Dere med to eller flere barn

[PieLill]

Vi etterstreber gjennomsnittlig likebehandling, men alt kan selvsagt ikke være likt hver eneste dag. Det er verken praktisk mulig eller sunt.

Hvor likt og samtidig ting må være kommer an på mange ting. Aldersforskjell, barnas interesser og drømmer, hvordan ting har vært i det siste og hvor mye hurlumhei jeg orker akkurat nå. For det er ikke kostnadsfritt å lære barn at likt og rettferdig ikke nødvendigvis er det samme.

Sett at barn B tilfeldigvis de to siste ukene hadde fått kommet til Tante P. Onkel R og fetter S. Mens barn A ikke hadde fått gjøre noe slikt. Så kom kusine O og ville ha med seg bare barn B. Da måtte jeg naturligvis sette ned foten.

Om det gjaldt helt spesielle ting som Tivoli eller Cirkus, måtte en slektning ha særdeles tungtveiende argumenter for å bare ta med et av flere ganske jevnaldrede barn. Om en venn(inne) av kun ett av barna inviterte med kun det barnet, ble saken en annen.

Jeg er nøye med at barna ikke får gni inn hva andre ikke får være med på, verken søsken eller venner. Hadde tante N kommet og høylydt fortalt både barn A og barn B om alt det kjekke hun og bare barn A skulle gjøre, ville jeg blitt svært frustrert. Avhengig av situasjonen kunne jeg funnet på å kansellere hele greiene.

Jeg krever stor grad av diskresjon av både små og store på dette området. Det handler om alminnelig høflighet, og om oss som skal plukke opp bitene etterpå.

Søsken vil også typisk bruke "Gjett hva jeg har som ikke du har fått/gjort" i maktkampen seg imellom om de gis lov til det.

mvh

[PieLill]

Men hva er "rettferidg", da?! Er det rettferdig at snuppa på 6 er oppe like lenge som storebror på 9? Han fikk jo _ikke_ være oppe så lenge, da han var 6?

Bare lurer, altså....:-)

Rettferdig sengetid er den som sørger for at en hver får nok søvn. Jeg har aldri skjønt hvorfor barn skal legges statusmessig etter alder og ikke etter søvnbehov.

De eldste vil som regel ha et mindre søvnbehov. Men står de av fri vilje opp en time før yngre søsken må de kanskje legge seg omtrent på likt.

Jeg mener det blir helt håpløst å dille med at du skal få ditt og ikke få datt fordi slik var det for fire år siden da Nils var like gammel som deg. Familielivet er ikke det samme som for fire år siden.

Det er også enorm forskjell på å ikke ha når ingen andre har og å være den eneste som ikke har i årevis bare fordi man er yngst.

mvh

[PieLill]

Ha, jeg så ikke at jeg hadde skrevet feil en gang. Jeg vet jo at ting "dras over en kam"

Men når vi alikavel pirker, håret dras da virkelig UNDER kammen og ikke over den, sant

Håret dras verken under eller over kammen. Det ville ikke blitt mye greie på greiingen. Kammen dras gjennom håret.

Det virker veldig krøkkete og vondt å gjøre det motsatt. Å dra håret gjennom kammen...

Om det nå skal være så hårfint.

;-)

Selv foretrekker jeg å greie meg uten kam, altså med børste...

mvh

[Debra-irl]

Vi lærer ungene våre at likt ikke betyr det samme som at det er rettferdig. Så noen ganger får den ene noe/ får være med på noe som den andre ikke får.

[morsan]

Som ettbarnsmor er det ikke meg du spør, men kanskje jeg da kan være ekstra troverdig i det jeg skal uttale meg om i dette svaret, fordi jeg ikke kan beskyldes for å forsvare meg selv? ;-)

Og det jeg ville si er at det var da voldsomt til generalisering du kommer med når du sier "hva er det med dere?"

Vi har ofte hatt med sønnens venner på diverse opplegg, og det er langt i fra min erfaring at vennenes foreldre forventer eller krever eller hinter inn på med at det er urettferdig hvis vi ikke samtidig tar med oss søsken!

[Gjest jamvold]

Hos oss er det 5 års aldersforskjell mellom ungene og de gjør mye ulikt.

Ofte blir det kino med eldstemann alene pga. aldersgrense på filmen. Da får ofte minsten se film på tv hjemme og slår seg til ro med det.

