besøk etter fødsel

[Gjest nybaktbrød]

Jeg har ønsket å begrense besøk etter fødselen (til intet besøk), for jeg ønsker en rolig periode til å samle meg, i hvert fall de to første ukene.

Synes dere det er greit at man avviser folk som gjerne vil komme å se på babyen?

Er besteforeldres rett til å komme reisende så fort så mulig viktigere enn min rett til ro og fred?

Synes jeg aner antydninger til snurte miner når jeg sier nei ...

[Gjest Elextra]

Jeg synes du bør gi besteforeldre beskjed på forhånd, og be dem bringe beskjeden videre til andre.

Jeg forsøkte også å begrense besøkene etter mine fødsler, særlig andre gangen, fordi jeg husker det ble alt for mye første gangen. Ville ikke nekte besteforeldre å komme, men ba dem bringe beskjeden videre til andre. Men det ville ikke min mor, nei - hun syntes visst det var en menneskerett å få komme på besøk på sykehuset for alle som ønsket! Argggh, jeg ble så provosert. Og en gammel tante presterte å komme på besøk HVER DAG jeg var der, fordi hun bodde så nær sykehuset.... *blir litt sint når jeg tenker på det*

[songbirdy]

Selvfølgelig er det din rett til å begrense besøk etter fødselen! Du kan jo alltids "slippe opp" og si at folk skal få komme en times tid, men det er vanskelig å la folk få komme innfor døra og så be de gå om de ikke har vett til å gå innen for en time...

Når det er snakk om tilreisende som skal bo i huset ditt, syns jeg det er enda viktigere å skjerme seg selv, så jeg syns du ikke skal ha dårlig samvittighet for det.

[Gjest nybaktbrød]

Jeg synes du bør gi besteforeldre beskjed på forhånd, og be dem bringe beskjeden videre til andre.

Jeg forsøkte også å begrense besøkene etter mine fødsler, særlig andre gangen, fordi jeg husker det ble alt for mye første gangen. Ville ikke nekte besteforeldre å komme, men ba dem bringe beskjeden videre til andre. Men det ville ikke min mor, nei - hun syntes visst det var en menneskerett å få komme på besøk på sykehuset for alle som ønsket! Argggh, jeg ble så provosert. Og en gammel tante presterte å komme på besøk HVER DAG jeg var der, fordi hun bodde så nær sykehuset.... *blir litt sint når jeg tenker på det*

Hehe, ja det er slik jeg oppfatter at noen folk er også. Mine svigers har visstnok forståelse for at vi vil være i fred, men de presser på allikevel ...Heldigvis bor de et stykke unna.

[Gumman]

Det er en menneskerett å si nei til besøk etter en fødsel. Jeg tror cluet er å være konsekvent. Noen blir alltid sår hvis noen får komme på besøk og ikke andre. Enten nei til alle, eller kun ja til besteforeldre eller ja til alle. Si fra på forhånd.

[Gjest Elextra]

Det er en menneskerett å si nei til besøk etter en fødsel. Jeg tror cluet er å være konsekvent. Noen blir alltid sår hvis noen får komme på besøk og ikke andre. Enten nei til alle, eller kun ja til besteforeldre eller ja til alle. Si fra på forhånd.

Jeg mente kun å si ja til besteforeldre og kanskje mine aller nærmeste venninner, men det funket ikke. Folk mener det er en menneskerett å få komme på besøk, og de synes attpå at jeg skal være takknemlig for besøket.

[grot]

Jeg signaliserte sterkt at jeg ønsket å være mest mulig i fred på sykehuset. Ble veldig blodfattig og var slapp og sliten. Jeg hintet sikkert veldig tydelig , for det virket.....:-)

[Gjest mmmmmmmmb]

Moren min kom på besøk dagen etter fødsel, jeg var veldig sliten etter en hard og langvarig fødsel som endte i keisersnitt... men merket jeg ble veldig sliten av besøk, så orket egentlig ikke mer besøk. Men svigerforeldra mine og svigersøster ville absolutt komme og mannen min ble litt furten når jeg ikke orka besøk nå, så jeg måtte motvillig si ok da... Følte meg jo ikke helt piff heller, så ikke ut og var slapp, hadde ikke helt styr på amminga heller pga var sår etter operasjonen...

Så kom en tante uanmeldt, hun hakke jeg sett på flere år, aldri giddet å besøke meg, men nå når jeg hadde fått baby bare måtte hun komme og se. Kunne hun ikke ventet til jeg kom hjem og besøkt meg da? Er vel ekstra stas å besøke folk på sykehuset...

