Fritidsaktiviteter - når de ikke vil lenger

[Gjest prust]

Veldig enig med deg. Tror ikke det er bra med slik dilling!

Har man meldt seg inn i noe må man fullføre året (event halvåret). Noen ganger må man pushe seg litt for å komme videre, en kan ikke gi opp ved minste motstand, eller om en er litt lei en dag. Hvordan skal det gå videre i livet da..

Er i teorien enig med deg - men det er ikke så lett i praksis....

[Gjest prust]

Jeg sleeepte eldsten gjennom fotball i starten - hadde han begynt så fikk han fullføre semesteret ihvertfall. Han hater fotball i dag og det tok to år før han gikk med på å trene på noe - og da var det karate som han er genuint interessert i som valget falt på.

Lærdom av det ble for min del at jeg fikk satt meg ned og tenkt over hva som egentlig var målet mitt med denne fotballen. Til slutt landet jeg på at jeg ønsket at barnet mitt skulle lære å få positive erfaringer med å bruke kroppen sin i litt treningsrettet aktivitet. Det fikk han _ikke_ av at jeg slepte han avgårde på fotball etter at interessen var vekk.

Han stortrives derimot i dag på karate, og jeg har landet på at de får prøve ut litt forskjellig så de finner ut hva de liker.

Tenk om du skulle prøvd deg på en spinningtime elelr to for å å finne ut at du hatet det - og så likevel måtte gå der fortsatt i et halvt år - tipper at du neppe ville syklet mer etter det halvåret? *s*

Minsten elsker fotball og hopper av glede til hver trening og kamp - og da går han selvsagt på fotballen også. Vil han ikke dra en dag så dropper vi det vi... (Vi er mange på laget så det gjør ikke noe om en er borte iblant.)

Men du - at man ikke får spille enkelte kamper og sånt er helt tragisk vel? Klart at alle skal få spille på alle kamper? Sånn er det ihvertfall hos oss. Og ikke kjefter vi på hverken egne eller andres unger heller - vi pleier igrunnen å klappe litt for både våre og andres unger vi :-)

Mannen min og jeg pratet ganske mye om dette i går kveld. For jenta vår er det nok viktigst å være sammen med venninnene, uavhengig hva aktiviteten er - om det er barneidrett (som hun har gått på et helt år), kor, fotball osv... Selve fotballen er nok ikke så viktig, og det ble helt galt i går da hun ikke kom på lag med venninnene (de er bare 3 jenter på laget).

[Gjest prust]

Dette er jo ikke snakk om at ungen hater fotball. Det er snakk om en jente som får lov å vingle og snu kappen etter vinden fra dag til dag.

Det er heller ikke snakk om å slepe barnet med seg i et halvt år. Sessongen er slutt om en mnd.

Barn må lære seg at når man ivesterer i utstyr får man holde på en viss minstetid før man gir seg.

Dette har jo mer med dagsform enn om ungen liker eller ikke liker fotball.

En del arrangement er det ikke mulig å melde flere barn på etter påmeldingsfristen. Treneren hadd nok tatt med jenta om det var praktisk mulig.

mvh

Sesongen er netoopp begynt. Den begynte 1. mai, og er slutt i september (oppsatte kamper )frem til da, med fri i juli.

Vi har med vilje ikke investert i nytt utstyr. Hun har måtte bruke brorens fotballsko, leggbeskyttere og fotballshorts og fotballsokker, nettopp fordi vi ville hun skulle prøve først.

Den turneringen 1. mai var veldig uhøytidelig, og jeg synes det var unødvendig at jenta mi ikke fikk spille - men vi aksepterte det, og jeg oppmuntret henne heller til kampene i serien nå i mai og juni + august og september.

[Gjest prust]

Hvor står det noe om at hun ikke fikk spille kamp?

Den vårcupen hadde vel en påmeldingsfrist, det er f.eks. for at alle skal få premie.

Det "oppsamlingslaget" prust nevner, var vel der nettopp for at alle skulle få spille. Det nytter jo ikke å ha f.eks. 12 innbyttere når de spiller femmerfotball.

Det stemmer, den ekstra kampen var satt opp for at alle skulle få spille mer. På kampen i forrige uke var de vel 6-8 innbyttere. Men det fungerte veldig fint, og for mi jente er det ikke om å gjøre å spille mest mulig, men å føle seg som en på laget, og være sammen med venninnene.

Så jeg synes den ekstra kampen i går var unødvendig. De var 3 fra hennes lag der, og de kunne fint vært innbyttere på "hovedkampen"

[Gjest prust]

Det var den vårcupen jeg tenkte på - jeg ville latt henne spille der hvis hun hadde lyst og jeg var trener.

