Hva er dine tanker om dette barnet?

[Gjest sliten mamma, men er det grunn til bekymring]

Ønsker å komme med beskrivelse av et barn, og ønsker dine tanker om dette barnet:

*Barnet er 3 år, gutt.

* Da han var baby hadde han lange skrikeperioder, kunne skrike i timesvis tilsynelatende uten noen plager, ikke kolikk etc.

*Fremdeles skriker han mye, særlig ved overganger som påkledning, ut av huset, sitte med belte på i bilen, ikke får det han vil på butikken, fordi han ikke bæres, brødskiva skjæres feil opp m.m. Det føles so han skriker 80% av sin våkne tid, her hjemme.

*Barnehagen sier barnet fungere bra, selv om de synes han er aktiv.

*Ved leggetid står han opp av senga i opptil 2 timer. Vi stopper han, følger han tilbake i sengen, og går ut av rommet, uten å gi mye oppmerksomhet. Han fortsetter jevnt og trutt i 2 timer.

*Han legges i 19.30 - 20.00 tiden. Våkner rundt 06.00, selv om han har hatt utallige turer ut av senga hele kvelden.

*Barnet våkner omtrent hver natt og gråter. Han har atopisk eksem og klorer seg opp, begynner å blø, derved MÅ vi komme og plastre.

Da han var baby våknet han og ville bare at vi skulle komme inn og legge han ned...

*Barnet har et normalt språk for alderen.

*Barnet vil eie mor. Skal sitte og kose eller bli bært av mor. Mor får ikke lov til av barnet å lage middag eller gjøre husarbeide. Skal bare være sammen med barnet.

Mor kan jo ikke godta dette, og det ender i skriking. Til tross for at mor ikke gir seg vedvarer dette, og har gjort det i flere år.

*Barnet spiser alt det får og virker alltid sulten. Alltid på søken etter noe å spise. Umettelig. Men har en normal vekt.

[guttas]

''Barnet spiser alt det får og virker alltid sulten. Alltid på søken etter noe å spise. Umettelig. Men har en normal vekt.''

Har han alltid vært sånn at han spiser alt han får? Eller var han vanskelig å få i mat da han var baby?

Mange av symptomene kan passe på flere syndromer. Siden du nevner det med den voldsomme appetitten får det meg til å tenke på Prader Willys syndrom, men det er skjeldent. Barna har vanskelig for å ta til seg mat og er ofte underernærte som babyer.

Hva med ADHD eller FAS?

Sånn som du beskriver han synes jeg absolutt det er grunn til bekymring. Jeg ville bedt om utredning snarest mulig.

Forstår godt at du er både sliten og bekymret. Dere trenger hjelp!

[AneM1365380603]

''* Da han var baby hadde han lange skrikeperioder, kunne skrike i timesvis tilsynelatende uten noen plager, ikke kolikk etc.''

Noe har tydeligvis plaget han. Det kan ha vært kolikk likevel, eller at han har fått ubehag av noe du spiste.

''*Fremdeles skriker han mye, særlig ved overganger som påkledning, ut av huset, sitte med belte på i bilen, ikke får det han vil på butikken, fordi han ikke bæres, brødskiva skjæres feil opp m.m. Det føles so han skriker 80% av sin våkne tid, her hjemme.''

Det høres da ut som en typisk 3-åring. Jeg har nr 4 som straks er 3 år, og alt dette kjenner jeg igjen Sønnen din høres da litt mer ekstrem ut pga at han lager show det meste av dagen. Selve handlingene kjenner jeg godt igjen.

Jeg ville vært veldig nøye med å forberede han på alt som skal skje, ikke bare plutselig ta han ut av leken for å kle av/på. Han trenger litt tid til å omstille seg på at noe annet skal skje. For en 3-åring er nuet det viktigste, og tar du han brått ut av leken kan hele verden bli rasert for hans del.

Et tips: Spør alltid om du skal dele skiva Og det gjør du idet den ligger framfor han. Jeg har lært meg det nå. Selv 5-åringen spør jeg for å unngå trøbbel

''*Barnehagen sier barnet fungere bra, selv om de synes han er aktiv.''

Det er kjempefint Han er sikkert trøtt om morgenen og sliten om ettermiddagene hjemme, og da går det ut over deg som han er aller mest trygg på. Er han kjekkere i helgene?

''*Ved leggetid står han opp av senga i opptil 2 timer. Vi stopper han, følger han tilbake i sengen, og går ut av rommet, uten å gi mye oppmerksomhet. Han fortsetter jevnt og trutt i 2 timer.''

Der får dere bare være tålmodige og håpe at det går seg til. Dere kan kanskje avtale litt med han også. Min 3-åring liker å ha en bok i sengen før hun sovner.

''*Han legges i 19.30 - 20.00 tiden. Våkner rundt 06.00, selv om han har hatt utallige turer ut av senga hele kvelden.''

