Leke med egne barn hos andre?

[PieLill]

Det vil vel avhenge av situasjon og barnets behov. Jeg kunne også finne på å ha en mer fortrolig samtale med én person avskjermet fra de andre.

Men det er helt avhengig av situasjon.

mvh

[morsan]

Tenkte ikke på helgebesøk, nei, og heller ikke på situasjoner der eget barn ikke er med i leken.

Bare et helt vanlig formiddagsbesøk der ungene - de bostedsfaste og besøkende - leker normalt, og der det voksne besøket går inn i leken med eget barn uten at det har vært noen episoder mellom barna.

Og tilsvarende hjemme hos noen.

I den settingen du beskriver synes jeg det er merkelig å gå in i en alene-lek med eget barn.

Men generelt sett kan det tenkes situasjoner der barnet er f eks sjenert eller føler sge litt utenfor og trenger litt ekstra oppmerksomhet med moren sin.

[Gjest ViViola]

I den settingen du beskriver synes jeg det er merkelig å gå in i en alene-lek med eget barn.

Men generelt sett kan det tenkes situasjoner der barnet er f eks sjenert eller føler sge litt utenfor og trenger litt ekstra oppmerksomhet med moren sin.

Jeg er helt enig i at det er situasjoner som gjør at man absolutt må ta seg spesielt av sitt barn, men eksempelvist den siste situasjonen: to jevngamle barn leker med dokker, vi mødre skravler. Så går barna ut på plenen for å plukke blomster, sammen, og moren til det andre barnet går også ut på plenen, har med seg en fresbee (herregud, skrives det nå egentlig slik, da?) og oppfordrer sitt barn til å bli med.

Andre ganger har ungene f.eks. husket, mens vi voksne har skravlet. Så har moren plutselig, uten at det har vært noen situasjon overhode, gått ut og spurt om barnet vil være med i sandkassa.

Hun spør bare sitt barn, og bare de to leker.

[Gjest ViViola]

Kommer an på.

Hvis det f.eks som hos en slektning av meg er to fettere som er jevngamle + min datter som er 2-3 år yngre, så har jeg lekt med henne eller ihvertfall prøvd å sette henne igang med et puslespill el.l.

Hvis alle ungene burde kunne klare å leke sammen hadde jeg heller prøvd å hjelpe dem å finne på noe sammen

Her er mitt svar til morsan:

Jeg er helt enig i at det er situasjoner som gjør at man absolutt må ta seg spesielt av sitt barn, men eksempelvist den siste situasjonen: to jevngamle barn leker med dokker, vi mødre skravler. Så går barna ut på plenen for å plukke blomster, sammen, og moren til det andre barnet går også ut på plenen, har med seg en fresbee (herregud, skrives det nå egentlig slik, da?) og oppfordrer sitt barn til å bli med.

Andre ganger har ungene f.eks. husket, mens vi voksne har skravlet. Så har moren plutselig, uten at det har vært noen situasjon overhode, gått ut og spurt om barnet vil være med i sandkassa.

Hun spør bare sitt barn, og bare de to leker.

[Gjest ViViola]

Det vil vel avhenge av situasjon og barnets behov. Jeg kunne også finne på å ha en mer fortrolig samtale med én person avskjermet fra de andre.

Men det er helt avhengig av situasjon.

mvh

Slik var det:

Siste hendelse: to jevngamle barn leker med dokker, vi mødre skravler. Så går barna ut på plenen for å plukke blomster, sammen, og moren til det andre barnet går også ut på plenen, har med seg en fresbee (herregud, skrives det nå egentlig slik, da?) og oppfordrer sitt barn til å bli med.

Andre ganger har ungene f.eks. husket, mens vi voksne har skravlet. Så har moren plutselig, uten at det har vært noen situasjon overhode, gått ut og spurt om barnet vil være med i sandkassa.

Hun spør bare sitt barn, og bare de to leker.

