorfor skal du avslutte noe som helst, når hele historien oser av at dere er forelsket i hverandre?

Jeg skjønner meg altså ikke på ungdommen. Derimot skjønte jeg straks hvem du er. Du lurer ikke gamle Babette med den halvhjertede forkledningen.

Kast stoltheten overbord og våg å miste fotfestet!

Hehe, jeg tror de fleste skjønte hvem dette er ) Jeg skjønte det hvertfall også. Ikke alltid like lett å kamuflere noe her. )

[Gjest Silver Fairy]

Jaha, ja. Og hvorfor skal du avslutte noe som helst, når hele historien oser av at dere er forelsket i hverandre?

Jeg skjønner meg altså ikke på ungdommen. Derimot skjønte jeg straks hvem du er. Du lurer ikke gamle Babette med den halvhjertede forkledningen.

Kast stoltheten overbord og våg å miste fotfestet!

Hehe... Du sier alltid det vi andre tenker.

[Gjest liede]

Dette er bare en tanke som slo meg ut fra erfaring med egne sexkompiser:

Sikker på at du virkelig er forelsket i ham? Eller er han ekstra fantastisk akkurat nå fordi du ikke har noe annet på gang for tiden?

Ellers avsluttes vel slike forhold tradisjonelt ved at man gradvis slutter å ta kontakt og slutter å svare på sms etc. Men det høres ikke ut som det er det du vil.

mvh

[Else000]

Jaha, ja. Og hvorfor skal du avslutte noe som helst, når hele historien oser av at dere er forelsket i hverandre?

Jeg skjønner meg altså ikke på ungdommen. Derimot skjønte jeg straks hvem du er. Du lurer ikke gamle Babette med den halvhjertede forkledningen.

Kast stoltheten overbord og våg å miste fotfestet!

Du er flink hvis du har klart å gjenkjenne meg, for jeg mener selv jeg endret mye på skrivestilen min :-)

Men det du sier med stolthet er igrunnen det esentielle her ja. Jeg har for mye stolthet og har bestemt meg for at jeg ikke skal sitte med skjegget i postkassen i denne saken. Jeg får meg ikke til å si at jeg vil noe mer.. og egentlig vet jeg ikke om jeg vil det heller, eller om jeg bare er så egoistisk at jeg vil fortsette å treffe han men vil ikke at han skal treffe andre. Dét skjønner jeg selvsagt at jeg ikke kan forlange naturligvis.

Jeg tror forøvrig ikke at han er forelsket i meg, men det er vanskelig å vite helt.

[Else000]

Dette er bare en tanke som slo meg ut fra erfaring med egne sexkompiser:

Sikker på at du virkelig er forelsket i ham? Eller er han ekstra fantastisk akkurat nå fordi du ikke har noe annet på gang for tiden?

Ellers avsluttes vel slike forhold tradisjonelt ved at man gradvis slutter å ta kontakt og slutter å svare på sms etc. Men det høres ikke ut som det er det du vil.

mvh

"Dette er bare en tanke som slo meg ut fra erfaring med egne sexkompiser: Sikker på at du virkelig er forelsket i ham? Eller er han ekstra fantastisk akkurat nå fordi du ikke har noe annet på gang for tiden? ;)"

Veldig godt poeng! Og jeg har tenkt på det samme. Dersom jeg avslutter med han så er jeg plutselig ganske alene, nå har jeg jo blitt vant med å ha han så det blir rart å ikke ha noen å flirte med, ha det gøy med osv. Vet jo at jeg fint kan finne det igjen.. men..

[Else000]

'' Hans kommentar var da at det beste måtte vel være å finne de to egenskapene i en mann. Hvor av jeg svarte at det har jeg fortsatt ikke funnet...da ble han litt rar''

Skjønner jeg godt at han ble. Syns du var både slem og frekk! Han må jo føle seg som en pikk uten hjerne etter den kommentaren der.

Men til det du spør om: Enten må du slutte å tenke at han ikke er "bra nok", og satse fullt, eller så må du være ærlig nok til å kutte nå. Skjønt han vet jo hvor han har deg, så om han ønsker seg noe annet så føler han seg sikkert fri nok til å stikke han også. Og det er jo i alle fall en bra ting.

Ja jeg er helt enig i at det var frekt sagt.. fatter ikke hva jeg tenkte på da jeg sa det, eller jeg tenkte vel rett og slett ikke. Jeg tror det var en måte og gjenta til han at vi bare er sexvenner, for å beskytte meg selv.

[Jølsen]

Ha ha ha! :-)

[pekkaline]

Her må du bare la det stå til. Du virker eller tror at du er forelsket, si det til han. Et slikt forhold kan man uansett ikke ha hele livet. Kjekk som du sier han er, så er det nok ei dame som snapper han foran øyene dine om du ikke gjør det selv. Du fisket jo med de kommentarene dine til han, du så at han ble rar. Så hva nå? Du fikk vel egentlig reaksjonen du ønsket? Jeg synes at du skal si hvordan det har blitt jeg.

