Hvordan bli flinkere til å takle kritikk?

[Gjest Ibeniben]

Hei!

Er det noen som har noen tips til hva man kan gjøre for å bli mer "tykkhudet"? Jeg tenker da særlig i forhold til det å bli bedre rustet til å ta i mot kritikk av ulikt slag. Ideelt sett bør man jo se på konstruktiv kritikk som noe positivt, og uberettiget kritikk man får bør prelle av.

Jeg klarer ikke det. Jeg har alltid vært en veldig følsom person, og når jeg får kritikk (uavhengig av om jeg selv føler at den er berettiget eller ikke) - går den fryktelig inn på meg, og jeg kan være deprimert i flere dager etterpå (jeg føler meg regelrett som en taper som ikke fikser noe).

Hvordan skal jeg bli flinkere til å takle kritikk jeg får på min vei?

[Gjest heyheymymy]

du skal ikke bli flinkere til å takle kritikk. Du har en følsomhet og det er en gave. Unngå de situasjonene hvor du regner med at du kommer til å bli såret. Ha en fin lørdag. Fred på jord.

[Gjest hottenknott]

du skal ikke bli flinkere til å takle kritikk. Du har en følsomhet og det er en gave. Unngå de situasjonene hvor du regner med at du kommer til å bli såret. Ha en fin lørdag. Fred på jord.

Å unngå alle situasjoner hvor det er fare for å bli såret høres ikke ut som noen god ide. Det vil kunne innskrenke livsutfoldelsen noe enormt.

[Gjest arsad]

du skal ikke bli flinkere til å takle kritikk. Du har en følsomhet og det er en gave. Unngå de situasjonene hvor du regner med at du kommer til å bli såret. Ha en fin lørdag. Fred på jord.

De færreste synes det er hyggelig med kritikk selv om de i ettertid kan ha tatt lærdom av kritikken.

For å takle kritikk lettere er det viktig å ha en god selvfølelse. Selv har jeg ingen ting til overs for personer som kritiserer høyt i andres påhør. Det kan føles svært nedverdigende. Måten kritikk blir sagt på har også mye å si. Jeg synes ikke du skal godta at folk kritiserer deg på en ufin måte. Si det bare med de som evt- gjør det. Får du konstruktiv kritikk på en saklig måte uten å redusere deg som person så prøv å se på det som en viktig lærdom. Prøv å minne deg selv på alt du er flink til.

[Gjest hottenknott]

Det kan være et tips å prøve å se objektivt på det. Ikke tenk at det er kritikk av deg som person, men kritikk av en eller annen ide eller mening. (Som regel er det jo også det)

Ellers er det viktig å virkelig høre godt etter hva som blir sagt. Sjekk at du har forstått det riktig, og hvis du er usikker, spør om et eksempel.

Bestem deg for om du mener kritikken er riktig, delvis riktig eller ikke riktig. Og kom helst med et tydelig svar. Hvis du mener kritikken ikke er riktig, så spør hvorfor de mener det. (Det er lettere å takle kritikk når man forstår hvorfor den kommer)

Og så til slutt kan det være greit å tenke på hva du har lært av kritikken. (Har du fulgt de andre punktene, så vil du jo ha gjennomarbeidet det ganske grundig til da)

Men det viktigste, og som jeg også nevnte først, tror jeg må være å huske på at kritikken er en kommentar til noe du har _gjort_ eller _sagt_, og ikke en kommentar om deg selv.

Vet ikke om dette var noe til hjelp, men...

[Gjest Jente31]

Synes du har fått noen gode forslag her.

Selv har jeg lært masse her på dol, og blitt sterkere for hver gang jeg har fått kritikk. Jeg har eksponert meg på nytt og på nytt. Falt og reist meg, for så å bli sterkere og klokere av det for hver gang. Men jeg hadde ikke klart det uten støtte.

Tror at en terapeut kan gjøre deg godt, en som kan veilede deg, samtidig som han støtter deg.

Jeg har langt igjen selv, men min erfaring her fra dol, tilsier at det er fullt mulig å få det til. Jeg har kommet et godt stykke på vei.

Lykke til, det er vondt å ha det slik, så jeg håper at du finner ut av det.:-)

[skal]

Meg har det hjulpet å vite at det å få kritikk innebærer at man gjør en hel masse rett! Om man var en uforbederlig idiot hadde ikke andre giddet å påpeke alle de milliarder av tingene som var gale.

Så når noen påpeker noe negativt, er det et spytt i havet i forhold til alt et positivet de ikke nevner. Og det spyttet kan man da ta stilling til om mn kan og vil gjøre noe med.

