For de som har barn med voldelige menn

[morsan]

Takk for et langt, velskrevet og meget viktig innlegg!

*tenker på deg og barna dine og moren til jenta*

[morsan]

Jeg husker en sak i Trøndelag for en god del år siden. (Jeg vet det har vært mange, men denne gjorde virkelig inntrykk.)

En ustabil far hadde helgesamvær med sin lille datter, hun var enda yngre enn hun det dreier seg om i disse dager.

Eks-svigerfamilien visste han var ustabil og fikk det bekreftet da han ringte dem flere ganger mens han var ute og kjørte med datteren i bilen.

Han avsluttet med å kjøre henne hjem til besteforeldrenes gård dit moren hadde flyttet med barnet, og skjøt henne foran øynene på de som tok imot dem. Moren sa etterpå at de rakk å se at hun ble glad for at hun var kommet hjem...

Jeg er mye i Trøndelag og leser en lokalavis om sommeren, så jeg fulgte litt med på den saken. Etter den historien har jeg ikke hatt så mange illusjoner.

Jeg føler med alle som må lese / høre om disse sakene med mer personlige referanser enn meg.

forferdelig...blir helt stum

[Gjest mora2]

Sterk og rørende innlegg..

*KLEM*

[GeirB]

Det som skjedde i Kragerø er helt grusomt og djupt tragisk, mer er det ikkje å si om den saken!

Men det vil skje igjen, uansett hva vi foretar oss som samfunn så kan vi desverre ikkje sikre oss 100% mot at slikt kan skje.

Eg kan med hånda på hjertet si at eg (delvis) forstår din frykt og dine bekymringer, uten at eg vil utdype det noe ytterligere her inne...

Du skriver:

''Gjeldende rettsoppfatning er at man ikke nødvendigvis kommer til å slå eller mishandle barna sine bare fordi man er et svin mot partneren. Dermed kan man dømmes for vold mot sin partner, og etterpå tilkjennes den daglige omsorgen for ungene.''

Det er riktig som du skriver, men eg tror mange som leser dette ikkje legger godt nok merke til dine formuleringer som er svært viktige i denne sammenhengen, og det er ordene: ''...man ikke nødvendigvis...'' og ordet ''kan'' i din siste setning.

Og slikt bør det i utgangspunktet være åpning for, og eg er glad du her bruker kjønnsnøytrale uttrykk, for dette kan selvfølgelig gjelde begge kjønn.

Den generelle debatten rundt dette kan vi ta ved en seinere anledning, akkurat no er vel de fleste litt "satt ut" vil eg tro.

Det er bra at barna dine varsler om det blir drukket alkohol av deres far, det er også bra om han respekterer "forbudet", og eg håper det vil gå bra for dere alle sammen.

mvh

[Gjest prust]

Klarer ikke å finne ord om denne saken. For et fryktelig dilemma du har, Valnøtt - men du er sterk, og jeg er sikker på at barna dine forstår at du vil dem det beste!

Jeg har heldigvis ingen personlig erfaring med slike personer - men min søster mistet en av sine beste venninner for 12 år siden. Da ble hun skutt og drept på kloss hold av ex-kjæresten - foran øynene på deres felles datter på 2 år. Sønnen på 4 var like utenfor.

Nå har han sont sin straff, og skal liksom fungere i samfunnet igjen.... Fatter ikke hvordan det skal kunne gå an, verken for ham selv eller for de rundt ham. Barna har vokst opp hos slektninger.

Det var en fryktelig sak - jeg fulgte rettsaken den gangen, og det gikk enormt inn på meg.

Jeg håper av hele mitt hjerte at det ikke blir noen flere tragiske saker nå fremover, og jeg skulle så inderlig håpe at hvert eneste lille barn kunne ha det trygt der de bor....

[Lisabeth]

Takk for fint innlegg. Det skal jeg legge meg på hjertet og huske når temaet kommer opp.

*klem*

[Gjest Valnøtt]

Det som skjedde i Kragerø er helt grusomt og djupt tragisk, mer er det ikkje å si om den saken!

Men det vil skje igjen, uansett hva vi foretar oss som samfunn så kan vi desverre ikkje sikre oss 100% mot at slikt kan skje.

Eg kan med hånda på hjertet si at eg (delvis) forstår din frykt og dine bekymringer, uten at eg vil utdype det noe ytterligere her inne...