Mange ganger tar den ene parten med et barn på fisketur og bytter på det neste gang. osv..osv..

Sånn blir det jevnt fordelt av goder på begge, men vi lar ikke ungene får følelsen av at en av dem får flere goder enn den andre. Det skal være annen hver gang.

Men når det gjelder besteforeldre forventer vi at begge to gjør ting sammen med dem samtidig. Slike ting er spesielt og ungene er selv nøye på dette.

[AneM1365380603]

Hos oss er det 5 års aldersforskjell mellom ungene og de gjør mye ulikt.

Ofte blir det kino med eldstemann alene pga. aldersgrense på filmen. Da får ofte minsten se film på tv hjemme og slår seg til ro med det.

Mange ganger tar den ene parten med et barn på fisketur og bytter på det neste gang. osv..osv..

Sånn blir det jevnt fordelt av goder på begge, men vi lar ikke ungene får følelsen av at en av dem får flere goder enn den andre. Det skal være annen hver gang.

Men når det gjelder besteforeldre forventer vi at begge to gjør ting sammen med dem samtidig. Slike ting er spesielt og ungene er selv nøye på dette.

''Men når det gjelder besteforeldre forventer vi at begge to gjør ting sammen med dem samtidig. Slike ting er spesielt og ungene er selv nøye på dette.''

Er barna lite sammen med besteforeldrene? Min mor pleier å ha ett av mine barn på overnatting, og det godtar dem. Neste gang er det den nestes tur. Jeg skulle ikke engang drømt om at hun tok alle sammen. Vi ser henne flere ganger hver uke da Det er godt for både henne og det barnet som er på overnatting med litt kvalitetstid.

[laban]

Jeg har så stor aldersforskjell på mine to at problemstillingen ikke er relevant i det hele tatt. Med to eller flere "tette", blir det selvfølgelig noe annet.

Jeg synes det viktigste bør være at det jevner seg ut over tid, og at ingen av barna gis noen grunn til å føle seg mindre verdsatt. At man f.eks. etter hvert får forskjellige venner som man blir med "enkeltvis", er faktisk en del av livet.

Dessuten synes jeg ikke det skal presenteres som noen "straff" at f.eks. storesøster ikke er hjemme en lørdag, slik at lillesøster må være hjemme alene. Det er svært enkelt å gjøre den dagen litt "spesiell" og minneverdig også for den som da har hjemmearenaen og foreldrene for seg selv.

Det går an å vise barna at slikt skjer, det er helt naturlig, det blir kanskje omvendt neste gang og dessuten kan det være kjekt å "være kvitt" store- eller lillesøskenet for en stund. Hvis de voksne presenterer situasjonen som et veldig urettferdig overgrep (på linje med hvordan enkelte her oppfatter det dersom man skulle gå glipp av en barnebursdagsinvitasjon), løper man større risiko for at det skal bli mislykket.

[Gjest mener jeg da]

Har to jenter, 5 års aldersforskjell, så jeg merker ikke dette at skal den ene noe så må den andre noe. Vet ikke om det er aldersforskjellen som gjør det eller om det er barneoppdragelsen som gjør det.

Svoger og svigerinne har også to barn, 2 års aldersforskjell, en av hver, der er det stikk motsatt, skal den ene noe så må de aktivisere den andre med noe ellers blir det bråk. Var på besøk der engang, da hadde han vært ute på besøk hos en venn, hun hadde hatt besøk hjemme av to venninner, da han kom hjem blei han pottesur fordi at hun hadde hatt besøk av to, mens han hadde vært på besøk hos bare èn. Foreldrene forklarte og forklarte, som plaster på såret skulle han få en is etter at hun hadde lagt seg ....... jeg satt bare å måpte jeg da ...... over hvor tafatte foreldrene her er. Det er mange mange eksempler hvor jeg blir helt himmelfallen. Jeg måtte kommentere det engang jeg ga meg helt over, verden raste sammen for datteren, for da hun hadde hatt barnebursdagsselskap så var det regnvær, når han hadde bursdagsselskap så var det sol, hun raste av sinne, laget et langt og lenge oppstyr rundt dette ..... og foreldrene "satte henne ikke på plass", bare jattet med .....Min svigerinne blei snurt på meg, og svarte kun med at dette er pga aldersforskjellen på barna ikke noe annet.