Enig med deg - men begge trenerne sa "Det er ikke vi som bestemmer - slik er reglene".

[Gjest prust]

Nå vet ikke hvordan det er hos dere men her var jeg bare glad når min sønn ville slutte. Det var sånn kjefting og latterliggjøring både blant foreldre, andre barn og trenerne på desse kampene min åtteåring var med på at jeg ble helt matt. Stakkars barn. En gutt på åtte måtte være reserve pmtrent på hele kampen fordi han ikke fikk det til. Fikk så vondt av ham. etter dette har jeg ikke hatt sansen for dette. Det hadde vært kjempegreit om det om fotballen bare var lek men ikke når kampene blir så alvorlige.

Slik er det absolutt ikke hos oss. Alle får spille like mye - uansett om de har "fotballtalent" eller er som mi jente - mest opptatt av tilskuerne eller shortsen sin :-)

Ingen kjefter, alle heier og oppmuntrer :-)

[PieLill]

I teorien er jeg enig med deg.

Men hvordan "tvinge" et barn som skriker og griner fordi hun ikke vil på kamp - eller som bare står med fingeren i munnen nesten uten å røre seg når hun spiller kamp?

Det er klart jeg egentlig ønsker at hun skal være med for fullt hele sesongen når hun først begynte - men det var jammen ikke lett i går....

Man ignorerer hylingen og tar dem med uten masse diskusjon. "Når du har meldt deg på, har du forpliktet deg.. Vi ble enige om.. Det er det vi skal gjøre nå..." Akkurat som man ville gjort om de ikke ville gå på skolen bare fordi de ikke følte for det i øyeblikket. Dataspillet var mer spennende.. (Kanskje må man ta en hodepinetablett også...)

Så får de suge på fingrene til de blir leie. Jo mer vi dikkedarer, jo lengre er det gøy å surmule.

Iblant forlenger vi hyl, spetakkel og dilldall ved å diskutere med barnet fremfor å skjære gjennom som beslutningsdyktige og bestemte voksne. En katastrofekamp eller -trening er ingen grunn til å slutte med noe som helst. Det er da mye annet vi forsetter med selv om det iblant går på rattata. Som å besøke besteforeldre f.eks.

Jeg forutsetter at det ikke er noe mer tungtveiende som ligger bak.

Det er livsviktig at barn lærer å ikke feige ut ved minste friksjon. De trenger også å lære og stå for beslutninger over tid.

Her i gården blir det som regel mindre tull om far resolutt griper inn...

;-)

mvh

[Gjest prust]

Jeg er enig i det mange av de andre skriver: Når man har meldt seg på en aktivitet, fortsetter man ut sesongen. Det blir bare tull hvis en førsteklassing får bestemme seg for å slutte pga. en dårlig dag som bestevennene var borte. Når sesongen er slutt, gjør man opp status og bestemmer seg for om man skal fortsette. (jeg mener selvsagt ikke at man skal tvinge barna til en fritidsaktivitet hvis barna hater det eller totalt mangler forutsetninger for å mestre det, men det er jo ikke tilfelle for jenta di)

Ja, er jo i teorien enig med deg, men dette er ikke lett... Veldig ok med så mange fine svar her!

[Gjest prust]

Her i huset har vi praktisert ett og ett semester. (Evt. ett og ett kurs)

Begynner ho, så må ho fullføre. (Og også møte opp på alle treninger dersom ho er frisk.)

Jeg har vært litt mer slepphendt med ho nå ettersom ho i perioder trener VELDIG mye. Da har vi tatt litt fri etter slike uker. (Ho går i 3. klasse, og en uke trena ho 4 dager over 10 timer til sammen. Neste uke ble det kun en trening (men den var 3 timer) og en oppvisning. Da ville ho ikke mer den uka, og det var helt OK.

Denne uka her blir nok en ny maraton-uke fram til oppvisning i helgen.

Ja, slik har vi praktisert med eldstemann, som er 9. Men han er mye mer stabil, og går inn 100% for det han begynner på.

Ikke like lett med nr 2, som er en helt annen type. Tøff, litt hard, men veldig sårbar.....

[Gjest prust]

Hva med å gi det noen uker til?

Snakke litt om treningen kvelden før og samme morgen, så hun husker det.. Fortelle litt om egne opplevelser med trening og hvor gøy det er!

Jeg tror alle kan trenge litt "oppvarming" før nye aktiviteter "setter"seg..

Lykke til!

Ja, vi har kanskje ikke snakket så mye om dette med fotballen - har bare blitt snakket om like før vi skal avsted...

Takk for tips!

[PieLill]

Sesongen er netoopp begynt. Den begynte 1. mai, og er slutt i september (oppsatte kamper )frem til da, med fri i juli.

