Videre om holding av baby... (Langt)

[Bookworm]

Kloke ord:-)

Men siterer jeg bibelen for ham, garanterer jeg i hvert fall at jeg ikke blir hørt! :-)

Du trenger ikke å informere om at det står i Bibelen da:-) Det er bare et godt ordspråk:-)

[Anonym 82]

Hos selv den aller mest respektable mann finnes det en fjottete avkrok...

;-)

Jeg holder ut med slike ting en stund. Men så eksploderer jeg og forlanger at man oppdaterer seg til virkeligheten. Å få samboer innebærer forandringer på alle livets områder. Å få barn enda mer. Jeg er nok mye mindre diplomatisk enn deg.

mvh

Plutselig våknet frøet, og da var mammatiden ved pc`n over:-)

Hmm, første gang noen har kalt meg diplomatisk! Men det er vel heller det at jeg følger det rådet jeg fikk av Speak nå... Nemlig "Pick your fights"! Mye som må justeres hos begge parter når man går inn i et forhold ja, og det har vi jobbet med begge to! Og siden familie ikke betyr veldig mye for meg, har det frem til nå ikke fått prioritet på den listen...

Men det forandret seg fort da frøet blei født ja:-/

[Gjest ble mor som ung]

Hun har allerede tilbudt seg å passe henne et par timer her og der hvis jeg trenger å ha litt barnefri enten til å dra til frisøren etc., eller at jeg trenger litt søvn! Dette er et supert tilbud, som jeg helt sikkert kommer til å benytte meg av seinere, men foreløpig hadde jeg ikke fått med meg melk og brød engang dersom jeg dro i butikken uten frøet mitt! Jada jada, førstegangsmamma jo:-) Må nok trene litt på den biten!

Det med å sammenligne litt med hvordan hun opplevde ting da samboeren min var liten, er nok kanskje lurt ja! Alle liker å prate om da barna deres var små, og det kan kanskje få henne til å huske de følelsene jeg har rundt denne saken også! For hun har nok følt dem en gang... I tillegg synes jeg det er moro å høre om, og sikkert også lærerikt!

Kanskje det kan være åpningen til denne samtalen! Takk for tipset:-)

he he, dette minner sterkt om min svigermor...jeg var bare 17 år da jeg ble mor. Ble fullstendig overkjørt av henne. Hun sa:bare dra så skal jeg passe barnet,bare vær så lenge dere vil osv. Akkurat da synest jeg det var ok med barnevakt,og tok tilbudet. hun kunne gå etter meg og si at nå er babyen sulten,tror nok du må gi henne pupp nå... og hentet jeg frem puppen satt hele gjengen og skulle se på...stakkars meg som var så sjenert da...

Men etter hvert som tiden gikk fikk jeg aldri dreisen på å bestemme over eget barn hos svigermor, ho sa at her bestemmer hun,vi barneforeldrene har fri og hun tar på seg barnepass så lenge vi er der... Huff og huff. Det var jo koselig også,og de to fikk VELDIG god kontakt...nesten FOR god spør du meg. Dette barnet har senere fortalt at det ikke var noe kjekt at bestemor alltid skulle bestemme og "oppdra" henne, og være "bestevenner". I ettertid har dette barnet hatt litt problemer,da blir svigermor sint fordi barnet i allefall burde kommet til henne og fortalt hva som var i gjære...(herregud)

Heldigvis bor vi et lite stykke unna så vi kan ikke "stikke innom", så dette har bare vært et problem når vi har vært der på besøk.

Vi fikk ikke flere barn før det var gått nesten 17 år. Nå har vi 2 små, og da mannet jeg meg opp, sa til svigers og alle rundt meg at siden vi var så heldige å nesten slippe å være foreldre første gangen, vil vi ikke gå glipp av det denne gangen. Derfor er det BARE VI som bestemmer her i huset. Selvfølgelig får alle låne barna våre litt,men på våre premisser.

DA kommer hun(svigermor) og forteller at da hun hadde småbarn fikk INGEN låne dem, ho gikk på et rom for seg selv for å få fred til amming osv... Kan tru jeg blei forbanna når jeg tenker tilbake på MIN amming som ble helt spolert av det kvinnemennesket...men i dag må jeg jo le av det hele og vet jo at det var fordi ho ville ha kontrollen og var så stolt av det lille barnebarnet sitt... Jeg svor bare stillt for meg selv at det skjer ikke igjen...vi har kjempefin kontakt og vi er veldig glade i dem,selv om de IKKE har fått låne de nye barnebarna på egenhånd enda, de er nå 4 og 2 år. De har heller ikke spurt direkte om det (svigers er 70 år), men har nok med barnebarn som bor nærere enn våre.

Min egen mor har ALDRI oppført seg på denne måten, men så kan man jo kommunisere på et annet nivå mellom egne foreldre...kansje?

Min mann er forøvrig helt enig med meg i at det er vi som bestemmer,og synes vi ting går for vidt (når det gjelder låning/holding)så henter vi bare barna tilbake til vår favn. Vi låner heller ikke ut barna våre til andre halvstore unger/jenter som bare eeeelsker små babyer...vi bare sier at vi vil ha barna hos oss selv.

Jeg råder deg til å følge hjertet ditt, og ikke minst vær ærlig mot deg selv, jeg føler det nesten som om morsinstinktet mitt ble borte etter all den gode hjelpen vi fikk den gangen... Alltid blandet svigermor seg i oppdragelsen og hadde sterke meninger om dette barnet,siden de var bestevenner og tilbrakte så mye tid sammen... Jeg var ung og naiv,trodde virkelig på alt hun sa/gjorde,men har angret på at jeg ikke sa ifra.

Det kan være lurt å spørre hva hun gjorde da hun hadde barn selv, det kan i alle fall åpne opp for en fin diskusjon...

Kansje ikke helt sammenhengende innlegg dette her, men jeg ønsker deg lykke til.