Du skriver:

''Gjeldende rettsoppfatning er at man ikke nødvendigvis kommer til å slå eller mishandle barna sine bare fordi man er et svin mot partneren. Dermed kan man dømmes for vold mot sin partner, og etterpå tilkjennes den daglige omsorgen for ungene.''

Det er riktig som du skriver, men eg tror mange som leser dette ikkje legger godt nok merke til dine formuleringer som er svært viktige i denne sammenhengen, og det er ordene: ''...man ikke nødvendigvis...'' og ordet ''kan'' i din siste setning.

Og slikt bør det i utgangspunktet være åpning for, og eg er glad du her bruker kjønnsnøytrale uttrykk, for dette kan selvfølgelig gjelde begge kjønn.

Den generelle debatten rundt dette kan vi ta ved en seinere anledning, akkurat no er vel de fleste litt "satt ut" vil eg tro.

Det er bra at barna dine varsler om det blir drukket alkohol av deres far, det er også bra om han respekterer "forbudet", og eg håper det vil gå bra for dere alle sammen.

mvh

Takk for støtten din. Den betyr mye for meg.

[Gjest Valnøtt]

I tillegg til å sende inn dette innlegget til de store avisene bør du sende en kopi til justisminister Storberget. Så vidt jeg har fått med meg setter han fokus på vold mot kvinner/familievold på agendaen nå.

Jeg har skrevet til ham ved to anledninger, og vil nok gjøre det igjen - når frustrasjonen blir høy nok. Han svarer ikke, men jeg håper han leser det jeg skriver ihvertfall.

[GeirB]

Takk for støtten din. Den betyr mye for meg.

:-)

[Gjest GA]

Det er altfor mange som ikke forstår. Jeg har ingen voldelig eksmann, men jeg hadde en voldlig pappa. Ingen skjønner i ettertid hvorfor mamma ble i 27 år. Noe av det er selvfølgelig personlige grunner, man blir fanget, man blir avhengig og tror på det mannen forteller. Men hovedgrunnen var at mamma ikke orket tanken på å sende barna sine til han for samvær helt alene.

Det var sjelden han slo oss, det var "bare" om han ble ekstremt provosert. Men det ustabile humøret, skrikingen, drikkingen hver gang livet gikk han litt i mot. Skylden som alltid var hos noen andre, ikke hos han. Kræsjet han bilen, så var det fem-åringen i baksetet sin feil. Gleden og stoltheten over noe som han drepte gang på gang med sine enorme krav og frykt for at noen var bedre enn han. Og redselen som alltid var der, for at han skulle miste besinnelsen. Jeg tilbrakte barndommen på tåhev, jeg følte alltid på stemninger, prøvde å dømme hvilket humør han var i.

Så retten kan påstå så mye de vil at generelt er det ingen sammenheng mellom ektemenn som slår og dårlige foreldre, jeg vet noe annet.

Du er kjempetøff, Valnøtt. Og barna dine vil klare seg helt fint, når de har en mamma som deg. Det hadde jeg.

Jeg har vokst opp med en far som er blåkopi av det du beskriver her.

Jeg har aldri hørt ham be om unnskyldning for noe i hele mitt liv, hadde han enda gjort det de gangene han var urimelig...

Jeg er faktisk ganske glad for at foreldrene mine ikke skilte seg før jeg var voksen så vi ungene slapp å være alene med ham. Den yngste av oss var 14, og det var ganske ille for henne, før den ene søsteren min satte foten ned og sa at hun ikke behøvde å være hos faren vår.

Et vanskelig forhold til far har vi alle fire selvom vi ikke lenger blir slått og kjeftet på.

[Glimtipper]

Jeg har vokst opp med en far som er blåkopi av det du beskriver her.

Jeg har aldri hørt ham be om unnskyldning for noe i hele mitt liv, hadde han enda gjort det de gangene han var urimelig...

Jeg er faktisk ganske glad for at foreldrene mine ikke skilte seg før jeg var voksen så vi ungene slapp å være alene med ham. Den yngste av oss var 14, og det var ganske ille for henne, før den ene søsteren min satte foten ned og sa at hun ikke behøvde å være hos faren vår.

Et vanskelig forhold til far har vi alle fire selvom vi ikke lenger blir slått og kjeftet på.

Takk for at du delte det med meg. Det er nok mange "barn" som oss der ute.

