Det _er_ håp! :-)

[Gjest Jente31]

Men det trodde jeg ikke for bare ett år siden..

Noen ganger så tenker jeg på hvorfor jeg ikke fikk den hjelpa jeg nå får, allerede da jeg var barn. At barnevernet ikke grep inn, er meg en gåte. Jeg kunne vært spart for mye unødig lidelse. Tenker på hvor mye jeg har gått glipp av og ikke lært også.

Men hva (eller hvem) hjelper det å tenke slik? Ikke meg, iallefall..

Det viktigste er at det går an å gjøre noe med det man sliter med _idag_, om en bare vil.. det koster ja, og det er ikke gjort på en - to - tre.. men det er verdt strevet og innsatsen, når gevinsten er bedre livskvalitet.

Dessuten har jeg mye å lære og ta igjen, så for min del kommer livet til å bli ganske spennende etterhvert, tror jeg..

Depresjonen min er i ferd med å slippe taket, mer og mer. Medisinen har kansje endel å si også, men det er så utrolig deilig å kjenne den indre roen. At jeg skulle få det SÅ godt innvendig - var mer enn jeg forventet meg.

Men jeg er forberedt på nedturer. Jeg har fremdeles ikke nådd toppen,det må jeg ha i bakhodet. Jeg sliter med angst, og har mye trening igjen. Men jeg skal nå den. Jeg gjør det først og fremst for min egen del; Jeg tror det er første bud, for å oppnå bedring.

Når jeg tenker tilbake på hvor langt nede jeg var for to år siden, blir jeg skremt. Jeg tør ikke engang gå tilbake til innlegg her på dol. Men en ting er iallefall sikkert; da var alt så svart at jeg så for meg bare en mulighet. Men dere ga meg håpet :-)

Nå ønsker jeg å gi håpet videre, til de som sliter i dag. Men vær tålmodig og hold ut. Stå på!