ta med kjæresten

[Gjest liksom anonym ;)]

Jeg tenkte å høre hva dere synes om dette. Vi skal på campingen til helgen og vil ha med eldstemann også. Han er jo så forelsket og vil helst til henne. Jeg vurderer å invitere henne med. Vil det være å legge opp til noe fra vår side dersom hun overnatter? Vi ligger 4 andre i samme rom/vogn.

Han er 17 og hun er 15år.

Ville dere sendt deres datter på en slik tur?

[mariaflyfly]

''Ville dere sendt deres datter på en slik tur?

''

Usikker på det. Men jeg ville da hjelpe meg latt 17-åringen få slippe å være med familien på helgecamping!

[Gjest liksom anonym ;)]

''Ville dere sendt deres datter på en slik tur?

''

Usikker på det. Men jeg ville da hjelpe meg latt 17-åringen få slippe å være med familien på helgecamping!

Vi skal snart flytte dit for sommeren, så da er det vårt hjem på en måte. Jeg kan jo ikke la han ture avgårde som han vil i hele sommer heller. Vil jo se han Han skal bo hjemme alene mye når han skal jobbe. Mener du at han skal leve fritt allerede nå som 17åring?

[Gjest Elextra]

Vi skal snart flytte dit for sommeren, så da er det vårt hjem på en måte. Jeg kan jo ikke la han ture avgårde som han vil i hele sommer heller. Vil jo se han Han skal bo hjemme alene mye når han skal jobbe. Mener du at han skal leve fritt allerede nå som 17åring?

I oppveksten var jeg veldig mye på turer med mine foreldre i helgene, minst annenhver helg, men i 14-15-årsalderen ble jeg ganske lei og fikk lyst til å være mer hjemme. Heldigvis tvang ikke mine foreldre meg med - dels reiste de noe mindre bort og dels fikk jeg være alene hjemme. For meg var det utenkelig at de skulle "tvinge" meg med hver eneste gang - men kanskje jeg var overmåte uavhengig?

Nå som jeg har barn selv, som etterhvert blir tenåringer, må jeg/vi jo selv gjøre en vurdering. Man hører jo så mye om hva ungdom alene kan finne på i dag (nesten like ille som oss)!

[laban]

Jeg har vært mor til en 15-årig jente. Hun blir snart 18 nå, og har hatt en jevnaldrende kjæreste i et halvt år.

Jeg ville ikke trodd at hun reiste inn i djevelens hule hvis hun skulle overnatte i en campingvogn sammen med kjæresten og fire andre personer. For det første tror jeg de klarer å få til det de eventuelt ønsker, utenfor vogna, og for det andre tror jeg ikke slike kjæresteforhold nødvendigvis trenger å dreie seg så mye om sex. Det er veldig forskjellig.

Spør junior først, om det at hun blir med er et alternativ de to kan være fornøyd med, og ta det derfra. Jeg tror ikke jentas foreldre ser på en slik familietur som veldig skremmende.

Du har liten glede av å ha med en dritsur 17-åring. Jeg er enig i at de ikke kan få bestemme absolutt alt selv, på den annen side kan du ikke holde dem i bånd for evig når samfunnet gir dem voksne rettigheter. Jeg har gjort det klart for min 17-åring at når jeg slipper taket så mye som jeg gjør, er det fordi hun har vist seg tilliten verdig - og at dette kan reverseres hvis hun begynner å oppføre seg dumt.

[mariaflyfly]

Vi skal snart flytte dit for sommeren, så da er det vårt hjem på en måte. Jeg kan jo ikke la han ture avgårde som han vil i hele sommer heller. Vil jo se han Han skal bo hjemme alene mye når han skal jobbe. Mener du at han skal leve fritt allerede nå som 17åring?

Jeg var ikke på en eneste sommerferie med foreldra mine etter at jeg fylte 15. Turer på hytta var jeg med på iblant, og så var vi i England og besøkte familie og venner hver påske - dit var jeg med helt til jeg var 20.

Jeg synes det er helt feil å tvinge med en 17-åring på camping, men det er nå meg.

[mariaflyfly]

Jeg har vært mor til en 15-årig jente. Hun blir snart 18 nå, og har hatt en jevnaldrende kjæreste i et halvt år.

