Dere med to eller flere barn

[favn]

Det bør være likt og rettferdig over tid, men ikke nødvendigvis samtidig. Jeg har to nieser som er jevngamle med min datter, tre jenter fungerer dårlig (som det bestandig har gjort) og det blir ofte krangling. Men når to og to er sammen, går de helt fint overens. Dette gjør at jeg "har bestemt" at de kommer på besøk én om gangen. Det blir ikke likt den ene dagen, men i løpet av en måned har de nok vært her like mye begge to... og da er det rettferdig.

Det sier seg selv at alt ikke trenger skje samtidig. Se ellers mitt svar til puttelulle.

[puttelulle]

Akkurat det eksemplet har da ingenting med rettferdighet å gjøre, slik jeg ser det i alle fall. Selvsagt må et fysiologisk behov som søvn tilpasses den enkelte.

Jeg tenker mer på at man ikke tilsidesetter et barn med omsorg, materielle goder, opplevelser osv. Det betyr ikke at alle barna må få det samme samtidig.

Hehe:-) Jeg tenkte nå mer på hvordan barna oppfatter rettferdighet, jeg da. Ikke hva du merner..

Men tror du ungene mener det har noe med rettferdighet å gjøre!? Jeg tror ikke det, jeg VET det! :-(

Rettferdighet er ikke noe som kan oppfylles her og nå, det er noe som skjer over TID/år!

Derfor har dette eksempelet noe med rettferdighet å gjøre.Det storebror gjør i år, er snuppa for lita til å gjøre nå, men når ho blir like gammel som storebror, er det hennes tur til å gjøre det han gjør i dag. Da blir det rettferdig.

Og det gjelder sengetider, uansett fysiologiske behov. En 6 åring har uansett mer søvnbehov enn en 9-10 åring. Det gjelder å sykle til trening/venner, det gjelder å kunne dra på sommerleirer, det gjelder i det hele tatt ganske mye!

Og urettferdig er et ord de lærer ganske så fort!:-) Om kanskje forståelsen av innholdet i begrepet kan være så som så.

[AneM1365380603]

Ja, og dette med at mormor også kan få knytte seg til ett og ett barn og kose mer med det og lære det ekstra godt å kjenne er også en fin ting.

Min søster med de tre barna var nok mer opptatt av "avlastningsmomentet" da de var veldig små (og _veldig_ tette!), og da var det jo heller ikke snakk om helgeturer, men mer kortvarig pass (moren min og søsteren min bor på samme sted, mens jeg bor langt unna).

Samtidig var moren vår 100% yrkesaktiv fortsatt, og jeg tror nok at hun til tider syntes det ble mye jobb og lite kos å passe barnebarna!

Så da min pode ble født året etter min søsters yngste, fikk jeg inntrykk av at hun syntes det var en behagelig avveksling å ta seg av bare en i slengen, og ikke en hel flokk med barn under 4 år. ;-) Og da hun etterhvert fikk det samme "privilegiet" med de tre eldste barnebarna, var det et flott tillegg til å være sammen med alle samtidig.

En annen ting.. Jeg har opplevd endel ganger at enkelte tror jeg ikke legger merke til om jeg får et ekstra barn å passe på. Dessuten er jeg jo så glad i barn i og med at jeg har så mange selv... Den har jeg hørt mange ganger. Ei som ofte sendte ungen til meg på overnatting sa en gang "Ja, det blir vel nesten som avlastning nå som dine får en til å leke med".

Ja, ja. Jeg har selv valgt å få mange barn Jeg har også lært å si nei til alle som syntes det var greit å "avlaste" meg ved å sende ungene til meg

[morsan]

En annen ting.. Jeg har opplevd endel ganger at enkelte tror jeg ikke legger merke til om jeg får et ekstra barn å passe på. Dessuten er jeg jo så glad i barn i og med at jeg har så mange selv... Den har jeg hørt mange ganger. Ei som ofte sendte ungen til meg på overnatting sa en gang "Ja, det blir vel nesten som avlastning nå som dine får en til å leke med".

