Om å la små barn holde babyer!

[Gjest ffffffffffffff]

Jeg var nylig i selskap med min nyfødte gutt på 4 uker.

Alle skulle jo selvsagt holde babyen, ingen spurte om lov... men det var nå greit, men det jeg ikke syns var greit var at svigerinnen min lot sin 2 år gamle sønn holde babyen min. Greit nok at hun forlangte at han skulle sitte i sofaen, men babyer har jo ikke så sterk nakke... skjønt han var vel forsiktig... men det var ikke spørsmål om å spørre meg om det var greit at han holdt babyen. Og attpåtil var han ganske forkjølet. Han drev og tok ut og inn smokken på babyen og, tok på sugedelen, det likte jeg dårlig.... Er jo redd for at babyen skal bli smittet, selv om det sies at babyer som ammer tåler det meste.

Hva syns dere?

[Speak]

Du er mora, og det er du som bestemmer. Andre skal ikke gjøre noe med din baby uten å få lov først!!!!!

[tjohei]

Det vel bare å si ifra?

[Gjest ffffffffffff]

Det vel bare å si ifra?

Ja, men jeg følte meg som en overhysterisk mor da, og litt frekk... og jeg er førstegangsfødende, mens moren til gutten har tre unger... skulle liksom jeg komme her og kommer her. Men syns ikke dere det var tankeløst av henne å la sønnen holde babyen uten å spørre mora om det var greit først?

Jeg tenkte ikke så mye på det der og da for jeg var litt forfjamset, men det nytter jo ikke å bli etterpåklok... kommer nok til å si fra neste gang.

[Gjest ViViola]

Det der synes jeg også var kjempevanskelig da ungene var bittesmå, men som førstegangsmødre flest holdt jeg også kjeft...

Men jeg lærte i alle fall noe: Når vi møter bittebabyer, og mine egne unger vil holde, så spør vi alltid først, og jeg sitter alltid sammen med dem og støtter nakken. ALLTID. For jeg husker så godt den hjertet-i-halsen-følelsen når noen bare tok over mine små babyer, og det er helt unødvendig.

Si fra, det er det beste, men greier du ikke det så har du all mulig forståelse herfra.

[pusi]

Om de hadde spurt om å få holde babyen hadde du sikkert ikke følt at du kunne si nei heller.

Da føles det bedre å la de holde babyen en liten stund, for så å ta den fra dem med en eller annen tynn unnskyldning (nå vil jeg også holde babyen min litt).

Når snørrete toåringer holder den, skjønner jeg at du blir litt stressa. Jeg ville ikke latt lillemor som snart er 6 år holde en baby uten å ha overvåket det hele nøye. Jeg ville sikkert latt henne holde babyen en kort stund, mens jeg selv var en centimeter unna, klar til å rykke inn ved minste tegn til uvørenhet.

[cizz]

Jeg syns ofte vi kan bli litt overbeskyttende overfor våre små, og jeg kan ikke se noe galt i at toåringen fikk holde babyen din. Det hørtes jo ut som om svigerinnen din fulgte med og passet på? Så lenge han satt i sofaen og hadde god hjelp og støtte så ser jeg ikke noe galt i det. Neste gang det evt skulle skje så kan du jo tre mer frem og si noe til det barnet som skal holde om at "ja se her du så skal jeg vise deg hvordan man må holde så små babyer" også legge godt til rette med puter og støtte osv.

[morsan]

Ja, jeg synes slikt er en uting, og såkalt erfarne mødre burde skjønne såpass at en nybakt mor er veldig engstelig og at man derfor ikke bør ta seg til rette slik.

Jeg husker at min egen søster drev og plasserte min baby i fanget på sin 18 mnd gamle sønn. Jeg sa ingenting, for som du er inne på - man vil jo helst ikke virke overhysterisk. Men som en annen her nevner så er det jo nesten like vanskelig om de spør, for det er ikke så lett å si nei. Så det beste er jo om besøkende, enten det er slekt eller ikke, lar være å både spørre og å ta seg til rette, og heller ser det litt an. Det gjorde ikke akkurat saken noe bedre at hun deretter plasserte babyen på magen på spisebordet for å få han til å løfte hodet som "trening" og samtidig fortalte barna sine hvor viktig det var å "trene opp" babyene på slikt....

