Liker ikke min nevø.........

[MHC]

Har problemer med min nevø på 10 år. Han har alltid vært spesiell, en nerdetype som har blitt kallt professoren fra han var 2 år. Allerede den gang syntes jeg det var ubehagelig å være sammen med han. Han stirrer på pupper og lår, sitter med store ører sånn at det ikke er mulig å ha en vanlig samtale med de voksne osv. Han har og vært veldig opptatt av "parreleker" (som mine barn kaller det) i flere år. Vår eldste jente er 9, og er ikke der i det hele tatt.

Denne ubehagelige stirringen tok jeg opp med min mann for 3- 4 år siden og han mente det ville gå over.

I helgen toppet det seg da min nevø var på besøk på hytta. Knallvær, jeg gikk rundt i bikini, men måtte til slutt kle på meg. Han glor som en gammel gris.

Begynner rett og slett å bli litt engstelig for hva han kan finne på. Har i bakhodet at jeg ikke ønsker å sende mine døtre på overnatting hos dem.

Kan legge til at gutten har en lillebror på 8 som er helt vanlig.

Tør ikke å ta opp temaet med min søster, men synes det blir litt vel perverst etterhvert.

Har aldri sett liknende oppførsel hos noen barn jeg har vært i kontakt med.

[Lillemus]

Han er så stor at du selv godt kan ta det opp med ham om han glor på deg. Si at man ikke pleier å glo på andre på den måten, at det er ufint og at han må gå et annet sted om han ikke kan oppføre seg.

[pekkaline]

Har du snakket til/med nevøen din om denne oppførselen da?da?

[MHC]

Har du snakket til/med nevøen din om denne oppførselen da?da?

Nei, har ikke snakket med han. Vet ikke helt hvordan jeg skulle få sagt noe uten å lage familietrøbbel. Han er som sagt meget spesiell, og jeg vil ikke ødelegge forholdet til min søster..... Må tenke ut en måte å snakke med han på.

[songbirdy]

Hei. Først vil jeg bare si at dette høres ikke enkelt ut! Du er sikkert glad i denne ungen, innerst inne. Det er oppførselen du ikke liker.

Han skjønner nok ikke hva han driver med.. Dilemmaet med å si fra og hvordan man skal si fra er vanskelig. Jeg er usikker på hvordan jeg syns du skal ta tak i dette. Det er veldig lett å avfeie slik oppførsel som "normalt for alderen" osv. Det er på en måte litt tabu med barns "seksualitet" (vet ikke hvilket ord jeg skal bruke, for jeg føler på en måte at det ikke helt dreier seg om det heller). Og det er iallefall tabu med barns _avvikende_ seksualitet...

Ikke for å skremme, men jeg vet om en gutt som forgrep seg på noen nabojenter over tid. Befølte, kledde av, og alvorligere ting. Han ble ikke stoppet før det hadde gått veldig langt. Naboene hadde sett på denne gutten og følte at noe var feil. De visste ikke hva som foregikk, men hadde en dårlig magefølelse... Enkelte mennesker har noe ved seg som gir et dårlig inntrykk. Denne gutten hadde det. Dersom du er redd for at nevøen din skal finne på noe dumt, syns jeg du skal prøve å gjøre noe med det, selv om det er vanskelig... Du risikerer en stor konflikt med din søster.. Men den sjansen er kanskje verdt å ta.

Hva du skal gjøre og hvordan, er vanskelig å råde om. Jeg forutsetter at du ikke er et "hysterisk, puritansk kvinnfolk" som maler fanden på veggen bare ved å få et "lystent blikk". Litt må man jo tross alt tåle, selv fra barn og gutter i "den alderen". At ungen har vært annerledes fra han var liten trenger ikke bety at han er en "naturlig overgriper". Kanskje nettopp fordi han alltid har vært (og følt seg) utenfor, har gjort at han har "videreutviklet" særheten sin..? Bare litt tankespinn...

