Jenta vår slår!

[Linnea78]

Nå har hun hatt ei periode da hun har vært en engel. Men i dag da vi var i bursdagsselskap slo hun til en av de andre barna. Eller det barnet sa hun hadde gjort det, og frøken nekta ikke. Men det var ingen voksne som så hva som skjedde. Jeg snakka med henne og gav henne klar beskjed om at dette ikke var aktuelt. Vi pakka sammen og reiste hjem fra selskapet etterpå.

Nå i ettermiddag satt hun og koste med lillebror som "satt" på mitt fang. Så tar hun plutselig bamsen sin og slenger den rett i ansiktet på lillebror. Vi tar henne bort og snakker strengt med henne forklarer at slik ikke er snillt. At det ble veldig vondt for veslebror.

Men det virker ikke som om dette hjelper særlig. Hun er snart tre år, og ganske voksen for alderen. Men jeg trenger noen lure tips for hvordan jeg skal håndtere slike situasjoner. Veldig greit hvis dere har erfaring selv og ikke driver med synsing. Og helst ikke for mye jeg har lest at..... :-)

[Gjest GA]

Jeg har ikke opplevd så mye slåing, men guttungen hadde en periode da han beit meg flere ganger.

Det som fikk ham til å slutte var en dag han beit meg i låret så jeg skvatt og fikk skikkelig vondt. Jeg tok tak i ham og sa med ordentlig høy sinnastemme at "Når du biter meg, blir jeg KJEMPESINNA på deg!! Det gjør VELDIG vondt!!!"

Den satt.

[Linnea78]

Jeg har ikke opplevd så mye slåing, men guttungen hadde en periode da han beit meg flere ganger.

Det som fikk ham til å slutte var en dag han beit meg i låret så jeg skvatt og fikk skikkelig vondt. Jeg tok tak i ham og sa med ordentlig høy sinnastemme at "Når du biter meg, blir jeg KJEMPESINNA på deg!! Det gjør VELDIG vondt!!!"

Den satt.

Jeg har prøvd å være skikkelig streng. Men kanskje rett og slett ikke streng nok? Får krysse fingre for at hun er ferdig med å slå for lang tid fremover. Og at jeg da kan være enda strengere hvis hun likevel slår senere.

[Gjest GA]

Jeg har prøvd å være skikkelig streng. Men kanskje rett og slett ikke streng nok? Får krysse fingre for at hun er ferdig med å slå for lang tid fremover. Og at jeg da kan være enda strengere hvis hun likevel slår senere.

Hos oss ble det først overbevisende nok da jeg ble sinna på ordentlig. -det er verdt et forsøk ihvertfall...

[Gjest mora2]

Fjern henne ut av situasjonen, og trøst lillebror.

Ikke gi henne oppmerksomhet når det skjer, men før henne bestemt bort i time out.Og snakk med henne etterpå.

Fjern noe hun liker, det svir litt..

Dette har hjelp oss med snuppen, ikke bare med slåing, med andre "problemer" også.

En periode ville han ikke legge seg, det endte til slutt opp med at han ikke hadde en eneste leke igjen...Fytti, det var tøft, men som det hjelp! Han måtte gjøre seg fortjent til lekene igjen, så det tok vel et par uker før alt var tilbake...

[PieLill]

I begynnelsen når så små barn slår er det riktig å snakke og forklare, forstå og peke på alternative handlingsmønster.

Men så kommer en dag man vet at barna har forstått og vet inderlig godt. Da kan det virke mot sin hensikt med de lange samtalene. Umiddelbar og udiskutabel konsekvens vil da virke bedre. Kjemisk renset for snikksnakk.

Du vet at dette ikke er lov og når du likevel gjør det skjer XXX. Øk intensiteten av XXX om nødvendig. Vær kort og kontant.

Når de negative konsekvensene kommer, blir barnet naturlig nok lei seg. Da er det viktig å ha is i magen og ikke ile til å trøste med en gang. Gi barnet litt tid til å kjenne etter hvordan det føles og tenke litt på hva som skjedde. Trøster man umiddelbart er det nesten som å gå tilbake på det man har gitt som konsekvens. At mamma ignorerer at jeg hyler og gir all oppmerksomhet til den jeg slo, gjør inntrykk på en treåring.

En solid sjokkopplevelse kan være en god hestekur. Av den typen at noen virkelig og oppriktig blir lynende og glødende sinte på dem. En av mine sluttet å bite på dagen på den måten. Men slike spontane reaksjoner er jo vanskelige å planlegge...

mvh

[Sepe]

Da sønnen min var på samme alder pleide han å klore folk i ansiktet. Jeg var fryktelig fortvilet, var sikker på at han kom til å bli gatens rampunge. Vi tok hånden hans og holdt den fast hver gang han klorte, og sa: Nå må vi holde hånden som klorer, slik at den ikke gjør noen vondt!

Jeg vet ikke om det var det som hjalp eller hva, men perioden gikk over, og han ble verdens snilleste gutt som etter å ha "klort fra seg", ALDRI har skadet noen igjen!

Lykke til!

mvh

[AneM1365380603]

Det som svir aller mest er når den som fikk vondt får all oppmerksomhet, gjerne litt overdrevet. Jeg har en datter på samme alder som din. Hun kan også lange ut noen slag nå og da. Jeg trøster offeret masse og sier at det gjør vondt å bli slått.

Hun som nå er 5 år kunne også være litt stygg mot lillesøster da hun var baby. Jeg gjorde det på samme måten da, men ga henne også skryt når hun var god mot henne.

[Linnea78]

Takk for svar! Virker i grunn som vi har gjort mye som har fungert for noen av dere. Og selvfølgelig fikk lillebror masse trøst. Stakkar han har jo en bitteliten blå prikk i panna i dag etter kolisjonen med bamsen sin nese. Får håpe det ikke utarter seg, og at det går over.

[Gjest røros]

Opplevde det samme vi også. Plutselig endring i atferd med slåing og aggresivitet. Var ca 3,5-4 år den gangen. På 4-årskontrollen ble det oppdaget at h*n hørte veldig dårlig og helsesøster mente at dette kunne være en medvirkende årsak til slik atferd. Ble henvist til ørespes og det viste seg at hørselen var veldig dårlig. Det ble lagt inn dren i begge ørene pga væskeansamling og etter det endret atferden seg tilbake til normalt. På helsestasjonen mente de at aggresiviteten var en måte å "kompensere" den dårlige hørselen på.