For de som har barn med voldelige menn

[Gjest Valnøtt]

For noen av oss er det en tung dag i dag.

Jeg startet dagen med Dagbladet på nett i dag. Overskriften "Nå skal han prøve å komme seg unna enda en gang" lyste imot meg. Det var moren til den lille jenta som ble drept av faren sin som var sitert.

Hver gang sesongen for familedrap setter i gang, sitter jeg med hjertet i halsen. For jeg vet at hver gang en eller annen mann slår ihjel kona eller ungen sin så er det som regel ikke lenge til neste drap.

Og jeg må sende mine unger til samvær med en far som ikke alltid er like snill. Jeg tror ikke at jeg finner dem igjen i avisene - da hadde jeg ikke sendt dem. Men jeg vet at de er mer utsatt enn andre barn.

Og jeg kan ikke nekte å sende dem - da vil faren få den daglige omsorgen for dem, så det vil kun gjøre vondt verre.

Jeg er relativt heldig. Jeg har en eksmann som selv har stått i retten og sagt rett ut at han har banket meg sønder og sammen gjentatte ganger. Jeg er dermed en av de få som faktisk uomtvistelig har vært voldsutsatt i ekteskapet og dermed kan dokumentere dette.

Men jeg tenker på denne lille jenta sin mamma. Hun måtte flytte ut av hjemmet under samlivsbruddet, dermed tapte hun omsorgen for ungen. Retten ga henne ikke omsorgen tilbake. De valgte å stole på faren uansett hva moren sa. De trodde kort og godt ikke på henne.

Det virker som om det har blitt en trend at hver eneste gang en kvinne sier fra om voldelige menn så skal det bare ses på som et forsøk på å manipulere til seg unger eller penger. Det skal liksom ikke tros på. Ihvertfall ikke hvis man ikke er ressurssvak og full av blåmerker. Jeg tror neppe noen ville trodd meg heller da jeg brøt ut av ekteskapet mitt. Var mange som sa rett ut at de ikke trodde på meg også. Jeg visste at jeg hadde papirer liggende som jeg kunne vist frem hvor eksen sier det med egne ord i en rettssal hva han har drevet med - ihvertfall litt av det han har drevet med - men jeg orket ikke. Jeg orket ikke å sloss for å bli trodd av noen som helst. Jeg trakk meg heller unna og godtok at de jeg hadde sett på som venner sviktet meg.

I mitt tilfelle var jeg meget heldig. Jeg hadde råd til å beholde huset. Dermed hadde jeg også felles adresse med barna og slapp dermed å miste dem. Men jeg lærte underveis at hvis jeg ødelegger samvær så vil de mest sannsynlig bli sendt for å bo hos faren isteden. Derfor må jeg sende dem avgårde dit når avtalen sier at jeg skal.

Og unger er lojale små vesner. De sier at de har hatt det fint hos pappa når de kommer hjem. Så dukker historiene opp litt etter litt om ting som har skjedd hos pappa som ikke har vært bra. Men foreløpig har jeg ikke hørt om vold, så foreløpig har jeg ikke anledning til å nekte å sende dem. Forhåpentligvis skjer det aldri noe. Det er meg han hater, og ikke dem.

Men jeg vet jo hvordan han er. Jeg vet hva som skjer når han drikker alkohol. Jeg vet hvordan han blir etterpå. Hvordan han fraskriver seg alt ansvar. Han begynte til og med i terapi en gang for å lære å slutte å banke meg opp - bare for å komme hjem og si at terapeuten og han nå var enige i at det var min skyld at det skjedde fordi jeg var smartere enn ham....

Slik er det med det meste. Uansett hva som skjer så er det aldri hans ansvar. Han klarer å tilgi seg selv hva som helst og har ingen sperrer. Dermed er det så helvetes vondt å vite at der er ungene mine, og jeg kan ikke passe på dem.

Og nå er altså familiedrapsesongen startet igjen.

Jeg tenner lys i dag selv om det er sol i sympati og støtte med denne moren som har sloss for jenta si og til slutt tapt absolutt alt.

Jeg tenner et lys til for å håpe at ungen ikke hadde et vondt liv den lille tiden hun fikk.

