Tisser på seg

[Gjest Adoptivmamma til 4-åring]

Hei

Vi har et adoptivbarn på 4 år. H*n sluttet med bleie som 2,5 åring og det har gått veldig fint frem til for ca 2-3 måneder siden. Nå er det å tisse på seg, opp til flere ganger hver dag..

Vi kan spørre om h*n må på do, får nei til svar, og et halvt sekund etterpå tisser h*n i buksa.

Vi kan se at h*n må på do, setter h*n på do og det kommer ingen ting. Etter et par minutter tisser h*n på seg.

Eller barnet kan også rekke do, men da har det gått så lenge at det er heeeeelt krise..

Om natten er det ikke noe problem!

Vi er helt fortvilet her. Vi aner ikke hva dette skyldes.. Er det traumer fra tidligere liv som kommer frem? (var over året da vi kom hjem fra hentereise), er det trass, sjalusi til eldre søsken...

Vi vet ikke hva vi skal gjøre.. Prøvde med klistremerker ved hvert vellykkede do-besøk, og dette hjalp til en viss grad..

Jeg har ikke tålmodighet lenger heller, og kjenner jeg blir forbannet når h*n kan gå forbi do, og så rope og si at "mamma, jeg tisser på meg.."

Gir vi barnet for lite oppmerksomhet?

Trenger råd og tips. Vurderer å sette på bleie igjen, men det er jo dumt det også..

[Gjest også adoptivmamma]

Ta det med ro!!

Vi har en som nettopp er fylt 5 år og tidlig vår var det mye av det samme. Barnet ville ikke gå på do fordi det var så mye som var mye morsommere ting å gjøre. Tissing skjedde hjemme og i barnehagen. Ofte var barnet på vei til doen, men rakk ikke frem før uhellet skjedde. Om natten gikk alt fint.

Det endte med at vi foreldre ble sinna og hadde en alvorlig samtale hver gang dette skjedde. Om at det bare er babyer som tisser på seg og at vi skulle være strenge på at barnet skulle på do til bestemte tider. Alltid på do før vi gikk utav huset. På do før turen i barnehagen og etter turen. På do etter mat på ettermiddagen i barnehagen og også rutiner på dette hjemme.

Selvom barnet nektet at det måtte tisse når vi gav beskjed så gav vi oss ikke og sa at barnet skulle sitte på do og prøve en god stund. Og det kom jo alltid noe ut.

Det funket. Barnet skjønte alvoret og tissingen stoppet.

Nå er alt helt ok igjen og barnet løper selv ofte på do uten at vi minner ham på det.

Du trenger derfor ikke bekymre deg for at noe er galt. Hvis du vet at det ikke er skjedd noe i omgivelsene eller i nærmeste familie som kan ha påvirket prosessen så kan du gå utifra at det kun er barnet som ikke har lyst til å løpe på do midt i en gøyal lek.Helt naturlig! Vi voksne holder oss gjerne i lang stund når vi holder på med noe interessant, men forskjellen er at vi klarer å styre blæren bedre enn et barn.

Nå er denne settingen tatt utifra at barnet har klart å være tørr i lang stund før dette skjer. Hvis barnet alltid hadde tisset på seg i alle år, så hadde det vært en fysisk feil på barnet ofte som må undersøkes.

[Mrs. Wallace]

Jeg tenker ikke umiddelbart at dette har noe med adopsjon (og eventuelle traumer) å gjøre, snarere tvert om - at dette kanskje er et tema hvor du vil få langt flere nyttige svar dersom du legger innlegget på foreldreforumet. Det er mange unger som har slike perioder.

Men er det noe spesielt som gjør at du tenker på adopsjonen i sammenheng med dette?

[Gjest Adoptivmamma til 4-åring]

Jeg tenker ikke umiddelbart at dette har noe med adopsjon (og eventuelle traumer) å gjøre, snarere tvert om - at dette kanskje er et tema hvor du vil få langt flere nyttige svar dersom du legger innlegget på foreldreforumet. Det er mange unger som har slike perioder.

Men er det noe spesielt som gjør at du tenker på adopsjonen i sammenheng med dette?

Det eneste jeg har lurt litt på, er om barnet kan ha blitt tvunget til å sitte på do eller potte før det kom til Norge. Har hørt om barn fra barnehjem som har blitt bundet fast til faste tider, for å gjøre det de må.. Men, vi mødre er jo verdens flinkeste til å bekymre oss..

Har ikke hatt dette problemet med den eldste... Men mulig jeg bør legge det inn i det andre forumet.. tror jeg gjør det..

[Mrs. Wallace]

Det eneste jeg har lurt litt på, er om barnet kan ha blitt tvunget til å sitte på do eller potte før det kom til Norge. Har hørt om barn fra barnehjem som har blitt bundet fast til faste tider, for å gjøre det de må.. Men, vi mødre er jo verdens flinkeste til å bekymre oss..

Har ikke hatt dette problemet med den eldste... Men mulig jeg bør legge det inn i det andre forumet.. tror jeg gjør det..

Jeg skjønner at du lurer men barnet har jo mestret dette greit i halvannet år nå, så jeg er nok mer tilbøyelig til å foreslå at det handler om andre ting. Lykke til, uansett. Klart det er slitsomt, både for barnet og dere. Men som sagt, jeg tror ikke det er helt uvanlig.

