Gå til innhold

Sure når de blir spurt om dugnad/hjelp...


Anbefalte innlegg

Glimtipper

Det var nok en velfortjent og velformulert skyllebøtte.

;-)

Finnes det noe mer motiverende enn forsøk på pingpong med skyld og fordømmelse? Det inspirerer meg til å yte maksimalt. Ikke minst om noen blir personlig fornærmet fordi jeg ikke går fra ungene i timesvis...

;-)

Vi fikk et par år på rad et skikkelig sutrebrev om hvor vanskelig det var å få folk til å stille på dugnad. (En dugnad vi aldri har muligheter til å delta i.) Med brevet fulgte også et penge_krav_ for dem som ikke stilte. Vi betalte hvert år fordi det var en god sak og for å få fred. Det tredje året fikk vi et hyggelig brev og et helt frivillig beløp. Vi _gav_ da dobbelt så mye som det vi hadde _betalt_ året før.

;-)

mvh

''Det var nok en velfortjent og velformulert skyllebøtte.''

Ikke plag en sliten alenemor med kronisk mangel på voksentid og søvn ;) Han ringte aldri på hos meg igjen, i hvert fall. Brevet jeg fikk i år la jeg like godt tilbake i hans postkasse.

''Finnes det noe mer motiverende enn forsøk på pingpong med skyld og fordømmelse? Det inspirerer meg til å yte maksimalt. Ikke minst om noen blir personlig fornærmet fordi jeg ikke går fra ungene i timesvis...''

Mennesker som forsøker å få viljen sin gjennom skyldfølelse gir meg lite annet enn avsmak. "Jeg foretrekker å styre min egen samvittighet, takk" tenker jeg da, og blir utrolig lite imøtekommende.

''Vi fikk et par år på rad et skikkelig sutrebrev om hvor vanskelig det var å få folk til å stille på dugnad. (En dugnad vi aldri har muligheter til å delta i.) Med brevet fulgte også et penge_krav_ for dem som ikke stilte. Vi betalte hvert år fordi det var en god sak og for å få fred. Det tredje året fikk vi et hyggelig brev og et helt frivillig beløp. Vi _gav_ da dobbelt så mye som det vi hadde _betalt_ året før.''

Det er akkurat slik det fungerer. Det kan være ubehagelig å måtte "leve" på andres godvilje, enten det gjelder fritidsaktiviteter eller annet, men de aller fleste er samvittighetsfulle mennesker som vil gjøre så godt de kan. Om de blir møtt med vennlighet, riktignok.

Fortsetter under...

Så fint at dere fikk det til å fungere!

Men de som vanligvis ikke stiller eller bryr seg. Gad de engasjere seg såpass at de byttet fant en stedfortreder?

Redd for at det her bare ble tomt på enkelte plasser...

Et slikt system fungerer utmerket i en del av fritidsaktivitetene våre barn er med på. Men da er oppgavene direkte tilknyttet og nødvendige for våre barns fritidsaktiviteter.

I skolesammenheng skal man være mer forsiktige med å starte alskens prosjekter som skal løses på dugnadsbasis.

Å si at dette er du med på om du ikke takker nei, er forbudt som salgsmetode. Tror ikke det er riktig måte å skaffe natteravnere på heller. Frekt.

mvh

''Det var nok en velfortjent og velformulert skyllebøtte.''

Ikke plag en sliten alenemor med kronisk mangel på voksentid og søvn ;) Han ringte aldri på hos meg igjen, i hvert fall. Brevet jeg fikk i år la jeg like godt tilbake i hans postkasse.

''Finnes det noe mer motiverende enn forsøk på pingpong med skyld og fordømmelse? Det inspirerer meg til å yte maksimalt. Ikke minst om noen blir personlig fornærmet fordi jeg ikke går fra ungene i timesvis...''

Mennesker som forsøker å få viljen sin gjennom skyldfølelse gir meg lite annet enn avsmak. "Jeg foretrekker å styre min egen samvittighet, takk" tenker jeg da, og blir utrolig lite imøtekommende.

''Vi fikk et par år på rad et skikkelig sutrebrev om hvor vanskelig det var å få folk til å stille på dugnad. (En dugnad vi aldri har muligheter til å delta i.) Med brevet fulgte også et penge_krav_ for dem som ikke stilte. Vi betalte hvert år fordi det var en god sak og for å få fred. Det tredje året fikk vi et hyggelig brev og et helt frivillig beløp. Vi _gav_ da dobbelt så mye som det vi hadde _betalt_ året før.''

Det er akkurat slik det fungerer. Det kan være ubehagelig å måtte "leve" på andres godvilje, enten det gjelder fritidsaktiviteter eller annet, men de aller fleste er samvittighetsfulle mennesker som vil gjøre så godt de kan. Om de blir møtt med vennlighet, riktignok.

Jeg har i en del ildsjelsammenhenger fått meg noen uvenner fordi jeg hardnakket hevdet omtrent det samme som deg...