[Gjest nybaktbrød]

Jeg mente kun å si ja til besteforeldre og kanskje mine aller nærmeste venninner, men det funket ikke. Folk mener det er en menneskerett å få komme på besøk, og de synes attpå at jeg skal være takknemlig for besøket.

nemlig.

Rart at det er så vanskelig å forstå at man faktisk ligger på et sykehus, og at det er en grunn til det. Det er kanske derfor de er flinke til å ha veldig begrensede besøkstider:)

Første gang hadde mannen min ikke forståelse for at jeg ikke ville ha besøk, og dro den ene etter den andre inn på rommet mitt, mens jeg snek meg ut og besøket ble sure for at ikke jeg var der også Denne gangen sa jeg klart i fra til ham at det ikke var aktuelt!

[Gjest Elextra]

nemlig.

Rart at det er så vanskelig å forstå at man faktisk ligger på et sykehus, og at det er en grunn til det. Det er kanske derfor de er flinke til å ha veldig begrensede besøkstider:)

Første gang hadde mannen min ikke forståelse for at jeg ikke ville ha besøk, og dro den ene etter den andre inn på rommet mitt, mens jeg snek meg ut og besøket ble sure for at ikke jeg var der også Denne gangen sa jeg klart i fra til ham at det ikke var aktuelt!

''Det er kanske derfor de er flinke til å ha veldig begrensede besøkstider:)''

.. men det ble ikke respektert verken av min familie eller andres.

[fei1365380229]

Første gang jeg fødte så var jeg så sliten etter en utrolig langvarig fødsel som endte med tang/vakum. Jeg sa til mannen min at jeg ikke orket besøk den første dagen. Tror du ikke svigerforeldrene mine bare kom selvom de hadde fått beskjed om å vente da. De troppet opp 6 timer etter fødsel.

Jeg husker jeg bare grein og grein i flere timer etter besøket, jeg syns det var å ta så lite hensyn. Neste gang jeg fødte fortalte vi det ikke før dagen etterpå.

[Lillemus]

Selvfølgelig har du rett til det. ) Og skulle du nå ombestemme deg etter fødselen og ville vise frem verdens vakreste nurk til alle så får du bare ta en ringerunde og be dem komme alikevel. ;o)

Før den andre fødselen min fikk vi forespørsel om farens bror og nevø kunne komme og bo noen dager like etter fødselen, de hadde et viktig ærend i byen og bodde på en annen kant av landet. Jeg svarte at det var greit, men de kunne ikke forvente noe som helst av meg, det fikk faren til ungene ta seg av. Jeg var heldigvis i storform etter fødselen så det gikk helt fint. ) Det er ikke sikkert det blir så ille som du tror heller.

[Gjest Valnøtt]

Jeg synes det er helt greit og skulle ønske jeg hadde klart å si nei takk selv. Da hadde kanskje ammingen med eldstemann gått bra...

[Gjest EnSomHarPrøvd]

Jeg syns absolutt det er greit å gi beskjed, vi er alle forskjellige og har forskjellige behov.

Jeg for min del kunne ikke tenke meg å ikke ha mine nærmeste på besøk så fort som mulig, på tross av at jeg var både sliten og "fortsatt full av hormoner". En del bor desverre så langt unna at det ikke har vært mulig med besøk før etter lang tid. For meg har DET vært sårt.

Men jeg understreker igjen: Det ER greit å gi beskjed, men gjør det på en hensynsfull måte. Ingen liker å føle seg avvist, og det er viktig å bygge gode bånd mellom f.eks barn og besteforeldre. Det kommer hele familien til gode på sikt

[tzatziki1365380058]

Jeg ville ikke ha stengt huset i 14 dager etter at noen av mine kom. Det er tross alt ikke bare vi som har fått barn, men også andre som har fått et nytt familiemedlem. Klart de vil komme og se!

Men jeg begrenset det en del, bare de nærmeste fikk komme, og vi satte av noen dager til besøk, også fikk folk komme da, i stedet for at vi fikk besøket spredt på alle dagene de første uken. Ville heller ha noen intense dager.

Også synes jeg det var helt ok å ha besøk på sykehuset i visittiden.

Jeg synes man har lov til å gjøre hva man vil i denne perioden, men synes også man må ha forståelse for at folk blir skuffet. Som sagt, de føler også at de har del i barnet, og vi ville jo absolutt at de SKULLE ha det og føle det sånn, også.

[Gjest Elextra]

Første gang jeg fødte så var jeg så sliten etter en utrolig langvarig fødsel som endte med tang/vakum. Jeg sa til mannen min at jeg ikke orket besøk den første dagen. Tror du ikke svigerforeldrene mine bare kom selvom de hadde fått beskjed om å vente da. De troppet opp 6 timer etter fødsel.

