Ungene alene i bilen??

[Noraførr]

''Jeg har aldri låst bilen når barna sitter i - dette begrunner jeg i at deresom det skjer noe (brann i bilen eller nabobilen), bil som triller inn i vår bil - eller enda verre at vår bil triller avgårde - så skal det være mulig for andre voksne å få mine barn ut av bilen. Jeg tar alltid med meg nøkkelen, slik at ingen kan stikke av med bilen.''

Jeg er sikkert litt dramatisk, men jeg tar med nøkler og låser for at de ikke skal ta med seg barna mine jeg. Men jeg forstår selvsagt din side også. Vi ender som alltid opp med at vi ikke kan klare å beskytte våre kjære små mot alt.....

Vil tro at de færreste er interessert i barna ...... Det er vel heller bilen som er interessant ..... tenker jeg )

[Sofies mamma]

*klem til deg*

Skjønner godt du ikke synes det var noe hyggelig. Jeg har ihvertfall aldri tenkt den samme tanken!

Takk, så koselig med en klem:-)

[Gjest GA]

Det hender mine to venter i bilen mens jeg er et kjapt ærend inn på bensinstasjonen, postkontoret eller nærbutikken ja. Vi bor i en liten by, jeg hadde nok ikke gjort det i en storby eller der jeg ikke var kjent.

[black wealch]

Ja, det har jeg gjort. Men ikke med nøklene i bilen, ikke med låste bildører og ikke fra en sovende baby.

Vi har forholdsvis ny bil, kjører ikke i beruset tilstand og bor ikke i Rio de Janeiro. Jeg anser selve bilkjøringen for mer risikabel enn noen minutter utenfor butikken.

Art bilkjøring er farligere enn å sitte i en parkert bil, det har du faktisk helt rett i.

Viser at vi bekymrer oss mye om feil ting..

[Gjest Helt satt ut]

Jeg var med en bekjent på et senter en gang, der babyen på akkurat litt over året satt og sov i bilen. Da moren til barnet fortalte meg at barnet satt og sov i bilen ble jeg litt paff. Og der gikk hun og kikket i flere butikker liksom.. Så etter et kvarter gikk hun ut og sjekket og kom inn igjen. Var vel mellom et kvarter og en halvtime da søsteren til barnet gikk ut for å sjekke. Hun kom inn igjen og sa at barnet var våkent. Da tok jeg det som en selvfølge at vi skyndet oss ut slik at barnet ikke ble redd, men nei da! Moren skulle "bare" innom en butikk til først! DA holdt jeg på å klikke litt, og insisterte på å gå ut. Jeg og søsteren gikk ut og ytterliger 20 min gikk før mor kom seg ut av senteret.. Heldigvis satt jo vi der da, jeg og søsteren, men FY fader.. Tenk om barnet hadde blitt redd når h*n satt alene.. SLikt synes jeg er uakseptabelt rett og slett. Jeg har ingen barn, og har ingen formening om å gå inn et par minutter på butikken, men må si at hvis et par minutter blir lenger og lenger, da setter jeg stort spørsmålstegn ved det..Jeg tenker først og fremst på barnet som sitter alene og kan bli redd. Et lite barn har ikke mulighet til å resonnere seg fram til at "mamma kommer snart". Synes ikke dere denne historien er litt drøy, at jeg hadde lov til å bli fortørnet?

[Gjest god helg]

Jeg var med en bekjent på et senter en gang, der babyen på akkurat litt over året satt og sov i bilen. Da moren til barnet fortalte meg at barnet satt og sov i bilen ble jeg litt paff. Og der gikk hun og kikket i flere butikker liksom.. Så etter et kvarter gikk hun ut og sjekket og kom inn igjen. Var vel mellom et kvarter og en halvtime da søsteren til barnet gikk ut for å sjekke. Hun kom inn igjen og sa at barnet var våkent. Da tok jeg det som en selvfølge at vi skyndet oss ut slik at barnet ikke ble redd, men nei da! Moren skulle "bare" innom en butikk til først! DA holdt jeg på å klikke litt, og insisterte på å gå ut. Jeg og søsteren gikk ut og ytterliger 20 min gikk før mor kom seg ut av senteret.. Heldigvis satt jo vi der da, jeg og søsteren, men FY fader.. Tenk om barnet hadde blitt redd når h*n satt alene.. SLikt synes jeg er uakseptabelt rett og slett. Jeg har ingen barn, og har ingen formening om å gå inn et par minutter på butikken, men må si at hvis et par minutter blir lenger og lenger, da setter jeg stort spørsmålstegn ved det..Jeg tenker først og fremst på barnet som sitter alene og kan bli redd. Et lite barn har ikke mulighet til å resonnere seg fram til at "mamma kommer snart". Synes ikke dere denne historien er litt drøy, at jeg hadde lov til å bli fortørnet?

Dette er vel ikke sant?

[Gjest Helt satt ut]

Dette er vel ikke sant?

Jeg vet det høres usannsynlig ut, men det er faktisk sant.. Er ikke dette rett og slett litt på kanten? det vekker bekymring hos meg.. Man vil jo ikke tro noe vondt om bekjente og venner, men dette skurrer for meg. I forhold til ansvarsfølelse spesielt..Å i fohold til å kunne sette seg inn i barnets sted..Hva det ville kunne føle av redsel når det våkner og er helt alene et fremmed sted og slikt..

[Gjest mora2]

Jeg var med en bekjent på et senter en gang, der babyen på akkurat litt over året satt og sov i bilen. Da moren til barnet fortalte meg at barnet satt og sov i bilen ble jeg litt paff. Og der gikk hun og kikket i flere butikker liksom.. Så etter et kvarter gikk hun ut og sjekket og kom inn igjen. Var vel mellom et kvarter og en halvtime da søsteren til barnet gikk ut for å sjekke. Hun kom inn igjen og sa at barnet var våkent. Da tok jeg det som en selvfølge at vi skyndet oss ut slik at barnet ikke ble redd, men nei da! Moren skulle "bare" innom en butikk til først! DA holdt jeg på å klikke litt, og insisterte på å gå ut. Jeg og søsteren gikk ut og ytterliger 20 min gikk før mor kom seg ut av senteret.. Heldigvis satt jo vi der da, jeg og søsteren, men FY fader.. Tenk om barnet hadde blitt redd når h*n satt alene.. SLikt synes jeg er uakseptabelt rett og slett. Jeg har ingen barn, og har ingen formening om å gå inn et par minutter på butikken, men må si at hvis et par minutter blir lenger og lenger, da setter jeg stort spørsmålstegn ved det..Jeg tenker først og fremst på barnet som sitter alene og kan bli redd. Et lite barn har ikke mulighet til å resonnere seg fram til at "mamma kommer snart". Synes ikke dere denne historien er litt drøy, at jeg hadde lov til å bli fortørnet?

Uff, det hørtes jo litt vilt ut...

Jeg tenker som deg, ungen kan jo bli veldig redd!