hvor lenge bør/kan jeg amme barnet mitt?

[Gjest hege1980]

Jeg har ett barn på snart 2 år. Barnet mitt bruker verken tutt, eller koseklut,...,men barnet mitt vet at det er litt melk igjen, og d vil han ha til kos når han føler han fortjener det og vil kose. Barnet sier: jeg vil ha bryst, mamma. Hvis jeg avviser barnet mitt eller prøver så godt jeg kan å avlede barnet mitt med andre ting, så glemmer barnet mitt aldri. Han maser konstant og skriker og hyler til han får viljen sin. Har prøvd å smøre go-negl, sennep+++ på brystene, mn dette har han forstått at smaken går bort etterhvert, og sga ha pupp uansett. Dette er veldig vanskelig for meg, føler jeg er helt alene som gjør dette, liker ikke å få barnet mitt til å føle seg sviktet med den eneste tingen han bruker som kos og trøst. Vær så grei og kom med råd,har ikke tørt fortalt dette til helsestasjonen heller... Vennlig hilsen en mamma som trenger råd og veiledning!

[Gjest mandolina]

Heg har hørt om noen som ammer barnet til det er 5 år. Så det er opp til deg selv å bestemme hvornår du vil slutte å amme ham.

Prøv å la barnefaren ta over, når barnet krever pupp.

Barnet er så stor at han forstår det når du forteller at det ikke er mere pupp å få, og så må du konsekvent gir ham annet å drikke, når puppetrangen kommer over ham. Du kan jo fremdeles ha ham i armkroken, men gi drikke av en tutekopp eller av flaske.

Hilsen

[hidi, the scorpion]

Kjære deg, søk hjelp på helsestasjonen! Du gjør jo ikke noe galt!

Du bør absolutt få hjelp, for et er ikke bra at en to-åring skal kreve noe som helst, men jeg skjønner jo godt at du sliter med dette.

Min datter fikk lenge en flaske ME om natten, jeg måtte slutte med det pga tennene hennes, det tok tre laaange netter med gråt og tenners gnissel, før hun forstod at mamma ikke ville gi etter. De nettene sov jeg ikke et sekund, for jeg måtte jo inn til henne, og si at nei du får ikke lenger melk om natten, hun var også rundt to år.

Så det er snakk om masse tålmodighet og standhaftighet, ikke gi etter, ditt barn tar ikke skade av et nei!

Lykke til! Gi han masse kos og klemmer stedet.....

[Gjest GA]

Hvis du synes det er ok at han får pupp av og til, så er det greit. Da kan du fortsette så lenge du vil egentlig.

Hvis du derimot _ikke_ synes det er greit, så må du bare bestemme deg for når det er slutt og holde på det. Prøv å avlede med noe annet, overlat ungen til noen andre, gi noe annet å drikke, ta på deg en uoppknappelig bluse.

Det er ikke lett, men du må bare prøve å vise at du er voksen og staere enn to-åringen.

[jubalong70]

WHO - Verdens Helseorganisasjon - anbefaler amming til barnet er 2-3 år gammelt, så noe galt gjør du absolutt ikke.

Hvis du ønsker å slutte med dette, så er barnet så gammelt at du kan forklare at nå er det slutt. Og så må du bare holde på det. Hvis du først sier nei, og så gir etter for mas, så lærer barnet at det å mase er lurt. Barnet får jo viljen sin like vel. Jeg skal garantere deg at du ikke vil ha det slik når barnet blir eldre

Du får bare ha på deg en tettsittende BH, og nekte barnet å finne puppen. Si at du forstår at barnet blir lei seg, men nå er det slutt på puppingen.

Hvis det er slik at du synes det er greit, men gjerne vil ha det i litt kontrollerte former. Så forklar barnet at han kan få pupp når han skal legge seg, men ikke ellers - for eksempel. Og så holder du deg til det.

[Gjest sjøstjerna]

Velkommen i klubben- for grensesettende mødre.

Om du ikke vil amme, så er det du som må bestemme det- og ikke barnet. Du må sette grense- selv om det innebærer skriking hos barnet.

Barnet er 2 år, og ikke dum. H*n vet hva h*n vil, og vet at gråt hjelper for å få viljen. H*n er ikke dum og vil også skjønne at du ikke svikter, når du er tilgjengelig for kos, trøst, lesing, leking, bleieskifting, bading, snakking, påkledning, mating etc. Men h*n lærer hvem som bestemmer og hvem som setter grensene.

[Gjest togli]

Problemet ditt er nok at du lar barnet ditt vinne kampen hver eneste gang

Jeg skal love deg at du vil møte på mange slike "kamper" i årene framover, så det er like greit å "øve" allerede nå

Barnet ditt skjønner at han får viljen sin bare han skriker mye og lenge nok. Selv om han skriker og styrer en hel dag, så må du _aldri_ gi opp!!!

Min yngste datter fikk pupp til hun var to år gammel. Fra ettårsalderen ammet jeg ikke lenger offentlig, men hun kunne godt få pupp flere ganger for dag hjemme. Ved 15 - 16 mndsalder kuttet vi ut puppen på dagtid og hun fikk kun på morgenen og kvelden. Når hun begynte å mase på dagen måtte jeg avlede oppmerksomheten. Det ble mye mas i starten, men hun skjønte kjapt at når man var "stor jente" så fikk man kun pupp på morgenen/kvelden

Når hun nærmet seg to år gammel, droppa vi puppen på morgenen. Morgenene var travle, så det gikk veldig greit å bare "glemme" morgenpuppen. Vi dro på ferie til besteforeldrene og der gikk det veldig greit å stoppe med kveldspuppen også. Hun glemte rett og slett å spørre fordi kveldsrutinene ble litt annerledes. Når vi kom hjem, begynte hun på igjen. Vi løste det med at jeg f.eks. tok en tur ut når hun skulle legge seg og da tok det bare to-tre dager før hun skjønte at nå var puppen "tom". Jeg fortalte henne at hun hadde drukket opp all melka i puppen og at det var helt tomt der og det aksepterte hun:)

Brett opp ermene og bestem deg for å være staere enn barnet ditt. Det vil både du og han tjene godt på i årene framover:)

[Gjest mammamiaaa]

Det er du som må sette grenser og bestemme reglene.