[tzatziki1365380058]

Jaha, ja. Og hvorfor skal du avslutte noe som helst, når hele historien oser av at dere er forelsket i hverandre?

Jeg skjønner meg altså ikke på ungdommen. Derimot skjønte jeg straks hvem du er. Du lurer ikke gamle Babette med den halvhjertede forkledningen.

Kast stoltheten overbord og våg å miste fotfestet!

Og enig med deg!

[Gjest Kunne vært meg som skrev innlegget...]

Har det akkurat likedan, og i to år funket det det superflott, men etterhvert nå så har jeg kjent på sjalusi og savn sånn som deg.

Usikker på om jeg er forelsket, siden jeg kjenner han som en type jeg i utgangspunktet ikke kunne tenke meg å bli sammen med, han har sine sider kan du si.

Men uansett, bedre selskap på lørdagsnatta skal jeg lete lenge etter, er faktisk redd jeg aldri finner noen som passer så godt sammen med meg når det gjelder sex, og det skremmer meg fra å innlede nye forhold, siden jeg er redd for å alltid ha lyst på han og stå i fare for å være utro.

Tror dessuten det å innlede et nytt forhold er definitivt kroken på døra for oss, og jeg utsetter det i det lengste.

Har faktisk skjedd at vi begynte å oppføre oss som et par, jeg tenkte ikke over det og var bekvem med situasjonen, men da trakk han seg bort og sa det ikke var bra, det passet ikke med et forhold for han nå, og den eneste måten jeg kunne tolke det på var at han ikke var glad nok i meg.

Ble selvfølgelig lei meg, og da vi møttes neste gang holdt jeg avstand, men da var det en som pepret meg med komplimenter kan du tro, så han ble selvfølgelig med meg hjem!

Men jeg vet dette hindrer meg i å fortsette livet mitt, og skulle nok ha kvittet meg med han, men jeg klarer ikke, sitter å chatter med han nesten hver dag, og jeg har ikke gått ut uten han på evigheter, så jeg gir meg selv ingen sjanse til å treffe andre.

Dette ble til liten hjelp for deg da, men du er ikke alene om å ha det sånn, så vet du det iallefall!

Ser du har fått råd om å si det som det er, det har jeg også tenkt over, men tror det eneste som skjer er at han er gentleman nok til å la meg være i fred da, og ergo, ingen super sex på meg mere, huff!

Hva annet kan jeg si enn lykke til, håpet her må være at vi finner en som kan måle seg og som får tankene våre bort fra denne besettelsen!

[Gjest vil ikke bli gjenkjent]

Jaha, ja. Og hvorfor skal du avslutte noe som helst, når hele historien oser av at dere er forelsket i hverandre?

Jeg skjønner meg altså ikke på ungdommen. Derimot skjønte jeg straks hvem du er. Du lurer ikke gamle Babette med den halvhjertede forkledningen.

Kast stoltheten overbord og våg å miste fotfestet!

Med svar som dette gjør det meg helt paranoid. Og derfor skriver jeg sjeldent inn, og også derfor svarer jeg sjeldent. Vær så snill dere der ute, selv om dere kjenner igjen noen... Ikke skriv det.

Jeg kjente ikke igjen personen her, før dere fikk meg til å tenke.

[Gjest Kunne vært meg som skrev innlegget...]

Med svar som dette gjør det meg helt paranoid. Og derfor skriver jeg sjeldent inn, og også derfor svarer jeg sjeldent. Vær så snill dere der ute, selv om dere kjenner igjen noen... Ikke skriv det.

Jeg kjente ikke igjen personen her, før dere fikk meg til å tenke.

Kunne ikke vært mer enig, lider også av den slags paranoia.

Jeg svarte lenger opp, men under et annet nick, men en gang skrev jeg faktisk inn om "problemet" og det som skjedde var at jeg fikk beskjed om at de skjønte hvem jeg var og at jeg hadde skrevet inn før om samme problemet.

Skjønte ingenting kan du si, jeg hadde jo aldri skrevet noe om dette før.

Sannsynligvis er det denne personen jeg blir forvekslet med, men jeg aner ikke hvem det er, ikke vil jeg vite det heller...

[Babette]

Med svar som dette gjør det meg helt paranoid. Og derfor skriver jeg sjeldent inn, og også derfor svarer jeg sjeldent. Vær så snill dere der ute, selv om dere kjenner igjen noen... Ikke skriv det.

Jeg kjente ikke igjen personen her, før dere fikk meg til å tenke.

Jeg skjønner det, men er det ikke bedre å bli advart, i fall man tror at man ikke er gjenkjennbar? Og jeg vet jo hva jeg gjør, ville ikke ha nevnt noe om det dreide seg om noe virkelig brennbart eller sensitivt. Det har for øvrig skjedd en rekke ganger at jeg har kjent igjen folk uten å vise det.

[Else000]

Har det akkurat likedan, og i to år funket det det superflott, men etterhvert nå så har jeg kjent på sjalusi og savn sånn som deg.