Ja, ja. Jeg har selv valgt å få mange barn Jeg har også lært å si nei til alle som syntes det var greit å "avlaste" meg ved å sende ungene til meg

Huff, jeg må nesten le, for det er tydelig at dersom man skiller seg ut fra "normalen" (dvs 2 barn med ca 2,8 års mellomrom), så har folk de merkeligste tanker om hvordan familielivet arter seg! ;-)

Jeg har opplevd at enkelte synes det nesten bare skulle mangle at jeg tar med ekstra barn hjem fra barnehage/skole, og fra én mor også sterk forventning om at også lillebror måtte få være med, ellers ble det "urettferdig"! ;-) Jeg har jo uansett praktisk talt "ingen" barn å passe på, så da kan jeg jo bare ta noen flere....;-)

Og det at man har "ingen" å passe på når man bare har én har svært mange (to-relativt-tette-barns-)foreldre vært veldig påpasselige med å understreke, at når _de_ har bare ett barn hjemme så er det jo "ingenting". ;-)

Ja, ja, det er vel kanskje noe som er ...hva skal jeg si ... provoserende kanskje, eller ihvertfall uforståelig, når det gjelder dette med å ha en familie som "avviker" fra normen, hva enten det er å ha for mange barn, for få barn, alt for tette barn, alt for stor aldersforskjell osv. Og nå snakker jeg ikke bare om det å passe dem, men generelt.

Jeg har ihvertfall inntrykk av at andre mødre jeg kjenner i "avviker-familier" virker å ha mye bedre forståelse og imøtekommenhet overfor meg og min familie enn enkelte "ikke-avvikere"! ;-)

Jeg har snakket med bl a laban om tilsvarende før, med å ha fullstendig gal aldersforskjell osv;-)

[AneM1365380603]

Huff, jeg må nesten le, for det er tydelig at dersom man skiller seg ut fra "normalen" (dvs 2 barn med ca 2,8 års mellomrom), så har folk de merkeligste tanker om hvordan familielivet arter seg! ;-)

Jeg har opplevd at enkelte synes det nesten bare skulle mangle at jeg tar med ekstra barn hjem fra barnehage/skole, og fra én mor også sterk forventning om at også lillebror måtte få være med, ellers ble det "urettferdig"! ;-) Jeg har jo uansett praktisk talt "ingen" barn å passe på, så da kan jeg jo bare ta noen flere....;-)

Og det at man har "ingen" å passe på når man bare har én har svært mange (to-relativt-tette-barns-)foreldre vært veldig påpasselige med å understreke, at når _de_ har bare ett barn hjemme så er det jo "ingenting". ;-)

Ja, ja, det er vel kanskje noe som er ...hva skal jeg si ... provoserende kanskje, eller ihvertfall uforståelig, når det gjelder dette med å ha en familie som "avviker" fra normen, hva enten det er å ha for mange barn, for få barn, alt for tette barn, alt for stor aldersforskjell osv. Og nå snakker jeg ikke bare om det å passe dem, men generelt.

Jeg har ihvertfall inntrykk av at andre mødre jeg kjenner i "avviker-familier" virker å ha mye bedre forståelse og imøtekommenhet overfor meg og min familie enn enkelte "ikke-avvikere"! ;-)

Jeg har snakket med bl a laban om tilsvarende før, med å ha fullstendig gal aldersforskjell osv;-)

Hmm.. Dette med avviker-familier er noe jeg aldri har hørt om eller tenkt over, men tror nok du er inne på noe der. Det er nok ikke alle som er slik i tankegangen, men noen er det.

Det er irriterende å få det framstilt som om de gjør meg en tjeneste når det faktisk var de som spurte om en. Da jeg hadde født unge nr 3 og kom hjem fra sykehuset fikk jeg nok et barnepasseroppdrag som innebar overnatting. Det var etter det jeg begynte å trene meg på å si nei.

