Så himla forbannet

[Gjest Skikkelig forbannet kone akkurat nå]

Jeg skjønner deg veldig godt, når jeg leser om mer av det du forteller... Skjønner at det frustrerende og begynner å bli veldig enig med deg i beskrivelsen av din mann;-)

Har dessverre ingen råd å komme med, siden du sier at du allerede har prøvd å snakke med ham - han klarer vel ikke å endre seg da, og det er veldig synd for deg og barna...

klem.

Takk skal du ha Bookworm.

Jeg er svært glad i ham, vi har vært sammen noen år nå og jeg skulle så gjerne vært resten av livet sammen med ham.

Men han er en svært spesiell fyr. Veldig snill og god men så utrolig korttenkt og naiv. Han har levd et helt liv, som det er vanskelig å smette inn i for oss andre.

Og det er mulig at det ville fungert så veldig mye bedre med et mykere kvinnemennske enn meg. Men jeg har vært alene i mange år selv, hatt barna alene, kjempet harde kamper og er egentlig et veldig sterkt og selvstendig menneske.

Jeg har måttet forandre og forme meg jeg også for å passe inn i et forhold.

Det er desverre veldig skjevdeling i forholdet vårt når det gjelder hensyn, forståelse og det å tenke på den andre først.

Og det er litt trist å oppleve gang på gang.

Jeg elsker ham, barna elsker ham, han sier han elsker meg. Så det er forferdelig tungt at han er en dott uten sidestykke som trasker i sirup.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre med meg selv for å klare å bare overse ting hele tiden. Og er det riktig at et menneske skal forendre seg og ordner helt hele tiden fordi det andre menneske ikke makter å gjøre stort av det.

Kan vi få slike forhold til å fungere?

Uff, det er ikke lett.

[calendula]

Takk skal du ha Bookworm.

Jeg er svært glad i ham, vi har vært sammen noen år nå og jeg skulle så gjerne vært resten av livet sammen med ham.

Men han er en svært spesiell fyr. Veldig snill og god men så utrolig korttenkt og naiv. Han har levd et helt liv, som det er vanskelig å smette inn i for oss andre.

Og det er mulig at det ville fungert så veldig mye bedre med et mykere kvinnemennske enn meg. Men jeg har vært alene i mange år selv, hatt barna alene, kjempet harde kamper og er egentlig et veldig sterkt og selvstendig menneske.

Jeg har måttet forandre og forme meg jeg også for å passe inn i et forhold.

Det er desverre veldig skjevdeling i forholdet vårt når det gjelder hensyn, forståelse og det å tenke på den andre først.

Og det er litt trist å oppleve gang på gang.

Jeg elsker ham, barna elsker ham, han sier han elsker meg. Så det er forferdelig tungt at han er en dott uten sidestykke som trasker i sirup.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre med meg selv for å klare å bare overse ting hele tiden. Og er det riktig at et menneske skal forendre seg og ordner helt hele tiden fordi det andre menneske ikke makter å gjøre stort av det.

Kan vi få slike forhold til å fungere?

Uff, det er ikke lett.

Det høres ut som om dere trenger å få litt hjelp utenfra for å løse samlivsproblemene.

Jeg anbefaler at dere kontakter familiekontoret, rådgivningen er gratis - jeg har veldig gode erfaringer derfra.

Noe som er helt sikkert, er at dere ikke kommer noen vei hvis du har låst deg i et mønster hvor du reagerer med sinne og trekker deg inn i gjesterommet. Slik oppførsel er en maktdemonstrasjon som ikke åpner for kontruktive samtaler.

Når mannen din samtidig trekker seg tilbake, er dere fastlåst.

Jeg har vært der du er, jeg har reagert som du gjør, og jeg skjønner deg veldig godt.

Vi var tett på samlivsbrudd og var i familie/parterapi på familiekontoret i bortimot 2 år.

Nå har vi giftet oss og har begge lært å oppføre oss annerledes mot partneren.

Jeg håper at dere søker hjelp, situasjonen høres uholdbart ut i lengden, særlig for barnet deres.

[Gjest Skikkelig forbannet kone akkurat nå]

Det høres ut som om dere trenger å få litt hjelp utenfra for å løse samlivsproblemene.

Jeg anbefaler at dere kontakter familiekontoret, rådgivningen er gratis - jeg har veldig gode erfaringer derfra.