Selv i dyreverdenen må moren avvise ungen på et visst tidspunkt så ungen skal klare seg selv og spise ordentlig mat. Slik må vi mennesker også gjøre.

De anbefaler amming frem til 1-2 års alder, fullamming frem til 1/2 års alder.

Nå er ungen din 2 år så jeg syns det er på tide å avvenne han fra ammingen.

Har du mye morsmelk, kanskje du heller skal pumpe og ha det over i flaske, da får han smaken, og kanskje det da er lettere å avvenne han fra puppen i alle fall... for pupp er jo kos, men han kan jo ikke die fra puppen din i mange år fremover. Så nettopp en video med en jente som var 8 år og fortsatt ammet. Det er jo litt rart...

Og spørsmålet er om det er sunt psykisk sett og... Vet ikke hvordan jeg ville taklet om jeg husket som voksen at jeg fikk pupp med mamma da jeg var liten. Det hadde nok gjort noe med meg som person? Ikke godt å si.

Men altså, jeg vil anbefale at du går til mer gradvis avvenning, si strengt fra til han at han ikke får pupp for han er stor gutt. Det er samme som med smokk - de fleste barn blir jo avvent fra den når de er 2-3 år, så det samme må gjelde pupp og.

Hvis han er så glad i smaken, så gi han på flaske, så kan du kanskje gradvis gå over til at han kun får en gang i uka, f.eks. lørdagskvelden (som ved godteri).

Du må i alle fall være den som bestemmer. Lar du han få vilja di hver gang han maser, så ser han at han kan utnytte det, og vet at maser han nok så får han pupp... Du må rett og slett være litt "slem!, men du er ikke slem, for det er til hans eget beste... Han er stor gutt nå og store gutter skal ikke ha pupp.

[mormor60]

Du kan amme så lenge du har lyst. Det har vært mye uenighet opp gjennom tidene over hvor lenge man bør amme, men hvis man ser på våre nærmeste slektninger – menneskeapene – så blir de ammet omtrent til de begynner å felle tenner. Det er mange undersøkelser som viser i den retning at det er "naturlig" å amme barn til de er mellom 5 og 7 år gamle. Ofte vil barna selv angi når det er på tide å slutte. Da mister de nemlig "ammerefleksen" som gjør at de ikke gaper over brystvorten på riktig måte lenger (dvs. med tungen krøllet rundt undersiden) men begynner a suge på brystvorten som om de suger på et sugerør, altså bare med leppene. Dette er ubehagelig og moren vil da som regel nekte barnet å amme. Dette er den biologiske metode. World Health Organisation (WHO) anbefaler å amme barn MINST to år, i forb. med immunsystemet – det tar ca. 5-6 år før immunsystemet til barn er ferdig utviklet. Hvis du vil slutte å amme et barn på to år bare fordi du ikke har lyst lenger, kan du som overgang gi en "koseflaske" med varm melk med litt te og sukker i, (det smaker nemlig omtrent som morsmelk) en gang for dagen, mens han får ligge og kose seg på fanget og blir kost og klappet med. Etter en stund kan du minske mengden med drikke og bare kose. Alle barn har behov for kos og fysisk nærhet, og å ammes av mamma er for barn en intens kosestund; bortsett fra at det er den sunneste drikken de kan få. Så hvis du selv ikke har noe i mot å fortsette, så bare fortsett. Mine barn og barnebarn fikk alle bryst til de var 4 år og er veltilpassede, snille og sunne voksne og barn!

[Gjest ammalengejegog]

Jeg hadde også problemer med å avvenne barnet mitt, hun er en meget bestemt og sta jente...

men så ble jeg gravid og ekstremt kvalm, fikk ikke i meg mat og var skikkelig slapp,

da måtte jeg bare si til meg selv, nei jeg trenger energien selv.

Jeg hadde sluttet å amme på dagtid da, hun fikk bare av og til på natten.

Før dette hadde jeg ammet henne i søvn, men heldigvis klarte jeg å få henne til å sove uten pupp en stund før jeg ble "syk",

men hun pleide våkne midt på natten og ville ha,

og av og til på kvelden.

Nå sa jeg bare nei, jeg sa jeg var tom, hun maste selvsagt litt, men ga seg...

jeg ble forundret over hvor lett det var, men kanskje det var mest jeg som var bestemt på at hun ikke skulle få, jeg trengte energien selv...

dessuten hadde jeg en i magen å tenke på som og trengte næring.

Har nå holdt opp i noen mnd, men hun husker fremdeles puppen,

av og til kommer hun til meg og peker på puppen, se mamma, pupp, nam... godt!

Hehe, men jeg sier hun ikke for, tom sier jeg...

så hun gir seg

Håper hun glemmer puppen snart, flaut om hun gjør dette når vi er blant folk.

Jeg klarte i alle fall å slutte et par tre mnd før hun ble to år,

det var målet mitt, å slutte før to år,

men hadde jeg ikke blitt så dårlig av graviditeten kan det hende jeg hadde strevd ennå... bare for husfredens skyld.