Jeg er drittlei den ungen!

[Gjest Ikke fast nick!]

Har en kompis av min sønn som er for meg totalt sjarmløs, han er frekk, ødelegger leker, har null respekt for meg og sønnen min, om jeg siser nei til noe står han å hvisker ting min sønn skal si meg i øret hans med et skrått blikk på meg.

Og jeg sier nei, nei, nei, men han spør om det samme minst 20 ganger, jeg blir gal, og når jeg sier det er sånn det er her i huset, så kverrulerer han jaggu meg på det også.

Jeg har prøvd alt, sagt fra på en fin måte, vært hyggelig å gitt ros når han har gjort noe fint, som desverre skjer altfor sjelden, men jeg er drittlei, ingenting av det jeg sier eller gjør ser ut til å sette seg.

Og han kommer pokker meg hver eneste dag, gjerne før min sønn er kommet hjem og står på døra til leggetid, av og til passer det ikke med besøk å da kan han stille seg på trappen å ilskrike og gjøre et stort nummer ut av det.

Skal vite hvor vi skal, når vi kommer hjem, om det er andre kompiser min sønn skal besøke osv. Gjerne med en av foreldrene som tilskuer, og de er slett ikke til hjelp for å si det slik.

Min sønn er ikke så veldig begeistret for denne gutten, og har aldri besøkt han frivillig, han er ikke sammen med han på skolen, men klarer jo ikke si nei til å slippe han inn heller da, for samholdet i klassen er fortsatt slik at alle skal være sammen og ikke utelate noen.

Men jeg gleder meg til de blir så store at de kan velge bort noen fra vennekretsen, for jeg er drittlei, rett å slett, jeg føler jeg bruker mer tid å krefter på denne gutten enn jeg gjør på min egen sønn når han er her, og har i løpet av de siste to åra brukt mer tid å energi på å oppdra denne gutten enn jeg har brukt hittil på min egen gutt.

Jeg har prøvd å sende han hjem med beskjed om at visst han ikke kan innrette seg etter mine regler så kan han ikke være her, jeg har satt meg ned med han på tomannshånd og sirlig forklart han at han ikke må gjøre slik å slik, jeg har prøvd å snakke med foreldrene hans når de kommer og henter, men ingenting fører fram.

Jeg skal være glad den dagen jeg slipper å forholde meg til denne ungen og foreldrene hans, rett å slett, for sånn det er nå ser jeg absolutt ingenting positivt i denne gutten overhodet.

Ja det er en fæl ting å si om en 9-år gammel gutt, men det er pokker så sant!!

[Gjest Trygghet]

Første steg på rett vei er at du må se noe positivt hos gutten. Se ham for deg slik han var som nyfødt og helt hjelpesløs.

[PieLill]

9 år gammel!

Jeg satt her å så for meg en fire-femåring som sto å vrælte på trappa.

Fram til for noen år siden kunne jeg sverget på at alle barn skulle være like velkomne i vårt hjem. Men det var til jeg støtte på en del av livets realiteter...

Jeg forstår godt du er lei. Om det ikke er tak i foreldrene hans, er det jammen ikke enkelt. Du har vel prøvd det meste. Men kunne du utvise ham for en uke av gangen? Så får dere litt mer pauser.

Ville det nyttet å fortelle foreldrene hans at dere har visse husregler som må følges av alle gjester? Hvis ikke blir de hjemsendt og får ikke komme tilbake på et visst antall dager. Kanskje dere kunne sendt dem en SMS hver gang utvisning ble nødvendig og fortelle hvor lenge den gjaldt for. Bare en tanke, men den er kanskje også prød.

mvh

[AneM1365380603]

Jeg skjønner så godt frustrasjonen din, og du kan med beste samvittighet sette klare grenser. Vi opplevde noe lignende, men den gutten var litt yngre. Vi leide i kjelleren hos dem.

Han kastet skitt på vinduene, kastet stein og sand inn i gangen vår, kastet stein etter ungene, sparket meg, slo meg i magen da jeg var høygravid, brølte til oss om vi spiste utenfor uten å spørre han først. "Det er vår eiendom" fikk vi ofte slengt etter oss. Det var ikke mye fred å få.

Det var jaggu meg godt å komme vekk og i egen bolig. Første gangen han kom på besøk til sønnen min sa jeg vennlig "Du er velkommen til å være på vår eiendom". Det var første gangen jeg så gutten flau

[Gjest Du kan ikke være seriøs]

Første steg på rett vei er at du må se noe positivt hos gutten. Se ham for deg slik han var som nyfødt og helt hjelpesløs.

*himler med øynene*

Djizzez...