Noe som er helt sikkert, er at dere ikke kommer noen vei hvis du har låst deg i et mønster hvor du reagerer med sinne og trekker deg inn i gjesterommet. Slik oppførsel er en maktdemonstrasjon som ikke åpner for kontruktive samtaler.

Når mannen din samtidig trekker seg tilbake, er dere fastlåst.

Jeg har vært der du er, jeg har reagert som du gjør, og jeg skjønner deg veldig godt.

Vi var tett på samlivsbrudd og var i familie/parterapi på familiekontoret i bortimot 2 år.

Nå har vi giftet oss og har begge lært å oppføre oss annerledes mot partneren.

Jeg håper at dere søker hjelp, situasjonen høres uholdbart ut i lengden, særlig for barnet deres.

Takk for et veldig flott svar til meg.

Jeg har tenkt på dette med hjelp lenge, men siden vi egentlig kan samtale om ting veldig mye så har jeg trodd at kanskje det ikke hadde noe for seg å gå til samlivsrådgivning.

Men jeg sa til ham før han dro i dag at det er akkurat det vi må vurdere hvis dette skal holde.

Jeg skal også selv til psykolog på mandag. Jeg føler meg forferdelig overkjørt etter mange år på denne måten. Jeg trenger å finne ut hva som er mine feil, og hvor jeg har lov å reagere.

Finne tilbake til meg selv med andre ord.

Jeg elsker ham, men det er ikke lett å være meg heller. Jeg støtter ham hundre prosent i alt, absorlutt alt han gjør, men han liksom alltid har behov for å mene noe når det gjelder meg.

Jeg føler meg også overkjørt når han tar alle de store viktige avgjørelsene alene, det er vel ikke sånn det skal være når vi bærer ringer.

Og når han ikke syne forholdet er godt nok så stopper han helt opp. Jeg sier det er viktig at vi gjør positive ting sammen for å se hverandre i positivt og nytt lys, både vi som par og oss alle som familie, men alt jeg foreslår blir liksom nedstemt. Vi kan jo ikke gjøre koselig ting sammen når vi er sinte på hverandre.

Sex har vi omtrent ikke for tiden. Jeg er lysten 24 timer i døgnet føler jeg snart, men han har jo problemer med å ha sex da, hvis vi har vært uggne på hverandre i løpet av dagen. Greit nok det, må jo respektere det, men på den andre siden så blir det jo aldri noe hvis vi hele tiden skal avvente ting i påvente av at forholdet skal bli bedre.

Nå fremstår jeg igjen som den svært urimelige. Leietagerne synes ikke noe problem i å plassere bikubene i hagen, svigemor synes ikke det er noe problem, mannen min ser ikke noe problem i det siden vi ikke bor der og det er greit for de andre.

Ergo så er det bare jeg som synes det er et problem å utsette et lite barn for større risiko for stikk når han har så enorme reaksjoner på giften.

Men jeg har sakt til mannen min at dette er ferdig diskutert for min del. Om ingen ser problemet i det så må det jo være meg det er noe feil med. Men barnet har forbud mot å gå dit opp uten tilsyn så lenge bikubene står der, det er konsekvensen av å sette en haug bikuber i hagen.

[Gjest Angela26]

Si fra i klartekst til de folka, om à fjerne bikubene sà fort som svint. Jeg forstàr din redsel for gutten din, bistikk kan vaere farlig for enkelte, og kanskje for sònnen din ogsà, siden han reagerer sà kraftig som han gjòr.

[Gjest mallet]

Joda, jeg er faktisk klar over at det kan se slik ut.

Men det er flere ting her:

1.Hvorfor lar den voksne mannen leieboerne holde på slik,når vi har diskutert dette før flere ganger. Går det ikke ann å be dem respektere ting da isteden for å alltid tie for å unngå konfrontasjoner.

2.Når folk er såpass frekke at de bestiller bikuber og setter i hagen til noen andre, hvordan kan da et voksent menneske med et barn som reagerer så hardt bare stå og si i telefonen "det har kommer bikuber" , ja det stemmer det, "ok, mamma visste ikke at bilen skulle komme skjønner du".

Da gikk jeg og satt meg i bilen.

Når jeg sa til min mann hva konsekvensene var så sa han "hva skulle jeg si da?" og når jeg sa "hallo......vet du ikke hvordan guttungen reagere" så sa min mann "å,hvorfor sa du ikke det før da?"