[cathlin]

For min del tenker jeg at det kan handle om å bli tryggere på seg selv, og å vite hvem man er. Da står man stødigere. Og for det andre vite hva som er intensjonen bak kritikken. Ikke være ukritisk til all kritikk man får, og bruke fornuften.

Vet ikke hva som vil fungere for deg, men en ting man kan gjøre selv om en reagerer følelsesmessig på kritikk, er å prøve å stille seg undrende og åpen til den, i stedet for å "la seg rive ned", appellere til fornuften og tenke "alternativt" rundt den. Enklere sagt en gjort selvsagt.

[Glimtipper]

Perspektiv mener jeg er alfa og omega.

[avidi]

Meg har det hjulpet å vite at det å få kritikk innebærer at man gjør en hel masse rett! Om man var en uforbederlig idiot hadde ikke andre giddet å påpeke alle de milliarder av tingene som var gale.

Så når noen påpeker noe negativt, er det et spytt i havet i forhold til alt et positivet de ikke nevner. Og det spyttet kan man da ta stilling til om mn kan og vil gjøre noe med.

Det høres fornuftig ut det du sier skal. Men når du i jobbsituasjon får kritikk for at du er mye syk pga kronisk sykdom, får kritikk fordi du av og til er nødt til å til behandling i arbeidstiden og får kritikk for at du er en stille og forsiktig person, da er det ikke lett.

Jeg opplever dette i min jobb, jeg prøver å ta kritikken med fatning, men jeg blir skikkelig lei meg og mister lysten til å gå jobb.

[skal]

Det høres fornuftig ut det du sier skal. Men når du i jobbsituasjon får kritikk for at du er mye syk pga kronisk sykdom, får kritikk fordi du av og til er nødt til å til behandling i arbeidstiden og får kritikk for at du er en stille og forsiktig person, da er det ikke lett.

Jeg opplever dette i min jobb, jeg prøver å ta kritikken med fatning, men jeg blir skikkelig lei meg og mister lysten til å gå jobb.

Fra kollegaer eller sjef? Å kritisere noen for å være syk er jo totalt meningsløst, det synes jeg ikke du skal finne deg i. Men forstår at det ikke er lett.

[avidi]

Fra kollegaer eller sjef? Å kritisere noen for å være syk er jo totalt meningsløst, det synes jeg ikke du skal finne deg i. Men forstår at det ikke er lett.

Det er min nærmeste sjef som kommer med denne kritikken.

En medarbeidersamtale jeg skulle hatt tidlig i vinter ble utsatt fordi jeg var syk. Når sjefen min endelig hadde tid til å ha denne samtalen for et par uker siden var absolutt alt negativt.

Jeg kan sikkert forbedre meg jeg også, men mister litt lysten av så mye negativ kritikk.

[skal]

Det er min nærmeste sjef som kommer med denne kritikken.

En medarbeidersamtale jeg skulle hatt tidlig i vinter ble utsatt fordi jeg var syk. Når sjefen min endelig hadde tid til å ha denne samtalen for et par uker siden var absolutt alt negativt.

Jeg kan sikkert forbedre meg jeg også, men mister litt lysten av så mye negativ kritikk.

Da høres det ut som om denne sjefen trenger å gå en runde med seg selv, ikke beste måten å motivere noen på akkurat..

Kanskje du kan gå en runde med deg selv om hva du synes er rimelig kritikk og hva kan gjøre noe med. Og legge resten til side.

Hvis det er et gjennomgående problem med denne sjefen så er det mulig det bør taes opp med vedkommende eller andre. Eventuellt se seg om etter et bedre sted å jobbe.

[Gjest Megan the star]

Meg har det hjulpet å vite at det å få kritikk innebærer at man gjør en hel masse rett! Om man var en uforbederlig idiot hadde ikke andre giddet å påpeke alle de milliarder av tingene som var gale.

Så når noen påpeker noe negativt, er det et spytt i havet i forhold til alt et positivet de ikke nevner. Og det spyttet kan man da ta stilling til om mn kan og vil gjøre noe med.

Det var meget godt sagt. Og det kan være mye kjærlighet i kritikk også. Vi blir vel alle korrigert av omgivelsene, det er vel sånn vi lærer. Et annet godt tips er å si hva du ønsker, istedenfor hva man ikke ønsker når man gir kritikk.

[Gjest Megan the star]

Kritikk som er ment godt kan man lytte til, andre som aldri har noe positivt å si ville jeg ikke lyttet til.