[Lillemus]

Første steg på rett vei er at du må se noe positivt hos gutten. Se ham for deg slik han var som nyfødt og helt hjelpesløs.

Første steg på rett vei er at foreldrene til ungen innser at krapylet deres ikke er noen gullunge og tar seg sammen og lærer ham folkeskikk. Man skal ikke forstå unger ihjel heller.

[Gjest ikke fast nick i dag jeg heller]

Jeg har opplevd noe lignende, og har hatt stor suksess med følgende:

Inviter gutten over en dag du har tid til å sitte ned med begge gutta, han og din sønn.

Si at du opplever at det ofte er konflikter, og for at samspillet mellom dere alle skal fungere, må dere innføre regler. Før opp 5-6 regler som er et absolutt must for deg, som f.eks at han skal svare høflig når du prater til ham, han skal gjøre som han får beskjed om osv.

Så forklarer du at dersom han/de bryter reglene, kan de ikke leke sammen før de innser at de må følge reglene. Da må han/de komme til deg og si at de skal følge reglene. Dersom han bryter reglene enda en gang da, sier du at han må hjem for denne gang. Han kan heller komme tilbake en annen dag. Da begynner du med å påminne om reglene, og følger med på at han gjør det.

Etterhvert hjalp dette veldig på vår situasjon. Som hos deg var problemet andre enn mitt barn, men innførte regelen for begge. På den måten kom det tydelig frem at vi alle må forholde oss til regler, og de som ikke gjør det ikke kan oppholde seg sammen med de som gjør det.

Lykke til!

[Gjest Ikke fast nick!]

Jeg har opplevd noe lignende, og har hatt stor suksess med følgende:

Inviter gutten over en dag du har tid til å sitte ned med begge gutta, han og din sønn.

Si at du opplever at det ofte er konflikter, og for at samspillet mellom dere alle skal fungere, må dere innføre regler. Før opp 5-6 regler som er et absolutt must for deg, som f.eks at han skal svare høflig når du prater til ham, han skal gjøre som han får beskjed om osv.

Så forklarer du at dersom han/de bryter reglene, kan de ikke leke sammen før de innser at de må følge reglene. Da må han/de komme til deg og si at de skal følge reglene. Dersom han bryter reglene enda en gang da, sier du at han må hjem for denne gang. Han kan heller komme tilbake en annen dag. Da begynner du med å påminne om reglene, og følger med på at han gjør det.

Etterhvert hjalp dette veldig på vår situasjon. Som hos deg var problemet andre enn mitt barn, men innførte regelen for begge. På den måten kom det tydelig frem at vi alle må forholde oss til regler, og de som ikke gjør det ikke kan oppholde seg sammen med de som gjør det.

Lykke til!

Ja, jeg bør vel gå på en runde til, men akkurat nå klarer jeg ikke, blir irrritert bare jeg ser han akkurat nå, litt lite tålmodighet med han om dagen kan du si!

Men satser på å sende bort gutten min i helga, og da får jeg kanskje fred for denne gutten også, det kan vel hjelpe på med en pause!

Takk for svar

[Gjest Ikke fast nick!]

Jeg skjønner så godt frustrasjonen din, og du kan med beste samvittighet sette klare grenser. Vi opplevde noe lignende, men den gutten var litt yngre. Vi leide i kjelleren hos dem.

Han kastet skitt på vinduene, kastet stein og sand inn i gangen vår, kastet stein etter ungene, sparket meg, slo meg i magen da jeg var høygravid, brølte til oss om vi spiste utenfor uten å spørre han først. "Det er vår eiendom" fikk vi ofte slengt etter oss. Det var ikke mye fred å få.

Det var jaggu meg godt å komme vekk og i egen bolig. Første gangen han kom på besøk til sønnen min sa jeg vennlig "Du er velkommen til å være på vår eiendom". Det var første gangen jeg så gutten flau

He-he, tenker den kommentaren satt ja!

Hadde det enda vært bare gutten det hadde vært noe galt med, men jeg tror aldri han har opplevd å fått et klart nei hjemme, i dag var det nesten så jeg tuppet både guttungen og faren ut døra her, men behersket meg.

Faren kom for å hente gutten, det passet meg utmerket siden jeg måtte ha den gutten sittende å rope på sønnen min under hele middagen, jeg sa i fra meget bestemt at han kom når han var ferdig, men etter to minutter var det roping og beskjed om å forte seg igjen.

Men da faren kom hadde ikke gutten lyst å være med hjem, så der sto de å diskuterte, gråt å sutret inne i gangen min i over 20 minutter, jeg trodde jo at de gikk og satte meg på stua, men til slutt måtte jeg virkelig ut å se, å der sto de, faren lo av guttens stahet, jeg kokte innvendig, de trenger da for pokker ikke å stå i min gang å diskutere?