Det er ikke lov å være så sirup.

Poenget her er at jeg alltid er den som ser, skjønner og tar tak i ting, derfor fremstår jeg også som den som alltid lager bråk.

Hadde jeg ikke sakt noe så hadde min mann bare sakt, "det er greit det" neste gang han møtte leietagerne. Det gjør han gang på gang på gang selv om jeg faktisk synes det er vanglig folkeskikk å spørre og avtale ting med andre først.

Og han hadde ikke likt at jeg gjorde noe på egen hånd i forhold til leietagerne, han har av en merkelig grunn helt klar oppfatning av hvordan vi skal oppføre oss, og jeg skal ikke ordner opp i noe alene sånn.

Så, derfor så må jeg føle meg overkjørt av leietagerne i ny og ne, plus en hel del annet, og så fort jeg sier noe, og de situasjonene kommer jeg ikke utenom siden han selv ikke klarer å tenke så langt, så fremstår jeg som den som alltid bråker og mannen min blir fornærmet på meg i steden for å se at jeg kanskje har rett iblandt.

Det er enkelt å flytte bikubene, men du kan lese hva som måtte til også.

Om vi har et problem? Ja, det kan du si

Så egentlig er ikke bikubene problemet i det hele tatt. Det dere trenger er seriøs parterapi, for å lære å kommunisere med hverandre.

[Gjest bikku]

Til orientering, så kan allergi mot bistikk utvikle seg over tid. På en tidligere arbeidsplass hadde vi bier, og røkteren klarte seg fint den første sesongen, og neste sesong ble det krise. Jeg hadde opplevd det som et overtramp om noen hadde plassert kuber i min umiddelbare nærhet, om det så var på deres egen eiendom.

[calendula]

Takk for et veldig flott svar til meg.

Jeg har tenkt på dette med hjelp lenge, men siden vi egentlig kan samtale om ting veldig mye så har jeg trodd at kanskje det ikke hadde noe for seg å gå til samlivsrådgivning.

Men jeg sa til ham før han dro i dag at det er akkurat det vi må vurdere hvis dette skal holde.

Jeg skal også selv til psykolog på mandag. Jeg føler meg forferdelig overkjørt etter mange år på denne måten. Jeg trenger å finne ut hva som er mine feil, og hvor jeg har lov å reagere.

Finne tilbake til meg selv med andre ord.

Jeg elsker ham, men det er ikke lett å være meg heller. Jeg støtter ham hundre prosent i alt, absorlutt alt han gjør, men han liksom alltid har behov for å mene noe når det gjelder meg.

Jeg føler meg også overkjørt når han tar alle de store viktige avgjørelsene alene, det er vel ikke sånn det skal være når vi bærer ringer.

Og når han ikke syne forholdet er godt nok så stopper han helt opp. Jeg sier det er viktig at vi gjør positive ting sammen for å se hverandre i positivt og nytt lys, både vi som par og oss alle som familie, men alt jeg foreslår blir liksom nedstemt. Vi kan jo ikke gjøre koselig ting sammen når vi er sinte på hverandre.

Sex har vi omtrent ikke for tiden. Jeg er lysten 24 timer i døgnet føler jeg snart, men han har jo problemer med å ha sex da, hvis vi har vært uggne på hverandre i løpet av dagen. Greit nok det, må jo respektere det, men på den andre siden så blir det jo aldri noe hvis vi hele tiden skal avvente ting i påvente av at forholdet skal bli bedre.

Nå fremstår jeg igjen som den svært urimelige. Leietagerne synes ikke noe problem i å plassere bikubene i hagen, svigemor synes ikke det er noe problem, mannen min ser ikke noe problem i det siden vi ikke bor der og det er greit for de andre.

Ergo så er det bare jeg som synes det er et problem å utsette et lite barn for større risiko for stikk når han har så enorme reaksjoner på giften.

Men jeg har sakt til mannen min at dette er ferdig diskutert for min del. Om ingen ser problemet i det så må det jo være meg det er noe feil med. Men barnet har forbud mot å gå dit opp uten tilsyn så lenge bikubene står der, det er konsekvensen av å sette en haug bikuber i hagen.

Hei igjen :-)

Jeg kaster ut et par tanker, ikke for å fornærme deg men for å oppmuntre deg til å tenke litt. Vennlig ment altså...