Hvis bekymringen din er ekte og "fornuftig", så syns jeg du skal ta kontakt med en helsesøster for råd. Eller kanskje med foreninger mot overgrep. Der er tabuet om slike temaer (bare som "potensiell overgriper") forhåpentligvis mindre. Jeg tror jeg først og fremst ville forhørt meg anonymt og beskrevet oppførselen til "et barn du kjenner godt".

Men uansett - å snakke med _han_ syns jeg godt du kan gjøre. Det er viktig å være varsom og ikke gi en skyllebøtte. Si til han på tomannshånd at du ser (og skjønner) at han syns det er spennende å kikke på damer, men forklare hvor grensen går. At han kan kikke litt, og så finne på andre ting/gå et annet sted. At når andre sier at nå må han stoppe, så må han høre på det! En slik samtale trenger ikke være så ubehagelig. Jeg syns at du som tante kan ta han til side og snakke med han helt alene så lenge det er en "god" samtale. Han er stor nok til det nå. Men pass på å ha god tid, rolig rundt så ingen forstyrrer, og vær åpen og ikke anklagende når du snakker med han. Forsikre deg om at han skjønner hva du sier.

Så vil jeg si at egentlig bør (og håper jeg at) moren/foreldrene ta denne samtalen. Men det kan være vanskelig for oss foreldre å se/godta at vår lille "baby" har blitt stor og et "seksuelt" og kanskje også et avvikende vesen!!! De vil kanskje ikke se alvorligheten i det, og avfeie det som overdrivelser? Og om de da skal ta den obligatoriske "hør nå her gutten min-samtalen", så blir det fort på veldig feil måte og kan gjøre vondt værre... Uff ikke lett dette her...!! Lykke til....

[pekkaline]

Nei, har ikke snakket med han. Vet ikke helt hvordan jeg skulle få sagt noe uten å lage familietrøbbel. Han er som sagt meget spesiell, og jeg vil ikke ødelegge forholdet til min søster..... Må tenke ut en måte å snakke med han på.

Jeg tror jeg ville sagt det med et smil til gutten mens moren hører på, liksom at det er litt tidlig å kikke på damer slik. Si det slik at om det skjer igjen så kan du bare gi han et blikk han forstår hva betyr....?

[Gjest folkeskikk]

Enig med Lillemus. Dette er ikke noe å lage en stor sak ut av. Barn er nygerrige også på det som har med kropp å gjøre. Lær ham folkeskikk og si at det ikke er pent å sitte slik å glo slik og at han må holde opp med det. Hjelper ikke det å snakke med ham så kan du jo si det til søsterea di på en pen måte.

[Gjest Valnøtt]

Nei, har ikke snakket med han. Vet ikke helt hvordan jeg skulle få sagt noe uten å lage familietrøbbel. Han er som sagt meget spesiell, og jeg vil ikke ødelegge forholdet til min søster..... Må tenke ut en måte å snakke med han på.

Du kan vel bare si til han i en hyggelig tone noe i retning av at "Kan ikke du la være å stirre sånn på meg. Jeg synes det er veldig ubehagelig."

Når han vil leke parreleker med datteren din, så lærer du henne at da sier hun at han skal kutte ut, for hun synes det er ekkelt.

Det er _helt_ greit å si fra når unger trår over grenser på denne måten - da hjelper du ham til å forstå at dette er det mange som ikke liker, så slipper han å sitte og lure på hva det er senere når folk skygger unna ham og han ikke vet hvorfor for han har aldri lært at dette var galt.

[Gjest togli]

Hei. Først vil jeg bare si at dette høres ikke enkelt ut! Du er sikkert glad i denne ungen, innerst inne. Det er oppførselen du ikke liker.

Han skjønner nok ikke hva han driver med.. Dilemmaet med å si fra og hvordan man skal si fra er vanskelig. Jeg er usikker på hvordan jeg syns du skal ta tak i dette. Det er veldig lett å avfeie slik oppførsel som "normalt for alderen" osv. Det er på en måte litt tabu med barns "seksualitet" (vet ikke hvilket ord jeg skal bruke, for jeg føler på en måte at det ikke helt dreier seg om det heller). Og det er iallefall tabu med barns _avvikende_ seksualitet...

