Videre om holding av baby... (Langt)

[PieLill]

Skjønner på en måte hva du mener.

Samtidig reagerer jeg, ikke nå spesielt ute etter deg, på at dolere her inne først bærer og klager seg over familiemedlemmer og besteforeldre som ikke bryr seg nok.

I neste omgang er det klaging over at de bryr seg for mye.

Det er kanskje ikke de samme som klager over at besteforeldre ikke bryr seg nok og at de bryr seg for lite...

;-)

For mye og for lite skjemmer det meste.

Men de som synes de får for lite oppmerksomhet, ville kanskje vært litt mindre missfornøyd om de fikke en reeal omgang med overstyring. Og visa versa.

mvh

[PieLill]

Hadde det vært "vi", så hadde saken sikkert vært annerledes! Men hun er jo så lita, og samboeren klarer ikke å se at hun ikke har det ok hvis hun ikke illskriker! Ikke så rart det altså, det er jo jeg som har privilegiet av å gå hjemme med henne hele dagen:-)

Dessuten så er samboeren i motsetning til meg veldig familiær, og vil helst bli i disse selskapene så lenge som mulig... Så dermed er det liksom bare meg mot svigermor!

Og svigermoren min er absolutt ikke noe troll! Jeg er ikke så glad i familie, men jeg veit som sagt at frøet mitt vil komme til å sette stor pris på henne etterhvert! Og det vil jeg virkelig ikke ødelegge...!

Må derfor prøve å gjøre dette på en mer vennlig måte... Hmm...!

''Hadde det vært "vi", så hadde saken sikkert vært annerledes! Men hun er jo så lita, og samboeren klarer ikke å se at hun ikke har det ok hvis hun ikke illskriker! Ikke så rart det altså, det er jo jeg som har privilegiet av å gå hjemme med henne hele dagen:-)''

Hva med å fortelle samboeren hvordan du har det. Si at det er helt greit at han ikke ser disse tingene. Men du har bruk for at han tror deg og støtter deg på det du sier. Vær så veldig konkret på hvordan du ønsker han skal støtte deg. En ting kan være å dra tidligere hjem.

Man skal selvsagt strekke seg en god del for å skli inn i en hyggelig svigerfamilie. Men det må også være lov å ta med seg noe av sine egne grenser og preferanser.

mvh

[PieLill]

Ja jeg håper virkelig at jeg vil klare å holde mitt forhold til familie for meg selv! Jeg ser jo hvor flott det kan være for dem som har en stor familie og veit å sette pris på den, og det ønsker jeg også for datteren min!

En måte å få et flott forhold til familien er å finne en sunn balanse mellom hva som er bagateller og hva man trenger å ta opp. Om du bare går å biter ting i deg, vil det ikke bli noe hyggelig.

Familier der man ikke kan ta opp og løse konflikter på en OK måte, er ikke så flotte når man har beveget seg der en stund.

mvh

[Gjest minnah]

Jeg har nevnt det for henne flere ganger, men hun hører rett og slett ikke hva jeg sier til henne! Svarer meg ikke engang, bare snur seg til frøet og sier til henne at "Neida, klart du vil at farmor skal holde deg! Blir ikke stresset av det du se...!"

Og hva gjør man da?!

Burde kanskje velge et annet sted og en annen tid til å ta det opp...

Jeg synes heller du skal snakke med samboeren din - sønnen hennes. Dette har ikke noe å gjøre med forholdet til din svigermor i utgangspunktet, men dersom hun ikke tar hensyn til dine ønsker, kan det bli det.

Forklar rolig for samboeren din, og be ham snakke med henne, evt bryte inn og kidnappe småtten når du gir ham et hint om at du synes det er nok. :-)

[Gjest minnah]

Skjønner på en måte hva du mener.

Samtidig reagerer jeg, ikke nå spesielt ute etter deg, på at dolere her inne først bærer og klager seg over familiemedlemmer og besteforeldre som ikke bryr seg nok.

I neste omgang er det klaging over at de bryr seg for mye.

"I neste omgang er det klaging over at de bryr seg for mye."

nei, cluet her er at svigermor _ikke_ bryr seg om mammaens ønsker, som hun har sagt klart fra om. Man kan bli litt "psyk" av å få barn også, (ref, nicket ditt :-) og det er noe de fleste mødre vet, og dermed bør ta hensyn til. Særlig når man blir fortalt dette flere ganger. :-)

[Gjest minnah]

Hadde det vært "vi", så hadde saken sikkert vært annerledes! Men hun er jo så lita, og samboeren klarer ikke å se at hun ikke har det ok hvis hun ikke illskriker! Ikke så rart det altså, det er jo jeg som har privilegiet av å gå hjemme med henne hele dagen:-)

Dessuten så er samboeren i motsetning til meg veldig familiær, og vil helst bli i disse selskapene så lenge som mulig... Så dermed er det liksom bare meg mot svigermor!

