Fritidsaktiviteter - når de ikke vil lenger

[laban]

Jeg har tenkt at hvis hun skal være med så MÅ hun være med på både trening og kamper. Men det går kanskje an å si at hun bare kan være med på treningene, hvis det er det hun ønsker?

Kanskje det er en god løsning, i og med at hun faktisk ikke er vant til å spille fotball, og egentlig ikke ennå skjønner så mye av spillet....Hun har problemer med å holde fokus på ballen, og løper sjelden etter den.

Takk for tips!

Det virker jo som om det er nok spillere på kamp, så jeg synes det bør gå an å holde seg til treningene i starten, hvis det gjør tingene enklere. Det kan godt hende hun får lyst til å spille kamper etter hvert - spesielt når det kanskje går mot cuper med premie til alle...

Men ha en klar avtale, slik at det ikke blir flere slike vinglinger i siste øyeblikk, og si fra til trenerne. De bør ha forståelse for at det ikke passer for alle med konkurranser helt i starten.

[Speak]

Ja, slik har vi praktisert med eldstemann, som er 9. Men han er mye mer stabil, og går inn 100% for det han begynner på.

Ikke like lett med nr 2, som er en helt annen type. Tøff, litt hard, men veldig sårbar.....

Barn er jo forskjellige. (Heldigvis:-)

Men jeg synes vel at du bør ta en ordentlig snakk med barnet til høsten, og fortelle hva som gjelder. Det er ofte lettere å forholde seg til ting man har diskutert på forhånd.

[....AV]

''Når det er sagt, synes jeg ikke man skal tvinge barna til å være med på kamper/konkurranser, særlig ikke når de bare er 6 år. Det bør være rom for å være med på trening og ikke kamper. I tillegg bør det legges vekt på det sosiale når lagene fordeles slik at alle får noen de kjenner på laget sitt, det synes jeg godt du kan ta opp med trenere/lagledere.''

Har ikke tenkt denne tanken før jeg leste ditt og labans svar. Har tenkt ENTEN trening+kamper ELLER ingenting.

Veldig enig i det siste. Fotball på denne alderen er først og fremst sosial trening, og det hadde mi jente hatt veldig godt av.

Uff, jeg får helt vondt i magen av å tenke på i går. Skulle ha taklet det annerledes.... Men det blir vel vingling fra min side dersom jeg sier at hun kan gå på treningene likevel nå?

Det er lov å ombestemme seg, bare man ikke gjør det hele tiden :-)

Si at du har tenkt litt på det og synes at hun bør fortsette nå som hun har begynt og at det betyr at dere går på alle treningene, men at hun ikke trenger å spille kamper. Så snakker du med trenerne og sier at hun trenger litt tid før hun er klar til å spille kamper og spør i samme slengen om de kan passe på at hun kommer på lag med noen hun kjenner når hun eventuelt vil spille kamper igjen.

[AneM1365380603]

Kanskje du kan kreve at hun stiller opp, men at hun ikke nødvendigvis må spille.? Så får dere etter sesongslutt vurdere om hun skal fortsette. Når det nye skoleåret er begynt kan mye ha skjedd med innstillingen hennes.

Sønnen min startet med svømming i høst. Han elsker å bade/leke i vann. Etter en tid med svømmetrening fant han ut at det faktisk var slitsomt Det var ikke bare lek og moro som han håpet på. Han fikk slutte rett over nyåret, for da orket jeg ikke mase på han lenger.

Han fikk nå noe positivt ut av treningen da, for han er blitt langt tryggere i vann

[bangkok]

Her hos oss er det fast regel at begynner vi på en fritidsaktivitet, så fullfører vi i hvertfall et halvår, eller en sesong, alt etter hva det er for slags aktivitet.

Ifjor høst begynte mine to gutter på brakedance, de skjønte etter tre - fire treninger at dette ikke var noe de kom til å fortsette med, men de måtte likevel være med frem til jul. Vi hadde betalt for et semester, og jeg synes de har godt av å prøve en stund til, for å se om det virkelig ikke er noe for dem.

Begge mine spiller fotball, og så sant de ikke er syke, eller er bortreist, så møter de på alle treninger selv om de kanskje ikke har lyst hver eneste gang.

Guttene kjenner reglene, dermed blir det sjelden mas om å få slippe treninger og eventuelt om å slutte. Når sesongen er over får de selvsagt bestemme om de vil være med en sesong til.