Ikke for å skremme, men jeg vet om en gutt som forgrep seg på noen nabojenter over tid. Befølte, kledde av, og alvorligere ting. Han ble ikke stoppet før det hadde gått veldig langt. Naboene hadde sett på denne gutten og følte at noe var feil. De visste ikke hva som foregikk, men hadde en dårlig magefølelse... Enkelte mennesker har noe ved seg som gir et dårlig inntrykk. Denne gutten hadde det. Dersom du er redd for at nevøen din skal finne på noe dumt, syns jeg du skal prøve å gjøre noe med det, selv om det er vanskelig... Du risikerer en stor konflikt med din søster.. Men den sjansen er kanskje verdt å ta.

Hva du skal gjøre og hvordan, er vanskelig å råde om. Jeg forutsetter at du ikke er et "hysterisk, puritansk kvinnfolk" som maler fanden på veggen bare ved å få et "lystent blikk". Litt må man jo tross alt tåle, selv fra barn og gutter i "den alderen". At ungen har vært annerledes fra han var liten trenger ikke bety at han er en "naturlig overgriper". Kanskje nettopp fordi han alltid har vært (og følt seg) utenfor, har gjort at han har "videreutviklet" særheten sin..? Bare litt tankespinn...

Hvis bekymringen din er ekte og "fornuftig", så syns jeg du skal ta kontakt med en helsesøster for råd. Eller kanskje med foreninger mot overgrep. Der er tabuet om slike temaer (bare som "potensiell overgriper") forhåpentligvis mindre. Jeg tror jeg først og fremst ville forhørt meg anonymt og beskrevet oppførselen til "et barn du kjenner godt".

Men uansett - å snakke med _han_ syns jeg godt du kan gjøre. Det er viktig å være varsom og ikke gi en skyllebøtte. Si til han på tomannshånd at du ser (og skjønner) at han syns det er spennende å kikke på damer, men forklare hvor grensen går. At han kan kikke litt, og så finne på andre ting/gå et annet sted. At når andre sier at nå må han stoppe, så må han høre på det! En slik samtale trenger ikke være så ubehagelig. Jeg syns at du som tante kan ta han til side og snakke med han helt alene så lenge det er en "god" samtale. Han er stor nok til det nå. Men pass på å ha god tid, rolig rundt så ingen forstyrrer, og vær åpen og ikke anklagende når du snakker med han. Forsikre deg om at han skjønner hva du sier.

Så vil jeg si at egentlig bør (og håper jeg at) moren/foreldrene ta denne samtalen. Men det kan være vanskelig for oss foreldre å se/godta at vår lille "baby" har blitt stor og et "seksuelt" og kanskje også et avvikende vesen!!! De vil kanskje ikke se alvorligheten i det, og avfeie det som overdrivelser? Og om de da skal ta den obligatoriske "hør nå her gutten min-samtalen", så blir det fort på veldig feil måte og kan gjøre vondt værre... Uff ikke lett dette her...!! Lykke til....

Kloke ord

[Persille1365381127]

Hei. Først vil jeg bare si at dette høres ikke enkelt ut! Du er sikkert glad i denne ungen, innerst inne. Det er oppførselen du ikke liker.

Han skjønner nok ikke hva han driver med.. Dilemmaet med å si fra og hvordan man skal si fra er vanskelig. Jeg er usikker på hvordan jeg syns du skal ta tak i dette. Det er veldig lett å avfeie slik oppførsel som "normalt for alderen" osv. Det er på en måte litt tabu med barns "seksualitet" (vet ikke hvilket ord jeg skal bruke, for jeg føler på en måte at det ikke helt dreier seg om det heller). Og det er iallefall tabu med barns _avvikende_ seksualitet...

