Fritidsaktiviteter - når de ikke vil lenger

[Gjest prust]

Jeg er så oppgitt over jenta mi i første, angående fotball. Hun vingler så utrolig frem og tilbake om hun har lyst eller ikke.

Saken er at vi oppdaget i slutten av april at det var satt i gang trening for første klasse, det var sendt ut en mail like over nyttår der de som var interessert, skulle si i fra, med frist februar.

Vel - vi tenkte at det ikke var så nøye, og troppet opp på trening siste uka i april. To av venninnene hadde begynt, og jenta mi var veldig gira. MEN siden vi var meldt på så seint, kunne hun ikke være med på vårturneringen 1. mai.

Kjipt - men det aksepterte vi etterhvert... Hun kunne få komme på trening, og være med på kamper utover våren.

Det ble så to treninger hun ikke kom (den ene gangen ville hun ikke, den andre gangen, sa hun i fra at hun ville såpass seint at vi ikke rakk det, vi spiste middag).

Så var hun med på to treninger, og det var knallgøy!!!! Og første kampen var hun med på i forrige uke. Hun var SÅÅÅÅÅ stolt over å ha drakt, leggbeskyttere, fotballsko osv.... Hun var ikke så voldsomt aktiv på banen, men det var tydelig moro!

MEN - så kom dagen i dag. Ny kamp. Og i dag gikk alt galt - først på veien bort - hun ville ikke, ville ikke ha fotballsko, og fotballsokkene klødde, og myggestikket klødde, og hun skreik og brølte stygge ting mens vi syklet bort. Da vi kom bort, måtte hun spille på et "oppsamlingslag" - med spillere fra flere klasser, og hennes to venninner kom ikke der. Hun spilte litt, men ville ikke inn på igjen, da hun hadde hatt pause.

Da ble jeg ganske oppgitt og sa at nå må hun VELGE, enten spille fotbal på trening og kamper, eller slutte - og da skulle vi gå hjem. Hun tenkte en stund, hadde vel litt lyst å være med på trening fortsatt, men ikke kamper - men valgte til slutt å si at hun ville slutte. Så vi dro hjem

Jeg synes dette var leit. Hadde hatt lyst tilat hun kunne spille fotball, men jeg kan jo ikke tvinge henne til å spille heller? Bør vi sette hardt mot hardt å si at hun SKAL (siden hun nå er med på laget), eller skal hun sippe? Eller skal hun få velge fra dag til dag?

Til slutt: fotball på dette nivået er jo mye lek, men de lærer jo en del om ball-lek og regler, og bevegelse, og det er sosialt....

Er så i tvil!!!

[Gjest la ungene prøve forskjellige ting]

Går det ikke ann å være med på trening og ikke fotballkamper?

Hvis ikke så får dere gi opp fotballen helt.

Det blir helt feil å tvinge barn til å delta på en fritidsaktivitet om de ikke ønsker det selv.

Prøv med noe annet. Barn er veldig vinglete på den alderen og ofte innom flere sporter, kor og speideren.

Til slutt roer det seg og de trives godt i en gren. Da kan man satse litt mer på dette.

[frosken]

Jeg synes hun har vært med for kort tid til at jeg ville latt henne slutte. Også skjønner jeg ikke helt hvorfor du gadd å lage så mye styr av at hun var i dårlig humør i dag :-)

Broren min har vært fotballtrener for to lag i mange år nå, startet opp når ungene var 6 år. Det er alltid mye sirkus, mye frem og tilbake, mye hyl og skrik i perioder - men de aller fleste ungene er glad for at de ikke har gitt seg underveis.

Jenta di har bare ikke kommet helt i gang ennå. Jeg ville oppmuntret henne til å være med fortsatt.

[....AV]

Vi har praktisert det slik at når de har meldt seg på en aktivitet, må de prøve ut det semesteret før de velger om de vil fortsette eller ikke. Min erfaring er at så små barn ikke har forutsetninger for å vite om de egentlig vil eller ikke fra dag til dag, fordi de ikke kan se langt nok fremover, men lever her og nå. Derfor vil som oftest mine ikke gå på trening når vi er hjemme, men koser seg når de først kommer i gang.