Jeg tenner enda et lys i kveld for at alle dere der ute som sier at regler mellom foreldre skal være stivbente så får man gjøre unntak der hvor det er vold. Værsåsnille og tenk dere om en gang til. Det er ikke sånn at man kan dokumentere nattlige voldtekter gjennom mange år, eller juling. Hvis mannen sier at han ikke har slått, så kan ikke volden dokumenteres og da ender man opp med å tvinges sammen i et kveletak av et samarbeid med en de fleste ikke vil unne sin verste fiende å ende opp med.

Og det siste lyset skal jeg tenne for mine deilige små unger som jeg elsker over alt i verden. Som jeg håper får en grei helg hos pappa.

Så krysser jeg fingrene for at han også denne gangen overholder kravet om å ligge unna alkohol når han har ungene, for at ungene ringer med en gang hvis de ser ham åpne en ølboks slik jeg har lært dem, for at det går bra en gang til.

Helt til slutt vil jeg takke de som orker å lese disse innleggene mine. Jeg kan ikke dele disse tankene med så mange i den virkelige verden - det er ikke så mange som forstår at jeg kan sende ungene dit når jeg ikke er hundre prosent trygg. De skjønner ikke at jeg ikke har noe valg.

[Atene]

Du klarer å sette ord på det.

Det eneste jeg har tenkt igår og idag, er at jeg finner ikke ord. Jeg kjenner bare klumpen i halsen, og dette sinnet, som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med.

[caprice]

Takk for at du delte dine tanker med oss Valnøtt. Jeg har absolutt ingenting å bidra med i diskusjonen da vold i hjemmet for meg (heldigvis!!!) er et fremmedord. Jeg skjønner hvor heldig både jeg og barna er når jeg skjønner hvordan du har hatt det. Saken i Kragerø er uansett DYPT tragisk og jeg kan ikke klare å sette meg inn i hvordan spesielt moren til barnet må ha det nå...

[sant å si]

Kjenner meg veldig igjen i innlegget ditt. Har faktisk ikke noe å føye til, heller.

[tzatziki1365380058]

Stor klem til deg!

Ungene dine har vært uheldige med pappa, men til gjengjeld tror jeg de har vært EKSTRA heldige med mamma!

Det er vanskelig nok for oss uten erfaring med voldelige menn å lese om det som skjedde med den lille jenta - det må være 100 ganger vanskeligere for deg!

Jeg håper barna dine får en fin helg hos pappa! (Selv om han er en idiot!)

For meg er det faktisk ubegripelig at en som faktisk innrømmer vold, det er med andre ord ikke spekulasjoner, blir innvilget samvær med barn uten tilsyn, uansett om han aldri har vært voldelige mot dem. Det sier SÅ mye om personlighet og mangel på impulskontroll at skulle være innlysende at man ikke tar den risken!!

Jeg håper virkelig at barna dine får en ok helg, selv om samværet er til de grader "lite ideelt"!

Også håper jeg at DU får en fin helg, valnøtt!

[Gjest Valnøtt]

Takk for at du delte dine tanker med oss Valnøtt. Jeg har absolutt ingenting å bidra med i diskusjonen da vold i hjemmet for meg (heldigvis!!!) er et fremmedord. Jeg skjønner hvor heldig både jeg og barna er når jeg skjønner hvordan du har hatt det. Saken i Kragerø er uansett DYPT tragisk og jeg kan ikke klare å sette meg inn i hvordan spesielt moren til barnet må ha det nå...

Du er heldig. Jeg klarer _meget_ godt å tenke meg hvordan hun har det. Skal heldigvis til krisesenteret etterpå og snakke litt.

[Gjest Valnøtt]

Du klarer å sette ord på det.

Det eneste jeg har tenkt igår og idag, er at jeg finner ikke ord. Jeg kjenner bare klumpen i halsen, og dette sinnet, som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med.

Jepp.

Frustrasjon er mitt mellomnavn i dag.

Skal til krisesenteret etterpå og hilsen på damen min jeg. Så skal jeg sykle meg skikkelig sliten og ikke tenke på de greiene her resten av dagen håper jeg.

Mange som ikke skjønner hvordan det blir en vane å leve med den klumpen her i magen etterhvert.

[Gjest Valnøtt]

Stor klem til deg!

Ungene dine har vært uheldige med pappa, men til gjengjeld tror jeg de har vært EKSTRA heldige med mamma!