Dette går jo på det samme som samvær med besteforeldre. Det er aller kjekkest når en får sjansen til å invitere selv, og selv bestemme hvem som skal komme og når.

Jeg vet om noen som brukte bestemor som gratis dagmamma til han begynte på skolen. Det var en særdeles krevende unge. Selv da hun kom fra sykehuset med ny hofte måtte hun trå til. Mange husker sikkert den saken med damen fra Bergen som søkte erstatning pga at mora var død, og hun dermed hadde mistet barnepasseren sin.. Mange rare folk altså..

Jeg skjønner ikke de som forventer at dere skal invitere søsken også. Det er en del av livets lære å oppleve at søsken har egne venner og får gjøre andre ting enn en selv. Av og til er slik lærdom tøff, men så absolutt nødvendig.

[Lillemus]

Hmm.. Dette med avviker-familier er noe jeg aldri har hørt om eller tenkt over, men tror nok du er inne på noe der. Det er nok ikke alle som er slik i tankegangen, men noen er det.

Det er irriterende å få det framstilt som om de gjør meg en tjeneste når det faktisk var de som spurte om en. Da jeg hadde født unge nr 3 og kom hjem fra sykehuset fikk jeg nok et barnepasseroppdrag som innebar overnatting. Det var etter det jeg begynte å trene meg på å si nei.

Dette går jo på det samme som samvær med besteforeldre. Det er aller kjekkest når en får sjansen til å invitere selv, og selv bestemme hvem som skal komme og når.

Jeg vet om noen som brukte bestemor som gratis dagmamma til han begynte på skolen. Det var en særdeles krevende unge. Selv da hun kom fra sykehuset med ny hofte måtte hun trå til. Mange husker sikkert den saken med damen fra Bergen som søkte erstatning pga at mora var død, og hun dermed hadde mistet barnepasseren sin.. Mange rare folk altså..

Jeg skjønner ikke de som forventer at dere skal invitere søsken også. Det er en del av livets lære å oppleve at søsken har egne venner og får gjøre andre ting enn en selv. Av og til er slik lærdom tøff, men så absolutt nødvendig.

''Mange husker sikkert den saken med damen fra Bergen som søkte erstatning pga at mora var død, og hun dermed hadde mistet barnepasseren sin..''

What!? Er det mulig?!

[AneM1365380603]

''Mange husker sikkert den saken med damen fra Bergen som søkte erstatning pga at mora var død, og hun dermed hadde mistet barnepasseren sin..''

What!? Er det mulig?!

Det jeg nevnte først om bestemor med operert hofte er en annen sak, for å ha det nevnt

Her er link til den andre historien:

http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/03/17/160775.html

[Lillemus]

Det jeg nevnte først om bestemor med operert hofte er en annen sak, for å ha det nevnt

Her er link til den andre historien:

http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/03/17/160775.html

Jeg er stum. En ting er å kreve erstatning fo rmanglende barnepass til de ungene bestemora faktisk passet, selv om det er uhyrlig nok - men det er jo hinsides alle grenser for folkeskikk å kreve det samme for den ungen som ble født 2 år etter at bestemora døde?!?!?! Hvordan kommer folk på sånt?

[AneM1365380603]

Jeg er stum. En ting er å kreve erstatning fo rmanglende barnepass til de ungene bestemora faktisk passet, selv om det er uhyrlig nok - men det er jo hinsides alle grenser for folkeskikk å kreve det samme for den ungen som ble født 2 år etter at bestemora døde?!?!?! Hvordan kommer folk på sånt?

Ja, det er helt sykt hvor grådige enkelte kan bli. De ville ikke engang betale begravelsen hennes, og hun som hadde spart dem for så mye penger... Denne saken vekket stor oppsikt da den ble kjent. Jeg tror mange ble sjokkerte langt inn i ryggmargen.