Usikker på om jeg er forelsket, siden jeg kjenner han som en type jeg i utgangspunktet ikke kunne tenke meg å bli sammen med, han har sine sider kan du si.

Men uansett, bedre selskap på lørdagsnatta skal jeg lete lenge etter, er faktisk redd jeg aldri finner noen som passer så godt sammen med meg når det gjelder sex, og det skremmer meg fra å innlede nye forhold, siden jeg er redd for å alltid ha lyst på han og stå i fare for å være utro.

Tror dessuten det å innlede et nytt forhold er definitivt kroken på døra for oss, og jeg utsetter det i det lengste.

Har faktisk skjedd at vi begynte å oppføre oss som et par, jeg tenkte ikke over det og var bekvem med situasjonen, men da trakk han seg bort og sa det ikke var bra, det passet ikke med et forhold for han nå, og den eneste måten jeg kunne tolke det på var at han ikke var glad nok i meg.

Ble selvfølgelig lei meg, og da vi møttes neste gang holdt jeg avstand, men da var det en som pepret meg med komplimenter kan du tro, så han ble selvfølgelig med meg hjem!

Men jeg vet dette hindrer meg i å fortsette livet mitt, og skulle nok ha kvittet meg med han, men jeg klarer ikke, sitter å chatter med han nesten hver dag, og jeg har ikke gått ut uten han på evigheter, så jeg gir meg selv ingen sjanse til å treffe andre.

Dette ble til liten hjelp for deg da, men du er ikke alene om å ha det sånn, så vet du det iallefall!

Ser du har fått råd om å si det som det er, det har jeg også tenkt over, men tror det eneste som skjer er at han er gentleman nok til å la meg være i fred da, og ergo, ingen super sex på meg mere, huff!

Hva annet kan jeg si enn lykke til, håpet her må være at vi finner en som kan måle seg og som får tankene våre bort fra denne besettelsen!

Ja vi er i en kinkig situasjon..:/

Jeg kan selvfølgelig fortelle han at jeg kunne tenke meg noe mer, men som du sier risikerer jeg å miste han helt. Dersom jeg f.eks heller velger den taktikken at jeg holder avstand.. at vi bare rett og slett dabber ut, kan jeg jo fremdeles ta kontakt igjen om en stund dersom jeg skulle få lyst til det. Det kan jeg liksom ikke helt gjøre dersom jeg utleverer følelsene mine og han ikke føler det samme, og vi blir enige om å avslutte.

Så er jo også saken at jeg egentlig ikke vet om jeg er forelsket eller om det bare er at jeg ikke er keen på noen andre for øyeblikket og har blitt så vant til å ha han i livet mitt at jeg rett og slett bare er litt forvirret. Egentlig så tror jeg ikke vi er en veldig bra match på andre planer enn seksuelt.. men igjen.. usikker.

Samtidig skulle jeg såklart likt og visst hva han egentlig føler og tenker om meg.. for helt ærlig så aner jeg ikke. Jeg vet han tenner på meg.. der er det liksom ingen tvil hehe.. men ellers vet jeg ikke om det er jeg som overtolker ting eller om han egentlig mener noe mer med mye av det han sier. Jeg har nemlig lagt merke til at han også er litt sjalu..han spør meg mye ut om mitt privatliv som f.eks om jeg treffer andre, spør meg om eks kjærester osv. Her om dagen fortalte jeg at jeg hadde hatt en eks på besøk tidligere på dagen (helt uskyldig) og mens vi hadde sex så presterte han å spørre meg ut om det. Jeg spør derimot lite om hans privatliv. Men alt dette trenger ikke bety så mye. Jeg vet hvordan han er.. selv om jeg misliker dette uttrykket så har han alltid vært en player...

[Else000]

Kunne ikke vært mer enig, lider også av den slags paranoia.

Jeg svarte lenger opp, men under et annet nick, men en gang skrev jeg faktisk inn om "problemet" og det som skjedde var at jeg fikk beskjed om at de skjønte hvem jeg var og at jeg hadde skrevet inn før om samme problemet.

Skjønte ingenting kan du si, jeg hadde jo aldri skrevet noe om dette før.

Sannsynligvis er det denne personen jeg blir forvekslet med, men jeg aner ikke hvem det er, ikke vil jeg vite det heller...

Ja det kan hende at vi blir forvekslet her. Jeg er ikke så sikker på at de har rett i sine antakelser.

Jeg er enig med deg at det er unødvendig å si noe, men samtidig er det kanskje også greit å bli litt advart på at man må endre enda mer skrivestil osv i fremtidige innlegg dersom man virkelig ønsker å være helt anonym. Nå vet jeg ihvertfal jeg det..men igjen. jeg er ikke så sikker på om de har rett.

Ulempen er at man får andre til å sitte å fundere og gjette og prøve komme frem til hvem som gjemmer seg bak et nick.. slik som det har skjedd her nå i denne tråden.