Vil du kalle det betydelig bundet?

[Gjest navlestreng]

Min 11 årige sønn har angst, separasjonsangst bl.a. men også en del fobier. (er utredet av barnepsykiater)

Dette medfører at han aldri tør å sove på andre steder enn der jeg er. Han tør aldri å dra noen steder uten meg, og han får angst hvis han vet at jeg skal reise en lengere dagstur.

Jeg er skilt. Han har søsken som er hos sin far til normalt samvær med overnatting. Selv tør han ikke overnatte der, han tør ikke sove i annet rom enn meg engang. Når far tar barna med på 14 dagers ferie om sommeren må denne sønnen bli hjemme hos meg. Hans angst er betydelig og press og trusler, gaver og oppmuntring fjerner ikke angsten, og vi er anbefalt å ta et steg om gangen og ikke kreve for mye fordi angsten øker av store krav.

Dette har pågått i 4 år.

Jeg har søkt hjelpestønad fordi legen mente jeg kunne ha krav på det. Et av kriteriene er at omsorgspersonen er "betydelig bundet" av omsorgen.

Mitt sosiale liv er selvsagt en saga blott. Mine utviklingsmuligheter i jobben i form av kurs/etterutdanning med samlinger og fravær hjemmefra er utelukket. All politisk virksomhet har jeg måtte si fra meg fordi det krever at man innimellom bruker en helg på å samles og kurses/ møtes.

Osv, osv.

Er jeg ikke betydelig bundet? Nav mener jeg ikke er det og har avslått min søknad.

[GeirB]

''Er jeg ikke betydelig bundet?''

Jo du er _selvfølgelig_ betydelig bundet, det kan det ikkje være den minste tvil om (slik du fremstiller det) !

''Nav mener jeg ikke er det og har avslått min søknad.''

Ja, det forundrer meg ikkje i det hele tatt.

Klag inn vedtaket umiddelbart, vet ikkje kor lang klagefrist det er (3 uker?), eg er rimelig sikker på at Fylkesmannen vil vurdere det annerledes.

Ps! Hos Nav sitter det mange innkompetente idioter, desverre og de "gambler" på at de fleste ikkje klager på vedtaket...

[Gjest D*lilith]

Jeg syns det var rart du fikk avslag på søknaden,klart du er betydelig bundet i din situasjon.

[Gjest Valnøtt]

Kanskje Nav er som parkeringsselskapene i slike saker? De avslår _alt_ i første runde, og ser ikke skikkelig på saken før i runde to.

Klag - lykke til neste gang.

[songbirdy]

Hei.

En venninne av meg er i samme situasjon som deg. Vi har bodd sammen i kollektiv og derfor har jeg sett deres livssituasjon på nært hold. Dersom din livssituasjon er slik du beskriver, er du nok betydelig bundet! Det er sikkert mange store og små utfordringer i hverdagen som du ikke har beskrevet også. Å ha et barn i en slik livssituasjon er ekstremt krevende og slitende!

Min venninne var "betydelig bundet". Måtte hente barnet hver dag på skolen, i perioder være der selv for at h*n skulle tørre å være på skolen (det tok lang tid å utrede og få tak i folk, og selv etter utredningen fikk h*n ikke egen assistent (som var det h*n burde hatt). Hun måtte være tilgjengelig for barnet hele dagen, og gjorde STORE bestrebelser for at h*n kunne være med oss andre når angsten og tvangstankene satte inn. Hun måtte ligge sammen med barnet hver kveld til h*n sovnet og da ble det gjerne tidlig kveld på mor også. Å bare legge barnet var ingen vits, da lå h*n våken til langt på kveld og klarte ikke sove pga angst..

Mor fikk innvilget omsorgsstønad som du nå har fått avslag på. Jeg syns du bør få psykiateren og fastlegen til å skrive en (ny, fyldigere) anbefaling der de utdyper hvorfor du må være tilgjengelig for barnet ditt. Din tilstedeværelse utgjør hans trygghet i tilværelsen!

Min venninne var også skilt, og det var vel i denne prosessen at angsten og tvangstankene til barnet ble utløst... Samvær med far var svært vanskelig den første tiden, h*n "slapp" å være der i begynnelsen. Men de gode nyhetene er at barnets angst og tvangshandlinger nå er betydelig mindre. Det betyr endelig mer "frihet" for mor! Noe som er veldig godt for en sliten sjel.....

Så det finnes håp! Ikke gi deg og oppsøk din fastlege og barnets behandlere og få den hjelpen du trenger for å få omsorgsstønaden. Det trenger både du og barnet ditt nå... Lykke til!! Stor klem fra

[Spirello]

Jo det er du! NAV er noen idioter av og til, og aslår alltid første søknad.. bare de som har mot eller ork til å klage får gjennomslag. jeg har en kronisk sykdom, og søkte om arbeidsgivers fritak for å betale mitt fravør, la ved legeerklæring osv. men fikk avslag. klagde og sendte et litt "strengt" brev der jeg beskrev min situasjon en gang til, og skrev de ikke hadde grunnlag for å avslå søknaden fikk jeg godkjent den etter kort tid.. Ingen begrunnelse eller noe, men fikk det jeg har krav på. Krev det du og! Ikke gi deg... Send ved alt av papirer du har, og husk å ta kopi av alt så du har det senere. Jeg har opplevd at de har "mista" en del viktige papirer.. helt håpløst, men sånn er det dessverre.

Masse lykke til. Dette skal du ha hjelp til.. Helt klart.