Men samtidig så _kan_ jo nybakte mødre være overhysteriske også, og jeg selv synts det var veldig sårende da en annen søster av meg ikke ville at jeg engang ha med treåringen i _samme rom_ som dem da hun var nybakt førstegangsmor. Hun var vant til å se han ukentlig, og visste at han var et rolig barn OG han var heller ikke forkjølet. Det er sårende å se barnets tante plutselig se på dit eget barn nærmest som en spedalsk fordi hun har fått barn selv.

Også når jeg hadde baby selv prøvde jeg å være nokså "storsinnet" mht besteforeldre og tanter osv som ville holde, eller at det var andre ting de ville gjøre, så lenge det ikke var snakk om uforsvarlige ting. Man skal jo ha med seg disse slektningene innover i framtida også, og jeg synes enkelte her på DOL ser ut til å være veldig skarpe og bestemte overfor familiemedlemmene (typisk svigermor) når det gjelder måten de holder på eller dikker på eller hva det nå er. Ikke rart at man i neste omgang klager over slektninger som ikke ser ut til å bry seg om barna....

Men akkurat å ta seg til rette og plassere en nyfødt en på fanget til en 2-årig fetter/kusine synes jeg stiller i en annen kategori.

Faktisk synes jeg at tanter og onkler i slike tilfeller kan godt være litt mer tilbakeholdne med hvilke forventninger de påfører barna sine om den nye babyen/søskenbarnet som skal komme. I tilfellet med min søster omtalt i andre avnsitt gjorde hun ganske mye for å "hausse opp" at de (3 barn) skulle få en ny fetter, sikkert i beste mening, men det førte jo til at barna var nesten overinteressert i han og formelig kastet seg over han når de traff hverandre en gang hver fjerde måned eller så (bor langt unna).

Dette gjaldt også da han var større, f eks kommer på besøk med en på 1,5 år, og 3 unger i alderen 3-6 år kommer løpende mot han mens de konkurrerer om å gaule navnet hans høyest mulig og flest mulig ganger mens de klemmer hardt! Gutten min ble jo helt vettaskremt! ;-) Jeg ønsket da at de hadde vært mer tilbakeholdne og latt han bli litt husvarm først. :-) (Nå er de imidlertid store barn, og fetteren som er 1,5 år eldre er en av hans beste venner*S*)

Det ligger vel forøvrig i kortene at nevnte søster er en _storesøster_!!*he he*

[Gjest D*lilith]

Jeg syns det er du som skal avgjøre om noen skal holde babyen eller ikke,det er jo ditt barn,og de burde jo spørre først.

[Sepe]

Da jeg fikk min førstefødte for 18 år siden, bestemte jeg meg på sykehuset for at INGEN skulle få holde ham, uten meg og faren da! Jeg var sikker på at han kom til å bli stresset, nemlig... Husker godt at jordmoren satte meg litt på plasse og sa at besteforeldrene godt kunne få holde en liten stund uten at gutten ble stresset!

Ingen relevans for din historie, bare kom på hvor REDD man er for disse nyfødte!

mvh

[morsan]

Da jeg fikk min førstefødte for 18 år siden, bestemte jeg meg på sykehuset for at INGEN skulle få holde ham, uten meg og faren da! Jeg var sikker på at han kom til å bli stresset, nemlig... Husker godt at jordmoren satte meg litt på plasse og sa at besteforeldrene godt kunne få holde en liten stund uten at gutten ble stresset!