Hadde min sønn oppført seg sånn hjemme med andre skulle jeg rimelig kjapt fått han derifra iallefall, og det hadde nok vanket konsekvenser.

[Gjest Ikke fast nick!]

9 år gammel!

Jeg satt her å så for meg en fire-femåring som sto å vrælte på trappa.

Fram til for noen år siden kunne jeg sverget på at alle barn skulle være like velkomne i vårt hjem. Men det var til jeg støtte på en del av livets realiteter...

Jeg forstår godt du er lei. Om det ikke er tak i foreldrene hans, er det jammen ikke enkelt. Du har vel prøvd det meste. Men kunne du utvise ham for en uke av gangen? Så får dere litt mer pauser.

Ville det nyttet å fortelle foreldrene hans at dere har visse husregler som må følges av alle gjester? Hvis ikke blir de hjemsendt og får ikke komme tilbake på et visst antall dager. Kanskje dere kunne sendt dem en SMS hver gang utvisning ble nødvendig og fortelle hvor lenge den gjaldt for. Bare en tanke, men den er kanskje også prød.

mvh

Det er akkurat disse foreldrene jeg ikke er så sikker på skjønner du, de er litt vare for kritikk av gullungen, mulig de ikke vil høre.

Her om dagen hadde de to guttene blitt skikkelige uvenner fordi den besøkende gutten hadde revet ut noen ledninger på en radiostyrt bil han hadde, og jeg hadde prøvd å megle å snakke, så da moren kom for å hente han gikk jeg i forveien og sa hva som hadde skjedd og at jeg hadde snakket med gutten.

Så kom gutten, og det første mora sier er at "Nå må du skynde deg, vi må rekke å kjøpe is", "Hæ, skal jeg få is?" sa gutten, "Ja, jeg lovet deg jo det siden du har vært så flink i dag, med leksene og sånn, så det fortjener du"!

Min gutt sto med store øyne å kikket fra den ene til den andre, og jeg ble helt matt, jeg kan garantere at mora ikke nevnte bilen til sønnen min med et ord, og at gutten heller ikke tenkte på det et sekund mer.

Men å si han ikke kan komme på noen dager kan vel forsøkes, kanskje han faktisk skjønner det er en konsekvens til og med!

[Gjest mandolina]

Dette er ikke vennskap, venner fir hverandre gjensidig glede og oppmuntring.

Prøv å holde gutten din fra den andre gutten. Du kan ikke oppdra andres unger.

Hilsen

[rudolfine]

Første steg på rett vei er at foreldrene til ungen innser at krapylet deres ikke er noen gullunge og tar seg sammen og lærer ham folkeskikk. Man skal ikke forstå unger ihjel heller.

Applaus!

Så enig, så enig.

[Gjest Angela26]

Jeg synes du har en helt utrolig tàlmodighet! Jeg har ikke orket à hatt han i hus jeg,ikke tale om!

Du sier at sònnen din ikke besòker han frivillig og er ikke sà begeistret for han, men hvordan er han etter et besòk av denne gutten? Husker da jeg var lita og hadde ei venninne som var helt.........Jeg fikk helt angst av à vaere sammen med henne, vondt i magen... Kanskje sònnen din ville satt pris pà om du satt ned foten? For denne gutten kommer _ikke_ til à forandre seg med det fòrste, uansett hva du gjòr! Han eier jo nada respekt for dere.

[kijjo]

Dere burde skamme dere! Å snakke sånn om et barn skal ikke voksne gjøre, det tyder på veldig lite modenhet. Det er sannelig ikke rart at barn oppfører seg negativt når det finnes sånne voksne i deres nærhet :-(

[Gjest Ikke fast nick!]

Jeg synes du har en helt utrolig tàlmodighet! Jeg har ikke orket à hatt han i hus jeg,ikke tale om!

Du sier at sònnen din ikke besòker han frivillig og er ikke sà begeistret for han, men hvordan er han etter et besòk av denne gutten? Husker da jeg var lita og hadde ei venninne som var helt.........Jeg fikk helt angst av à vaere sammen med henne, vondt i magen... Kanskje sònnen din ville satt pris pà om du satt ned foten? For denne gutten kommer _ikke_ til à forandre seg med det fòrste, uansett hva du gjòr! Han eier jo nada respekt for dere.

Han er sjeleglad når han drar tror jeg, ikke det at han har sagt noe, men til vanlig når foreldre kommer på døra er det spørsmål om jeg ikke kan be dem inn, eller spørre om overnatting, være lenger osv.