Jeg ville ikke trodd at hun reiste inn i djevelens hule hvis hun skulle overnatte i en campingvogn sammen med kjæresten og fire andre personer. For det første tror jeg de klarer å få til det de eventuelt ønsker, utenfor vogna, og for det andre tror jeg ikke slike kjæresteforhold nødvendigvis trenger å dreie seg så mye om sex. Det er veldig forskjellig.

Spør junior først, om det at hun blir med er et alternativ de to kan være fornøyd med, og ta det derfra. Jeg tror ikke jentas foreldre ser på en slik familietur som veldig skremmende.

Du har liten glede av å ha med en dritsur 17-åring. Jeg er enig i at de ikke kan få bestemme absolutt alt selv, på den annen side kan du ikke holde dem i bånd for evig når samfunnet gir dem voksne rettigheter. Jeg har gjort det klart for min 17-åring at når jeg slipper taket så mye som jeg gjør, er det fordi hun har vist seg tilliten verdig - og at dette kan reverseres hvis hun begynner å oppføre seg dumt.

''Jeg har gjort det klart for min 17-åring at når jeg slipper taket så mye som jeg gjør, er det fordi hun har vist seg tilliten verdig - og at dette kan reverseres hvis hun begynner å oppføre seg dumt.

''

Du høres klok ut.

[Gjest Elextra]

Ja, om jeg hadde tillitt til foreldrene kunne jeg godt sendt datteren min på en slik tur. Jeg ville ikke vært negativ, snarere veldig positiv, til en slik tur innenfor såpass trygge rammer.

Jeg synes absolutt ikke noen slik tur virker som en "oppfordring til sex", det ville nok vært litt annerledes om det var snakk om hyttetur med felles rom. Uansett får ungdommen til sex uavhengig av om foreldrene forsøker å forhindre det, om de ønsker, med mindre foreldrene skal ha oppsyn med dem 24 timer i døgnet.

[laban]

''Jeg har gjort det klart for min 17-åring at når jeg slipper taket så mye som jeg gjør, er det fordi hun har vist seg tilliten verdig - og at dette kan reverseres hvis hun begynner å oppføre seg dumt.

''

Du høres klok ut.

De er jo veldig forskjellige i den alderen. Jeg vet ikke om jeg kommer til å stole like mye på den sorgløse broren hennes når han blir like stor, men jeg kjenner igjen mye av meg selv i henne.

Egenskaper som virker beroligende på mor er f.eks.:

- Hun er ganske fornuftig med penger, spesielt de hun har tjent selv

- Hun har vært veldig flink til å følge opp skolen, også etter at kjæresten kom inn i bildet - og har ikke droppet venninnene

- Hun hater små barn og babyer (!)

[Gjest Elextra]

Jeg var ikke på en eneste sommerferie med foreldra mine etter at jeg fylte 15. Turer på hytta var jeg med på iblant, og så var vi i England og besøkte familie og venner hver påske - dit var jeg med helt til jeg var 20.

Jeg synes det er helt feil å tvinge med en 17-åring på camping, men det er nå meg.

Sånn var det for meg også, og jeg lurer på om det er noe annerledes nå - en hører jo så mye.... (men det gjorde jo foreldre da du og jeg var unge også).

[Gjest Elextra]

De er jo veldig forskjellige i den alderen. Jeg vet ikke om jeg kommer til å stole like mye på den sorgløse broren hennes når han blir like stor, men jeg kjenner igjen mye av meg selv i henne.

Egenskaper som virker beroligende på mor er f.eks.:

- Hun er ganske fornuftig med penger, spesielt de hun har tjent selv

- Hun har vært veldig flink til å følge opp skolen, også etter at kjæresten kom inn i bildet - og har ikke droppet venninnene

- Hun hater små barn og babyer (!)

'' Hun hater små barn og babyer (!)'' -> hehe, det kan jo være en bra prevensjon.

[laban]

'' Hun hater små barn og babyer (!)'' -> hehe, det kan jo være en bra prevensjon.

Helt klart ingen drømmer om en liten, sovende bylt der i gården. De gangene vi ser hjernedøde tenåringsmødre i f.eks. britiske eller amerikanske dokumentarer på TV, får hun like sterke reaksjoner som jeg. (For ordens skyld: Jeg påstår ikke at alle som får barn i ung alder, er helt fjerne, men det finnes noen.)