Ikke for å skremme, men jeg vet om en gutt som forgrep seg på noen nabojenter over tid. Befølte, kledde av, og alvorligere ting. Han ble ikke stoppet før det hadde gått veldig langt. Naboene hadde sett på denne gutten og følte at noe var feil. De visste ikke hva som foregikk, men hadde en dårlig magefølelse... Enkelte mennesker har noe ved seg som gir et dårlig inntrykk. Denne gutten hadde det. Dersom du er redd for at nevøen din skal finne på noe dumt, syns jeg du skal prøve å gjøre noe med det, selv om det er vanskelig... Du risikerer en stor konflikt med din søster.. Men den sjansen er kanskje verdt å ta.

Hva du skal gjøre og hvordan, er vanskelig å råde om. Jeg forutsetter at du ikke er et "hysterisk, puritansk kvinnfolk" som maler fanden på veggen bare ved å få et "lystent blikk". Litt må man jo tross alt tåle, selv fra barn og gutter i "den alderen". At ungen har vært annerledes fra han var liten trenger ikke bety at han er en "naturlig overgriper". Kanskje nettopp fordi han alltid har vært (og følt seg) utenfor, har gjort at han har "videreutviklet" særheten sin..? Bare litt tankespinn...

Hvis bekymringen din er ekte og "fornuftig", så syns jeg du skal ta kontakt med en helsesøster for råd. Eller kanskje med foreninger mot overgrep. Der er tabuet om slike temaer (bare som "potensiell overgriper") forhåpentligvis mindre. Jeg tror jeg først og fremst ville forhørt meg anonymt og beskrevet oppførselen til "et barn du kjenner godt".

Men uansett - å snakke med _han_ syns jeg godt du kan gjøre. Det er viktig å være varsom og ikke gi en skyllebøtte. Si til han på tomannshånd at du ser (og skjønner) at han syns det er spennende å kikke på damer, men forklare hvor grensen går. At han kan kikke litt, og så finne på andre ting/gå et annet sted. At når andre sier at nå må han stoppe, så må han høre på det! En slik samtale trenger ikke være så ubehagelig. Jeg syns at du som tante kan ta han til side og snakke med han helt alene så lenge det er en "god" samtale. Han er stor nok til det nå. Men pass på å ha god tid, rolig rundt så ingen forstyrrer, og vær åpen og ikke anklagende når du snakker med han. Forsikre deg om at han skjønner hva du sier.

Så vil jeg si at egentlig bør (og håper jeg at) moren/foreldrene ta denne samtalen. Men det kan være vanskelig for oss foreldre å se/godta at vår lille "baby" har blitt stor og et "seksuelt" og kanskje også et avvikende vesen!!! De vil kanskje ikke se alvorligheten i det, og avfeie det som overdrivelser? Og om de da skal ta den obligatoriske "hør nå her gutten min-samtalen", så blir det fort på veldig feil måte og kan gjøre vondt værre... Uff ikke lett dette her...!! Lykke til....

Godt svart

[Helmi]

Han er så stor at du selv godt kan ta det opp med ham om han glor på deg. Si at man ikke pleier å glo på andre på den måten, at det er ufint og at han må gå et annet sted om han ikke kan oppføre seg.

Synes Lillemus sier noe viktig her. Sånne ting kan en ta direkte opp med en tiåring.

[PieLill]

Nei, har ikke snakket med han. Vet ikke helt hvordan jeg skulle få sagt noe uten å lage familietrøbbel. Han er som sagt meget spesiell, og jeg vil ikke ødelegge forholdet til min søster..... Må tenke ut en måte å snakke med han på.

Kunne det være en idé at din mann tok en slik prat med ham i stedet? Sånn mannn-til-mann. I den samtalen måtte også din mann gjøre klinkende klart hva som gjelder og hvilken respekt han forventer at hans kone og barn blir møtt med.

I ettertid måtte din mann vise at han fulgte med og ikke tolererte noe som helst tull.

mvh

[PieLill]

Hei. Først vil jeg bare si at dette høres ikke enkelt ut! Du er sikkert glad i denne ungen, innerst inne. Det er oppførselen du ikke liker.