[Gjest 4- åring her også]

Kjenner meg veldig godt igjen. Jeg har vært bekymret for det samme. Har hatt samtale med barnehagen om det flere ganger men de er helt overbevist om at gutten vår er trygg og har det bra i barnehagen. Han snakker bare positivt om oss hjemme og det virker heller ikke på barnehagen som det er noe savn etter oss som gjør det. Det har vært mest der. Hjemme har det ikke skjedd så ofte, men vi ser at han venter i det lengste om han gjør noe spennende. Vi har sagt han må gå på do før vi går lange turer eller før vi skal noe spesielt. Ellers styrer han det selv. På natten er ikke vår sønn moden for helt bleieslutt enda. Han tisser svært sjelden på seg når han har på bleie, men ofte når han ikke har på. Så vi har valgt å la bleien være på på natten en stund til selv om han i 99% av tilfellene er tørr så lenge han har bleie.

I barnehagen sier de at det virker som det bare er i situasjoner der han er veldig oppslukt i leken. De sier også det er veldig vanlig i den alderen. Vår gutt har vært tørr på dagen siden han var 3, så han er klar. Det samme virker det som deres barn er. Ta tiden til hjelp, så kommer dette til å ordne seg. Men jeg skjønner frustrasjonen din. Jeg har vært der og er der fort igjen dersom det blir flere uhell når doen er nærme.

Lykke til!

[Gjest ikke akkurat i dag nei]

Oi, oi, oi som jeg kjenner meg igjen. Og jeg har en som fyller 6 år snart og skal starte på skolen til høsten, gjett om jeg bekymrer meg da. Vi har det gående enda. Vi er inne i en god periode, dvs, det kan gå noen dager uten at han tisser på seg, og det er BRA!!!!!!! Om natten er han ikke tørr......

Vi fikk gutten vår da han var to, han ble tørr sommeren før han ble 4 år, men hadde uhell etter bleieslutt som de fleste sliter med en stund.....så startet han å tisse på seg konstant, gikk ikke på do. Jo mer vi fokuserte på det jo verre ble det. Jeg kjenner så godt igjen frustrasjon og sinne.....men prøv å la være.

Jeg vil anbefale å ikke gi det så mye oppmerksomhet, det hjelp for oss.....en stund. Vi kommenterte ikke når han tisset seg ut, bare fant fram nye klær, han måtte tørke opp etter seg selv, vaske seg selv og hive klærne på vask selv ......kanskje det ble litt mer styr for han enn å tisse på seg. Og vi passet på at vi ikke tok en kosestund rett i etterkant av et uhell, men koste masse elles på dagen.Om det ikke hjelper så lag rutiner, det er kjempeviktig. Her i huset hadde vi regel om å gå på do når han stod opp, før leggetid, alltid etter måltid og før han gikk ut. Da unngikk vi mange uhell og til slutt så var de rutinene en del av livet hans. Vi ble aldri sint om han ikke fikk det til, men vi forventet at han prøvde.

Jeg har sluttet å gruble på hvorfor han har hatt så store problemer med tissingen, for det er et ikke helt ukjent problem for mange, men det er ingen trøst når man står midt i det.......

Like før jul ble jeg innlagt på sykehus ( udramatisk selv om det ikke var planlagt) Jeg var borte bare en natt, og mer skulle det ikke til før guttens tissing var helt ute av kontroll igjen. Et halvt år er det siden nå og vi er som sagt inne i en god periode selv om jeg ikke helt klarer å slappe av enda.......

Denne gangen har vi laget merker på kalenderen,et merke for hver tørre dag. På forhånd har vi laget avtaler om at etter 5 merker ( ikke nødvendigvis 5 dager på rad,men 5 tørre dager) gjør vi noe gøy. Han har selv fått velge hva vi skulle gjøre, kino, bowling, en tur i svømmehallen, en tur på lekeland osv, det har fungert:))) Tidligere merkermed klistremerker har ikke vært noe suksess hos oss. Det er viktig at barnet føler at målet før belønningen kommer er overkommelig, start med noen få dager og øk heller på etter hvert. Visst ikke vil barnet gjerne føle at det ikke er verd bryet med å gå på do for belønningen kommer jo aldri.......

Har fått gode råd om å fokusere på det i lek, f.eks at man leker buss og så må du ( som er med i bussen så fryktelig på do osv) Eller lage en historie som du leser for barnet. En hist som barnet selv kan sette seg inn i, feks fra en bhg der hovedpersonen har problemer med tissingen osv.

Ble mye her, men jeg ønsker dere lykke til, håper du i alle fall fikk noen gode råd:))

[Mamta - den gode gamle]

For det første tror jeg neppe det har noe som helst med adopsjonen eller fortid på barnehjem å gjøre. Dette er et ganske vanlig problem for en del barn i førskolealder.

Det jeg har sett som hjelper best i lengden, er å lage gode rutiner og vaner for å gå på do; morgen, etter måltider, før man skal ut og ved leggetid. Dette blir etterhvert en innarbeidet vane hos barnet. Sørg for at barnehagen også legger inn de samme rutinene og følger opp. Hvis barnet er uvillig til å gå på do til faste tider, kan f.eks. belønning i form av klistremerker ol. være aktuelt hver gang han følger rutinen.

Når uhell skjer, fokuser minst mulig negativt på det, men la gjerne barnet få ta "sin del" av vasking og skifting.

Beste hilsen