Og svigermoren min er absolutt ikke noe troll! Jeg er ikke så glad i familie, men jeg veit som sagt at frøet mitt vil komme til å sette stor pris på henne etterhvert! Og det vil jeg virkelig ikke ødelegge...!

Må derfor prøve å gjøre dette på en mer vennlig måte... Hmm...!

"Dessuten så er samboeren i motsetning til meg veldig familiær, og vil helst bli i disse selskapene så lenge som mulig..."

da forklarer du at du gjerne blir mye lenger, dersom han hjelper deg å holde stressnivået ditt lavt. :-)

[hidi, the scorpion]

Jeg synes du er altfor streng. For et godt immunforsvar, så trenger en baby å bli utsatt for det meste. Stress finnes ikke i en baby, så lenge mor forholder seg rolig, så _du_ stresser opp babyen ikke motsatt.

En baby trenger masse stimulans og kjærlighet, så kjærlighet og omsorg har aldri tatt livet av en nyfødt.... Foreldre har.

Du har masse enetid med ditt barn, så hvorfor hindre andre i å elske ditt barn? Det skjønner jeg bare ikke....

[Gjest mora2]

Hadde det vært "vi", så hadde saken sikkert vært annerledes! Men hun er jo så lita, og samboeren klarer ikke å se at hun ikke har det ok hvis hun ikke illskriker! Ikke så rart det altså, det er jo jeg som har privilegiet av å gå hjemme med henne hele dagen:-)

Dessuten så er samboeren i motsetning til meg veldig familiær, og vil helst bli i disse selskapene så lenge som mulig... Så dermed er det liksom bare meg mot svigermor!

Og svigermoren min er absolutt ikke noe troll! Jeg er ikke så glad i familie, men jeg veit som sagt at frøet mitt vil komme til å sette stor pris på henne etterhvert! Og det vil jeg virkelig ikke ødelegge...!

Må derfor prøve å gjøre dette på en mer vennlig måte... Hmm...!

Ikke lett...Men du kan jo si fra på en hard , men vennlig måte.

Bra du kommer ellers overens med henne, og håper dette løser seg for dere!

Det er så koslig med besteforeldre til ungene! :0)

Hvertfall når de stiller opp, og bryr seg!

[PieLill]

Jeg synes du er altfor streng. For et godt immunforsvar, så trenger en baby å bli utsatt for det meste. Stress finnes ikke i en baby, så lenge mor forholder seg rolig, så _du_ stresser opp babyen ikke motsatt.

En baby trenger masse stimulans og kjærlighet, så kjærlighet og omsorg har aldri tatt livet av en nyfødt.... Foreldre har.

Du har masse enetid med ditt barn, så hvorfor hindre andre i å elske ditt barn? Det skjønner jeg bare ikke....

''Stress finnes ikke i en baby, så lenge mor forholder seg rolig, så _du_ stresser opp babyen ikke motsatt.''

OK. Neste gang jeg treffer en baby skal jeg for det første bråvekke ungen. Så skal jeg løfte den opp og slenge den litt rundt, sånn passe. Jeg skal snakke høyt og tvinge ungen til å se på meg. Har ungen smukk i munnen, drar jeg den ut. Har den ikke smukk i munnen, stapper jeg en inn.

Om ungen blir stressa er det moras skyld!

mvh

[Anonym 82]

Jeg synes du er altfor streng. For et godt immunforsvar, så trenger en baby å bli utsatt for det meste. Stress finnes ikke i en baby, så lenge mor forholder seg rolig, så _du_ stresser opp babyen ikke motsatt.

En baby trenger masse stimulans og kjærlighet, så kjærlighet og omsorg har aldri tatt livet av en nyfødt.... Foreldre har.

Du har masse enetid med ditt barn, så hvorfor hindre andre i å elske ditt barn? Det skjønner jeg bare ikke....

Klart en baby blir stresset og sliten når folk ikke lar den få fred! Den skal prates og koses med ja, men når babyen sier ifra at nok er nok, bør voksne mennesker ta hintet!

Jeg har heller ingenting imot at andre koser med babyen min, tror faktisk det er viktig, for at hun ikke skal bli redd for "fremmede" når hun blir litt eldre...

Men en ting er å hilse på henne, kose og prate litt med henne. En annen ting er å holde på til hun blir utslitt, og ta henne med seg ut av rommet der moren er, og beholde henne/sende henne videre til andre i to timer! Når jeg må gå rundt og lete etter min egen baby, synes jeg det er for mye:-/ (Ja, vi var i et stort lokale med mange rom under en konfirmasjon)

Men jeg ba om ærlige svar, og er glad for å få det:-)

[Anonym 82]

Ikke lett...Men du kan jo si fra på en hard , men vennlig måte.