Vi har med vilje ikke investert i nytt utstyr. Hun har måtte bruke brorens fotballsko, leggbeskyttere og fotballshorts og fotballsokker, nettopp fordi vi ville hun skulle prøve først.

Den turneringen 1. mai var veldig uhøytidelig, og jeg synes det var unødvendig at jenta mi ikke fikk spille - men vi aksepterte det, og jeg oppmuntret henne heller til kampene i serien nå i mai og juni + august og september.

Teknisk sett går serien vår/høst.

Treningsmessig i forhold til å begynne eller slutte, synes jeg det kan være naturlig å følge skolens semestre.

Merkelig at hun ikke fikk være med på den turneringen om det var teknisk mulig. Er stort sett bare klyngeball i den alderen uansett.

mvh

[Gjest prust]

Når det gjelder trening, er jeg enig med AV - det beste er om man klarer å gi det en sjanse en bestemt periode, og da uten diskusjon. Å bestemme like i forveien fra trening til trening om man skal dra eller ikke, blir håpløst - da må det være rutine på at man _skal_ på trening hvis man ikke er syk eller forhindret.

Hvis hun absolutt ikke vil spille kamper, synes jeg det er greit hvis det er en akseptabel løsning for trenerne / de ansvarlige (og det bør det være når de er så små). Men dere må evt. gjøre en avtale om at hun enten kan regnes med på (de fleste) kampene, eller stort sett _ikke_ kommer.

Hvis hun nå absolutt ikke vil og føler det er bestemt at hun skal slutte, kan dere vel avtale dere imellom at saken revurderes neste vinter - og da tidsnok til at hun kan melde seg på innen fristen.

Jeg har tenkt at hvis hun skal være med så MÅ hun være med på både trening og kamper. Men det går kanskje an å si at hun bare kan være med på treningene, hvis det er det hun ønsker?

Kanskje det er en god løsning, i og med at hun faktisk ikke er vant til å spille fotball, og egentlig ikke ennå skjønner så mye av spillet....Hun har problemer med å holde fokus på ballen, og løper sjelden etter den.

Takk for tips!

[PieLill]

Slik er det absolutt ikke hos oss. Alle får spille like mye - uansett om de har "fotballtalent" eller er som mi jente - mest opptatt av tilskuerne eller shortsen sin :-)

Ingen kjefter, alle heier og oppmuntrer :-)

Et godt utgangspunkt.

;-)

Det er jo slik vi vil ha det.

mvh

[Gjest prust]

Vi har praktisert det slik at når de har meldt seg på en aktivitet, må de prøve ut det semesteret før de velger om de vil fortsette eller ikke. Min erfaring er at så små barn ikke har forutsetninger for å vite om de egentlig vil eller ikke fra dag til dag, fordi de ikke kan se langt nok fremover, men lever her og nå. Derfor vil som oftest mine ikke gå på trening når vi er hjemme, men koser seg når de først kommer i gang.

Når man er med bare innimellom kommer man heller ikke helt inn i aktiviteten og det blir ikke så gøy som det kunne vært hvis man deltok hver gang.

Når det er sagt, synes jeg ikke man skal tvinge barna til å være med på kamper/konkurranser, særlig ikke når de bare er 6 år. Det bør være rom for å være med på trening og ikke kamper. I tillegg bør det legges vekt på det sosiale når lagene fordeles slik at alle får noen de kjenner på laget sitt, det synes jeg godt du kan ta opp med trenere/lagledere.

''Når det er sagt, synes jeg ikke man skal tvinge barna til å være med på kamper/konkurranser, særlig ikke når de bare er 6 år. Det bør være rom for å være med på trening og ikke kamper. I tillegg bør det legges vekt på det sosiale når lagene fordeles slik at alle får noen de kjenner på laget sitt, det synes jeg godt du kan ta opp med trenere/lagledere.''

Har ikke tenkt denne tanken før jeg leste ditt og labans svar. Har tenkt ENTEN trening+kamper ELLER ingenting.

Veldig enig i det siste. Fotball på denne alderen er først og fremst sosial trening, og det hadde mi jente hatt veldig godt av.

Uff, jeg får helt vondt i magen av å tenke på i går. Skulle ha taklet det annerledes.... Men det blir vel vingling fra min side dersom jeg sier at hun kan gå på treningene likevel nå?

[Gjest prust]

Jeg synes hun har vært med for kort tid til at jeg ville latt henne slutte. Også skjønner jeg ikke helt hvorfor du gadd å lage så mye styr av at hun var i dårlig humør i dag :-)

Broren min har vært fotballtrener for to lag i mange år nå, startet opp når ungene var 6 år. Det er alltid mye sirkus, mye frem og tilbake, mye hyl og skrik i perioder - men de aller fleste ungene er glad for at de ikke har gitt seg underveis.