[PieLill]

Slik var det:

Siste hendelse: to jevngamle barn leker med dokker, vi mødre skravler. Så går barna ut på plenen for å plukke blomster, sammen, og moren til det andre barnet går også ut på plenen, har med seg en fresbee (herregud, skrives det nå egentlig slik, da?) og oppfordrer sitt barn til å bli med.

Andre ganger har ungene f.eks. husket, mens vi voksne har skravlet. Så har moren plutselig, uten at det har vært noen situasjon overhode, gått ut og spurt om barnet vil være med i sandkassa.

Hun spør bare sitt barn, og bare de to leker.

Jeg kan ikke komme på noen fornuftig grunn til at jeg skulle gjøre det du beskriver der. Derimot har jeg noen tanker om hvorfor jeg ikke ville gjort det....

Forstår om du blir i stuss av noe slikt.

mvh

[Gjest GA]

Her er mitt svar til morsan:

Jeg er helt enig i at det er situasjoner som gjør at man absolutt må ta seg spesielt av sitt barn, men eksempelvist den siste situasjonen: to jevngamle barn leker med dokker, vi mødre skravler. Så går barna ut på plenen for å plukke blomster, sammen, og moren til det andre barnet går også ut på plenen, har med seg en fresbee (herregud, skrives det nå egentlig slik, da?) og oppfordrer sitt barn til å bli med.

Andre ganger har ungene f.eks. husket, mens vi voksne har skravlet. Så har moren plutselig, uten at det har vært noen situasjon overhode, gått ut og spurt om barnet vil være med i sandkassa.

Hun spør bare sitt barn, og bare de to leker.

Det høres jo unektelig litt mystisk ut.

Jeg hadde ikke brutt inn hvis ungene lekte fint sammen.

[morsan]

Jeg er helt enig i at det er situasjoner som gjør at man absolutt må ta seg spesielt av sitt barn, men eksempelvist den siste situasjonen: to jevngamle barn leker med dokker, vi mødre skravler. Så går barna ut på plenen for å plukke blomster, sammen, og moren til det andre barnet går også ut på plenen, har med seg en fresbee (herregud, skrives det nå egentlig slik, da?) og oppfordrer sitt barn til å bli med.

Andre ganger har ungene f.eks. husket, mens vi voksne har skravlet. Så har moren plutselig, uten at det har vært noen situasjon overhode, gått ut og spurt om barnet vil være med i sandkassa.

Hun spør bare sitt barn, og bare de to leker.

Høres unektelig litt spesielt ut, ja, særlig det med sandkassa. Det med Frisbee'en kunne kanskje være at hun hadde lyst til å bevege seg litt selv og leke sammen med barna, kommer litt an på hvordan det artet seg.

[jubalong70]

Nei, i så fall blir det felleslek med alle barna.

[Gjest Spekepølse]

Det kommer da helt an på det. Ville vel ikke lekt bare med mitt eget barn i så fall, men jeg ser ingen grunn til å skulle tvisitte i "voksenavdelingen" og ikke stikke bortom barna og vise dem litt oppmerksomhet en liten stund.

personig synes jeg kanskje voksne har en tendens til å bli litt for uoppmersomme på barna når de er godt inne i kaffen og tompreiket:) Ikke noe galt i voksne som leker litt med barna også

[Gjest Spekepølse]

Slik var det:

Siste hendelse: to jevngamle barn leker med dokker, vi mødre skravler. Så går barna ut på plenen for å plukke blomster, sammen, og moren til det andre barnet går også ut på plenen, har med seg en fresbee (herregud, skrives det nå egentlig slik, da?) og oppfordrer sitt barn til å bli med.

Andre ganger har ungene f.eks. husket, mens vi voksne har skravlet. Så har moren plutselig, uten at det har vært noen situasjon overhode, gått ut og spurt om barnet vil være med i sandkassa.

Hun spør bare sitt barn, og bare de to leker.