Dette med stikk. Tenk deg om en gang til om din reaksjon virkelig er 100% knyttet til faren med bistikk og eller om deler av din reaksjon ligger i det at du føler deg overkjørt. Dette med bikubene er en konkret situasjon som du kan peke på og ta tak i som en slags "symbol" på alle de andre tingene du føler deg overkjørt i forhold til.

Overfører du noe av din egen redsel for bistikk og minner fra barndommen til barnet ditt nå?

For det første er det nokså sjelden at hele bikuben svermer. Du ser det på avstand og det er _veldig_ liten sjanse for at barnet havner i denne situasjonen på vei til bestemor.

Hva vil skje hvis barnet få bistikk? Du har vært hos legen, barnet er overfølsom men ikke allergisk altså vil et stikk ikke være livstruende. Klart de er ubehagelig å få bistikk - jeg reagerer også kraftig på stikk som du beskriver din sønn - men er det verdt å innskrenke hans muligheter for samvær med besteforeldrene pga det?

Jeg har 3 barn mellom 22 og 5 år. Noe av det vi foreldre må lære oss er at vi ikke kan beskytte ungene til alle tider. Klart vi skal unngå opplagte faremoment, men i din situasjon er faktisk ikke bistikkene livstruende, (selv om de kan være alvorlig.)

Du kan ha allergitabletter liggende hjemme hos deg og hos svigers.

Med dette mener jeg ikke at du skal finne deg i å bli overkjørt, men at du kanskje ubevisst overdriver faren fordi det er noe konkret som du mener at andre burde kunne være enig med deg i (og at du derfor bør få viljen din her).

Jeg har hatt mange symbolkamper selv, som jeg i etterkant kan se ikke hjalp samlivet vårt.

Jeg vil en gang til anbefale familiekontoret. Du ser ut til å være åpen for det. Å gå dit betyr ikke at man er et mislykket par, men at man er et par/en familie som trenger rådgiving for komme seg videre.

Hvis mannen din ikke vil være med til å begynne med kan du gå alene. Det er ikke det samme som å gå til psykolog, fordi fokuset er på paret og på familien.

Sender en forsiktig klem og ønsker deg og din familie en god 17. mai.

[Gjest Skikkelig forbannet kone akkurat nå]

Til orientering, så kan allergi mot bistikk utvikle seg over tid. På en tidligere arbeidsplass hadde vi bier, og røkteren klarte seg fint den første sesongen, og neste sesong ble det krise. Jeg hadde opplevd det som et overtramp om noen hadde plassert kuber i min umiddelbare nærhet, om det så var på deres egen eiendom.

Bra noen forstår, jeg føler det nemmelig også som et overtramp.

Om om ikke guttungen dør av dette så plages han så til de grader at vi helt enkelt bør prøve å ikke utsette ham mer enn nødvendig iallefall.

Det er ikke godt å ha en hånd som er dobbelt så stor og som er helt stiv og vond i mange dager.

Tør ikke tenke på om og når han skulle få et stikk i hals/hoderegionen

Han lever normalt og jeg er ikke hysterisk men å utsette ekstra, slik jeg føler det blir gjort her blir virkelig ikke riktig føler jeg

[Gjest Skikkelig forbannet kone akkruat nå]

Si fra i klartekst til de folka, om à fjerne bikubene sà fort som svint. Jeg forstàr din redsel for gutten din, bistikk kan vaere farlig for enkelte, og kanskje for sònnen din ogsà, siden han reagerer sà kraftig som han gjòr.

Siden min mann ikke "tollererer" at jeg går og ordner slikt alene, og svigemor synes det er greit at de står der så har jeg sakt i fra at guttungen får forbud mot å besøke henne uten oppsikt av oss. Og at en stor del av visittene får være innendørs.

Så får det bli deres problem at svigemor ikke får se yndlingen noe særlig.

Guttungen sier ikke noe på det, han er såpass plaget ved stikk at det unngår han gjerne å utsette seg for.

[Gjest Skikkelig forbannet kone akkurat nå]

Hei igjen :-)

Jeg kaster ut et par tanker, ikke for å fornærme deg men for å oppmuntre deg til å tenke litt. Vennlig ment altså...

Dette med stikk. Tenk deg om en gang til om din reaksjon virkelig er 100% knyttet til faren med bistikk og eller om deler av din reaksjon ligger i det at du føler deg overkjørt. Dette med bikubene er en konkret situasjon som du kan peke på og ta tak i som en slags "symbol" på alle de andre tingene du føler deg overkjørt i forhold til.