Jeg har et forholdsvis godt forhold til pappa nå. Jeg har ingen spesielle følelser i forhold til han, ingen ønsker om hans godkjenning og jeg involverer meg ikke i hans humørsvigninger lenger. Jeg har blitt en av de han vil imponere, en utenfor hans lille sirkel. Han er en god bestefar.

Brødrene mine har ingen kontakt med han overhodet.

[Gjest minnah]

Jeg er veldig opptatt av å forsøke å lære bort hvordan dette fungerer. Jeg er derfor meget takknemlig for at det finnes noen der ute som orker å lese om all elendigheten. Takk.

Jeg har opplevd lite vondt i min oppvekst, og er selvsagt sjeleglad for dette - men samtidig har dette gjort meg svært naiv og godtroende. Derfor føler jeg et stort ansvar for å lese det bl.a. du skriver om slike emner, og har lært utrolig mye bare i denne tråden.

Jeg synes du virker som ei knakandes tøff dame.

[Gjest Lunshbag]

Jepp.

Frustrasjon er mitt mellomnavn i dag.

Skal til krisesenteret etterpå og hilsen på damen min jeg. Så skal jeg sykle meg skikkelig sliten og ikke tenke på de greiene her resten av dagen håper jeg.

Mange som ikke skjønner hvordan det blir en vane å leve med den klumpen her i magen etterhvert.

Ja, det er synd på mor, og pårørende på begge sider.

Men det er faktisk en grunn til at mor ikke fikk omsorgen. Det kan virke rart når man ser utfallet, men det var selvsagt ingenting som tydet på noen slikt når saken ble avgjort. Og mor tapte saken grundig.

Også menn kan blir syke av bekymring for barn, å sloss for dem når de ser de ikke har det bra hos mor. At han takklet dette stresset og helt sikket var dypt deprimert dårlig er jo lett å se nå. Men var det ingen som så han underveis? Det er mange offer i denne saken.

[Gjest tymmaka]

Ja, det er synd på mor, og pårørende på begge sider.

Men det er faktisk en grunn til at mor ikke fikk omsorgen. Det kan virke rart når man ser utfallet, men det var selvsagt ingenting som tydet på noen slikt når saken ble avgjort. Og mor tapte saken grundig.

Også menn kan blir syke av bekymring for barn, å sloss for dem når de ser de ikke har det bra hos mor. At han takklet dette stresset og helt sikket var dypt deprimert dårlig er jo lett å se nå. Men var det ingen som så han underveis? Det er mange offer i denne saken.

Å drepe barnet sitt er ikke tegn på at en mann er dypt deprimert, men at han lider av en antisosial personlighetsforstyrrelse. Særlig det at han tidligere er kjent som en man bør holde seg unna, en som har hatt rusproblemer og alkoholproblemer, og har blitt dømt for trusler og vold, styrker teorien. Men som de fleste med antisosiale trekk er han ekstremt flink til å sjarmere og trille folk rundt fingeren, og devaluere mora slik at retten tror han... Han hadde jo bare gått på koselige trilleturer med datteren, så da han fikk omsorgen og merket hvor krevende det kan være med så små barn mistet han besinnelsen og slo ihjel datteren med slegge. Impulskontrollen er ikke så veldig god hos slike mennesker.

Gratulerer norsk rettsvesen, gi omsorgen for et barn til en med så sterke antisosiale trekk.

[Gjest Valnøtt]

Ja, det er synd på mor, og pårørende på begge sider.

Men det er faktisk en grunn til at mor ikke fikk omsorgen. Det kan virke rart når man ser utfallet, men det var selvsagt ingenting som tydet på noen slikt når saken ble avgjort. Og mor tapte saken grundig.

Også menn kan blir syke av bekymring for barn, å sloss for dem når de ser de ikke har det bra hos mor. At han takklet dette stresset og helt sikket var dypt deprimert dårlig er jo lett å se nå. Men var det ingen som så han underveis? Det er mange offer i denne saken.

Jeg vil først presisere at jeg ikke vet hvorfor moren ikke fikk omsorgen i akkurat denne saken.

Deretter vil jeg si at det trenger ikke være større grunn til at hun ikke fikk den enn at hun flyttet ut og da ikke fikk med seg barnet. (Hun får ikke det hvis ikke faren signerer flyttemeldingen).

[Gjest Jente31]

Jeg vil gjerne sende deg noen gode tanker og håper at du har det bedre i dag.