Jeg husker jeg bare grein og grein i flere timer etter besøket, jeg syns det var å ta så lite hensyn. Neste gang jeg fødte fortalte vi det ikke før dagen etterpå.

Ja, det er utrolig irriterende og invaderende! Jeg hadde ikke en veldig tung fødsel, men følte for alt annet enn å konversere gjester etter å ha født. I ettertid husker jeg ikke stort annet av tiden på sykehuset enn at jeg tok i mot besøk, som kom og gikk store deler av dagen. Jeg var ikke komfortabel med amming ennå, og forsøkte så godt jeg kunne å praktisere mens jeg var alene - hvilket jeg ikke var store tiden, så vidt jeg husker.

Om besøkende kom i "stilletiden" (to timer pr. dag på pasienthotellet, så vidt jeg husker), så ringte de og ba meg og babyen komme ut.

Husker fler av gjenstene hadde med seg aviser, blader og bøker - som om jeg hadde behov for det! Kan ikke huske jeg åpnet en avis hele tiden på sykehuset.

[Gjest Elextra]

Jeg ville ikke ha stengt huset i 14 dager etter at noen av mine kom. Det er tross alt ikke bare vi som har fått barn, men også andre som har fått et nytt familiemedlem. Klart de vil komme og se!

Men jeg begrenset det en del, bare de nærmeste fikk komme, og vi satte av noen dager til besøk, også fikk folk komme da, i stedet for at vi fikk besøket spredt på alle dagene de første uken. Ville heller ha noen intense dager.

Også synes jeg det var helt ok å ha besøk på sykehuset i visittiden.

Jeg synes man har lov til å gjøre hva man vil i denne perioden, men synes også man må ha forståelse for at folk blir skuffet. Som sagt, de føler også at de har del i barnet, og vi ville jo absolutt at de SKULLE ha det og føle det sånn, også.

''Det er tross alt ikke bare vi som har fått barn, men også andre som har fått et nytt familiemedlem.'' Ja, gjett om jeg følte det var hele familiens barn da det kom!

''Også synes jeg det var helt ok å ha besøk på sykehuset i visittiden.''

Visittiden!? Hadde det vært så vel - folk (les: fjernere familie, barnets grandtanter og sånt) kom og gikk hele dagen. Var for det meste på pasienthotell, og der var det få begrensninger. Fikk til og med telefoner i "stilletiden" av folk som var blitt avvist, og de ba meg komme ut med babyen, for det var visst "lov".

Jeg ba min mor om å gi beskjed til annen familie og "fjerne" venner at jeg ikke ønsket besøk på sykehuset, men det ønsket ville ikke min mor overbringe - det fikk da være grenser.

Selvfølgelig er det hyggelig med besøk av de nærmeste, men det er de litt fjernere som ikke skjønner at du ikke er kjempetakknemlig for at de kommer på besøk. Virker som de tror du ligger der og kjeder deg, og at du endelig får et avbrekk når de kommer. Nå er det fem år siden jeg fikk sistemann, men kjenner fortsatt dette provoserer meg! *SUKK* :-)

[laban]

Jeg tror det er lurt å si fra i klartekst - la barnefaren gjøre det overfor sin familie, så tar du deg av din.

Dette har vært diskutert her mange ganger, og det er store forskjeller (naturlig nok, folk er forskjellige) på hva nybakte mødre foretrekker. Noen vil ha det unnagjort på sykehuset, andre vil vente til de kommer hjem. Noen familiemedlemmer kan være til hjelp og avlastning hvis de kommer på hjemmebesøk, andre er bare til bryderi.

Det aller beste er nok å legge en invitasjon inn i avvisningen, altså svare på spørsmål om besøk ved å være positiv, men samtidig tydelig på at de er velkomne f.eks. etter de to første ukene (hvis det er det man vil).

[Gjest mora2]

To uker var lenge synes jeg, og jeg forstår godt at de blir litt sure.Men klart du har lov, du kan jo gjøre hva du vil, og føler for.

Jeg nektet ta i mot besøk de to første dagene, det gikk helt fint.

Men jeg hadde nok ikke holdt de borte i 2 uker...

[jubalong70]

Jeg synes du bør gjøre unntak for besteforeldene. De synes jeg burde få lov til å ta en titt på det nyfødte barnebarnet.

Det betyr ikke at besteforeldre skal slå seg til hos dere, men jeg synes de bør få ta en kikk.

Når det gjelder naboer og venner, så kan de godt vente et par uker før de kommer på besøk, og du er i din fulle rett til å be dem vente med å komme.

Forklar at du ønsker å ta det helt med ro den første tiden, men at du senere gjerne tar i mot besøk.