Igjen vil jeg si at det nok går seg til. Bare ikke snakk med han eller gi han annen oppmerksomhet om natta. Vår snuppe begynte med å ønske vann om natta. Det endte med at hun våknet hver natt, mange ganger pr natt og ropte etter vann. Vi kuttet det ut, og nå sover hun hele natta, stort sett. De tar lett til seg slike uvaner, og får da forventninger under en søvntopp.

''*Barnet våkner omtrent hver natt og gråter. Han har atopisk eksem og klorer seg opp, begynner å blø, derved MÅ vi komme og plastre. Da han var baby våknet han og ville bare at vi skulle komme inn og legge han ned...''

Har dere vært hos legen og fått en sterkere salve? Vår datter fikk så mye eksem pga mollusker at vi dro til legen igjen. Han skreiv ut en salve som tok det vekk i løpet av 3 dager.

Jeg ville ikke hatt mye tøy på han om det er like varmt hos dere som hos oss. Smør med fuktighetskrem også.

''*Barnet vil eie mor. Skal sitte og kose eller bli bært av mor. Mor får ikke lov til av barnet å lage middag eller gjøre husarbeide. Skal bare være sammen med barnet. Mor kan jo ikke godta dette, og det ender i skriking. Til tross for at mor ikke gir seg vedvarer dette, og har gjort det i flere år.''

Her får du bare være bestemt og sette grenser. Min tulle kunne også tenkt seg å blitt bært på og koset med hele dagen, men jeg gir beskjed når det ikke passer. For at hun ikke skal føle at hun må kjempe til seg kos, så inviterer jeg henne ofte bort for en kosestund.

Gi han oppgaver under husarbeidet, og la han være med på middagslagingen. La han dekke på bordet, skrelle løk, hvitløk, røre i gryta, ha salt i suppa osv. La han få føle seg nyttig framfor at han føler han er i veien. Igjen vil jeg si at det er en glede å invitere barnet med framfor at det skal mase seg til noe.

''*Barnet spiser alt det får og virker alltid sulten. Alltid på søken etter noe å spise. Umettelig. Men har en normal vekt. – sliten mamma, men er det grunn til bekymring''

Mi tulle liker også å knaske på noe. Hun godtar frukt og grønnsaker. Hun kan spise 4-5 gulrøtter og minst like mange epler eller pærer i løpet av en dag. Paprika, agurk og andre grønnsaker glir også ned.

Jeg synes sønnen din høres ut som en ganske normal 3-åring, men jeg skjønner han kan gjøre deg veldig sliten. Når ting blir sånn er det ikke så lett alltid å være konsekvent. Han trenger tydeligvis klare grenser, men også mye oppmerksomhet. At han er utholden kan bety at han har lært seg at det lønner seg, men det er jo ikke sikkert at det gjelder for dere.

Det er positivt at han oppfører seg bra i barnehagen, det betyr jo at han er en kjekk og god gutt Hjemme kjeder han seg kanskje litt. I bhg sier de jo at han er en aktiv gutt, så han trenger kanskje litt å holde på med.

Han har godt språk sier du, og jeg tror at når det blir enda bedre vil han bli lettere å avtale med. Det er ikke lett å være 3 år når han ikke klarer å argumentere eller forstå alle begrensningene han får.

[ruskesnusk]

Kontakt lege og få hjelp og evt. henvisninger.

Og så anbeffaler jeg http://www.npif.no Ikke sikkert gutten din har proteinintoleranse, men vi som har PI(hovedsaklig gluten og melk) har en tendens til å overspise/alltid være sugne på noe/"må ha det, bare må ha det". Eksem kan også komme av PI. -Eller noe annet man spiser som man ikke tåler. Du finner en informasjonsbrosjyre her: http://www.npif.no/pdfs/brosjyreny2007.pdf

I Danmark nå går debatten høyt om en familie som i tillegg til PI hos en sønn med autisme har lagt om kostholdet og spiser kjernesundt med det resultat at familien omtrent er kvitt astma, allergi og hudplager. Hovedsaklig går det på å droppe gluten, melk og sukker i kosten og spise lavkarbo med vekt på økologisk og sunne oljer.

http://www.kernesundfamilie.dk/

Jeg har stor tro på å behandle huden innenfra, dvs. med det man spiser, eller lar være å spise.

[Gjest Valnøtt]

Høres mye ut som min minste.

Det viste seg at han hadde refluks, og siden det ikke ble oppdaget - spiserørsbetennelse. Det betydde at han ble lagt ned, og da kom det magesyre opp i spiserøret og det kjentes som han skulle spy - svidde og var vondt. HVer natt var et mareritt :-(((

Han var mye syk, ble lett forkjølet og sånt, men var smart som få, og ville bæres og eie mamma bestandig.

Etter at refluksen ble oppdaget tar han en tablett hver kveld - skyter i været i høyden og er blid og fornøyd.

Det tok lang tid å lære ham å sovne i senga, men nå gjør han det også. (Men nå er han syv år da :-))

Grunnen til at det aldri ble oppdaget at han har refluks var rett og slett at han aldri har hatt de karakteristiske brekningene som ofte følger med. Han har aldri gulpet eller noe som helst.