Jeg synes det er helt horribelt at barn ikke beskyttes mer i dag, fra voldelige foreldre. Da tenker jeg på offentlige innstanser spesielt. Slik som i 5 åringens tilfelle. Det er jo som å sende sine barn til ulvene..

Skal ikke gå nærmere inn på det, men jeg forstår hvordan du har det, da jeg er i nogenlunde samme situasjon selv og med det vil sende deg mange gode tanker.

[Gjest Valnøtt]

Jeg vil gjerne sende deg noen gode tanker og håper at du har det bedre i dag.

Jeg synes det er helt horribelt at barn ikke beskyttes mer i dag, fra voldelige foreldre. Da tenker jeg på offentlige innstanser spesielt. Slik som i 5 åringens tilfelle. Det er jo som å sende sine barn til ulvene..

Skal ikke gå nærmere inn på det, men jeg forstår hvordan du har det, da jeg er i nogenlunde samme situasjon selv og med det vil sende deg mange gode tanker.

Takk :-)

Ja, jeg har det bedre i dag. Damen min på krisesenteret hadde en lang samtale med meg i går så jeg fikk ut litt damp der.

[Elis31]

Det som skjedde i Kragerø er helt grusomt og djupt tragisk, mer er det ikkje å si om den saken!

Men det vil skje igjen, uansett hva vi foretar oss som samfunn så kan vi desverre ikkje sikre oss 100% mot at slikt kan skje.

Eg kan med hånda på hjertet si at eg (delvis) forstår din frykt og dine bekymringer, uten at eg vil utdype det noe ytterligere her inne...

Du skriver:

''Gjeldende rettsoppfatning er at man ikke nødvendigvis kommer til å slå eller mishandle barna sine bare fordi man er et svin mot partneren. Dermed kan man dømmes for vold mot sin partner, og etterpå tilkjennes den daglige omsorgen for ungene.''

Det er riktig som du skriver, men eg tror mange som leser dette ikkje legger godt nok merke til dine formuleringer som er svært viktige i denne sammenhengen, og det er ordene: ''...man ikke nødvendigvis...'' og ordet ''kan'' i din siste setning.

Og slikt bør det i utgangspunktet være åpning for, og eg er glad du her bruker kjønnsnøytrale uttrykk, for dette kan selvfølgelig gjelde begge kjønn.

Den generelle debatten rundt dette kan vi ta ved en seinere anledning, akkurat no er vel de fleste litt "satt ut" vil eg tro.

Det er bra at barna dine varsler om det blir drukket alkohol av deres far, det er også bra om han respekterer "forbudet", og eg håper det vil gå bra for dere alle sammen.

mvh

Jeg kan bare ikke skjønne at en som er så voldelig at han blir dømt for det eller at det på annen måte er godt bevist - kan tilkjennes omsorgsrett, og heller ikke besøksrett. Med mindre det er tilfeller fra lang tid tilbake og vedkommende har virkelig forbedret seg.

[GeirB]

Jeg kan bare ikke skjønne at en som er så voldelig at han blir dømt for det eller at det på annen måte er godt bevist - kan tilkjennes omsorgsrett, og heller ikke besøksrett. Med mindre det er tilfeller fra lang tid tilbake og vedkommende har virkelig forbedret seg.

Så om du drar til mannen din og blir dømt for det eller at det på annen måte blir godt bevist, så skal du miste omsorgen for dine egne barn og heller ikkje kunne få besøksrett ???

Syns du det er logisk og en naturlig konsekvens?

Sjøl om du hadde gjort noe slikt, så behøver du vel ikkje være uegna som mor?

[Elis31]

Så om du drar til mannen din og blir dømt for det eller at det på annen måte blir godt bevist, så skal du miste omsorgen for dine egne barn og heller ikkje kunne få besøksrett ???

Syns du det er logisk og en naturlig konsekvens?

Sjøl om du hadde gjort noe slikt, så behøver du vel ikkje være uegna som mor?

Synes det er forskjell på å dra til noen en gang i affekt. og det jeg kaller voldelig. Da tenker jeg på bevis som politbilder av diverse blåmerker, nesbrudd og sår etc, eller at det har skjedd flere ganger. Klapper du til noen en gang med flathanda, er det ikke bra men langt mindre farlig, enn om du gir noen juling.

Trakasering i den forstand også at det har til hensikt å krenke eller skremme noen. Og dersom dette oppleves så truende at noen går til poliet.