Jeg er drittlei den ungen!

[PieLill]

Han er sjeleglad når han drar tror jeg, ikke det at han har sagt noe, men til vanlig når foreldre kommer på døra er det spørsmål om jeg ikke kan be dem inn, eller spørre om overnatting, være lenger osv.

Men når han her er hentet er det bare "Hadet Bra" og ferdig med det, han er også synlig skuffet når denne gutten kommer av og til, en dag ble han nesten litt på gråten da han hadde sluppet han inn på rommet og kom til meg å sa han hadde sett for seg en rolig ettermiddag alene, og min sønn er sosial, så det sier vel det meste.

Synes dette er veldig vanskelig, og jeg gruer meg til kommende burdagsfest, sist ødela han mange leker og ble helt vill, og jeg måtte ta han inn på et rom og bruke masse tid på å roe han ned, men det hadde jeg ikke tid til egentlig, og i år er jeg skrekkelig lite motivert for det også.

Men må vel be i år også, men håper det er siste året!

Jeg tror det kan være god forelderoppdragelse om du konsekvent sender gutten hjem ved regelbrudd med besøksforbud diverse dager. En eller annen gang må de skjønne at gutten ødelegger for seg selv.

For øvrig synes jeg at hvis gutten din ikke vil være med ham skal du støtte ham i dette og sende denne gutten hjem. Din første forpliktelse er til ditt eget barn. Slipp ham heller aldri inn eller la ham vente på trappen når din gutt ikke er hjemme.

Det kan jo være regel nummer en. Ingen henging, hyling og venting på trappen.

mvh

[Gjest Angela26]

Han er sjeleglad når han drar tror jeg, ikke det at han har sagt noe, men til vanlig når foreldre kommer på døra er det spørsmål om jeg ikke kan be dem inn, eller spørre om overnatting, være lenger osv.

Men når han her er hentet er det bare "Hadet Bra" og ferdig med det, han er også synlig skuffet når denne gutten kommer av og til, en dag ble han nesten litt på gråten da han hadde sluppet han inn på rommet og kom til meg å sa han hadde sett for seg en rolig ettermiddag alene, og min sønn er sosial, så det sier vel det meste.

Synes dette er veldig vanskelig, og jeg gruer meg til kommende burdagsfest, sist ødela han mange leker og ble helt vill, og jeg måtte ta han inn på et rom og bruke masse tid på å roe han ned, men det hadde jeg ikke tid til egentlig, og i år er jeg skrekkelig lite motivert for det også.

Men må vel be i år også, men håper det er siste året!

Vet du, om du lar vaere à be gutten til bursdag, sà er du i din fulle rett til det. Du kan hòre med sònnen din hva han sier til det ogsà. Jeg tror det er viktig at gutten din blir hòrt i dette og besòkene, og spòr han hvordan han har det nàr den andre kommer pà besòk. Kanskje ònsker han at du nekter gutten à komme inn, men har ikke tort à si det?

En annen ting er à la sònnen din styre dette litt selv, med at hvis de skal leke sammen, fàr de vaere ute eller hjemme hos den andre gutten. Da vil sònnen din màtte gà til han om han vil leke. Og om noen skulle reagere pà det, sà sier du det bare som det er, at du er klar og lei av bràk og styr.

Ei venninne av meg var i en helt lik situasjon som din, og hun fikk til slutt sà nok, at hun nekta ungen à komme hjem hos dem. Denne ungen gikk i hennes barns klasse.Og hun har ikke angra et sekund pà det valget.

[AneM1365380603]

He-he, tenker den kommentaren satt ja!

Hadde det enda vært bare gutten det hadde vært noe galt med, men jeg tror aldri han har opplevd å fått et klart nei hjemme, i dag var det nesten så jeg tuppet både guttungen og faren ut døra her, men behersket meg.

Faren kom for å hente gutten, det passet meg utmerket siden jeg måtte ha den gutten sittende å rope på sønnen min under hele middagen, jeg sa i fra meget bestemt at han kom når han var ferdig, men etter to minutter var det roping og beskjed om å forte seg igjen.