Ingen relevans for din historie, bare kom på hvor REDD man er for disse nyfødte!

mvh

He he, ja man er jammen meg redd for dem, ja! :-)

Husker mannen min skulle ut og trille da babyen vår var kanskje 7-8 dager gammel. Idet han dro sa han at hna bare skulle rusle en halvtimes tid (ingen mobiltelefon). Da han ikke kom tilbake før enn 2 timer etter var jeg helt hysterisk!! :-) Han stakkar hadde bare trodd jeg ville bli ekstra glad for enda mer hvile, mens jeg hadde bekymret meg grenseløst for hvor de ble av og om noe var galt og om babyen gråt og ville ha mat eller bare nærhet til mor. ;-)

[jubalong70]

Det er din første, ikke sant?

Man blir ganske hønemor med førstemann, og er ganske redd for det meste.

Slik var i alle fall jeg med førstemann

Så kom andremann, 14 mnd etter første. Det ble lite kjære mor for den ny babyen, som ble kost grundig av storesøstra.

Og med tredjemann så visste jeg at babyene tåler utrolig mye. Bare tenk på den veien de kommer ut...

Det jeg reagerer på er at ingen spør deg først. Jeg synes det er normal høflighet å spørre foreldrene om det er greit at de holder babyen, og om det er greit at barna også holder babyen.

Når det gjelder smokken og smitte så skal du egentlig ikke bekymre deg så mye. Det er flott at de små blir utsatt for diverse basselusker mens de ammes, og mens de er små, da utvikles immunforsvaret deres.

[jubalong70]

He he, ja man er jammen meg redd for dem, ja! :-)

Husker mannen min skulle ut og trille da babyen vår var kanskje 7-8 dager gammel. Idet han dro sa han at hna bare skulle rusle en halvtimes tid (ingen mobiltelefon). Da han ikke kom tilbake før enn 2 timer etter var jeg helt hysterisk!! :-) Han stakkar hadde bare trodd jeg ville bli ekstra glad for enda mer hvile, mens jeg hadde bekymret meg grenseløst for hvor de ble av og om noe var galt og om babyen gråt og ville ha mat eller bare nærhet til mor. ;-)

Det minner meg på meg og moren min. Hun tok med vår eldste, som da var 6 mnd, på trilletur og ble borte i nesten 3 timer.

JEg trodde jeg skulle få panikk av å tenke på alt som kunne ha gått galt.

Jeg var sikker på at jenta var forkommen av sult og av lengsel etter meg...

Vel, ungen hadde storkost seg, og moren min kom hjem med henne før hun ble sulten

[Gjest mora2]

Kjenner meg så godt igjen.....

Har en nevø som er kronisk forkjølet, og det irriterte meg grenseløst at ham måtte helt opp i babyene...

Jeg sa bare i fra, at jeg ikke ønsket at han skulle klemme så på de når han var syk. De får mene hva de vil, det er mine unger.

Og meg som bestemmer.

[morsan]

Det er din første, ikke sant?

Man blir ganske hønemor med førstemann, og er ganske redd for det meste.

Slik var i alle fall jeg med førstemann

Så kom andremann, 14 mnd etter første. Det ble lite kjære mor for den ny babyen, som ble kost grundig av storesøstra.

Og med tredjemann så visste jeg at babyene tåler utrolig mye. Bare tenk på den veien de kommer ut...

Det jeg reagerer på er at ingen spør deg først. Jeg synes det er normal høflighet å spørre foreldrene om det er greit at de holder babyen, og om det er greit at barna også holder babyen.

Når det gjelder smokken og smitte så skal du egentlig ikke bekymre deg så mye. Det er flott at de små blir utsatt for diverse basselusker mens de ammes, og mens de er små, da utvikles immunforsvaret deres.

''Så kom andremann, 14 mnd etter første. Det ble lite kjære mor for den ny babyen, som ble kost grundig av storesøstra.

Og med tredjemann så visste jeg at babyene tåler utrolig mye. Bare tenk på den veien de kommer ut...''

Ja, men det er stor forskjell på søskenbarn og søsken, da.

Storesøsken bor jo sammen med barnet hele tiden, og har samme mor. Du som mor har dermed bedre kontroll med det å lære opp den eldste og vite hva dette barnet behersker osv.