Når man er med bare innimellom kommer man heller ikke helt inn i aktiviteten og det blir ikke så gøy som det kunne vært hvis man deltok hver gang.

Når det er sagt, synes jeg ikke man skal tvinge barna til å være med på kamper/konkurranser, særlig ikke når de bare er 6 år. Det bør være rom for å være med på trening og ikke kamper. I tillegg bør det legges vekt på det sosiale når lagene fordeles slik at alle får noen de kjenner på laget sitt, det synes jeg godt du kan ta opp med trenere/lagledere.

[laban]

Når det gjelder trening, er jeg enig med AV - det beste er om man klarer å gi det en sjanse en bestemt periode, og da uten diskusjon. Å bestemme like i forveien fra trening til trening om man skal dra eller ikke, blir håpløst - da må det være rutine på at man _skal_ på trening hvis man ikke er syk eller forhindret.

Hvis hun absolutt ikke vil spille kamper, synes jeg det er greit hvis det er en akseptabel løsning for trenerne / de ansvarlige (og det bør det være når de er så små). Men dere må evt. gjøre en avtale om at hun enten kan regnes med på (de fleste) kampene, eller stort sett _ikke_ kommer.

Hvis hun nå absolutt ikke vil og føler det er bestemt at hun skal slutte, kan dere vel avtale dere imellom at saken revurderes neste vinter - og da tidsnok til at hun kan melde seg på innen fristen.

[frk.s]

Hva med å gi det noen uker til?

Snakke litt om treningen kvelden før og samme morgen, så hun husker det.. Fortelle litt om egne opplevelser med trening og hvor gøy det er!

Jeg tror alle kan trenge litt "oppvarming" før nye aktiviteter "setter"seg..

Lykke til!

[Speak]

Her i huset har vi praktisert ett og ett semester. (Evt. ett og ett kurs)

Begynner ho, så må ho fullføre. (Og også møte opp på alle treninger dersom ho er frisk.)

Jeg har vært litt mer slepphendt med ho nå ettersom ho i perioder trener VELDIG mye. Da har vi tatt litt fri etter slike uker. (Ho går i 3. klasse, og en uke trena ho 4 dager over 10 timer til sammen. Neste uke ble det kun en trening (men den var 3 timer) og en oppvisning. Da ville ho ikke mer den uka, og det var helt OK.

Denne uka her blir nok en ny maraton-uke fram til oppvisning i helgen.

[Mirabell]

Jeg er enig i det mange av de andre skriver: Når man har meldt seg på en aktivitet, fortsetter man ut sesongen. Det blir bare tull hvis en førsteklassing får bestemme seg for å slutte pga. en dårlig dag som bestevennene var borte. Når sesongen er slutt, gjør man opp status og bestemmer seg for om man skal fortsette. (jeg mener selvsagt ikke at man skal tvinge barna til en fritidsaktivitet hvis barna hater det eller totalt mangler forutsetninger for å mestre det, men det er jo ikke tilfelle for jenta di)

[Gjest Nei til kamper for så små]

Nå vet ikke hvordan det er hos dere men her var jeg bare glad når min sønn ville slutte. Det var sånn kjefting og latterliggjøring både blant foreldre, andre barn og trenerne på desse kampene min åtteåring var med på at jeg ble helt matt. Stakkars barn. En gutt på åtte måtte være reserve pmtrent på hele kampen fordi han ikke fikk det til. Fikk så vondt av ham. etter dette har jeg ikke hatt sansen for dette. Det hadde vært kjempegreit om det om fotballen bare var lek men ikke når kampene blir så alvorlige.

[Gjest Valnøtt]

Jeg sleeepte eldsten gjennom fotball i starten - hadde han begynt så fikk han fullføre semesteret ihvertfall. Han hater fotball i dag og det tok to år før han gikk med på å trene på noe - og da var det karate som han er genuint interessert i som valget falt på.