Men da faren kom hadde ikke gutten lyst å være med hjem, så der sto de å diskuterte, gråt å sutret inne i gangen min i over 20 minutter, jeg trodde jo at de gikk og satte meg på stua, men til slutt måtte jeg virkelig ut å se, å der sto de, faren lo av guttens stahet, jeg kokte innvendig, de trenger da for pokker ikke å stå i min gang å diskutere?

Hadde min sønn oppført seg sånn hjemme med andre skulle jeg rimelig kjapt fått han derifra iallefall, og det hadde nok vanket konsekvenser.

Det høres ut som om gutten mangler grensesetting, ja. Sånn er det i tilfellet med den gutten jeg nevnte også. Det som irriterte meg mest var da mora ga støtte til sønnen som hadde kastet stein på datteren min. Hun hadde ikke sett noe, men det hadde jeg. Han sto og gliste så triumferende. Jeg godtet meg kraftig da han øyeblikket etter låste mora ute

Hvis sønnen din egentlig ikke vil være sammen med den gutten må dere være både bestemte og konsekvente, men det er kanskje ikke så enkelt når foreldrene ikke setter grenser. Jeg ville ikke funnet meg i at det sto noen og gaulet på trappa under hele middagen.

[PieLill]

Dere burde skamme dere! Å snakke sånn om et barn skal ikke voksne gjøre, det tyder på veldig lite modenhet. Det er sannelig ikke rart at barn oppfører seg negativt når det finnes sånne voksne i deres nærhet :-(

Jeg synes hovedinnlegget virker både ærlig og reflektert. Å late som om slik oppførsel ikke driver en til vanvidd, ville vært rent selvbedrag.

Skurkene i denne historien er foreldrene til barnet som åpenbart ikke har lært ungen å oppføre seg på en måte som gjør ham til en person andre ønsker eller orker å være sammen med.

mvh

[PieLill]

Vet du, om du lar vaere à be gutten til bursdag, sà er du i din fulle rett til det. Du kan hòre med sònnen din hva han sier til det ogsà. Jeg tror det er viktig at gutten din blir hòrt i dette og besòkene, og spòr han hvordan han har det nàr den andre kommer pà besòk. Kanskje ònsker han at du nekter gutten à komme inn, men har ikke tort à si det?

En annen ting er à la sònnen din styre dette litt selv, med at hvis de skal leke sammen, fàr de vaere ute eller hjemme hos den andre gutten. Da vil sònnen din màtte gà til han om han vil leke. Og om noen skulle reagere pà det, sà sier du det bare som det er, at du er klar og lei av bràk og styr.

Ei venninne av meg var i en helt lik situasjon som din, og hun fikk til slutt sà nok, at hun nekta ungen à komme hjem hos dem. Denne ungen gikk i hennes barns klasse.Og hun har ikke angra et sekund pà det valget.

Jeg er enig i at det fint går an å la være å invitere ham med referanse til forrige års baluba. Spesielt når det ikke tas tak i fra foreldrenes side.

Et annet alternativ er å invitere ham med beskjed om at ved det aller minste tegn til dårlig oppførsel bærer det rett hjem om han så skal slepes til døren.

mvh

[Gjest PieLill, den onde]

Det høres ut som om gutten mangler grensesetting, ja. Sånn er det i tilfellet med den gutten jeg nevnte også. Det som irriterte meg mest var da mora ga støtte til sønnen som hadde kastet stein på datteren min. Hun hadde ikke sett noe, men det hadde jeg. Han sto og gliste så triumferende. Jeg godtet meg kraftig da han øyeblikket etter låste mora ute

Hvis sønnen din egentlig ikke vil være sammen med den gutten må dere være både bestemte og konsekvente, men det er kanskje ikke så enkelt når foreldrene ikke setter grenser. Jeg ville ikke funnet meg i at det sto noen og gaulet på trappa under hele middagen.

Det hender jeg ønsker at barna kommer til å behandle sine foreldre som foreldrene tillater barna å behandle andre...

Og slikt kan jo også skje.

mvh

[Gjest Du kan ikke være seriøs]

Dere burde skamme dere! Å snakke sånn om et barn skal ikke voksne gjøre, det tyder på veldig lite modenhet. Det er sannelig ikke rart at barn oppfører seg negativt når det finnes sånne voksne i deres nærhet :-(

Og det er sånn "hælledusseninnstilling" som i svært mange tilfeller er med på å lage uspiselige barn som får problemer i forhold til andre i oppveksten.