Overfører du noe av din egen redsel for bistikk og minner fra barndommen til barnet ditt nå?

For det første er det nokså sjelden at hele bikuben svermer. Du ser det på avstand og det er _veldig_ liten sjanse for at barnet havner i denne situasjonen på vei til bestemor.

Hva vil skje hvis barnet få bistikk? Du har vært hos legen, barnet er overfølsom men ikke allergisk altså vil et stikk ikke være livstruende. Klart de er ubehagelig å få bistikk - jeg reagerer også kraftig på stikk som du beskriver din sønn - men er det verdt å innskrenke hans muligheter for samvær med besteforeldrene pga det?

Jeg har 3 barn mellom 22 og 5 år. Noe av det vi foreldre må lære oss er at vi ikke kan beskytte ungene til alle tider. Klart vi skal unngå opplagte faremoment, men i din situasjon er faktisk ikke bistikkene livstruende, (selv om de kan være alvorlig.)

Du kan ha allergitabletter liggende hjemme hos deg og hos svigers.

Med dette mener jeg ikke at du skal finne deg i å bli overkjørt, men at du kanskje ubevisst overdriver faren fordi det er noe konkret som du mener at andre burde kunne være enig med deg i (og at du derfor bør få viljen din her).

Jeg har hatt mange symbolkamper selv, som jeg i etterkant kan se ikke hjalp samlivet vårt.

Jeg vil en gang til anbefale familiekontoret. Du ser ut til å være åpen for det. Å gå dit betyr ikke at man er et mislykket par, men at man er et par/en familie som trenger rådgiving for komme seg videre.

Hvis mannen din ikke vil være med til å begynne med kan du gå alene. Det er ikke det samme som å gå til psykolog, fordi fokuset er på paret og på familien.

Sender en forsiktig klem og ønsker deg og din familie en god 17. mai.

Takk skal du ha calendula.

Jeg blir ikke fornermet. Tvert i mot så kan jeg se at det kan se slik ut av innleggene mine som du siterer.

Jeg lover deg at jeg er engstelig for guttungen. Som jeg har skrevet tidligere så overbeskytter jeg ham over hode ikke. Han leker ute, svinser rundt og styrer akkurat som alle andre. Blir han stukket så blir han det.

Men jeg må innrømme at den vanlige faren for å bli stukket er mye nok, jeg synes det er svært unødvendig å utsette ham for en fare over nomalen hvis du skjønner hva jeg mener.

Det er også mange bra steder å sette disse kubene, helt unødvendig å sette dem på tomta der oppe.

Det er helt naturlig at det vil bli flere "stikkedyr" med kubene der, det er jo meningen at de skal sitte rundt om på blomstene, så guttungen må nødvendigvis bli mer utsatt når han springer rundt med bikkja, klipper gresset, ruller og herjer.

Dessuten så har vi hatt bikuber i nærheten før når barna var små, som jeg også har fortalt før, og det var mildt sakt et helvete.

Jeg vet ikke om disse biene var vrangere enn andre bier, om ting er normalt eller unormalt, men jeg ser ikke noe poeng i hele tatt å ta sjangsen på dette når vi helt enkelt kan unngå det.

Slikt sett så ser jeg ganske "enkelt" på det.

Og du, han ser ikke ut stakkar når han har blitt stukket. Eser opp i dobbel størrelse, stivner totalt, og det verker veldig.

Men du har rett i at mye innebygget frustrasjon gjør at jeg kanskje blir sintere enn jeg strengt tatt burde hatt blitt i enhver situasjon, det må jeg bare bøye meg i sanden for. Og det er en av de tingene jeg har tenkt å rede ut, sinnet mitt som har bygget seg opp over tid.

Men det er nå ennå slik, at hvis du stanger hodet i veggen, gang på gang på gang, år etter år, da blir det liksom en god del frustrasjon og sinne som vi ikke helt vet hvor legge hen.

Ting har roet seg litt i dag, men jeg har alikavel hatt "toppers dager" og følt alt det samme, det forteller meg at forholdet vårt er på veg den gale vegen.

Så ja, du har rett, vi må nok helt enkelt ha hjelp.

Tusen takk for det gode ønsket ditt, jeg med mine ønsker deg og dine en strålende 17 mai og helg tilbake. Kos dere og ta vare på hverandre.