Bra du kommer ellers overens med henne, og håper dette løser seg for dere!

Det er så koslig med besteforeldre til ungene! :0)

Hvertfall når de stiller opp, og bryr seg!

Jeg veit hun gjør det, for jeg har ei stedatter på 11 år, som er kjempeglad i farmoren sin! De har det så fint sammen, og ungen er en helt annen når hun har vært der! Rolig, reflektert og veloppdragen! Svigermor er rett og slett veldig flink med barn!

Og det ønsker jeg selvfølgelig for datteren min også!

Så jeg får nå se litt på saken... Håper virkelig jeg finner mot til å ta det opp på riktig måte:-)

[Gjest minnah]

Jeg synes du er altfor streng. For et godt immunforsvar, så trenger en baby å bli utsatt for det meste. Stress finnes ikke i en baby, så lenge mor forholder seg rolig, så _du_ stresser opp babyen ikke motsatt.

En baby trenger masse stimulans og kjærlighet, så kjærlighet og omsorg har aldri tatt livet av en nyfødt.... Foreldre har.

Du har masse enetid med ditt barn, så hvorfor hindre andre i å elske ditt barn? Det skjønner jeg bare ikke....

Uansett er det hennes intense ønsker som er beskrevet her, og disse er også videreført til svigermor flere ganger - som ikke respekterer det. Jeg synes dét skurrer mer enn mammaens ønsker.

Og det er mammaen som må ta seg av en sliten og skrikete baby som er blitt løftet rundt hele dagen. Babyer er ulike, men mammaen er oftest den som kjenner dem best, og dermed bør deres ønsker tas hensyn til. Særlig en førstegangsmamma, da bør man se ekstra gjennom fingrene pga mulig usikkerhet/overfølsomhet. Mener nå jeg - som er blitt atskillig mindre hønemor med tiden, men som husker _svært_ godt hvordan det var å være fersk førstegangsmor. ;-)

[pekkaline]

Enkelte bestemødre bare _må_ vise seg i selskaper. Det er jo stoltheten som overkjører dine meninger her. Så det er jo både og. Jeg forstår deg. Ta med vognen neste gang og legg nurket rett oppi slik at det ikke skjer igjen. (om det hjelper) Ellers ville jeg nok snakket med henne, men det er jo ikke noe lett å ta opp noe som på en måte sårer henne. Likevel er jeg sikker på at hun vil forstå. Vær veldig klar på tlf før dere drar bort, at hun ikke må komme å våkne baby. Dersom hun da gjør det, da hadde jeg satt beina i bakken og sagt nei hør nå her!

Det er bra med ivrige og gode besteforeldre, men de må vite hvor landet ligger. Du er mammaen. Ditt eget stress smitter over på barnet, så ikke spar samtalen til et selskap.....

[Mrs. Wallace]

Jeg synes du er altfor streng. For et godt immunforsvar, så trenger en baby å bli utsatt for det meste. Stress finnes ikke i en baby, så lenge mor forholder seg rolig, så _du_ stresser opp babyen ikke motsatt.

En baby trenger masse stimulans og kjærlighet, så kjærlighet og omsorg har aldri tatt livet av en nyfødt.... Foreldre har.

Du har masse enetid med ditt barn, så hvorfor hindre andre i å elske ditt barn? Det skjønner jeg bare ikke....

''Stress finnes ikke i en baby''

For noe vissvass!

Klart en baby kan bli stresset, den har sågar større sjanser for det enn litt større barn i enkelte situasjoner. Babyer har ikke lært seg å sortere ut inntrykkene de får, og tar dermed inn alle stimuli på "full styrke". Derfor trenger de rolige stunder også - og sovestundene sine.

[jubalong70]

Jeg har nevnt det for henne flere ganger, men hun hører rett og slett ikke hva jeg sier til henne! Svarer meg ikke engang, bare snur seg til frøet og sier til henne at "Neida, klart du vil at farmor skal holde deg! Blir ikke stresset av det du se...!"

Og hva gjør man da?!

Burde kanskje velge et annet sted og en annen tid til å ta det opp...

Ja, ikke si noe når dere er midt oppi noe. Velg et tidspunkt der dere sitter rolig sammen og har tid og anledning til å snakke litt alvorlig.

Ikke unnskyld deg eller bagatelliser det du sier. Vær fast i måten du uttrykker deg, samtidig som du roser henne for hennes engasjement og forholdet dere i mellom.

