Mareritt

[Linnea78]

Frøken på snart 3 år har mareritt om natta. Våkner og roper. I natt sa hun: Nei mamma, ikke kast den. Han er min! Vi tok henne opp og la henne i vår seng. Snakka med henne osv. Men hva bør en egentlig gjøre da barn har mareritt. Mener jeg leste en gang at en ikke skulle vekke de som hadde mareritt, stemmer det? Hun bruker som regel lang tid på å roe seg igjen, og har ofte mareritt.

[AneM1365380603]

Jeg tror slike mareritt er helt vanlig i den alderen. Snuppa vår, som er like gammel som jenta di har også endel mareritt. Hun roper slik som din datter. Det høres ut som typiske konflikter som hun har hjemme med søsknene sine. "Gå vekk, den er min, ikke ta den" osv.

Jeg tar henne ikke ut av senga, men spør om hun drømte noe dumt. Så sier jeg så blidt jeg bare klarer "Det var jo bare en drøm". Hun pleier å være helt enig, plutselig veldig blid. Så avslutter vi med at nå kan hun sove igjen, og at hun kanskje drømmer noe kjekkere etterpå.

[Linnea78]

Jeg klarer ikke å relatere drømmene hennes til virkeligheten. Siden hun gråter voldsomt høres det ille ut. Hun er også vanskelig å roe. Selv om vi snakker med henne osv. Så sover hun kanskje litt før hun på ny har mareritt. Håper det er bare ei fase og at det snart går over.

Men du vekker henne altså?

[Linnea78]

Jeg klarer ikke å relatere drømmene hennes til virkeligheten. Siden hun gråter voldsomt høres det ille ut. Hun er også vanskelig å roe. Selv om vi snakker med henne osv. Så sover hun kanskje litt før hun på ny har mareritt. Håper det er bare ei fase og at det snart går over.

Men du vekker henne altså?

Ble feilplassert.

[AneM1365380603]

Jeg klarer ikke å relatere drømmene hennes til virkeligheten. Siden hun gråter voldsomt høres det ille ut. Hun er også vanskelig å roe. Selv om vi snakker med henne osv. Så sover hun kanskje litt før hun på ny har mareritt. Håper det er bare ei fase og at det snart går over.

Men du vekker henne altså?

Ja, du kan regne med at det går over. Hun har nok mange inntrykk fra dagen som kverner om natta.

Jeg vekker ikke datteren min hvis hun kun roper og kjefter. Det er når hun gråter jeg går inn til henne. Da snakker jeg lavmælt og brer dyna over henne.

Jeg ble å tenke litt på nattskrekk når du beskreiv hvordan datteren din er. Det står endel om det på nettet, men fant fram en link til deg. Det står et stykke ned på siden:

http://www.helsenytt.no/artikler/barn_sjelen.htm

[Linnea78]

Ja, du kan regne med at det går over. Hun har nok mange inntrykk fra dagen som kverner om natta.

Jeg vekker ikke datteren min hvis hun kun roper og kjefter. Det er når hun gråter jeg går inn til henne. Da snakker jeg lavmælt og brer dyna over henne.

Jeg ble å tenke litt på nattskrekk når du beskreiv hvordan datteren din er. Det står endel om det på nettet, men fant fram en link til deg. Det står et stykke ned på siden:

http://www.helsenytt.no/artikler/barn_sjelen.htm

Her var det en del interessant. Jeg prøvde også å søke etter noe om temaet, men fant ikke noe relevant. Det minner nok litt om natteskrekk. Tydelig at vi ihvertfall må bli flinkere til å snakke om hva hun har drømt. Det er ikke kjefting hun driver med, hun skriker og er rett og slett livredd! Nå kan hun plutselig komme løpende selv om dagen, for da er hun redd fluen i vinduskarmen f.eks. Eller hun fantaserer om trollet, men det er ikke farlig sier hun.

[jubalong70]

Når minsten vår har mareritt, eller drømmer veldig livlig og snakker i søvne, så går jeg bare inn til ham. Stryker og koser litt på ham og tar ham evt. litt opp hvis han er veldig urolig.

Så roer han seg og blir lagt i senga igjen.

[AneM1365380603]

Her var det en del interessant. Jeg prøvde også å søke etter noe om temaet, men fant ikke noe relevant. Det minner nok litt om natteskrekk. Tydelig at vi ihvertfall må bli flinkere til å snakke om hva hun har drømt. Det er ikke kjefting hun driver med, hun skriker og er rett og slett livredd! Nå kan hun plutselig komme løpende selv om dagen, for da er hun redd fluen i vinduskarmen f.eks. Eller hun fantaserer om trollet, men det er ikke farlig sier hun.

Det du beskriver her kan jeg kjenne igjen fra da 5-åringen min var på samme alder. Hun kunne lage skikkelig show pga en flue eller noe annet hun var skeptisk til. En skikkelig dramaqueen altså.

Du kan for moro skyld teste følgende på din datter: Sitt med henne på gulvet og blås på en lodott som ligger der Min datter fikk helt anfall av det, trodde det var flue eller edderkopp. Det var jo en mare å være med henne ute, for hun fikk panikk av fluer.

Jeg tok henne med på edderkopp/insektjakt. Målet med turen var å finne ulike kryp. Ja, det hjalp faktisk på. Jeg tror hun ble kurert der og da. Så fikk vi jo en fin tur sammen )

Dramaqueen er hun fremdeles, men i lightutgave i forhold til det hun var Etter fluestyret var det styr om natta. Hun kunne plutselig brølskrike "Jeg må på dooooo". eller vi måtte riste dyna. Ja, det tok en tid før hun lærte å gi beskjed på en skikkelig måte.