Datteren min er en utspekulert jævelunge!!

[Helmi]

Herregud da, det er jo bare ord. Tror nok de fleste skjønner at hun ikke synes ungen sin er et drittunge, men at de handlingene ungen utfører ikke akkurat er noe man ønsker den skal fortsette med. Enkelte skal da være så grusomt prippen.

Prippen eller ei (hvilket jeg nok ikke er...) : jeg har hatt gleden av å være mor i 21 år. Og jeg har aldri hatt behov for å bruke slike uttrykk om verken mine egne eller andres barn.

[Gjest bikku]

Denne bookworm kan tydeligvis mer om dialekten enn vi, og vi må nok bare bøye oss i støvet for det. Vi er jo bare dumme nordlenninger vi ;-)

Blir så dumt å ta en dialektdiskusjon oppi dette. Enhver som skjønner problemstillingen min, skjønner også at hvis jeg mente jævelunge som i søringespråk så hadde jeg IKKE brydd meg med å sitte her og spørre andre mødre til råds. Da hadde jeg vel banka ungen opp og ferdig med det.

Som nordlending er jeg faktisk ganske lei av at folk nordfra hevder at dårlig språkkultur er en "dialekt-ting". Det har ingenting med dialekt å gjøre. Muligens med sosiolekt - altså sosialt betinget. For bannskap har aldri hørt med i mitt vokabular, og det ville aldri ha falt meg eller noen i mine omgivelser inn å kalle ungene sine for "utspekulerte jævelunger" i et offentlig medium. Blant nære venner og med et glimt i øyet - muligens. Men ikke i det offentlige rom.

[alwaysme]

Jeg vi takke dere som har kommet med konstruktive svar, slik som jeg ba om. Det er veldig greit å få andres synspunkter på slike ting, da man selv ofte ser seg blind i egne situasjoner. Man blir jo både oppgitt, fortvilt og forbannet.

Til dere som alltid hakker på andres uttrykk og dialekter, og som alltid vet best, takk! Tror aldri jeg har hatt så mange svar på en tråd før. Og kanskje det førte til enda fler konstruktive svar.

[Gjest bikku]

Vil bare støtte deg; der jeg kommer fra er jævelunge et helt "vanlig" begrep på barn som utfører jævelskap, og sier ingenting om den respekten (eller mangelen på sådan) man har for barna sine.

Men selvsagt, jeg skjønner jo at de perfekte DOL-mødrene lar seg sjokkere av mindre. ;-)

Bannskap er ikke dialekt - det er ukultur. Jeg irriterer meg over at særlig mange nordledninger ser ut til å mene at det ligger naturlig til dialektene våre. Sosiolekt muligens, men jeg går ikke med på at det hører til i dialekta mi, selv om det er mange omkring meg som bruker praktiserer det jeg mener er ukultur.

[fyrlykt]

På vår dialekt er jævelunge et helt vanlig begrep, dere har sikkert andre uttrykk ;-)

Jeg bor på finnmarkskysten - - - Vi er ikke kjent for å pakke det inn i bomull, men jævelunge er for drøyt.

[alwaysme]

Jeg bor på finnmarkskysten - - - Vi er ikke kjent for å pakke det inn i bomull, men jævelunge er for drøyt.

For å si det sånn, jeg bor _ikke_ på finnmarkskysten, og en jævelunge/dævelunge er dagligtale her.

[PieLill]

Bannskap er ikke dialekt - det er ukultur. Jeg irriterer meg over at særlig mange nordledninger ser ut til å mene at det ligger naturlig til dialektene våre. Sosiolekt muligens, men jeg går ikke med på at det hører til i dialekta mi, selv om det er mange omkring meg som bruker praktiserer det jeg mener er ukultur.

Jo.

Man har faktisk et valg i forhold til hvilke ord i "dialekten" man vil ta i bruk.

Dialekt er primært bøyniner av ord, uttale, tonefall og en del uttrykk. Jævel/jevel er vel universalt i alle dialekter og dermed mer kulturelt/sosialt om man vil bruke.

Kjenner mange nordlendinger som ikke banner, men som er desto friskere i replikken.

mvh

[PieLill]

Teskje: En jævelunge er ikke djevelens barn, en jævelunge er en rampunge.

En rampunge er et barn som oppfører seg som en ramp. En jævelunge er et barn som oppfører seg som en jævel. Om man skal tolke orden ut fra hvordan de er satt sammen.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skulle ha behov for å kalle barn noe med jævel i. Det finnes så mange andre ord som fungerer mye bedre, helt uavhengig av dialekt. Jævelskap synes jeg passer bedre på tortur, overgrep og slik ting som virkelig kan få mennesker til å ligne på en viss en med horn.

Og hvis de er jævelunger om de tetter til doen og vasken. Hva skal man da kalle unger når de med vilje plager andre? Man bruker opp kruttet ganske fort...

mvh

[PieLill]

Nei, du skjønner ikke betydningen av ordet på DEN dialekten. På samme måte som en søring blir sjokka langt inn i sjela om noen skulle kalt ham hestkuk - noe en nordlending neppe ville reagert særlig på.