Det er fullt mulig å kreve oppførsel, respekt og forståelse av et barn, må jo se ann alder for det forskjellige selvsakt, gi det klare normer og regler og alikavel elske det høyere enn annet.

[tzatziki1365380058]

Jeg synes hovedinnlegget virker både ærlig og reflektert. Å late som om slik oppførsel ikke driver en til vanvidd, ville vært rent selvbedrag.

Skurkene i denne historien er foreldrene til barnet som åpenbart ikke har lært ungen å oppføre seg på en måte som gjør ham til en person andre ønsker eller orker å være sammen med.

mvh

Enig med deg!

[Lillemus]

Men det vanskeligste man kan gjøre er vel å få formidlet noe sånt til andre foreldre?

Ja, jeg vil tro alle foreldre, meg selv inkludert, ville fått alle piggene ute om noen kom og sa dette til oss, med mindre det sies på en veldig taktfull måte - skjønt det virker ikke som om disse foreldrene hadde skjønt det annet i ekstremt direkte tale med STORE bokstaver...

[Lillemus]

Jeg er enig i at det fint går an å la være å invitere ham med referanse til forrige års baluba. Spesielt når det ikke tas tak i fra foreldrenes side.

Et annet alternativ er å invitere ham med beskjed om at ved det aller minste tegn til dårlig oppførsel bærer det rett hjem om han så skal slepes til døren.

mvh

''Et annet alternativ er å invitere ham med beskjed om at ved det aller minste tegn til dårlig oppførsel bærer det rett hjem om han så skal slepes til døren.''

Ja! Om han begynner på'n igjen så gi ham en eneste sjanse før han taues hjem og leveres på døra med beskjed til foreldrene om at han ikke klarer å oppføre seg og at han derfor ikke får være med på resten av selskapet. Kanskje de da hadde fattet poenget?!

[Gjest minnah]

*himler med øynene*

Djizzez...

Det er som regel ikke ungenes feil at de ikke har lært folkeskikk, så for å forhindre seg selv i å eksplodere overfor gutten, kan det hjelpe å finne noe positivt hos ham.. Det er jo i bunn og grunn synd på gutten, men det skal ikke unnskylde noe - bare få opp riktig perspektiv.

[puttelulle]

Det virker ikke som om du har så veldig mange år på baken og dermed lite erfaring med egne og andres barn..

Innspillet ditt gir dette inntrykk.

Hilsen

Enig med deg, mandolina!:-) Og siden hverken ungene eller moren er navngitt, må det da være lov å få ut sin frustrasjon her!

[Gjest Valnøtt]

Jeg synes ordlyden din er helt forferdelig. Uansett hvor lei du er så er dette tross alt et barn.

Jeg velger å tenke at du bruker en helt annen tone over for ham, men at dette er uttrykk for at du er sliten og at det ikke skader noen å blåse ut her inne.

Hvis sønnen din ikke har lyst til å leke med ham, sender du ham hjem.

Hvis han står på trappa di og illskriker tar du ham bestemt i armen og leier ham hjem og forklarer foreldrene hans mens han hører på at dette tullet her er det slutt på, ungen er ikke velkommen hos dere før han har lært seg folkeskikk.

Hvis din sønn er hjemme og leker og koser seg med noen andre, trenger han ikke ta med dette barnet i leken hvis han ikke vil. Han skal selvsagt få velge hvem han vil leke med. Og sålenge denne typen får en ny sjanse den dagen han er villig ytil å innrette seg at deres regler gjelder i deres hus, er dette en grense han har en selvsagt rett til å sette.

[Gjest Valnøtt]

Det er akkurat disse foreldrene jeg ikke er så sikker på skjønner du, de er litt vare for kritikk av gullungen, mulig de ikke vil høre.

Her om dagen hadde de to guttene blitt skikkelige uvenner fordi den besøkende gutten hadde revet ut noen ledninger på en radiostyrt bil han hadde, og jeg hadde prøvd å megle å snakke, så da moren kom for å hente han gikk jeg i forveien og sa hva som hadde skjedd og at jeg hadde snakket med gutten.

Så kom gutten, og det første mora sier er at "Nå må du skynde deg, vi må rekke å kjøpe is", "Hæ, skal jeg få is?" sa gutten, "Ja, jeg lovet deg jo det siden du har vært så flink i dag, med leksene og sånn, så det fortjener du"!