Men når han her er hentet er det bare "Hadet Bra" og ferdig med det, han er også synlig skuffet når denne gutten kommer av og til, en dag ble han nesten litt på gråten da han hadde sluppet han inn på rommet og kom til meg å sa han hadde sett for seg en rolig ettermiddag alene, og min sønn er sosial, så det sier vel det meste.

Synes dette er veldig vanskelig, og jeg gruer meg til kommende burdagsfest, sist ødela han mange leker og ble helt vill, og jeg måtte ta han inn på et rom og bruke masse tid på å roe han ned, men det hadde jeg ikke tid til egentlig, og i år er jeg skrekkelig lite motivert for det også.

Men må vel be i år også, men håper det er siste året!

[Gjest mandolina]

Dere burde skamme dere! Å snakke sånn om et barn skal ikke voksne gjøre, det tyder på veldig lite modenhet. Det er sannelig ikke rart at barn oppfører seg negativt når det finnes sånne voksne i deres nærhet :-(

Det virker ikke som om du har så veldig mange år på baken og dermed lite erfaring med egne og andres barn..

Innspillet ditt gir dette inntrykk.

Hilsen

[Elis31]

Første steg på rett vei er at foreldrene til ungen innser at krapylet deres ikke er noen gullunge og tar seg sammen og lærer ham folkeskikk. Man skal ikke forstå unger ihjel heller.

Men det vanskeligste man kan gjøre er vel å få formidlet noe sånt til andre foreldre?

[PieLill]

Det er akkurat disse foreldrene jeg ikke er så sikker på skjønner du, de er litt vare for kritikk av gullungen, mulig de ikke vil høre.

Her om dagen hadde de to guttene blitt skikkelige uvenner fordi den besøkende gutten hadde revet ut noen ledninger på en radiostyrt bil han hadde, og jeg hadde prøvd å megle å snakke, så da moren kom for å hente han gikk jeg i forveien og sa hva som hadde skjedd og at jeg hadde snakket med gutten.

Så kom gutten, og det første mora sier er at "Nå må du skynde deg, vi må rekke å kjøpe is", "Hæ, skal jeg få is?" sa gutten, "Ja, jeg lovet deg jo det siden du har vært så flink i dag, med leksene og sånn, så det fortjener du"!

Min gutt sto med store øyne å kikket fra den ene til den andre, og jeg ble helt matt, jeg kan garantere at mora ikke nevnte bilen til sønnen min med et ord, og at gutten heller ikke tenkte på det et sekund mer.

Men å si han ikke kan komme på noen dager kan vel forsøkes, kanskje han faktisk skjønner det er en konsekvens til og med!

Grøss..

Nei, det virker ikke lett å få en dialog.

Men tror du det ville tjent noen hensikt å rett og slett gitt dem kortfattet faktainfo. "Jeg ble nødt til å si at han ikke får komme på fire dager fordi..." Eller blir det også bortkastet?

mvh

[PieLill]

Første steg på rett vei er at foreldrene til ungen innser at krapylet deres ikke er noen gullunge og tar seg sammen og lærer ham folkeskikk. Man skal ikke forstå unger ihjel heller.

Kort og konsist - og helt korrekt.

Men jeg lurer litt på hvordan man klarer å få dem til å høre.

mvh

[PieLill]

He-he, tenker den kommentaren satt ja!

Hadde det enda vært bare gutten det hadde vært noe galt med, men jeg tror aldri han har opplevd å fått et klart nei hjemme, i dag var det nesten så jeg tuppet både guttungen og faren ut døra her, men behersket meg.

Faren kom for å hente gutten, det passet meg utmerket siden jeg måtte ha den gutten sittende å rope på sønnen min under hele middagen, jeg sa i fra meget bestemt at han kom når han var ferdig, men etter to minutter var det roping og beskjed om å forte seg igjen.

Men da faren kom hadde ikke gutten lyst å være med hjem, så der sto de å diskuterte, gråt å sutret inne i gangen min i over 20 minutter, jeg trodde jo at de gikk og satte meg på stua, men til slutt måtte jeg virkelig ut å se, å der sto de, faren lo av guttens stahet, jeg kokte innvendig, de trenger da for pokker ikke å stå i min gang å diskutere?

Hadde min sønn oppført seg sånn hjemme med andre skulle jeg rimelig kjapt fått han derifra iallefall, og det hadde nok vanket konsekvenser.

Det er jo synd i ungen som ikke lærer normal folkeskikk av foreldrene.

Skjer noe tilsvarende en annen gang kan du godt sende dem på dør.

mvh