alltid bære over med svigermor?

[Gjest ruterfire]

Det synes å ofte være et omkved i svigermorspørsmål at man skal bære over med henne. Men skal man alltid det?

Hvr går grensa?

For min del kan jeg ikke se noen grunn til at det ikke skal stilles de samme krav til høflighet og å kjenne sin besøkelsestid for svigermor som for alle andre. Hva sier dere?

Noen grusomme svigermorhstorier der ute?

[Glimtipper]

Problemet med å "bære over med" noen er at det som oftest blir nok ved et eller annet punkt uansett. Alle når sin tålegrense. Når den grensen har blitt nådd, så ender det ofte i et "oppgjør" og ikke normal, dagligdags grensesetting.

Dermed forlanger man enorm forandring på kort tid og når dette ikke skjer, vil man heller dømme den andre (svigermor) som håpløs heller enn å se at kravet var urimelig stort i utgangspunktet.

[morsan]

Problemet med å "bære over med" noen er at det som oftest blir nok ved et eller annet punkt uansett. Alle når sin tålegrense. Når den grensen har blitt nådd, så ender det ofte i et "oppgjør" og ikke normal, dagligdags grensesetting.

Dermed forlanger man enorm forandring på kort tid og når dette ikke skjer, vil man heller dømme den andre (svigermor) som håpløs heller enn å se at kravet var urimelig stort i utgangspunktet.

Veldig godt poeng!

Samtidig så er det visse ting som tydeligvis umulig lar seg rette på, og da må man bare "take it or leave it", altså til en viss grad "bære over med".

Jeg har ihvertfall fått det mye bedre selv etter at jeg begynte med å "bære over med" visse personligshetstrekk, prioriteringer eller livsinnstilling.

[Gjest Valnøtt]

Problemet med å "bære over med" noen er at det som oftest blir nok ved et eller annet punkt uansett. Alle når sin tålegrense. Når den grensen har blitt nådd, så ender det ofte i et "oppgjør" og ikke normal, dagligdags grensesetting.

Dermed forlanger man enorm forandring på kort tid og når dette ikke skjer, vil man heller dømme den andre (svigermor) som håpløs heller enn å se at kravet var urimelig stort i utgangspunktet.

Det var kloke ord :-)

Man vil jo så gjerne at ens kjæres mor skal like en - også går man rett i fella...

[Glimtipper]

Veldig godt poeng!

Samtidig så er det visse ting som tydeligvis umulig lar seg rette på, og da må man bare "take it or leave it", altså til en viss grad "bære over med".

Jeg har ihvertfall fått det mye bedre selv etter at jeg begynte med å "bære over med" visse personligshetstrekk, prioriteringer eller livsinnstilling.

Det er jeg naturligvis enig med deg i. Jeg tror mennesker generelt finner meg overbærende og det er jeg stolt av Men er det først noe som sårer eller er virkelig innvaderende, så er det nok mye bedre å si i fra først som sist.

[Glimtipper]

Det var kloke ord :-)

Man vil jo så gjerne at ens kjæres mor skal like en - også går man rett i fella...

Ikke sant.

Der har jeg vært. Og jeg kjenner i ettertid at jeg skulle ha forlangt et takk for alt jeg gjorde for henne og familien deres. Jeg kjenner jeg gruer meg til å møte henne igjen, fordi det er helt unaturlig å ta en samtale om det. Så nå må jeg bare gripe sjansen om den byr seg en annen gang i stedet, tenker jeg

[Gjest Valnøtt]

Ikke sant.

Der har jeg vært. Og jeg kjenner i ettertid at jeg skulle ha forlangt et takk for alt jeg gjorde for henne og familien deres. Jeg kjenner jeg gruer meg til å møte henne igjen, fordi det er helt unaturlig å ta en samtale om det. Så nå må jeg bare gripe sjansen om den byr seg en annen gang i stedet, tenker jeg

Min eks svigermor var... Vel... hun var altså i stand til å oppdra han jeg var gift med til en slik mann han ble. Og mer vakkert er det ikke å si om henne...

Min nåværende svigermor bor i Spania, så hun treffer jeg så sjelden at det skal godt gjøres at det skal bli noe problem nesten uansett hva som skulle skje tror jeg :-)

[Gjest GA]

Det handler vel mer om å være litt raus, man er jo ikke pr definisjon et monster fordi om man er blitt svigermor? Min svigermor er en helt ok dame i 60-åra som har positive og negative trekk, hun er selvfølgelig veldig glad i min mann og i ungene. Hun har andre vaner og tradisjoner enn det jeg er vant til, for hun kommer jo fra en annen familie enn jeg, men det må jo godtas når man skal fusjonere to familier.