[Gjest Blikkboks]

Bra noen forstår, jeg føler det nemmelig også som et overtramp.

Om om ikke guttungen dør av dette så plages han så til de grader at vi helt enkelt bør prøve å ikke utsette ham mer enn nødvendig iallefall.

Det er ikke godt å ha en hånd som er dobbelt så stor og som er helt stiv og vond i mange dager.

Tør ikke tenke på om og når han skulle få et stikk i hals/hoderegionen

Han lever normalt og jeg er ikke hysterisk men å utsette ekstra, slik jeg føler det blir gjort her blir virkelig ikke riktig føler jeg

Ta kontakt med voksentoppen. Di kan kurere mot bieallergi ;-D (sånn uansett altså, ikke for at det var løsningen på problemet)

Men hva står i kontrakten til di som leier av dere. Det virker jo litt viktig her.

Men jeg er enig med deg, jeg ville nok vært skikklig pist selv også.

[Gjest Skikkelig forbannet kone akkurat nå]

Så egentlig er ikke bikubene problemet i det hele tatt. Det dere trenger er seriøs parterapi, for å lære å kommunisere med hverandre.

Vi kommuniserer veldig, men vi er svært forskjellige. Der ligger problemet. Og ja, jeg er fullstendig klar over at vi i det hele tatt har problemer.

Men jo, et tonn bikuber i nærheten av min yngste sønn er et ganske stort problem.

Som sakt så fikk han et humlestikk på lillefingeren her og hele hånda hovnet opp i dobbel størrelse. Hånda stivnet helt og det verket veldig. Tross allergitabletter så varte dette i en del dager.

Så det er klart at selve biene er et stort problem for meg.

Den vanlige sjangsen for å bli stukket av veps, bier og humle er mer enn nok synes jeg.

[Gjest Blikkboks]

Jeg har vært hos legen og pratet om guttens reaksjoner. Legen sier det ikke er allergi, enten så har vi farlig allergi og da er det sånn at vi kan dø, eller så er det ikke det.

Så derfor fikk jeg kun vanlige allergitabletter til ham.

Det er klart jeg er engstelig, du skulle bare se hvordan ungen ser ut ved stikk av veps, humle ol.

Burde kanskje hørt med en annen lege?

absolutt, dette må du ikke ta for god fisk.

Jeg tålte nøtter til jeg var år, så havnet jeg i allergiks sjokk.... ikke moro.

Har nå epipenn og kortisontabeletter. Allergi er noe man utvikler overtid. Jo, mer du blir utsatt for det, jo værre kan det bli. Ta kontakt med spesialister, det er faktisk en grunn til at di har en spesialutdannelse på dette.

Ha en flott dag.

[Gjest Blikkboks]

absolutt, dette må du ikke ta for god fisk.

Jeg tålte nøtter til jeg var år, så havnet jeg i allergiks sjokk.... ikke moro.

Har nå epipenn og kortisontabeletter. Allergi er noe man utvikler overtid. Jo, mer du blir utsatt for det, jo værre kan det bli. Ta kontakt med spesialister, det er faktisk en grunn til at di har en spesialutdannelse på dette.

Ha en flott dag.

22år, mente jeg.

[zellica]

Vil bare ta opp dette med bistikk og allergisk reaksjon. Vår datter reagerte også kraftig på myggstikk ol. Hun este ut og så helt farlig ut. Derfor var jeg veldig bekymret for bistikk. Tok det opp med barnelegen og fikk adrenalinsprøyter. Greia er at det går som regel greit med det første stikket, mens det andre og påfølgende kan være svært farlig. Skal si deg jeg var redd da hun ble stukket andre gangen, men det gikk heldigvis greit.

Så jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en annen lege for å få på plass skikkelige medisiner.

[Gjest Skikkelig forbannet kone akkurat nå]

Ta kontakt med voksentoppen. Di kan kurere mot bieallergi ;-D (sånn uansett altså, ikke for at det var løsningen på problemet)

Men hva står i kontrakten til di som leier av dere. Det virker jo litt viktig her.

Men jeg er enig med deg, jeg ville nok vært skikklig pist selv også.

Takk for forståelsen, det gjør godt all den stund en skal føle seg hysterisk.

Kontrakta gjelder vanlig leie av jord. Det står ikke noe om bikuber eller lign. Men bikubene blir flyttet de, hvis jeg "forlanger" det, det er bare så unødvendig hele greiene når det hadde vært så mye enklere å snakke sammen først.