Dessuten har du en helt annen interesse og et helt annet behov for å "integrere" barna enn det man har når det gjelder søskenbarn som jo oftest bare kommer på visitt innimellom. De får tidsnok tid til å venne seg til og bli kjent med sitt nye søskenbarn siden.

[Mrs. Wallace]

Jeg ville aldri latt min toåring holde en nyfødt baby uten at babyens foreldre selv hadde foreslått det. Ser ikke helt poenget, heller, skal jeg være helt ærlig.

[jubalong70]

''Så kom andremann, 14 mnd etter første. Det ble lite kjære mor for den ny babyen, som ble kost grundig av storesøstra.

Og med tredjemann så visste jeg at babyene tåler utrolig mye. Bare tenk på den veien de kommer ut...''

Ja, men det er stor forskjell på søskenbarn og søsken, da.

Storesøsken bor jo sammen med barnet hele tiden, og har samme mor. Du som mor har dermed bedre kontroll med det å lære opp den eldste og vite hva dette barnet behersker osv.

Dessuten har du en helt annen interesse og et helt annet behov for å "integrere" barna enn det man har når det gjelder søskenbarn som jo oftest bare kommer på visitt innimellom. De får tidsnok tid til å venne seg til og bli kjent med sitt nye søskenbarn siden.

Det er sant. Nå ble barna mine også håndtert av både søskenbarn og venners barn også da.

Poenget var mer at man lærer seg at selv de minste barna tåler mer enn vi tror.

[morsan]

Det er sant. Nå ble barna mine også håndtert av både søskenbarn og venners barn også da.

Poenget var mer at man lærer seg at selv de minste barna tåler mer enn vi tror.

Ja, og jeg er veldig enig i det.

Men generelt - hva enten det gjelder holding av babyer eller andre spørsmål - så synes jeg at man bør få tillate nybakte førstegangsmødre å være litt engstelige og ha et annet syn på sakene enn dem som har mer erfaring. Det kan være nokså irriterende at noen som kanskje hadde det akkurat på samme måten selv med sitt første barn skal være litt "bedrevitende" overfor den nye moren om hvordan hun bør føle det.

Men samtidig bør ikke førstegangsmødrene ha blankofullmakt til å "ta helt av", da! *he he* Det er en grense mellom det man kan og bør tillate den nybakte, og det som er overdreven engstelse:-)

[PieLill]

Forstår utmerket godt din frustrasjon.

Baybyer er ulike og jeg synes ingen skal plukke opp et lite knøtt bare for å gjøre det, uten å spørre spesialistene, foreldrene, først.

Amming hjelper imunforsvaret, men en baby er selvsagt fortsatt sårbar. Er man forkjølet eller har noe annet smittsomt, holder man avstand til en baby om man ikke er helt nødt til å trå til, synes jeg.

Om jeg hadde hatt en toåring, eller tiåring for den del, hadde jeg insistert på at babyens mor/far skulle ha full kontroll over en eventuell holdeseanse, eventuelt den de tydelig hadde deligert ansvaret til.

Det bør være fullt lov å sette grenser i situasjoner som den du beskriver.

mvh

[PieLill]

Ja, men jeg følte meg som en overhysterisk mor da, og litt frekk... og jeg er førstegangsfødende, mens moren til gutten har tre unger... skulle liksom jeg komme her og kommer her. Men syns ikke dere det var tankeløst av henne å la sønnen holde babyen uten å spørre mora om det var greit først?

Jeg tenkte ikke så mye på det der og da for jeg var litt forfjamset, men det nytter jo ikke å bli etterpåklok... kommer nok til å si fra neste gang.

Jo det var både tankeløst og respektløst.

Løft hodet og vær så hysterisk førstegangsmamma og hønemor ditt hjerte ønsker og lyster!

Det er ikke andres jobb og dømme deg, men å respektere din dømmekraft og dine beslutninger. _Du_ er fortsatt spesialisten på _ditt_ barn samme om du møter en 20-barnsmor...

Jeg visste ikke det fantes så mange meninger i hele verden før vi fikk får første.

;-)

mvh