Lærdom av det ble for min del at jeg fikk satt meg ned og tenkt over hva som egentlig var målet mitt med denne fotballen. Til slutt landet jeg på at jeg ønsket at barnet mitt skulle lære å få positive erfaringer med å bruke kroppen sin i litt treningsrettet aktivitet. Det fikk han _ikke_ av at jeg slepte han avgårde på fotball etter at interessen var vekk.

Han stortrives derimot i dag på karate, og jeg har landet på at de får prøve ut litt forskjellig så de finner ut hva de liker.

Tenk om du skulle prøvd deg på en spinningtime elelr to for å å finne ut at du hatet det - og så likevel måtte gå der fortsatt i et halvt år - tipper at du neppe ville syklet mer etter det halvåret? *s*

Minsten elsker fotball og hopper av glede til hver trening og kamp - og da går han selvsagt på fotballen også. Vil han ikke dra en dag så dropper vi det vi... (Vi er mange på laget så det gjør ikke noe om en er borte iblant.)

Men du - at man ikke får spille enkelte kamper og sånt er helt tragisk vel? Klart at alle skal få spille på alle kamper? Sånn er det ihvertfall hos oss. Og ikke kjefter vi på hverken egne eller andres unger heller - vi pleier igrunnen å klappe litt for både våre og andres unger vi :-)

[laban]

Nå vet ikke hvordan det er hos dere men her var jeg bare glad når min sønn ville slutte. Det var sånn kjefting og latterliggjøring både blant foreldre, andre barn og trenerne på desse kampene min åtteåring var med på at jeg ble helt matt. Stakkars barn. En gutt på åtte måtte være reserve pmtrent på hele kampen fordi han ikke fikk det til. Fikk så vondt av ham. etter dette har jeg ikke hatt sansen for dette. Det hadde vært kjempegreit om det om fotballen bare var lek men ikke når kampene blir så alvorlige.

Det du beskriver her, er direkte ulovlig (altså ifølge Norges Fotballforbunds regelverk, og det er de som bestemmer over denslags her i landet).

Dessverre er det mange uvettige foreldre rundt omkring, og den foreldredrevne barneidretten kan ikke akkurat velge og vrake. Derfor oppstår det ikke så rent sjelden slike situasjoner.

Jeg kunne skrevet masse om hva dette fører til, bl.a. for rekrutteringen av dommere (som det er _stor_ mangel på, på alle nivåer), men siden jeg neppe møter "motparten" her, får jeg la det være...

[laban]

Jeg sleeepte eldsten gjennom fotball i starten - hadde han begynt så fikk han fullføre semesteret ihvertfall. Han hater fotball i dag og det tok to år før han gikk med på å trene på noe - og da var det karate som han er genuint interessert i som valget falt på.

Lærdom av det ble for min del at jeg fikk satt meg ned og tenkt over hva som egentlig var målet mitt med denne fotballen. Til slutt landet jeg på at jeg ønsket at barnet mitt skulle lære å få positive erfaringer med å bruke kroppen sin i litt treningsrettet aktivitet. Det fikk han _ikke_ av at jeg slepte han avgårde på fotball etter at interessen var vekk.

Han stortrives derimot i dag på karate, og jeg har landet på at de får prøve ut litt forskjellig så de finner ut hva de liker.

Tenk om du skulle prøvd deg på en spinningtime elelr to for å å finne ut at du hatet det - og så likevel måtte gå der fortsatt i et halvt år - tipper at du neppe ville syklet mer etter det halvåret? *s*

Minsten elsker fotball og hopper av glede til hver trening og kamp - og da går han selvsagt på fotballen også. Vil han ikke dra en dag så dropper vi det vi... (Vi er mange på laget så det gjør ikke noe om en er borte iblant.)

Men du - at man ikke får spille enkelte kamper og sånt er helt tragisk vel? Klart at alle skal få spille på alle kamper? Sånn er det ihvertfall hos oss. Og ikke kjefter vi på hverken egne eller andres unger heller - vi pleier igrunnen å klappe litt for både våre og andres unger vi :-)

Hvor står det noe om at hun ikke fikk spille kamp?