"Setter en barna på plass", bare avslutter seansen med at dette er ikke noe å bry seg om, kort og greit, så skjønner de jo etterhvert at de ikke kommer noen vei med sutringen sin, men får de oppmerksomhet rundt det, ja da har jo foreldrene det gåenes da ......

[morsan]

Jeg har så stor aldersforskjell på mine to at problemstillingen ikke er relevant i det hele tatt. Med to eller flere "tette", blir det selvfølgelig noe annet.

Jeg synes det viktigste bør være at det jevner seg ut over tid, og at ingen av barna gis noen grunn til å føle seg mindre verdsatt. At man f.eks. etter hvert får forskjellige venner som man blir med "enkeltvis", er faktisk en del av livet.

Dessuten synes jeg ikke det skal presenteres som noen "straff" at f.eks. storesøster ikke er hjemme en lørdag, slik at lillesøster må være hjemme alene. Det er svært enkelt å gjøre den dagen litt "spesiell" og minneverdig også for den som da har hjemmearenaen og foreldrene for seg selv.

Det går an å vise barna at slikt skjer, det er helt naturlig, det blir kanskje omvendt neste gang og dessuten kan det være kjekt å "være kvitt" store- eller lillesøskenet for en stund. Hvis de voksne presenterer situasjonen som et veldig urettferdig overgrep (på linje med hvordan enkelte her oppfatter det dersom man skulle gå glipp av en barnebursdagsinvitasjon), løper man større risiko for at det skal bli mislykket.

''Det går an å vise barna at slikt skjer, det er helt naturlig, det blir kanskje omvendt neste gang og dessuten kan det være kjekt å "være kvitt" store- eller lillesøskenet for en stund. Hvis de voksne presenterer situasjonen som et veldig urettferdig overgrep (på linje med hvordan enkelte her oppfatter det dersom man skulle gå glipp av en barnebursdagsinvitasjon), løper man større risiko for at det skal bli mislykket.''

Veldig enig med deg i dette, og tilsvarende gjelder også der det er andre ting som "skjer" og enten man har ett eller flere barn - det kommer veldig an på hvordan foreldrene "tar" det.

[puttelulle]

Det bør være likt og rettferdig over tid, men ikke nødvendigvis samtidig. Jeg har to nieser som er jevngamle med min datter, tre jenter fungerer dårlig (som det bestandig har gjort) og det blir ofte krangling. Men når to og to er sammen, går de helt fint overens. Dette gjør at jeg "har bestemt" at de kommer på besøk én om gangen. Det blir ikke likt den ene dagen, men i løpet av en måned har de nok vært her like mye begge to... og da er det rettferdig.

Helt enig med deg!:-)

[morsan]

Har to jenter, 5 års aldersforskjell, så jeg merker ikke dette at skal den ene noe så må den andre noe. Vet ikke om det er aldersforskjellen som gjør det eller om det er barneoppdragelsen som gjør det.

Svoger og svigerinne har også to barn, 2 års aldersforskjell, en av hver, der er det stikk motsatt, skal den ene noe så må de aktivisere den andre med noe ellers blir det bråk. Var på besøk der engang, da hadde han vært ute på besøk hos en venn, hun hadde hatt besøk hjemme av to venninner, da han kom hjem blei han pottesur fordi at hun hadde hatt besøk av to, mens han hadde vært på besøk hos bare èn. Foreldrene forklarte og forklarte, som plaster på såret skulle han få en is etter at hun hadde lagt seg ....... jeg satt bare å måpte jeg da ...... over hvor tafatte foreldrene her er. Det er mange mange eksempler hvor jeg blir helt himmelfallen. Jeg måtte kommentere det engang jeg ga meg helt over, verden raste sammen for datteren, for da hun hadde hatt barnebursdagsselskap så var det regnvær, når han hadde bursdagsselskap så var det sol, hun raste av sinne, laget et langt og lenge oppstyr rundt dette ..... og foreldrene "satte henne ikke på plass", bare jattet med .....Min svigerinne blei snurt på meg, og svarte kun med at dette er pga aldersforskjellen på barna ikke noe annet.

"Setter en barna på plass", bare avslutter seansen med at dette er ikke noe å bry seg om, kort og greit, så skjønner de jo etterhvert at de ikke kommer noen vei med sutringen sin, men får de oppmerksomhet rundt det, ja da har jo foreldrene det gåenes da ......

''da hadde han vært ute på besøk hos en venn, hun hadde hatt besøk hjemme av to venninner, da han kom hjem blei han pottesur fordi at hun hadde hatt besøk av to, mens han hadde vært på besøk hos bare èn.''