Jeg har unger, og jeg kommer forhåpentligvis til å bli svigermor en gang. Jeg håper mine svigerbarn har lyst til å bli kjent med meg, og blir glad i meg, de skal tross alt dele livet med barna mine når de blir voksne!

Hvis de ser på meg som et monster, prøver å holde meg unna barnebarna når de blir født (om 30 år...) etc etc kommer jeg til å bli veldig lei meg.

[Mrs. Wallace]

For min del er det forskjell på det som oppleves som grovt krenkende/invaderende/skadelig og det som "bare" er irriterende.

Altså: Dersom svigermor kommer med uttalelser som er nedsettende eller grovt fornærmende for f.eks ungene eller meg, vil jeg si ifra (det gjør ikke min, altså, men jeg har da vært borti den typen svigers tidligere). Det samme hvis hun er såpass invaderende at jeg vet at jeg på et eller annet tidspunkt kommer til å klikke og drepe noen hvis jeg ikke setter ned foten, som f.eks hvis hun hadde begynt å ommøblere huset mitt eller komme trampende inn uten å ringe på før vi sto opp om morgenen. Ting jeg anser som direkte skadelige for ungene sier jeg også ifra om, som feks sikring i bil og røyking hjemme hos oss. Da er rutinen å si vennlig, men bestemt fra i første omgang, og heller sende mannen eller meg selv med krassere skyts dersom det ikke virker.

Ting som "bare" er irriterende, av typen gjøre ting på en annen måte enn jeg pleier, gjenta samme historie åtte hundre ganger, snakke ustanselig om hvor fortreffelige hennes barn var som små, ringe noen ganger for mye, gi ungene godteri selv om det er middagstid, velger jeg å være overbærende med. Det er ikke direkte farlig for verken meg eller ungene, det ødelegger ikke livet eller hverdagen min (med mindre jeg irriterer meg grønn), og vi får et så mye bedre forhold dersom jeg er overbærende og heller fokuserer på de gode egenskapene. På samme måte håper jeg at hun er overbærende med meg og mine ting som er irriterende eller på en annen måte enn hun er vant til.

Skulle man være så uheldig å ha svigers som overhodet ikke er til å snakke til, får man prøve så godt man kan å omdefinere forventningene og samværet. Altså begrense det som begrenses kan, prøve å styre møtepunktene til det som er minst mulig konfliktfremmende osv.

All medfølelse til de som virkelig har klin gærne svigerforeldre, det kan ikke være lett. Men i svært mange tilfeller er det mer snakk om justeringer, kommunikasjon kom kan bedres og litt godvilje begge veier som kan legges til, for å gjøre ting greiere. Det er nok ikke alltid lett å ha svigerdøtre, heller.

[morsan]

For min del er det forskjell på det som oppleves som grovt krenkende/invaderende/skadelig og det som "bare" er irriterende.

Altså: Dersom svigermor kommer med uttalelser som er nedsettende eller grovt fornærmende for f.eks ungene eller meg, vil jeg si ifra (det gjør ikke min, altså, men jeg har da vært borti den typen svigers tidligere). Det samme hvis hun er såpass invaderende at jeg vet at jeg på et eller annet tidspunkt kommer til å klikke og drepe noen hvis jeg ikke setter ned foten, som f.eks hvis hun hadde begynt å ommøblere huset mitt eller komme trampende inn uten å ringe på før vi sto opp om morgenen. Ting jeg anser som direkte skadelige for ungene sier jeg også ifra om, som feks sikring i bil og røyking hjemme hos oss. Da er rutinen å si vennlig, men bestemt fra i første omgang, og heller sende mannen eller meg selv med krassere skyts dersom det ikke virker.

Ting som "bare" er irriterende, av typen gjøre ting på en annen måte enn jeg pleier, gjenta samme historie åtte hundre ganger, snakke ustanselig om hvor fortreffelige hennes barn var som små, ringe noen ganger for mye, gi ungene godteri selv om det er middagstid, velger jeg å være overbærende med. Det er ikke direkte farlig for verken meg eller ungene, det ødelegger ikke livet eller hverdagen min (med mindre jeg irriterer meg grønn), og vi får et så mye bedre forhold dersom jeg er overbærende og heller fokuserer på de gode egenskapene. På samme måte håper jeg at hun er overbærende med meg og mine ting som er irriterende eller på en annen måte enn hun er vant til.