Det er vanskelig nok for oss uten erfaring med voldelige menn å lese om det som skjedde med den lille jenta - det må være 100 ganger vanskeligere for deg!

Jeg håper barna dine får en fin helg hos pappa! (Selv om han er en idiot!)

For meg er det faktisk ubegripelig at en som faktisk innrømmer vold, det er med andre ord ikke spekulasjoner, blir innvilget samvær med barn uten tilsyn, uansett om han aldri har vært voldelige mot dem. Det sier SÅ mye om personlighet og mangel på impulskontroll at skulle være innlysende at man ikke tar den risken!!

Jeg håper virkelig at barna dine får en ok helg, selv om samværet er til de grader "lite ideelt"!

Også håper jeg at DU får en fin helg, valnøtt!

Takk :-)

Gjeldende rettsoppfatning er at man ikke nødvendigvis kommer til å slå eller mishandle barna sine bare fordi man er et svin mot partneren. Dermed kan man dømmes for vold mot sin partner, og etterpå tilkjennes den daglige omsorgen for ungene.

Og i de tilfellene hvor mannen da i tillegg nekter for å være den han egentlig er, så er det jo helt håpløst for mora å komme gjennom.

[Gjest ViViola]

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg har ingen anelse om hva du og dine likesinnede går gjennom, men jeg lærer hele tiden noe av dine innlegg.

Det er bare forferdelig grusomt, at familievold er noe man må "venne seg til". Og når det har så tragisk utfall som den nevnte saken blir man helt maktesløs og forferdelig trist.

Takk for kloke ord, Valnøtt, du rører ved oss alle.

[Gjest Valnøtt]

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg har ingen anelse om hva du og dine likesinnede går gjennom, men jeg lærer hele tiden noe av dine innlegg.

Det er bare forferdelig grusomt, at familievold er noe man må "venne seg til". Og når det har så tragisk utfall som den nevnte saken blir man helt maktesløs og forferdelig trist.

Takk for kloke ord, Valnøtt, du rører ved oss alle.

Vet du hva? Der reddet du mye av dagen min. Det er et høyt ønske for meg at de som ikke vet hva dette handler om fatter interesse nok til å lære litt.

Takk for at jeg har fått dele litt av min historie med deg og gitt deg med noen tanker videre :-)

[tzatziki1365380058]

Takk :-)

Gjeldende rettsoppfatning er at man ikke nødvendigvis kommer til å slå eller mishandle barna sine bare fordi man er et svin mot partneren. Dermed kan man dømmes for vold mot sin partner, og etterpå tilkjennes den daglige omsorgen for ungene.

Og i de tilfellene hvor mannen da i tillegg nekter for å være den han egentlig er, så er det jo helt håpløst for mora å komme gjennom.

''Gjeldende rettsoppfatning er at man ikke nødvendigvis kommer til å slå eller mishandle barna sine bare fordi man er et svin mot partneren.''

Ja, jeg skjønner det. Jeg er VILT uenig, likevel. Man tar en risiko på vegne av barna, og tar mer hensyn til ulempen ved å ikke kunne være med far uten tilsyn enn risikoen pga en far som er voldelig - og det begriper jeg ikke!

Barn har elendig retssikkerhet!

[Gjest Elextra]

Takk for at du deler tankene dine med oss, Valnøtt. Vi som lever i gode forhold har ikke anelse om hva du har vært gjennom og som andre går gjennom til enhver tid.

Klem fra

[Gjest Valnøtt]

Takk for at du deler tankene dine med oss, Valnøtt. Vi som lever i gode forhold har ikke anelse om hva du har vært gjennom og som andre går gjennom til enhver tid.

Klem fra

Jeg er veldig opptatt av å forsøke å lære bort hvordan dette fungerer. Jeg er derfor meget takknemlig for at det finnes noen der ute som orker å lese om all elendigheten. Takk.

[Gjest ViViola]

Vet du hva? Der reddet du mye av dagen min. Det er et høyt ønske for meg at de som ikke vet hva dette handler om fatter interesse nok til å lære litt.

Takk for at jeg har fått dele litt av min historie med deg og gitt deg med noen tanker videre :-)

Opplysning er det viktigste av alt, og der gjør du en super jobb. Og hvis jeg kan glede deg er det noe som gleder meg også.