Uff, dette var da voldsomt! Jeg er selv vokst opp i en meget tett søskenflokk, og jeg skal love deg at vi barna var veldig flinke til å holde oversikt over "hva-fikk-de-andre-lov-til-på-en-viss-alder", men har aldri vært i nærheten en gang av å "konkurrere" om hvem har lekt med flest!!

Høres ut som om foreldrenes måte å takle dette på har vært helt feil, jf labans innlegg rett under her.

[morsan]

''Men når det gjelder besteforeldre forventer vi at begge to gjør ting sammen med dem samtidig. Slike ting er spesielt og ungene er selv nøye på dette.''

Er barna lite sammen med besteforeldrene? Min mor pleier å ha ett av mine barn på overnatting, og det godtar dem. Neste gang er det den nestes tur. Jeg skulle ikke engang drømt om at hun tok alle sammen. Vi ser henne flere ganger hver uke da Det er godt for både henne og det barnet som er på overnatting med litt kvalitetstid.

Min mor har gjort noe tilsvarende overfor barna til min ene søster - ofte har hun alle, men av og til tar hun med seg ett barn på helgevisitt til oss eller annet onkel-tante-par. Dette går på rundgang og de føler det er veldig stas å få en slik "alenetur".

For foreldrene er det jo begrenset med "avlastning" at mormor tar ett barn på tur en helg når de likevel har to hjemme, men jeg synes at søsteren min har en meget fornuftig vinkling på dette og ser at både barna og mormor har godt av å få litt mer alenetid.

Den andre søsteren min er helt annerledes, og forventer at mormor til enhver tid må ta begge barna, ellers blir det "urettferdig". Jeg tror at barna hadde hatt litt godt av å både være alene med mormor og å få være alene hjemme med foreldrenes oppmerksomhet, og også for mormor hadde det nok vært fint å få litt tid helt alene med ett og ett barn også.

[laban]

Min mor har gjort noe tilsvarende overfor barna til min ene søster - ofte har hun alle, men av og til tar hun med seg ett barn på helgevisitt til oss eller annet onkel-tante-par. Dette går på rundgang og de føler det er veldig stas å få en slik "alenetur".

For foreldrene er det jo begrenset med "avlastning" at mormor tar ett barn på tur en helg når de likevel har to hjemme, men jeg synes at søsteren min har en meget fornuftig vinkling på dette og ser at både barna og mormor har godt av å få litt mer alenetid.

Den andre søsteren min er helt annerledes, og forventer at mormor til enhver tid må ta begge barna, ellers blir det "urettferdig". Jeg tror at barna hadde hatt litt godt av å både være alene med mormor og å få være alene hjemme med foreldrenes oppmerksomhet, og også for mormor hadde det nok vært fint å få litt tid helt alene med ett og ett barn også.

''Jeg tror at barna hadde hatt litt godt av å både være alene med mormor og å få være alene hjemme med foreldrenes oppmerksomhet, og også for mormor hadde det nok vært fint å få litt tid helt alene med ett og ett barn også.''

* nikker iherdig *

[laban]

''Det går an å vise barna at slikt skjer, det er helt naturlig, det blir kanskje omvendt neste gang og dessuten kan det være kjekt å "være kvitt" store- eller lillesøskenet for en stund. Hvis de voksne presenterer situasjonen som et veldig urettferdig overgrep (på linje med hvordan enkelte her oppfatter det dersom man skulle gå glipp av en barnebursdagsinvitasjon), løper man større risiko for at det skal bli mislykket.''

Veldig enig med deg i dette, og tilsvarende gjelder også der det er andre ting som "skjer" og enten man har ett eller flere barn - det kommer veldig an på hvordan foreldrene "tar" det.

Noen - spesielt jenter i en viss alder, tror jeg - kan oppleve enkelte barndomsår som en serie psykiske overgrep dersom man fokuserer for sterkt på slike "urettferdigheter". Det er slitsomt, både for dem selv og for omgivelsene.

[AneM1365380603]

Min mor har gjort noe tilsvarende overfor barna til min ene søster - ofte har hun alle, men av og til tar hun med seg ett barn på helgevisitt til oss eller annet onkel-tante-par. Dette går på rundgang og de føler det er veldig stas å få en slik "alenetur".