Er skeptisk på reaksjonen til guttungen og jeg synes veldig synd om ham. Han har det virkelig ikke godt når det står på. Jeg er også veldig redd for hvordan det vil være å få et stikk i hals/hoderegionen, slik som han eser ut så må det jo være litt skummelt?

Rart legen vår bare "avfeide" det med vanlige allergitabletter, det virker så svakt når jeg ser hvilke reaksjoner han får.

Takk a Blikkboks

[Gjest Skikkelig forbannet kone akkurat nå]

Vil bare ta opp dette med bistikk og allergisk reaksjon. Vår datter reagerte også kraftig på myggstikk ol. Hun este ut og så helt farlig ut. Derfor var jeg veldig bekymret for bistikk. Tok det opp med barnelegen og fikk adrenalinsprøyter. Greia er at det går som regel greit med det første stikket, mens det andre og påfølgende kan være svært farlig. Skal si deg jeg var redd da hun ble stukket andre gangen, men det gikk heldigvis greit.

Så jeg vil anbefale deg å ta kontakt med en annen lege for å få på plass skikkelige medisiner.

Jeg skal ta innlegget ditt, og andres, til etterretning.

Kan ikke helt skjønner jeg heller at det skal være greit med vanlige allergitabletter når jeg ser hvilken reaksjon han får.

Har også tenkt på hoggorm, burde vi ikke hatt det litt sterkt i tankene også?

Vi kan vel ikke vite hvilken gift han reagerer på, han ser jo som sakt ikke ut av myggstikk heller. Men humlestikket var ille altså.

Vi kom til legen litt sent pga helg når han ble stukket i fingeren, men jeg fikk vist legen bilder av det. Alikavel fikk jeg altså beskjed om å bare bruke vanlige allergitabletter.

Skal høre med en annen lege jeg.

Takk skal du ha og ha en riktig god 17 maihelg

[songbirdy]

Jeg har vært hos legen og pratet om guttens reaksjoner. Legen sier det ikke er allergi, enten så har vi farlig allergi og da er det sånn at vi kan dø, eller så er det ikke det.

Så derfor fikk jeg kun vanlige allergitabletter til ham.

Det er klart jeg er engstelig, du skulle bare se hvordan ungen ser ut ved stikk av veps, humle ol.

Burde kanskje hørt med en annen lege?

Det bør du absolutt gjøre! Høres ikke ut som om legen har hatt gutten din inn til undersøkelse en gang?? Greit nok at han gir deg allergitabl. når han hører hvordan guttens reaksjoner er (som forebygging om ikke annet). Men han burde absolutt ordinere en skikkelig sjekk, med blodprøver (selv om enkelte sier at de ikke er helt pålitelige, men gir mer en indikasjon?), pirquet eller hva det nå er som skal til for å finne ut hvor allergisk han faktisk er. Min sønn tok blodprøve og fikk opp resultater som var realistiske i forhold til det vi selv hadde observert (i tillegg til utslag på en del andre ting som vi er nå obs på kan utvikle seg)..

Jeg syns du skal ta en ny runde hos legen din, kom med konkrete ønsker slik at du føler deg sikker på at alt er sjekket og at gutten din blir ivaretatt i tilfelle han skal bli stukket igjen. Hvis du ikke føler at legen din tar deg på alvor, så bytter du enkelt lege på NAV sine nettsider.

Neste gang oppsøker du legen mens armen er på sitt værste, så de kan se graden av reaksjon. En hel hoven arm er en STOR reaksjon! En jeg kjenner får myggstikk i speilegg-størrelse. Det er en helt klar stor allergisk reaksjon også. Som "Blikkboks" sier; dess mer du blir eksponert for det du er allergisk mot, dess værre kan det bli!

Syns ikke det er noe rart at du er redd og fortvilet. Men prøv å styre aggresjonen din og ta opp disse tingene med mannen din på en ryddig og konstruktiv måte. Da får du lettere gjennom poengene dine, og kanskje han faktisk lytter? Tenk nøye gjennom hva du kan fire på og ikke. Hva du MÅ ha endret og hva som kan gå. Det kan hende han låser seg pga du blir så forbanna. (Kan hende du bare virker mer sinna her i innlegget ditt enn du er irl, pga du skriver i frustrasjon da)

Lykke til og vel overstått nasjonaldag )