Skulle man være så uheldig å ha svigers som overhodet ikke er til å snakke til, får man prøve så godt man kan å omdefinere forventningene og samværet. Altså begrense det som begrenses kan, prøve å styre møtepunktene til det som er minst mulig konfliktfremmende osv.

All medfølelse til de som virkelig har klin gærne svigerforeldre, det kan ikke være lett. Men i svært mange tilfeller er det mer snakk om justeringer, kommunikasjon kom kan bedres og litt godvilje begge veier som kan legges til, for å gjøre ting greiere. Det er nok ikke alltid lett å ha svigerdøtre, heller.

Veldig enig!

[Gjest uinteressertsvigerdatter]

Mitt problem er egentlig at jeg ikke ønsker å så mye kontakt med min svigermor. helst skulle jeg hatt det slik at vi ikke snakker til hverandre og at vi begge kan sl oss til ro med dette. Den praten hun legger opp til er uansett intetsigende og innholdsløs, så det er ikke noe stort tap. Personlige ting ønsker jeg ikke å dele med henne. Hun er forferdelig å snakke med og vi er en kjempedårlig match. Jeg ønsker å finne en løsning hvor jeg slipper å snakke for mye med henne når hun en sjelden gang dukker opp. Vi får det ikke til å fungere med å bare skal være overbærende, det blir for slitsomt rett å slett.

[Gjest mora2]

Min svigermor har født min mann. Det er så å si det eneste positive jeg kan si om henne...Hun er en bitter og bisk dame.

Svigerfar er en kverulant som vet _alt_ alltid...

De kommer med spydige komentarer både til oss og ungene.

De mobber, alt fra ungenes vekt/høyde (mine er små) til mine klær. Og svigerfar er raskt ute om Snaxy har gjort noe som kunne gjøres bedre...

De har ingen venner, noe som ikke er så rart...

Vårt forhold til svigers er helt overfladisk.De vet nesten ingenting som skjer i våre liv, de kjenner oss ikke.

Vi har med ungene opp på besøk avogtil, thats it.

Hadde vi ikke hatt barn, hadde vi aldri hatt noen form for kontakt med de...Det er helt sikkert..

Vi har prøvd å snakke med dem flere ganger, få det til å fungere, men til ingen nytte.

Derfor har vi nå ingen forventninger til de, og begrenser besøkene veldig. Det er best slik.

En gang kløyp svigerfar meg, han var riktig nok full men...

Mange år siden, men da sa vi i fra.

Meg og Snaxy ble sammen så tidlig, vi var så unge. Så det gikk mange år før jeg våget si fra.Jeg var jo livredd dem...

Min far advarte meg til og med før jeg traff dem...

[morsan]

Min svigermor har født min mann. Det er så å si det eneste positive jeg kan si om henne...Hun er en bitter og bisk dame.

Svigerfar er en kverulant som vet _alt_ alltid...

De kommer med spydige komentarer både til oss og ungene.

De mobber, alt fra ungenes vekt/høyde (mine er små) til mine klær. Og svigerfar er raskt ute om Snaxy har gjort noe som kunne gjøres bedre...

De har ingen venner, noe som ikke er så rart...

Vårt forhold til svigers er helt overfladisk.De vet nesten ingenting som skjer i våre liv, de kjenner oss ikke.

Vi har med ungene opp på besøk avogtil, thats it.

Hadde vi ikke hatt barn, hadde vi aldri hatt noen form for kontakt med de...Det er helt sikkert..

Vi har prøvd å snakke med dem flere ganger, få det til å fungere, men til ingen nytte.

Derfor har vi nå ingen forventninger til de, og begrenser besøkene veldig. Det er best slik.

En gang kløyp svigerfar meg, han var riktig nok full men...

Mange år siden, men da sa vi i fra.

Meg og Snaxy ble sammen så tidlig, vi var så unge. Så det gikk mange år før jeg våget si fra.Jeg var jo livredd dem...

Min far advarte meg til og med før jeg traff dem...

''En gang kløyp svigerfar meg, han var riktig nok full men... ''

Hallo! Kan verken forestille meg svigerfar klype meg, ei heller at han er full!