[bangkok]

Jeg har tvillinger, og i enkelte tilfeller så råder et strengt millimeterdemokrati :-) Særlig når det gjelder godteri på lørdagen osv :-) Men samtidig så har vi tidlig vendt dem til at enkelte ganger så er det bare en som får være med på en aktivitet, mens den andre da gjør noe annet. Også blir det omvendt en annen gang.

Mine to har også hver sine bestekompiser, og det er naturlig at bare en av dem inviteres på overnatting hos sin bestekamerat foreksempel.

Noen ganger kan det selvfølgelig bli litt sjalusi, men som regel så går dette helt greit.

Guttene mine er veldig like av utseende, og de blir hele tiden forvekslet med hverandre, noe de til tider blir veldig lei av, så jeg tror de synes det er deilig å av og til være bare en :-)

[Gjest mora2]

Her kan ikke alle to/flerbarnsforeldre dras under en kam.

Jeg har to sønner, det er tre år mellom dem.

De har alltid blitt behandlet likt og rettferdig. MEN, de har også blitt særbehandlet.

Dvs. når den ene gutten slutter tidligere så kan jeg godt plukke ham opp og vi kan dra og handle sammen og han kan få en slush og en godis.

Dette kan han sitte med når vi plukker opp han andre.

Dette har aldri vært noe problem. Guttene mine er nemmelig veldig flinke til å dele med seg, de vet også veldig godt at neste gang er det jeg som er med mamma. De har heldigvis ingen begrep om misunnelse ovenfor hverandre.

Det er aldri problem med at den ene blir med noe sted eller gjør noen ting. Da er den andre hjemme og koser seg her, er med venner, eller er med oss en tur.

En kan ha to, tre venner over og bli servert god mat, potetløv, godis, brus, se filmer og kose seg. Den andre kan være alene med litt lørdagsgodt og se tv.

Neste gang er det omvendt.

Slike eksempler kan jeg komme med mange av. Jeg har som sakt to sønner, har vært alene med dem i mange år og nå er vi i familie med en mann som også "gjør forskjell på dem" men alikavel behandler dem likt.

Nå har også eldstemann blitt såpass stor at det nødvendigvis bare må være en del forskjeller. Nå vil han mer ut blandt sine og har derfor førsteretten på småjobber, får stikket til seg noen kroner i ny og ne etc.

Den minste får litt mer stell her hjemme.

Så din "problemstilling" er som gresk her hos oss iallefall

''En kan ha to, tre venner over og bli servert god mat, potetløv, godis, brus, se filmer og kose seg. Den andre kan være alene med litt lørdagsgodt og se tv.''

Jeg er enig i at ungene ikke trenger få det samme hele tiden, ei heller gjøre det samme bestandig.

MEN: Jeg gir aldri den ene is og godteri, mens den andre må sitte å se på..Det synes jeg er å friste, og nesten stygt gjort.

Hvertfall uhøflig så det holder...

Joda, de har godt av å skjønne at de ikke kan få alt her i verden, men dette synes jeg var over grensen. Hvertfall min grense.

Jeg ville tro det ble sårt for den som ikke fikk noenting, selv om det var hans tur en annen dag.

Men det er min mening ;0)

[Gjest mora2]

Mine er 18mnd og 4,5år.

De får gjøre ting hverfor seg, spesielt med oss foreldre.

Men jeg er opptatt at de skal like mange goder, jeg kjøper ikke noe til den ene, og ikke til den andre.(unntak av bursdag..)

Jeg gir ikke den ene godis, og la den andre stå å se på.

Den ene skal ikke friste den andre.'

De får dra på overnatting alene, så gjør vi det litt koslig for den andre hjemme. Koslig med litt alene tid :0)

Unger har godt av å gjøre ting på egenhånd.

[Gjest mora2]

Vi etterstreber gjennomsnittlig likebehandling, men alt kan selvsagt ikke være likt hver eneste dag. Det er verken praktisk mulig eller sunt.