Jenta di har bare ikke kommet helt i gang ennå. Jeg ville oppmuntret henne til å være med fortsatt.

Hun er veldig humørsyk, og hun og jeg er nesten daglig i konflikt... I går toppet det seg.

Hun var blid som ei sol da vi syklet hjem fra kampen (før den var slutt), og i dag snakket hun ingenting om treningen hun egentlig skulle ha vært på i ettermiddag.

[Gjest prust]

Går det ikke ann å være med på trening og ikke fotballkamper?

Hvis ikke så får dere gi opp fotballen helt.

Det blir helt feil å tvinge barn til å delta på en fritidsaktivitet om de ikke ønsker det selv.

Prøv med noe annet. Barn er veldig vinglete på den alderen og ofte innom flere sporter, kor og speideren.

Til slutt roer det seg og de trives godt i en gren. Da kan man satse litt mer på dette.

Takk for svar! Skal tenke enda en runde på dette, etter alle svarene fra dere!

[Gjest prust]

Man ignorerer hylingen og tar dem med uten masse diskusjon. "Når du har meldt deg på, har du forpliktet deg.. Vi ble enige om.. Det er det vi skal gjøre nå..." Akkurat som man ville gjort om de ikke ville gå på skolen bare fordi de ikke følte for det i øyeblikket. Dataspillet var mer spennende.. (Kanskje må man ta en hodepinetablett også...)

Så får de suge på fingrene til de blir leie. Jo mer vi dikkedarer, jo lengre er det gøy å surmule.

Iblant forlenger vi hyl, spetakkel og dilldall ved å diskutere med barnet fremfor å skjære gjennom som beslutningsdyktige og bestemte voksne. En katastrofekamp eller -trening er ingen grunn til å slutte med noe som helst. Det er da mye annet vi forsetter med selv om det iblant går på rattata. Som å besøke besteforeldre f.eks.

Jeg forutsetter at det ikke er noe mer tungtveiende som ligger bak.

Det er livsviktig at barn lærer å ikke feige ut ved minste friksjon. De trenger også å lære og stå for beslutninger over tid.

Her i gården blir det som regel mindre tull om far resolutt griper inn...

;-)

mvh

Er egentlig veldig enig med deg - og jeg erkjenner at jeg burde ha taklet det annerledes i går.

Litt spesielt var det at vi syklet til denne kampen, og når jenta da nektet å sykle, og gikk av sykkelen for hver 20. meter, brukte vi 10-15 minutter lenger tid enn jeg hadde beregnet (vi har syklet denne strekningen mange ganger før) - og vi kom akkurat i det kampen begynte...

[PieLill]

Er egentlig veldig enig med deg - og jeg erkjenner at jeg burde ha taklet det annerledes i går.

Litt spesielt var det at vi syklet til denne kampen, og når jenta da nektet å sykle, og gikk av sykkelen for hver 20. meter, brukte vi 10-15 minutter lenger tid enn jeg hadde beregnet (vi har syklet denne strekningen mange ganger før) - og vi kom akkurat i det kampen begynte...

Det er slikt som får en til å ønske at barnet slutter i fotballen... Jeg kunne blitt ganske avsindig av noe slikt.

I lengden tror jeg vi får igjen med plussrente for de gangene vi ikke gir oss. I hvert fall håper jeg desperat på det.

;-)

Smart å bruke arveutstyr.

mvh

[frosken]

Hun er veldig humørsyk, og hun og jeg er nesten daglig i konflikt... I går toppet det seg.

Hun var blid som ei sol da vi syklet hjem fra kampen (før den var slutt), og i dag snakket hun ingenting om treningen hun egentlig skulle ha vært på i ettermiddag.

Synes dere skal starte opp med treningen igjen i neste uke. Slitsomt med humørsyke unger, men kanskje viktig å ikke la det smitte...*s*

[PieLill]

Jeg har tenkt at hvis hun skal være med så MÅ hun være med på både trening og kamper. Men det går kanskje an å si at hun bare kan være med på treningene, hvis det er det hun ønsker?

Kanskje det er en god løsning, i og med at hun faktisk ikke er vant til å spille fotball, og egentlig ikke ennå skjønner så mye av spillet....Hun har problemer med å holde fokus på ballen, og løper sjelden etter den.

Takk for tips!

Helt normalt for den alderen.

Husker en liten knert en gang som ble så salig hver gang han fikk ballen at han glemte fullstendig hva han skulle gjøre med den...

;-)

Å spille kamper er jo en del av treninga og det å kjenne seg som en del av et lag. Så jeg ville nok satset hardt på å få med begge deler.

mvh