Min gutt sto med store øyne å kikket fra den ene til den andre, og jeg ble helt matt, jeg kan garantere at mora ikke nevnte bilen til sønnen min med et ord, og at gutten heller ikke tenkte på det et sekund mer.

Men å si han ikke kan komme på noen dager kan vel forsøkes, kanskje han faktisk skjønner det er en konsekvens til og med!

Unnskyld meg - men jeg ville faktisk forlangt at de erstattet den bilen... Det er jo en fin anledning til å si fra at han ikke år komme til dere mer hvis de ikke erstatter hærverket etter ham...

Og om de blir såre for kritikk.... Bedre at de er litt såre over egen mislykkethet enn at du er utslitt og hopper i stolen hver gang det ringer på døre.....

[org]

Kan barnet være sykt på noen måte?

[PieLill]

Det er som regel ikke ungenes feil at de ikke har lært folkeskikk, så for å forhindre seg selv i å eksplodere overfor gutten, kan det hjelpe å finne noe positivt hos ham.. Det er jo i bunn og grunn synd på gutten, men det skal ikke unnskylde noe - bare få opp riktig perspektiv.

En skikkelig heidundrende eksplosjon ville vært en meget nyttig erfaring for denne gutten. Om han da ikke løper hjem til foreldrene å får høre at de har vært slemme med ham...

mvh

[Gjest mora2]

Første steg på rett vei er at foreldrene til ungen innser at krapylet deres ikke er noen gullunge og tar seg sammen og lærer ham folkeskikk. Man skal ikke forstå unger ihjel heller.

Amen!!!

[Gjest mora2]

Jeg synes hovedinnlegget virker både ærlig og reflektert. Å late som om slik oppførsel ikke driver en til vanvidd, ville vært rent selvbedrag.

Skurkene i denne historien er foreldrene til barnet som åpenbart ikke har lært ungen å oppføre seg på en måte som gjør ham til en person andre ønsker eller orker å være sammen med.

mvh

Enig.

[Bookworm]

He-he, tenker den kommentaren satt ja!

Hadde det enda vært bare gutten det hadde vært noe galt med, men jeg tror aldri han har opplevd å fått et klart nei hjemme, i dag var det nesten så jeg tuppet både guttungen og faren ut døra her, men behersket meg.

Faren kom for å hente gutten, det passet meg utmerket siden jeg måtte ha den gutten sittende å rope på sønnen min under hele middagen, jeg sa i fra meget bestemt at han kom når han var ferdig, men etter to minutter var det roping og beskjed om å forte seg igjen.

Men da faren kom hadde ikke gutten lyst å være med hjem, så der sto de å diskuterte, gråt å sutret inne i gangen min i over 20 minutter, jeg trodde jo at de gikk og satte meg på stua, men til slutt måtte jeg virkelig ut å se, å der sto de, faren lo av guttens stahet, jeg kokte innvendig, de trenger da for pokker ikke å stå i min gang å diskutere?

Hadde min sønn oppført seg sånn hjemme med andre skulle jeg rimelig kjapt fått han derifra iallefall, og det hadde nok vanket konsekvenser.

20 minutter i andres gang for å få med barnet hjem?!?!? Hmmm, kan vel tyde på at det mangler litt av oppdragelse der i gården ja...

Jeg har riktignok hatt et par tilfeller der _min_ datter har satt seg på bakbeina når hun har blitt hentet og det har vært litt diskusjon (2-3 minutter bare), hvorpå det endte med et fast tak i armen, et hyggelig "hadebra" og ut i bilen. Klar beskjed til dattera om at hvis dette skjedde en gang til, så fikk hun ikke lov til å dra dit på besøk på lenge. Hun prøvde seg en gang på faren sin, fikk samme beskjed da, og har ikke prøvd siden. Barn trenger grenser og det tyder det på at gutten her mangler...

[Bookworm]

Første steg på rett vei er at du må se noe positivt hos gutten. Se ham for deg slik han var som nyfødt og helt hjelpesløs.

Ja, det sa Staff om han "fine faren" i Østerrike også. At man en gang har vært spedbarn og uskyldig fritar ingen fra normal folkeskikk!