Sånn sett er det ikke så dumt å få et småsøsken når man er stor nok til å virkelig forstå og huske hva det innebærer.

[Sepe]

Nå er sønnen min eldre enn din, og kjæresten hans også, men da de ble kjærester for godt over ett år siden, inviterte vi henne med over alt! Vi syntes det var en fin måte å bli kjent med henne på, det blir ikke det samme med et "Hei" i forbifarten når vi treffes i hallen hjemme før hun fyker inn på hans rom. Det var den enen grunnen til at vi har sagt at hun alltid er velkommen med... Den andre grunnen er selvsagt at vi vil beholde kontakten med sønnen vår, du vet: en sønn er en sønn til han får seg en viv osv. Jeg har alltid vært "redd" for å miste nærheten, og før eller senere gjør vi jo det uansett, men gjennom tenårene har vi lyst å være sammen med ham, og å være (noenlunde) fortrolige!

De var 16 da de ble sammen, og sex kan de ha uansett om vi inviterer dem med på hyttetur eller ikke, egentlig mer sannsynlig at de debuterer tidlig hvis de er hjemme alene!

mvh

[morsan]

Helt klart ingen drømmer om en liten, sovende bylt der i gården. De gangene vi ser hjernedøde tenåringsmødre i f.eks. britiske eller amerikanske dokumentarer på TV, får hun like sterke reaksjoner som jeg. (For ordens skyld: Jeg påstår ikke at alle som får barn i ung alder, er helt fjerne, men det finnes noen.)

Sånn sett er det ikke så dumt å få et småsøsken når man er stor nok til å virkelig forstå og huske hva det innebærer.

''Sånn sett er det ikke så dumt å få et småsøsken når man er stor nok til å virkelig forstå og huske hva det innebærer.''

Absolutt, men det kan noen ganger bli litt frustrende for en fremtidig ektefelle dersom den som har attpåklattsøsken venter svært lenge med å ville ha barn! ;-)

*erfaring*

[laban]

''Sånn sett er det ikke så dumt å få et småsøsken når man er stor nok til å virkelig forstå og huske hva det innebærer.''

Absolutt, men det kan noen ganger bli litt frustrende for en fremtidig ektefelle dersom den som har attpåklattsøsken venter svært lenge med å ville ha barn! ;-)

*erfaring*

Akkurat, ja! :-)

For jenter er det vel noe biologi med i bildet, som kanskje kan trekke i riktig retning når den tid kommer...

[Gjest Elextra]

Helt klart ingen drømmer om en liten, sovende bylt der i gården. De gangene vi ser hjernedøde tenåringsmødre i f.eks. britiske eller amerikanske dokumentarer på TV, får hun like sterke reaksjoner som jeg. (For ordens skyld: Jeg påstår ikke at alle som får barn i ung alder, er helt fjerne, men det finnes noen.)

Sånn sett er det ikke så dumt å få et småsøsken når man er stor nok til å virkelig forstå og huske hva det innebærer.

Skjønte meg selv aldri på jentene som sukket over babyer da de var tenåringer - og drømte om den dagen de selv kunne få en slik. Drømmerne var ofte de samme som ikke var interessert i høyere utdannelse - sånn sett spolerte ikke eventuelle barn for dét. Men få av de som virkelig fikk barn tidlig har vært noen "sukesshistorie", de fikk dårlig med utdannelse og knapt nok en fast jobb etterpå, og de færreste holdt sammen med barnefaren. Nå svartmaler jeg, vet selvfølgelig at det ikke er slik med alle, men "tilfeldigvis" med de 3-4 jeg kjente til som fikk barn i slutten av tenårene :-).

[Gjest prust]

Skjønte meg selv aldri på jentene som sukket over babyer da de var tenåringer - og drømte om den dagen de selv kunne få en slik. Drømmerne var ofte de samme som ikke var interessert i høyere utdannelse - sånn sett spolerte ikke eventuelle barn for dét. Men få av de som virkelig fikk barn tidlig har vært noen "sukesshistorie", de fikk dårlig med utdannelse og knapt nok en fast jobb etterpå, og de færreste holdt sammen med barnefaren. Nå svartmaler jeg, vet selvfølgelig at det ikke er slik med alle, men "tilfeldigvis" med de 3-4 jeg kjente til som fikk barn i slutten av tenårene :-).