For foreldrene er det jo begrenset med "avlastning" at mormor tar ett barn på tur en helg når de likevel har to hjemme, men jeg synes at søsteren min har en meget fornuftig vinkling på dette og ser at både barna og mormor har godt av å få litt mer alenetid.

Den andre søsteren min er helt annerledes, og forventer at mormor til enhver tid må ta begge barna, ellers blir det "urettferdig". Jeg tror at barna hadde hatt litt godt av å både være alene med mormor og å få være alene hjemme med foreldrenes oppmerksomhet, og også for mormor hadde det nok vært fint å få litt tid helt alene med ett og ett barn også.

''Jeg tror at barna hadde hatt litt godt av å både være alene med mormor og å få være alene hjemme med foreldrenes oppmerksomhet, og også for mormor hadde det nok vært fint å få litt tid helt alene med ett og ett barn også.''

Helt enig med deg! Det blir en helt annen opplevelse for alle parter når det er slik. Spesielt for det barnet som er alene med mormor. Jeg merker godt her når en av mine er borte. Da har jeg i tillegg en mindre å fordele oppmerksomheten på.

[morsan]

''Jeg tror at barna hadde hatt litt godt av å både være alene med mormor og å få være alene hjemme med foreldrenes oppmerksomhet, og også for mormor hadde det nok vært fint å få litt tid helt alene med ett og ett barn også.''

Helt enig med deg! Det blir en helt annen opplevelse for alle parter når det er slik. Spesielt for det barnet som er alene med mormor. Jeg merker godt her når en av mine er borte. Da har jeg i tillegg en mindre å fordele oppmerksomheten på.

Ja, og dette med at mormor også kan få knytte seg til ett og ett barn og kose mer med det og lære det ekstra godt å kjenne er også en fin ting.

Min søster med de tre barna var nok mer opptatt av "avlastningsmomentet" da de var veldig små (og _veldig_ tette!), og da var det jo heller ikke snakk om helgeturer, men mer kortvarig pass (moren min og søsteren min bor på samme sted, mens jeg bor langt unna).

Samtidig var moren vår 100% yrkesaktiv fortsatt, og jeg tror nok at hun til tider syntes det ble mye jobb og lite kos å passe barnebarna!

Så da min pode ble født året etter min søsters yngste, fikk jeg inntrykk av at hun syntes det var en behagelig avveksling å ta seg av bare en i slengen, og ikke en hel flokk med barn under 4 år. ;-) Og da hun etterhvert fikk det samme "privilegiet" med de tre eldste barnebarna, var det et flott tillegg til å være sammen med alle samtidig.

[laban]

Ja, og dette med at mormor også kan få knytte seg til ett og ett barn og kose mer med det og lære det ekstra godt å kjenne er også en fin ting.

Min søster med de tre barna var nok mer opptatt av "avlastningsmomentet" da de var veldig små (og _veldig_ tette!), og da var det jo heller ikke snakk om helgeturer, men mer kortvarig pass (moren min og søsteren min bor på samme sted, mens jeg bor langt unna).

Samtidig var moren vår 100% yrkesaktiv fortsatt, og jeg tror nok at hun til tider syntes det ble mye jobb og lite kos å passe barnebarna!

Så da min pode ble født året etter min søsters yngste, fikk jeg inntrykk av at hun syntes det var en behagelig avveksling å ta seg av bare en i slengen, og ikke en hel flokk med barn under 4 år. ;-) Og da hun etterhvert fikk det samme "privilegiet" med de tre eldste barnebarna, var det et flott tillegg til å være sammen med alle samtidig.

''...og ikke en hel flokk med barn under 4 år''

* sender vennlige, forståelsesfulle tanker til morsans mor *

[morsan]

''...og ikke en hel flokk med barn under 4 år''

* sender vennlige, forståelsesfulle tanker til morsans mor *

:-)

[favn]

Men hva er "rettferidg", da?! Er det rettferdig at snuppa på 6 er oppe like lenge som storebror på 9? Han fikk jo _ikke_ være oppe så lenge, da han var 6?

Bare lurer, altså....:-)

Akkurat det eksemplet har da ingenting med rettferdighet å gjøre, slik jeg ser det i alle fall. Selvsagt må et fysiologisk behov som søvn tilpasses den enkelte.

Jeg tenker mer på at man ikke tilsidesetter et barn med omsorg, materielle goder, opplevelser osv. Det betyr ikke at alle barna må få det samme samtidig.