Hvor likt og samtidig ting må være kommer an på mange ting. Aldersforskjell, barnas interesser og drømmer, hvordan ting har vært i det siste og hvor mye hurlumhei jeg orker akkurat nå. For det er ikke kostnadsfritt å lære barn at likt og rettferdig ikke nødvendigvis er det samme.

Sett at barn B tilfeldigvis de to siste ukene hadde fått kommet til Tante P. Onkel R og fetter S. Mens barn A ikke hadde fått gjøre noe slikt. Så kom kusine O og ville ha med seg bare barn B. Da måtte jeg naturligvis sette ned foten.

Om det gjaldt helt spesielle ting som Tivoli eller Cirkus, måtte en slektning ha særdeles tungtveiende argumenter for å bare ta med et av flere ganske jevnaldrede barn. Om en venn(inne) av kun ett av barna inviterte med kun det barnet, ble saken en annen.

Jeg er nøye med at barna ikke får gni inn hva andre ikke får være med på, verken søsken eller venner. Hadde tante N kommet og høylydt fortalt både barn A og barn B om alt det kjekke hun og bare barn A skulle gjøre, ville jeg blitt svært frustrert. Avhengig av situasjonen kunne jeg funnet på å kansellere hele greiene.

Jeg krever stor grad av diskresjon av både små og store på dette området. Det handler om alminnelig høflighet, og om oss som skal plukke opp bitene etterpå.

Søsken vil også typisk bruke "Gjett hva jeg har som ikke du har fått/gjort" i maktkampen seg imellom om de gis lov til det.

mvh

Enig med deg!

[Gjest Flytte-lasset]

Tror bara har godt av å lære seg at der er hversin gang, av og til.

Men, aldri noe som kunne ha vært for begge samtidig.

Når barna blir store, er det jo yngstemann som prioriterer å være hjemme og delta i lørdagskosen. Den eldste vil heller være med venner, og det blir hans valg.

[Gjest Mor til flere enn en]

''En kan ha to, tre venner over og bli servert god mat, potetløv, godis, brus, se filmer og kose seg. Den andre kan være alene med litt lørdagsgodt og se tv.''

Jeg er enig i at ungene ikke trenger få det samme hele tiden, ei heller gjøre det samme bestandig.

MEN: Jeg gir aldri den ene is og godteri, mens den andre må sitte å se på..Det synes jeg er å friste, og nesten stygt gjort.

Hvertfall uhøflig så det holder...

Joda, de har godt av å skjønne at de ikke kan få alt her i verden, men dette synes jeg var over grensen. Hvertfall min grense.

Jeg ville tro det ble sårt for den som ikke fikk noenting, selv om det var hans tur en annen dag.

Men det er min mening ;0)

Å, men det er nå ikke slik at den ene sitter uten noen ting.

De får jo alltid lørdagsgodt etc begge. Men når den ene f.eks. har et besøk som jeg skrev om så får de en større mengde og det blir f.eks. satt pent opp i boller etc. Og de får med brusflasker ned mens den som sitter oppe får i et glass ol.

Så begge får, men den ene altså i videre monn.

Jeg merker ikke snev at misunnelse, tristhet el på mine to. De er særdeles greie å ha med å gjøre. De er fornøyde, takknemmelige og enkle.

[Gjest mora2]

Å, men det er nå ikke slik at den ene sitter uten noen ting.

De får jo alltid lørdagsgodt etc begge. Men når den ene f.eks. har et besøk som jeg skrev om så får de en større mengde og det blir f.eks. satt pent opp i boller etc. Og de får med brusflasker ned mens den som sitter oppe får i et glass ol.

Så begge får, men den ene altså i videre monn.

Jeg merker ikke snev at misunnelse, tristhet el på mine to. De er særdeles greie å ha med å gjøre. De er fornøyde, takknemmelige og enkle.

Ok, forstod det som om den ene satt å så på...

:0)