Liten søt mann VS samboer i sengen.

[Solsikkefrø]

Da er det bare 1,5 uke til vi flytter. De siste ukene har samboeren min sovet på sofaen. Han ble jaget ut der av en liten mann på 2 år. Så nå sover jeg altså sammen med en mann på under en meter som klarer å bruke det meste av plassen i en 180 cm seng... Vi vil jo ikke ha det sånn! Men den lille spradebassen er en smart liten fyr som vet hvor han har oss. Og vi tenker som så: at kanskje vi bør holde ut med ham i sengen i noen uker til, for hvis vi begynner å sette hardt mot hardt nå, vil det kanskje bli for mye for den lille knotten i og med at vi skal pakke, flytte, sove på et ukjennt sted o.l... Hva mener dere?

Han forguder meg, og vil aller helst klore og klaske sin pappa ut av rommet hvis han kommer inn om natten og legger seg mellom oss. Jøss så frekk han er! Men likevel: Jeg koser meg sånn når han kommer inn!!! Jeg elsker å høre den rolige pusten, og se på det fredelige trygge uttrykket han har når han sover der han føler seg mest trygg av alle plasser: Tett inntil mammaen sin! Han er så god!! Men jeg fordtår samboeren min godt. Han liker jo selvfølgelig ikke at hans egen sønn stjeler plassen hans. Men jeg er stolt, for jeg har to menn som sloss om meg

[songbirdy]

De siste ukene???? (hjelp, stakkars mann)

Det er nettopp i "urolige" omgivelser, der mye er nytt og kaotisk og annerledes, at dere bør prøve å holde på rutinene på de tingene som er de samme som før (feks måltid, stell og legging). Rutinene gir gjenkjennelse og skaper trygghet for en liten tass. Så lenge det ikke er noen annen grunn at han søker til deg, enn at han elsker å ligge der, så syns jeg du skal prøve å få han ut av soverommet og mannen din tilbake på plass så fort som mulig. Dess lenger dere venter med denne jobben, dess større og vanskeligere blir den.. :-|

Når det er sagt, så er det jo bare et par uker til dere har flyttet, kanskje det blir en tilleggsbelastning for dere alle 3 å måtte ta en slik kamp nå. Men så snart dere er kommet nogenlunde i orden, så må dette på plass, for samlivets skyld. Faktisk bør barnerommet være noe av det første dere får i orden.

For øvrig hyggelig å høre at dere holder sammen fremdeles, håper det går bra

[Gjest Elextra]

Skjønner godt mannen din, dobbeltsengen er jo hans plas, ikke toåringens.

Jeg tror "kampen" bare blir verre om du utsetter den, og særlig om den skal tas etter flytting.

[mariaflyfly]

Skjønner godt mannen din, dobbeltsengen er jo hans plas, ikke toåringens.

Jeg tror "kampen" bare blir verre om du utsetter den, og særlig om den skal tas etter flytting.

Jeg er enig med deg.

[pekkaline]

Du er jo heldig som har to menn da, men i lengden blir det slitsomt. Høres så koselig ut i beskrivelsen din Dere bør nok ha stort fokus på barnerommet når dere flytter slik at han elsker å være der (din sønn altså), også om nettene. Lykke til med flytting og alt

[Gjest sjuking]

Et barn på under 2 år er ingen mann!! Er du syk i hodet ditt???

[....AV]

Et barn på under 2 år er ingen mann!! Er du syk i hodet ditt???

Det er vel heller du som ikke er helt bra, når du kan få slike tanker i hodet ditt av dette innlegget.

[Solsikkefrø]

Et barn på under 2 år er ingen mann!! Er du syk i hodet ditt???

Hmmm.. jeg oppfatter innlegget ditt som sjukt... kanskje du burde lagt det inn i "Psykiatri"-forum?

[Lotte :o)]

Samme hvor "kos" det e at ungene vil sove attmed foreldrene,er dette uakseptabelt. Jeg er tilhenger av grensesetting, og det går langt før den ene voksne må nøye seg med sofa'n for at ungen skal få viljen sin!

[Gjest GA]

Her synes jeg du skal sette hardt mot hard og få toåringen over i egen seng. Han kan ikke regjere hele familien selvom han gjerne vil det.

Det fører nok til litt skriking og hyling, men da må dere stå imot.

Tar dere kampen etter flytting må dere være forberedt på at det kan ta en stund med hyl og skrik hvis han blir vant til å sove hos deg. Noen uker for en to-åring er jo en halv evighet.

[Gjest Soraiia]

Helt enig med de andre her.Unger trenger grenser, og han skal da ikke få sove i sengen fordi DU synes det er koselig. Jo lenger dere venter med å ta kampen, jo verre blir det. Og ikke skjønner jeg at samboeren din holder ut.

[laban]

Når små barn flytter, er nettopp det at man (vanligvis) flytter sengen også, og sover i den på det nye stedet, medvirkende til at de får en trygg "hjemme"-følelse der. Unger kan legge seg første kvelden etter flyttingen midt i et rom med pappesker oppetter veggene, så lenge de får sove i senga si.

(Det er selvsagt ikke alltid det går så greit, men det _kan_ skje. Motsatt kan de lage spetakkel på en ellers vellykket ferie fordi det er noe "feil" med soveplassen.)

Derfor må dere bestemme hva som er hans seng. Ta det enten nå med én gang, eller vent til dere er kommet litt i orden etter flyttingen. Det er i overkant optimistisk å tro at dere kan ta nytt hjem og "ny" seng omtrent samtidig.

[Gjest ChiengMai]

Et barn på to år skal ha grenser, og når samboeren din har vært nødt til å vike plassen for toåringen ja, da har det gått alt for langt. I tillegg høres det ut til at han bruker uakseptabel adferd for å forvise samboeren (kloring og klasking), og dette er _koselig_?

Den siste tida før dere flytter bør dere gjøre gutten trygg på egen seng, da blir det enklere for ham å akseptere flyttinga og det å skulle sove på det nye stedet.

[Gjest Kayia]

Et barn på under 2 år er ingen mann!! Er du syk i hodet ditt???

Det er nok neppe bokstavelig ment. Greier du ikke lese at noen meldinger er skrevet med et kjærlig smil om munnen?

[Lillemus]

Aldri i verden om jeg hadde tillatt en 2-åring å hive pappan ut av senga! Det er ikke det minste koselig, ungen er i ferd med å bli en monsterunge som kan skrike seg til viljen sin ang. det meste. I alle fall vil ungen oppfatte at "hei, jeg får jo viljen min når jeg skriker og slår! Supert! Dette funker sikkert på andre områder også!"

Det er kos med ungen i senga, det skjønner jeg, men det har gått alt for langt når pappan må vike plassen.