I tenårene var jeg bekymret for søstera mi, som festet mye, og "dreit" i skolen i en periode, i alle fall. Hun er 3 år yngre enn meg. Hadde fast kjæreste fra hun var 16, og fikk sitt første barn da hun var 19.

Hun hadde et par rolige år etter fødselen, men startet så på utdannelse - fire år - og etter endt utdannelse startet hun opp egen bedrift, og den har hun nå drevet med stor suksess i 7-8 år.

Hun giftet seg for en del år siden med en mann som hadde barn fra før. Sammen har de fått et barn + hund (!) - så hun er en av dem som klarte seg godt tross "utagerende ungdomstid" og som tidlig ble mor - og som nå har "A4-liv" med mann, barn, hund, jobb, bil og hus :-)

[Gjest Elextra]

I tenårene var jeg bekymret for søstera mi, som festet mye, og "dreit" i skolen i en periode, i alle fall. Hun er 3 år yngre enn meg. Hadde fast kjæreste fra hun var 16, og fikk sitt første barn da hun var 19.

Hun hadde et par rolige år etter fødselen, men startet så på utdannelse - fire år - og etter endt utdannelse startet hun opp egen bedrift, og den har hun nå drevet med stor suksess i 7-8 år.

Hun giftet seg for en del år siden med en mann som hadde barn fra før. Sammen har de fått et barn + hund (!) - så hun er en av dem som klarte seg godt tross "utagerende ungdomstid" og som tidlig ble mor - og som nå har "A4-liv" med mann, barn, hund, jobb, bil og hus :-)

Godt for henne! :-).

Jeg er selvfølgelig klar over at det finnes mange "suksess-historier" der ute, men tror likevel ikke at de er i overvekt.

[morsan]

Akkurat, ja! :-)

For jenter er det vel noe biologi med i bildet, som kanskje kan trekke i riktig retning når den tid kommer...

Ja, det er nok svært sannsynlig ja, så det er nok "verre" når storesøskenet er en gutt! ;-)

[tzatziki1365380058]

Ja, om jeg hadde tillitt til foreldrene kunne jeg godt sendt datteren min på en slik tur. Jeg ville ikke vært negativ, snarere veldig positiv, til en slik tur innenfor såpass trygge rammer.

Jeg synes absolutt ikke noen slik tur virker som en "oppfordring til sex", det ville nok vært litt annerledes om det var snakk om hyttetur med felles rom. Uansett får ungdommen til sex uavhengig av om foreldrene forsøker å forhindre det, om de ønsker, med mindre foreldrene skal ha oppsyn med dem 24 timer i døgnet.

''Uansett får ungdommen til sex uavhengig av om foreldrene forsøker å forhindre det, om de ønsker, med mindre foreldrene skal ha oppsyn med dem 24 timer i døgnet.''

Men er det gitt at 15-årige jenter absolutt ønsker å ha sex, da? Jeg ønsket det ikke da jeg var 15, og selv om det sikkert er annerledes nå osv, så tror jeg ikke noe på at enhver 15-åring ønsker å debutere seksuelt.

Dermed synes jeg vårt ansvar som foreldre ikke nødvendigvis er å forhindre at ungdommen har sex for tidlig, for det er, som du sier, helt umulig hvis man ikke burer dem inne. Det kan like gjerne være å sende signaler og agere på en måte som sier noe om ens egen holdnng til det. Feks vil jeg aldri la mine barn overnatte på samme rom som kjæresten som 15 - 17-åring, ikke fordi jeg tror det hindrer dem å ha sex, men fordi det viser mine holdninger og faktisk kan være med å gi den som trenger det argumenter og støtte for at det er ok å vente med sex. Noen ønsker faktisk det også.

Når det er sagt, så synes jeg ikke at denne campingturen er problematisk, og oppmuntrer på ingen måte til sex, slik jeg ser det. Og hadde jeg vært foreldrene til jenta, hadde jeg nok vært mer bekymret over den tida 17-åringen skal være alene hjemme enn den helgeturen i campingvogn med foreldrene til stede.