Han skjønner nok ikke hva han driver med.. Dilemmaet med å si fra og hvordan man skal si fra er vanskelig. Jeg er usikker på hvordan jeg syns du skal ta tak i dette. Det er veldig lett å avfeie slik oppførsel som "normalt for alderen" osv. Det er på en måte litt tabu med barns "seksualitet" (vet ikke hvilket ord jeg skal bruke, for jeg føler på en måte at det ikke helt dreier seg om det heller). Og det er iallefall tabu med barns _avvikende_ seksualitet...

Ikke for å skremme, men jeg vet om en gutt som forgrep seg på noen nabojenter over tid. Befølte, kledde av, og alvorligere ting. Han ble ikke stoppet før det hadde gått veldig langt. Naboene hadde sett på denne gutten og følte at noe var feil. De visste ikke hva som foregikk, men hadde en dårlig magefølelse... Enkelte mennesker har noe ved seg som gir et dårlig inntrykk. Denne gutten hadde det. Dersom du er redd for at nevøen din skal finne på noe dumt, syns jeg du skal prøve å gjøre noe med det, selv om det er vanskelig... Du risikerer en stor konflikt med din søster.. Men den sjansen er kanskje verdt å ta.

Hva du skal gjøre og hvordan, er vanskelig å råde om. Jeg forutsetter at du ikke er et "hysterisk, puritansk kvinnfolk" som maler fanden på veggen bare ved å få et "lystent blikk". Litt må man jo tross alt tåle, selv fra barn og gutter i "den alderen". At ungen har vært annerledes fra han var liten trenger ikke bety at han er en "naturlig overgriper". Kanskje nettopp fordi han alltid har vært (og følt seg) utenfor, har gjort at han har "videreutviklet" særheten sin..? Bare litt tankespinn...

Hvis bekymringen din er ekte og "fornuftig", så syns jeg du skal ta kontakt med en helsesøster for råd. Eller kanskje med foreninger mot overgrep. Der er tabuet om slike temaer (bare som "potensiell overgriper") forhåpentligvis mindre. Jeg tror jeg først og fremst ville forhørt meg anonymt og beskrevet oppførselen til "et barn du kjenner godt".

Men uansett - å snakke med _han_ syns jeg godt du kan gjøre. Det er viktig å være varsom og ikke gi en skyllebøtte. Si til han på tomannshånd at du ser (og skjønner) at han syns det er spennende å kikke på damer, men forklare hvor grensen går. At han kan kikke litt, og så finne på andre ting/gå et annet sted. At når andre sier at nå må han stoppe, så må han høre på det! En slik samtale trenger ikke være så ubehagelig. Jeg syns at du som tante kan ta han til side og snakke med han helt alene så lenge det er en "god" samtale. Han er stor nok til det nå. Men pass på å ha god tid, rolig rundt så ingen forstyrrer, og vær åpen og ikke anklagende når du snakker med han. Forsikre deg om at han skjønner hva du sier.

Så vil jeg si at egentlig bør (og håper jeg at) moren/foreldrene ta denne samtalen. Men det kan være vanskelig for oss foreldre å se/godta at vår lille "baby" har blitt stor og et "seksuelt" og kanskje også et avvikende vesen!!! De vil kanskje ikke se alvorligheten i det, og avfeie det som overdrivelser? Og om de da skal ta den obligatoriske "hør nå her gutten min-samtalen", så blir det fort på veldig feil måte og kan gjøre vondt værre... Uff ikke lett dette her...!! Lykke til....

Her var det mye nyttig å hente.

mvh

[songbirdy]

Kunne det være en idé at din mann tok en slik prat med ham i stedet? Sånn mannn-til-mann. I den samtalen måtte også din mann gjøre klinkende klart hva som gjelder og hvilken respekt han forventer at hans kone og barn blir møtt med.

I ettertid måtte din mann vise at han fulgte med og ikke tolererte noe som helst tull.

mvh

smart! Veldig smart faktisk.. Ofte er en slik mann-til-mann-prat mye bedre enn om vi skal stå og "formane" (selv om vi prøver å prate ordentlig). Og så blir det kanskje også bare pinlig fordi han er flau ovf. sin tante?