[Gjest mora2]

''En gang kløyp svigerfar meg, han var riktig nok full men... ''

Hallo! Kan verken forestille meg svigerfar klype meg, ei heller at han er full!

Ikke sant..Normale folk gjør ikke slikt...

[AneM1365380603]

Min første svigermor var litt sær. Jeg var sammen med sønnen hennes 2-3 år. Hun hadde en utslagsvask på kjøkkenet som hun brukte som toalett, gjerne med meg tilstede. Hun tørket seg ikke etterpå heller.

Ofte orket hun ikke å sette i gebisset, så hun gikk gjerne hele halve dagen uten tenner i munnen.

Når sønnen hennes skulle dusje fikk han alltid beskjed om å vaske seg godt og å bytte truse.

Vi kunne ikke ha noe godt i huset uten å gjemme det godt, for hun forsynte seg alltid uten å spørre først.

Hun laget mange problemer for min mor ved å bestille masse varer i hennes navn. Betale gjorde hun ikke. Hun brukte min mors navn for å skaffe seg Ellos-konto, mens varene ble sendt til henne.

[Gjest mora2]

Min første svigermor var litt sær. Jeg var sammen med sønnen hennes 2-3 år. Hun hadde en utslagsvask på kjøkkenet som hun brukte som toalett, gjerne med meg tilstede. Hun tørket seg ikke etterpå heller.

Ofte orket hun ikke å sette i gebisset, så hun gikk gjerne hele halve dagen uten tenner i munnen.

Når sønnen hennes skulle dusje fikk han alltid beskjed om å vaske seg godt og å bytte truse.

Vi kunne ikke ha noe godt i huset uten å gjemme det godt, for hun forsynte seg alltid uten å spørre først.

Hun laget mange problemer for min mor ved å bestille masse varer i hennes navn. Betale gjorde hun ikke. Hun brukte min mors navn for å skaffe seg Ellos-konto, mens varene ble sendt til henne.

What??....Herregud, dette hørtes jo helt sykt ut...

[Mrs. Wallace]

Min første svigermor var litt sær. Jeg var sammen med sønnen hennes 2-3 år. Hun hadde en utslagsvask på kjøkkenet som hun brukte som toalett, gjerne med meg tilstede. Hun tørket seg ikke etterpå heller.

Ofte orket hun ikke å sette i gebisset, så hun gikk gjerne hele halve dagen uten tenner i munnen.

Når sønnen hennes skulle dusje fikk han alltid beskjed om å vaske seg godt og å bytte truse.

Vi kunne ikke ha noe godt i huset uten å gjemme det godt, for hun forsynte seg alltid uten å spørre først.

Hun laget mange problemer for min mor ved å bestille masse varer i hennes navn. Betale gjorde hun ikke. Hun brukte min mors navn for å skaffe seg Ellos-konto, mens varene ble sendt til henne.

Åh herlighet, så sjukt. Nei, der holder det ikke akkurat med overbærenhet....

[Gjest mandolina]

Bær over med svigermor for hun har tross alt født og oppfostret din elskede.

Hilsen

[pekkaline]

Min første svigermor var litt sær. Jeg var sammen med sønnen hennes 2-3 år. Hun hadde en utslagsvask på kjøkkenet som hun brukte som toalett, gjerne med meg tilstede. Hun tørket seg ikke etterpå heller.

Ofte orket hun ikke å sette i gebisset, så hun gikk gjerne hele halve dagen uten tenner i munnen.

Når sønnen hennes skulle dusje fikk han alltid beskjed om å vaske seg godt og å bytte truse.

Vi kunne ikke ha noe godt i huset uten å gjemme det godt, for hun forsynte seg alltid uten å spørre først.

Hun laget mange problemer for min mor ved å bestille masse varer i hennes navn. Betale gjorde hun ikke. Hun brukte min mors navn for å skaffe seg Ellos-konto, mens varene ble sendt til henne.

Men i alle dager! Trodde ikke det var mulig å bli så....frekk jeg.

[pekkaline]

Jeg har et veldig godt forhold til min svigermor. Men det må sies at da vi fikk vårt første barn, da ringte hun til oss flere ganger om dagen for å høre hvordan det gikk!?! Jeg følte det som hun ikke hadde tro på oss som foreldre, mens hun selv sikkert trodde hun viste stor interesse, altså positivt. Vi fikk sagt ifra at vi følte det slik, og tlf ble færre