Den vårcupen hadde vel en påmeldingsfrist, det er f.eks. for at alle skal få premie.

Det "oppsamlingslaget" prust nevner, var vel der nettopp for at alle skulle få spille. Det nytter jo ikke å ha f.eks. 12 innbyttere når de spiller femmerfotball.

[Gjest Valnøtt]

Hvor står det noe om at hun ikke fikk spille kamp?

Den vårcupen hadde vel en påmeldingsfrist, det er f.eks. for at alle skal få premie.

Det "oppsamlingslaget" prust nevner, var vel der nettopp for at alle skulle få spille. Det nytter jo ikke å ha f.eks. 12 innbyttere når de spiller femmerfotball.

Det var den vårcupen jeg tenkte på - jeg ville latt henne spille der hvis hun hadde lyst og jeg var trener.

[laban]

Det var den vårcupen jeg tenkte på - jeg ville latt henne spille der hvis hun hadde lyst og jeg var trener.

OK - arrangøren har gjerne lovt alle premier, og da nytter det ikke å forandre antallet i siste liten.

Men jeg vet selvfølgelig ingenting om akkurat dette tilfellet.

[Gjest Valnøtt]

OK - arrangøren har gjerne lovt alle premier, og da nytter det ikke å forandre antallet i siste liten.

Men jeg vet selvfølgelig ingenting om akkurat dette tilfellet.

Ok - jeg gikk ut fra at det skulle være mulig å oppdrive en ekstra - er alltid noen som ikke møter osv - men jeg vet jo heller ikke noe om det :-)

[PieLill]

Jeg tror kanskje jenta har fått alt for store muligheter til å velge. Å velge å begynne eller ikke, må hun jo få gjøre. Men har hun først valgt, får hun stå ved valget og fullføre.

All den tid slikt er bare dilldall og ikke bygger på tungtveiende grunner ville jeg ikke gitt jenta et valg verken om trening eller kamper.

Jeg synes det blir feil å be barn om å ta avgjørelser når de er følelsesmessig på tuppa. Det blir også feil, synes jeg, å la dem få ta avgjørelser bygd på føles godt / føles ikke godt.

Jeg synes hun bør fortsette sesongen ut banna bein. En viktig del av å være på et lag er å være til å stole på. Noe annet er at dere sikkert har kjøpt dyrt utstyr.

Det er viktig å lære seg å stå løpet ut og ikke vingle ut fra dagens akutte følelser.

mvh

[PieLill]

Nå vet ikke hvordan det er hos dere men her var jeg bare glad når min sønn ville slutte. Det var sånn kjefting og latterliggjøring både blant foreldre, andre barn og trenerne på desse kampene min åtteåring var med på at jeg ble helt matt. Stakkars barn. En gutt på åtte måtte være reserve pmtrent på hele kampen fordi han ikke fikk det til. Fikk så vondt av ham. etter dette har jeg ikke hatt sansen for dette. Det hadde vært kjempegreit om det om fotballen bare var lek men ikke når kampene blir så alvorlige.

Det du beskriver kunne fått meg til å ta barna ut av klubben om h*n ikke selv valgte å slutte.

Slikt er noe svineri.

Trist barnet ikke kom på et av de mange lagene som kjører et helt annet opplegg. Og der man langt heller taper enn å toppe laget.

Jeg har sett noen foreldre som kan være ganske i overkant. Men heldigvis ingen trenere så langt.

mvh

[PieLill]

Jeg sleeepte eldsten gjennom fotball i starten - hadde han begynt så fikk han fullføre semesteret ihvertfall. Han hater fotball i dag og det tok to år før han gikk med på å trene på noe - og da var det karate som han er genuint interessert i som valget falt på.

Lærdom av det ble for min del at jeg fikk satt meg ned og tenkt over hva som egentlig var målet mitt med denne fotballen. Til slutt landet jeg på at jeg ønsket at barnet mitt skulle lære å få positive erfaringer med å bruke kroppen sin i litt treningsrettet aktivitet. Det fikk han _ikke_ av at jeg slepte han avgårde på fotball etter at interessen var vekk.