HK ordet kan bli i meste laget for Nordlendinger. Det finnes grenser i språket i den landsdelen også.

mvh

[Gjest Lipper]

HK ordet kan bli i meste laget for Nordlendinger. Det finnes grenser i språket i den landsdelen også.

mvh

Jaja, det er faktisk en grunn til at det nordpå er "lov" til å kalle politibetjenter for nettopp det.

http://pub.tv2.no/nettavisen/ibergen/article720422.ece

På samme måte som jævelunge. De fleste nordlendinger legger rett og slett ikke så mye i ordet som folk sørpå gjør.

[ariadne]

En rampunge er et barn som oppfører seg som en ramp. En jævelunge er et barn som oppfører seg som en jævel. Om man skal tolke orden ut fra hvordan de er satt sammen.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man skulle ha behov for å kalle barn noe med jævel i. Det finnes så mange andre ord som fungerer mye bedre, helt uavhengig av dialekt. Jævelskap synes jeg passer bedre på tortur, overgrep og slik ting som virkelig kan få mennesker til å ligne på en viss en med horn.

Og hvis de er jævelunger om de tetter til doen og vasken. Hva skal man da kalle unger når de med vilje plager andre? Man bruker opp kruttet ganske fort...

mvh

Det er din personlige mening som det er lett å være enig med deg i. Det forhindrer ikke at ordet har en annen betydnig når det er i bruk på visse dialekter.

[PieLill]

Det er din personlige mening som det er lett å være enig med deg i. Det forhindrer ikke at ordet har en annen betydnig når det er i bruk på visse dialekter.

Dette er ikke dialekt, men sosiolekt. Hvilke ord og hvilken tone man velger å ha i språket. Går du f.eks. inn i en hvilken som helst kristen menighet i Nord-Norge, tror jeg neppe du vil finne noen som kaller egne eller andres barn for jævelunger. Derimot vil du kunne finne igjen ironien og en uttryksform som er ganske saftig og levende. Men altså uten bannskapen.

Hvor enn i landet man bor har man en såpass rik dialekt at man absolutt har et valg i forhold til bannskap eller ikke.

Jeg har bodd i de fleste deler av landet og jeg assosierer ikke bruken av ordet jævelunge med noen spesiell dialekt, men med miljøer, sosiale settinger, livssyn og holdninger.

I mitt svar til alwaysme syntes jeg det var langt viktigere å si noe om hva saken gjaldt, enn akkurat det ordet. Jeg har dessuten den erfaring at når noen velger å bruke slike ord, kommer de til å forsvare seg med nebb og klør om jeg kritiserer det. Og jeg kommer ikke til å få dem til å skifte mening.

Om det er greit å bruke ordet eller ikke avhengig av hvor langt bort fra den opprinnelige betydningen man drar det, er en ting. Men dialekt er det ikke.

mvh

[org]

Ho måtte rydde opp i griset selv idag. Her er det lite tv og data, vi bor på landet og her er ungene mye ute.

Tror det var lurt at hun selv måtte rydde opp. Kanskje det satte en stopper for videre 'eksperiment'...

[Aliza1365380759]

Hmm.. Nå er ikke jeg mor, men jeg var en jævelunge til tider selv da jeg gikk på skolen, og i ettertid mistenker jeg at det var fordi jeg rett og slett holdt på å dø av kjedsomhet. Kan det være det som er problemet her? At hun trenger større utfordringer i skolesammeheng, eller at undervisningstypen ikke passer til hennes måte å lære på? Bare et forslag altså, jeg har som sagt ikke barn selv! Derfor skal jeg heller ikke forsøke å komme med "disiplinforslag", siden jeg har liten erfaring med oppdragelse..

[Gjest menneskedyret]

Jeg vi takke dere som har kommet med konstruktive svar, slik som jeg ba om. Det er veldig greit å få andres synspunkter på slike ting, da man selv ofte ser seg blind i egne situasjoner. Man blir jo både oppgitt, fortvilt og forbannet.

Til dere som alltid hakker på andres uttrykk og dialekter, og som alltid vet best, takk! Tror aldri jeg har hatt så mange svar på en tråd før. Og kanskje det førte til enda fler konstruktive svar.

Håper du fikk noe ut av svarene du fikk. Men de fleste her på dol tar ikke ironi, overdrivelser, underdrivelser eller annen lek med språket. De fleste ler vel av "den fordømrade ungen" Emil. Poenget der er jo at til tross for hvor mye han ble forbannet av faren sin så var jo faren veldig glad i Emilen sin.

Jeg kaller den minste gutten her for "terroristen min". Har ikke noe dårlig samvittighet for det. Han er ett ramp. Men jeg elsker han over alt på jord selv om han er en stor tålmodighetsprøve.

ps :Forresten så var han prematur og lider av cp. Han gjør også masse rare ting selv om han vet det er galt. Kanskje det er noe som ofte hører med unger som har fått tøffe begynnelser på livet. Han er ellers også langt framme for alderen sin intellektuelt sett.