[Gjest Valnøtt]

Her har vi et klassisk tilfelle av verdens stolteste bestemor- syndrom tror jeg :-)

Hun må få beskjed - du har helt rett. Si fra til henne (ikke midt i situasjonen, men neste gang dere prater sammen), at du blir superstressa av det og spør om det er greit at du får organisere baby-utdelingen neste gang. Si fra at det er deilig med en stolt bestemor, det er bare det at du blir så stressa at du helst ikke vil ta med ungen ut, og si at det blir bedre hvis du kan få ha kontrollen på soving og å si fra at nok er nok osv.

Hun er nok helt gal etter å vise frem vidunderet deres :-)

[Speak]

Så lenge ungen sover, så har ingen andre enn foreldrene rett på å vekke henne. (Noen ganger må vi jo nesten det så de ikke snur døgnet.)

Ellers bør du sette henne på et annet rom/i en krok eller lignenede og si klart i fra at ho trenger å sove nå.

Dersom flere vil dulle med henne så tror jeg ikke egentlig at det er noe stort problem. Ho blir litt sliten, men tar nok ingen skade av det. Ho blir jo også større etter hvert, og da er det fint at ho har lært å akseptere/bli kjent med andre mennesker.

[Anonym 82]

En måte å få et flott forhold til familien er å finne en sunn balanse mellom hva som er bagateller og hva man trenger å ta opp. Om du bare går å biter ting i deg, vil det ikke bli noe hyggelig.

Familier der man ikke kan ta opp og løse konflikter på en OK måte, er ikke så flotte når man har beveget seg der en stund.

mvh

Jeg kommer fra en familie der ALT blir tatt opp, og det er jaggu ikke bare bra det heller! Noen ting kan få lov til å passere liksom...

Samboerens familie derimot er av de som smiler, håndhilser og prater høflig om vær og vind hver gang noen har bursdag, og snakkes aldri ellers! (Vi har jevnere kontakt med akkurat svigermor altså) Jeg ser ikke helt poenget, men har forstått at det betyr mye for ham! Og jeg ønsker også at jenta mi skal få oppleve storfamilie på julaften osv:-) Tror det er fint å være barn i sånne familier... Dessuten er det mange flotte mennesker der, de bare kjenner hverandre egentlig ikke!

Så er utfordringen å være den nye som innfører åpenhet og ærlighet i en sånn slekt da...! Jeg er jo nødt til å prøve, men redd jeg tar meg vann over hodet gett! Spesiellt når det kommer til svigermor, som på en måte er "overhodet" i slekta...

[Anonym 82]

"Dessuten så er samboeren i motsetning til meg veldig familiær, og vil helst bli i disse selskapene så lenge som mulig..."

da forklarer du at du gjerne blir mye lenger, dersom han hjelper deg å holde stressnivået ditt lavt. :-)

Da ender det med at vi kjører to biler, og at han synes det er skikkelig vanskelig å forklare for familien hvorfor jeg og babyen drar...!

[Anonym 82]

''Hadde det vært "vi", så hadde saken sikkert vært annerledes! Men hun er jo så lita, og samboeren klarer ikke å se at hun ikke har det ok hvis hun ikke illskriker! Ikke så rart det altså, det er jo jeg som har privilegiet av å gå hjemme med henne hele dagen:-)''

Hva med å fortelle samboeren hvordan du har det. Si at det er helt greit at han ikke ser disse tingene. Men du har bruk for at han tror deg og støtter deg på det du sier. Vær så veldig konkret på hvordan du ønsker han skal støtte deg. En ting kan være å dra tidligere hjem.

Man skal selvsagt strekke seg en god del for å skli inn i en hyggelig svigerfamilie. Men det må også være lov å ta med seg noe av sine egne grenser og preferanser.

mvh

Er enig i det, men det er vondt å se hvor såret samboeren blir når han tror at jeg ikke liker familien hans! Han blir lei seg, og lukker seg inne...

Jeg har tatt opp dette med ham mange ganger, og spurt om vi ikke kan avtale et klokkeslett da vi kan dra hjem. På den måten har jeg noe fast å forholde meg til, og slipper å stresse sånn. Likevel blir det gjerne ikke sånn, da svigermor selvfølgelig har babyen i andre enden av verden innen den tid! Jeg blir fullstendig ignorert, og det gjør faktisk samboeren min også! Han kan prøve å si noe, men svigermor er som sagt "overhodet" i familien, og ikke vane med at noen sier henne imot. Samboeren min er vanligvis flink til å snakke for seg, men blir litt spak overfor henne. Jeg veit ikke om jeg har lyst til å ta opp dette med ham, da jeg tror det vil gi stoltheten han en liten knekk, og det er egentlig unødvendig... Det er jo tross alt ikke som i "Alle elker Raymond", der de bor tvers over gata og er sammen hele dagen!