Kan jeg nekte datteren min på 16 år å møte

[Gjest redd mamma igjen]

ei tidligere venninne som hadde svært dårlig innflytelse på henne og omvendt? Datteren min er snart 16 år. Vi har slitt mye med henne i ett par år nå med mye regelbrudd og til tider dårlig atferd. Vi flyttet til en annen kommune i fjor, og det har gått litt bedre. Problemet nå er at ei tidligere venninne som bor der vi bodde før nå er havnet på barnehjem i vår kommune. Datteren min insisterer på å møte henne nå. Jeg sier at hun ikke bør gjøre det, da jeg synes vi har hatt det tøft nok selv. Datteren min blir rasende på meg og sir hun driter i hva jeg sier. Forteller henne at jeg ikke ønsker noen innblanding av nye problemer. Dette aksepterer ikke datteren min. Har jeg lov å nekte henne kontakt?

Jeg er livredd for nye runder med usikkerhet og søvnløse netter.

[Persille1365381127]

Lov og lov... Du har jo strengt tatt lov til å bestemme over henne siden hun ikke er myndig - men om det er praktisk gjennomførbart er jo en helt annen sak.

Kan du ikke kontakte barnevernsinstitusjonen der venninden er, og forklare bekymringen din da? Hør hva de sier?

De må jo vite noe om hvordan denne jenta er/har det nå, kanskje de kan snakke med dem begge?

[Gjest Elextra]

Nå kjenner ikke jeg datteren din, men jeg føler meg temmelig sikker på at det ikke ville kommet noe godt ut av at mine foreldre hadde nektet meg å møte en venninne da jeg var 16 år.

[Gjest annlovinda]

Skjønner jo at du er bekymret for et møte mellom disse to igjen.

MEN, hadde mine foreldre nektet meg å være sammen med en spesiell venninne, da kan du iallefall være sikker på at det var nettopp det jeg da gjorde. Så å nekte kommer du nok ingen vei med er jeg redd.

[Mistera]

Siden piken er på barnehjem, kan hun da ikke hatt det så enkelt hjemme. og vil nok trenge noe kjent og kjært rundt seg.

Er svært skjeldent at selve barnet er roten til det onde...

Kan ikke dere sammen forsøke å gjøre noe da, for felles tillit har masse og si, og får jenten respekt for dere som foreldre, så har de værre for å gjøre gale ting sammen...

[Gjest redd mamma igjen]

Siden piken er på barnehjem, kan hun da ikke hatt det så enkelt hjemme. og vil nok trenge noe kjent og kjært rundt seg.

Er svært skjeldent at selve barnet er roten til det onde...

Kan ikke dere sammen forsøke å gjøre noe da, for felles tillit har masse og si, og får jenten respekt for dere som foreldre, så har de værre for å gjøre gale ting sammen...

Det du sier høres svært fornuftig ut, og skulle gjerne gjort det. Men historien er lang og vanskelig, og kjenner at mangel på ressurser for dette ikke er tilstede dessverre. Vi har slitt så pass mye med vår datter, og disse to trigger hverandre på en negativ måte. Det har vi smertelig erfart mange ganger. En av grunnene til at vi flyttet. Det har jo også vært en mer positiv utvikling etter dette. Foreldrene til jenta har kastet henne ut, da de ikke klarte med henne lengre. I tillegg er hun kjæreste med en som bruker stoff og er mye eldre enn henne. Dette er en komplisert sak, og krever svært mye.

[Mistera]

Det du sier høres svært fornuftig ut, og skulle gjerne gjort det. Men historien er lang og vanskelig, og kjenner at mangel på ressurser for dette ikke er tilstede dessverre. Vi har slitt så pass mye med vår datter, og disse to trigger hverandre på en negativ måte. Det har vi smertelig erfart mange ganger. En av grunnene til at vi flyttet. Det har jo også vært en mer positiv utvikling etter dette. Foreldrene til jenta har kastet henne ut, da de ikke klarte med henne lengre. I tillegg er hun kjæreste med en som bruker stoff og er mye eldre enn henne. Dette er en komplisert sak, og krever svært mye.

jeg skjønner at dette er mye å ta for seg, etter alt dere har vært igjenom. Men jeg har selv vært der hvor hun jenta er idag, og tiltroen og respekten for de foreldrene som tok meg inn var ENORM! Jeg har faktisk dem å takke for at jeg pr idag er den kvinnen jeg er... Og når ens foreldre gir enn opp, så trenger man sårt noen andre som er der for enn... Men jeg skjønner at dette ikke er enkelt på noen måte.

Man får bare håpe at barnehjemmet ikke gjør henner værre og at dette får innflytelse på din datter.

Men kjenner jeg 16 åringer rett, så vil de gjerne gå imot foreldrene sine med ALL makt, og dere kan miste henne i hele prosessen... desverre...

men stå på, sett grenser som gir henne følelsen av at dere respekterer henne. Gi henne "litt" frihet til å lære sine egne grenser... da er det ofte det gr over av selg selv, i det øyeblikket hun får opp øyenene:)

[Shadow 650]

Den der er ikke enkel.

Hva med å true henne at dere flytter ytterligere en gang til, fordi du rett og slett ønsker hennes beste. Og kjører på dette prinsippet frem til hun er myndig?

Hun har kanskje opparbeidet nye venner, ny skoleklasse og ønsker kanskje ikke miste det hun har?

Tror nesten eg ville gjort det.

Ungdommen trenger deg nå. Tro meg.

De faste rammene du setter er et tegn at hun blir tatt vare på.

Irriterende fra hennes side, ja. Men likevel en bekreftelse at du elsker henne, og ønsker hennes beste.

mvh

[la linja]

Ja, klart du kan.

Men samtidig synes jeg synd på dem begge i og med de vil møtes og ikke får lov og ikke minst synd fordi denne jenten er på barnehjem.

Hva med at de er hjemme hos dere og har det kjekt?

Må de ut? Kan datteren din kjøres til denne jenten og hentes etter en stund?

Og som den tenåringen jeg var hadde jeg respekt for mine foreldre. Selvfølgelig kranglet vi, jeg slengte stygge ord og smelllte igjen dører, men det jeg ikke fikk lov til respekterte jeg. Høres ut som om det ikke gjelder for de fleste....hm

Mvh

[Gjest togli]

Er det mulig at du kan ta en samtale med datteren din og fortelle hva du er bekymret for? Samtidig kan du fortelle henne at du endelig har begynt å stole på henne nå (selv om det ikke er sant....) og at du synes synd på venninnen hennes. Derfor vil du at de skal kunne treffes hjemme hos dere. Foreslå derfor å invitere venninnen hjem til dere på middag f.eks. Gjør det koselig og prøv å bli kjent med denne jenta. Kanskje kan dette gjøre godt både for din datter og venninnen?

Jeg tror ikke et forbud er rette veien å gå, desverre... Faktisk kan et forbud antagelig ha motsatt effekt :-(