STÅ PÅ!

[Gjest togli]

*tårer i øynene*

Det er ikke lett for oss som alltid har levd i trygge forhold å sette oss helt inn i denne situasjonen. Er ikke alle som har det like bra som oss...

Takk for at du delte dette.

*klem*

[laban]

Jeg husker en sak i Trøndelag for en god del år siden. (Jeg vet det har vært mange, men denne gjorde virkelig inntrykk.)

En ustabil far hadde helgesamvær med sin lille datter, hun var enda yngre enn hun det dreier seg om i disse dager.

Eks-svigerfamilien visste han var ustabil og fikk det bekreftet da han ringte dem flere ganger mens han var ute og kjørte med datteren i bilen.

Han avsluttet med å kjøre henne hjem til besteforeldrenes gård dit moren hadde flyttet med barnet, og skjøt henne foran øynene på de som tok imot dem. Moren sa etterpå at de rakk å se at hun ble glad for at hun var kommet hjem...

Jeg er mye i Trøndelag og leser en lokalavis om sommeren, så jeg fulgte litt med på den saken. Etter den historien har jeg ikke hatt så mange illusjoner.

Jeg føler med alle som må lese / høre om disse sakene med mer personlige referanser enn meg.

[Glimtipper]

Det er altfor mange som ikke forstår. Jeg har ingen voldelig eksmann, men jeg hadde en voldlig pappa. Ingen skjønner i ettertid hvorfor mamma ble i 27 år. Noe av det er selvfølgelig personlige grunner, man blir fanget, man blir avhengig og tror på det mannen forteller. Men hovedgrunnen var at mamma ikke orket tanken på å sende barna sine til han for samvær helt alene.

Det var sjelden han slo oss, det var "bare" om han ble ekstremt provosert. Men det ustabile humøret, skrikingen, drikkingen hver gang livet gikk han litt i mot. Skylden som alltid var hos noen andre, ikke hos han. Kræsjet han bilen, så var det fem-åringen i baksetet sin feil. Gleden og stoltheten over noe som han drepte gang på gang med sine enorme krav og frykt for at noen var bedre enn han. Og redselen som alltid var der, for at han skulle miste besinnelsen. Jeg tilbrakte barndommen på tåhev, jeg følte alltid på stemninger, prøvde å dømme hvilket humør han var i.

Så retten kan påstå så mye de vil at generelt er det ingen sammenheng mellom ektemenn som slår og dårlige foreldre, jeg vet noe annet.

Du er kjempetøff, Valnøtt. Og barna dine vil klare seg helt fint, når de har en mamma som deg. Det hadde jeg.

[linko]

Huff, trasig å høre om situasjonen din... Hva med å tipse f.eks Brennpunkt om å lage sak om at menn som har vedgått vold mot sin kone får omsorg for barna etter skilsmisse. Dette må da stride med de aller fleste personers rettsoppfatning?? I Brennpunkt trenger man jo ikke stå fram med navn (noe jeg har stor forståelse for at du ikke kan, i og med at du skal sende ungene til din eksmann).

[Gjest Wita]

Vet du hva? Der reddet du mye av dagen min. Det er et høyt ønske for meg at de som ikke vet hva dette handler om fatter interesse nok til å lære litt.

Takk for at jeg har fått dele litt av min historie med deg og gitt deg med noen tanker videre :-)

"Vet du hva? Der reddet du mye av dagen min. Det er et høyt ønske for meg at de som ikke vet hva dette handler om fatter interesse nok til å lære litt"

Jeg synes det blir litt mye fokus på at menn er noen slemme vesener. Du er farget av hva du har opplevd og det forstår jeg, men jeg har ikke sans for din slemifikasjon av mannen.

Dessverre finnes det psyke mennesker i verden, men de fleste menn er ikke slik du beskriver det.

[mariaflyfly]

Jeg har ikke en voldelig eks, bare en som hele tida balanserer hårfint innenfor kanten av hva som er "lov og ikke lov" til å si og gjøre.

Denne saken er dybt, dybt tragisk. Og hva har mammaen "gjort galt" i dette tilfellet, siden fyren blei vurdert til å være bedre skikket som omsorgsperson enn henne? Jeg forstår ingenting.