;-)

Jeg synes det blir helt urimelig å kreve at alle skal ha samme yteevne og energi til en hver tid.

mvh

Men hvorfor bli sinte på de som faktisk gjør en innsats som klassekontakt/oppmann?

De burde jo fått en takk, isteden for sure kommentarer?

Kunne aldri oppført meg slik mot noen som gjorde en innsts for klassen/laget til barna mine...

I noen sammenhenger dukker det opp overambisiøse ildsjeler som er fulle av planer og prosjekter å velte ut over andre. Slike folk ser ut til å ha null forståelse for at dugnadsinnsats er en begrenset resurs og har aldri hørt om dugnadstretthet.

Holder man på slik over tid, vil nok mange 'uskyldige' kunne få sure svar for helt legitime forespørsler. Man burde jo tenke litt lengre før man snerrer, men jeg forstår at noen kan sprekke.

Jeg setter stor pris på at det etterstrebes enkle løsninger når det innebærer at man utkommanderer andre.

mvh

Når folk får unger, så er det en del av foreldreansvaret å følge dem opp både med skole og eventuelle fritidsaktiviteter. Jeg mener helt oppriktig at de ikke kan forvente at andre vil/kan/gidder å stille opp for deres barn dersom dette ikke er gjensidig. (Dette sa jeg selvsagt ikke SLIK på møtet, men omformulerte det til en litt snillere variant).

Det er mye enklere å ikke stille opp når man får valget, enn når man må gjøre noe aktivt for å slippe unna.

Jeg hadde kun to tilfeller i løpet av to år der foreldrene ikke stilte opp. Det ene paret ringte meg og sa fra at det ble veldig vanskelig denne gangen og at de ikke hadde greid å skaffe noen andre, og da ordnet jeg med bytting.

Det andre paret unnlot å stille 3 ganger på rad. Da ble det tatt opp på foreldremøte (uten at navn ble nevnt, selvsagt) og jeg ga beskjed om at hvis det var foreldre som ikke ønsket at barna deres skulle delta på arrangementer, måtte si ifra så jeg kunne stryke dem fra dugnadslista. Hvis barna sto på deltagerlista, så sto foreldrene automatisk på dugnadslista.

Det hjalp faktisk.

Vet det kan høres strengt ut, men jeg hadde vært klassekontakt for de to eldre søsknene også, og var egentlig dritt lei av at det alltid var 4-5 foreldrepar som stilte opp for alle de andres barn. Vi er helt vanlige mennesker, og har ikke bedre tid enn andre. (For å sette det på spissen: Jeg forventer ikke at venninna mi skal sitte barnevakt for meg gang på gang på gang, mens jeg sier nei når hun spør - for jeg har det jo så travelt...)

Legitimiteten av en slik strategi avhenger av nødvendigheten av det som skal gjøres og enigheten om at det skal gjøres. I skolesammenheng bør dugnadslisten legges svært lav. Det er så veldig mange ikke valgfrie faktorer som spiller inn.

I f.eks. et fotballag kan man stille større krav fordi det er en frivillig valgt aktivitet og dugnad som regel er det eneste som får ting til å svive.

mvh

Annonse

black wealch

Jeg har i en del ildsjelsammenhenger fått meg noen uvenner fordi jeg hardnakket hevdet omtrent det samme som deg...

;-)

Jeg synes det blir helt urimelig å kreve at alle skal ha samme yteevne og energi til en hver tid.

mvh

''Jeg synes det blir helt urimelig å kreve at alle skal ha samme yteevne og energi til en hver tid.''

Men noen har aldri gidd eller tid..

Et minstemål må vel være å svare høflig til de som da gidder å bruke sin lille fritid for å stille opp for barna deres?

''Jeg synes det blir helt urimelig å kreve at alle skal ha samme yteevne og energi til en hver tid.''

Men noen har aldri gidd eller tid..

Et minstemål må vel være å svare høflig til de som da gidder å bruke sin lille fritid for å stille opp for barna deres?

Joda.

Men det er ikke alle innpiskere som er like høflige eller har like fornuftige og nyttige prosjekt.

Er du så uheldig å ringe etter n-tulledugnader, kan du være så uheldig å få skyllebøtta som noen andre hadde fortjent. Jeg sier ikke det er riktig, men det er en forklaring på hvorfor noen har piggene ute til alt som heter dugnad.

Jeg hadde for øvrig i noen år en helse som forhindret meg fra å delta i det meste, både det jeg hadde lyst til og ikke lyst til. I slike perioder er innpiskerne som synes de ofrer seg så grassalt og synes ingen andre gjør nok, ganske plagsomme. Det er ofte ganske fåfengt å forklare om sykdommer som ikke synes, etter som så mange tror kun det de ser.

Jeg svarer alltid høflig på en høflig forespørsel, enten jeg kan stille eller ikke. Men jeg forstår at det kan renne over for noen.

mvh

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...