Han stortrives derimot i dag på karate, og jeg har landet på at de får prøve ut litt forskjellig så de finner ut hva de liker.

Tenk om du skulle prøvd deg på en spinningtime elelr to for å å finne ut at du hatet det - og så likevel måtte gå der fortsatt i et halvt år - tipper at du neppe ville syklet mer etter det halvåret? *s*

Minsten elsker fotball og hopper av glede til hver trening og kamp - og da går han selvsagt på fotballen også. Vil han ikke dra en dag så dropper vi det vi... (Vi er mange på laget så det gjør ikke noe om en er borte iblant.)

Men du - at man ikke får spille enkelte kamper og sånt er helt tragisk vel? Klart at alle skal få spille på alle kamper? Sånn er det ihvertfall hos oss. Og ikke kjefter vi på hverken egne eller andres unger heller - vi pleier igrunnen å klappe litt for både våre og andres unger vi :-)

Dette er jo ikke snakk om at ungen hater fotball. Det er snakk om en jente som får lov å vingle og snu kappen etter vinden fra dag til dag.

Det er heller ikke snakk om å slepe barnet med seg i et halvt år. Sessongen er slutt om en mnd.

Barn må lære seg at når man ivesterer i utstyr får man holde på en viss minstetid før man gir seg.

Dette har jo mer med dagsform enn om ungen liker eller ikke liker fotball.

En del arrangement er det ikke mulig å melde flere barn på etter påmeldingsfristen. Treneren hadd nok tatt med jenta om det var praktisk mulig.

mvh

[black wealch]

Jeg tror kanskje jenta har fått alt for store muligheter til å velge. Å velge å begynne eller ikke, må hun jo få gjøre. Men har hun først valgt, får hun stå ved valget og fullføre.

All den tid slikt er bare dilldall og ikke bygger på tungtveiende grunner ville jeg ikke gitt jenta et valg verken om trening eller kamper.

Jeg synes det blir feil å be barn om å ta avgjørelser når de er følelsesmessig på tuppa. Det blir også feil, synes jeg, å la dem få ta avgjørelser bygd på føles godt / føles ikke godt.

Jeg synes hun bør fortsette sesongen ut banna bein. En viktig del av å være på et lag er å være til å stole på. Noe annet er at dere sikkert har kjøpt dyrt utstyr.

Det er viktig å lære seg å stå løpet ut og ikke vingle ut fra dagens akutte følelser.

mvh

Veldig enig med deg. Tror ikke det er bra med slik dilling!

Har man meldt seg inn i noe må man fullføre året (event halvåret). Noen ganger må man pushe seg litt for å komme videre, en kan ikke gi opp ved minste motstand, eller om en er litt lei en dag. Hvordan skal det gå videre i livet da..

[Gjest prust]

Jeg tror kanskje jenta har fått alt for store muligheter til å velge. Å velge å begynne eller ikke, må hun jo få gjøre. Men har hun først valgt, får hun stå ved valget og fullføre.

All den tid slikt er bare dilldall og ikke bygger på tungtveiende grunner ville jeg ikke gitt jenta et valg verken om trening eller kamper.

Jeg synes det blir feil å be barn om å ta avgjørelser når de er følelsesmessig på tuppa. Det blir også feil, synes jeg, å la dem få ta avgjørelser bygd på føles godt / føles ikke godt.

Jeg synes hun bør fortsette sesongen ut banna bein. En viktig del av å være på et lag er å være til å stole på. Noe annet er at dere sikkert har kjøpt dyrt utstyr.

Det er viktig å lære seg å stå løpet ut og ikke vingle ut fra dagens akutte følelser.

mvh

I teorien er jeg enig med deg.

Men hvordan "tvinge" et barn som skriker og griner fordi hun ikke vil på kamp - eller som bare står med fingeren i munnen nesten uten å røre seg når hun spiller kamp?

Det er klart jeg egentlig ønsker at hun skal være med for fullt hele sesongen når hun først begynte - men det var jammen ikke lett i går....