Det trenger ikke å være verre enn at hun er lei skavlet og ønsker å være i aktivitet eller med barna, og så er hun litt klønete med å bare invitere sitt barn.

Kanskje du skulle tatt med ditt barn på leken og? Alle har godt av å bryte ut av skravlet en gang i blant.

[Gjest Spekepølse]

''Om noen kommer ubedt på besøk hos meg så må de også finne seg i at jeg kanskje hadde planer om å være sammen med mitt barn og jeg derfor da leker en del med barnet mitt.''

Gjør du? Altså, hvis du hadde tenkt å leke med lego sammen med barnet, men fikk overraskende besøk, hadde du fortsatt lekt med barnet?

Det hadde nok ikke jeg gjort, da hadde barnet fått lovnad på at vi skulle leke senere.

Nå var ikke det settingen i "mine" tilfeller, da, det var avtalt besøk begge veier.

:-)

Jeg ville nok også lekt med lego og begge barna.

Jeg har en følelse av at hele denne saken dreier seg mer om at en voksen blir forlatt, enn at barn blir avbrutt.

man kan snu det på hodet : moren bryter inn i barnas lek, eller moren bryter ut av voksensituasjonen. kan ikke se at det egentlig er noe galt i noen av delene, så lenge ikke det ene barnet blir alene...

[Gjest Kallenavnet]

Slik var det:

Siste hendelse: to jevngamle barn leker med dokker, vi mødre skravler. Så går barna ut på plenen for å plukke blomster, sammen, og moren til det andre barnet går også ut på plenen, har med seg en fresbee (herregud, skrives det nå egentlig slik, da?) og oppfordrer sitt barn til å bli med.

Andre ganger har ungene f.eks. husket, mens vi voksne har skravlet. Så har moren plutselig, uten at det har vært noen situasjon overhode, gått ut og spurt om barnet vil være med i sandkassa.

Hun spør bare sitt barn, og bare de to leker.

Jeg ser ikke hvorfor hun ikke skulle kunne gjøre det. Man behøver ikke gjøre akkurat som andre forventer av en. Jeg synes det er veldig befriende at noen hopper ut av boksen å gjør det som føles rett for dem. Litt kardemomme lov. Være grei og snill men forøvrig kan du gjøre som du vil. :-)

[Gjest ViViola]

Det trenger ikke å være verre enn at hun er lei skavlet og ønsker å være i aktivitet eller med barna, og så er hun litt klønete med å bare invitere sitt barn.

Kanskje du skulle tatt med ditt barn på leken og? Alle har godt av å bryte ut av skravlet en gang i blant.

He-he, interessant vinkling.

[Gjest ViViola]

Jeg ser ikke hvorfor hun ikke skulle kunne gjøre det. Man behøver ikke gjøre akkurat som andre forventer av en. Jeg synes det er veldig befriende at noen hopper ut av boksen å gjør det som føles rett for dem. Litt kardemomme lov. Være grei og snill men forøvrig kan du gjøre som du vil. :-)

Men hvor "snill og grei" er man når man ekskluderer et barn?

:-)

[Gjest ViViola]

Jeg ville nok også lekt med lego og begge barna.

Jeg har en følelse av at hele denne saken dreier seg mer om at en voksen blir forlatt, enn at barn blir avbrutt.

man kan snu det på hodet : moren bryter inn i barnas lek, eller moren bryter ut av voksensituasjonen. kan ikke se at det egentlig er noe galt i noen av delene, så lenge ikke det ene barnet blir alene...

Jeg skjønner at du gjerne vil ha det til at jeg er veldig kjedelig å være sammen med, og at jeg i grunnen ikke fortjener noe annet enn å "bli forlatt".

For meg blir dette veldig rart, men jeg registrerer at noen ville latt besøk gå for "lut og kaldt vann" mens de konsentrerte seg om egne barn. Og det er greit.