alltid bære over med svigermor?

[Gjest Valnøtt]

He-he, yndig er nok ikke et ord som blir brukt om meg, jeg er nok heller "liten og sta". :-)

Helsa er viktig, den føler jeg at jeg gjør noe med nå, og det er også en stooor bonus!

Lykke til videre!

Takk det samme :-)

[laban]

Der er jeg enig med deg - jeg vil beholde kvinneformene jeg også, samme hva tabellen sier at jeg skal veie...

Også får vi være glade for at vi har helsa med oss - uansett høyde... Men 160 hadde kledd meg tror jeg... :-) Liten og søt - jatakk... (Isteden er jeg stor og sta... langtfra like yndig :-((()

Døh - jeg er 160 med korte bein og absolutt ikke yndig. Jeg tar gjerne 10 av dine cm.

Det er ikke spesielt morsomt at alt alltid er for langt, heller. Med dagens tunika-mote ser det f.eks.ut som om jeg ikke har klart å bestemme meg for bukse eller kjole og tatt på begge deler.

Datteren min er dritsur fordi hun har mine gener når det gjelder kroppshøyde. Faren hennes er over 180, så jeg forsøkte virkelig... Håper broren kommer heldigere ut.

Men jeg slipper å ha hodet mellom knærne på fly, og jeg sier til tenåringen at det finnes verre ting...

[morsan]

Min første svigermor var litt sær. Jeg var sammen med sønnen hennes 2-3 år. Hun hadde en utslagsvask på kjøkkenet som hun brukte som toalett, gjerne med meg tilstede. Hun tørket seg ikke etterpå heller.

Ofte orket hun ikke å sette i gebisset, så hun gikk gjerne hele halve dagen uten tenner i munnen.

Når sønnen hennes skulle dusje fikk han alltid beskjed om å vaske seg godt og å bytte truse.

Vi kunne ikke ha noe godt i huset uten å gjemme det godt, for hun forsynte seg alltid uten å spørre først.

Hun laget mange problemer for min mor ved å bestille masse varer i hennes navn. Betale gjorde hun ikke. Hun brukte min mors navn for å skaffe seg Ellos-konto, mens varene ble sendt til henne.

Jeg får si som flyfly: *dåne*

[morsan]

Jeg tror det er mange sånne svigersforhold som knirker litt når den førstefødte kommer, rett og slett fordi svigermors behov ofte ikke går heelt overens med behovene hos den nybakte mor.

...og det kan gå _begge_ veier - at svigermor ikke viser "nok" interesse i den nyfødte, sett fra den nybakte mors ståsted.

[Gjest Valnøtt]

Døh - jeg er 160 med korte bein og absolutt ikke yndig. Jeg tar gjerne 10 av dine cm.

Det er ikke spesielt morsomt at alt alltid er for langt, heller. Med dagens tunika-mote ser det f.eks.ut som om jeg ikke har klart å bestemme meg for bukse eller kjole og tatt på begge deler.

Datteren min er dritsur fordi hun har mine gener når det gjelder kroppshøyde. Faren hennes er over 180, så jeg forsøkte virkelig... Håper broren kommer heldigere ut.

Men jeg slipper å ha hodet mellom knærne på fly, og jeg sier til tenåringen at det finnes verre ting...

Hehe - jeg har det _utrolig_ trangt til knærne når jeg flyr...

Og høye hæler dah... Det skulle jeg gjerne kunne brukt en gang iblant!!!

[laban]

Min første svigermor var litt sær. Jeg var sammen med sønnen hennes 2-3 år. Hun hadde en utslagsvask på kjøkkenet som hun brukte som toalett, gjerne med meg tilstede. Hun tørket seg ikke etterpå heller.

Ofte orket hun ikke å sette i gebisset, så hun gikk gjerne hele halve dagen uten tenner i munnen.

Når sønnen hennes skulle dusje fikk han alltid beskjed om å vaske seg godt og å bytte truse.

Vi kunne ikke ha noe godt i huset uten å gjemme det godt, for hun forsynte seg alltid uten å spørre først.

Hun laget mange problemer for min mor ved å bestille masse varer i hennes navn. Betale gjorde hun ikke. Hun brukte min mors navn for å skaffe seg Ellos-konto, mens varene ble sendt til henne.

Jeg hadde garantert ikke vært spesielt overbærende dersom jeg hadde vært moren din.

[AneM1365380603]

Døh - jeg er 160 med korte bein og absolutt ikke yndig. Jeg tar gjerne 10 av dine cm.

Det er ikke spesielt morsomt at alt alltid er for langt, heller. Med dagens tunika-mote ser det f.eks.ut som om jeg ikke har klart å bestemme meg for bukse eller kjole og tatt på begge deler.

Datteren min er dritsur fordi hun har mine gener når det gjelder kroppshøyde. Faren hennes er over 180, så jeg forsøkte virkelig... Håper broren kommer heldigere ut.

Men jeg slipper å ha hodet mellom knærne på fly, og jeg sier til tenåringen at det finnes verre ting...

Jeg har alltid sett for meg at du er lang og slank, så er du lavere enn meg

Den eldste datteren min frykter også å bli på høyde med meg. Hun er snart 13 år og 155 cm. Det blir spennende å se om hun blir høyere enn meg. De to yngste har en far på nesten 190 cm, og de ligger ca 10 cm over henne da hun var på samme alder.

[laban]

Jeg har alltid sett for meg at du er lang og slank, så er du lavere enn meg

Den eldste datteren min frykter også å bli på høyde med meg. Hun er snart 13 år og 155 cm. Det blir spennende å se om hun blir høyere enn meg. De to yngste har en far på nesten 190 cm, og de ligger ca 10 cm over henne da hun var på samme alder.

Du må gjerne fortsette å tenke på meg som lang og slank :-))

[Mrs. Wallace]

...og det kan gå _begge_ veier - at svigermor ikke viser "nok" interesse i den nyfødte, sett fra den nybakte mors ståsted.

Det er sant, av og til har svigermor en ganske stram line å balansere på der. Legg til at nybakte mødre gjerne er litt (host) hormonelle, så får du et fint utgangspunkt for irritasjon. ;0)

[Gjest Valnøtt]

Min første svigermor var nok et psykisk kasus, selv om verken hun eller sønnen innså det. Hun snakket om underlivet sitt i enhver sammenheng, hun snudde gebisset i munnen under samtaler (om sitt eget underliv, ja), hun gikk i skitne klær og bodde i en svinesti.

Henne var jeg svært overbærende med, selv om hun trampet over alle streker som fantes.

Min andre svigermor var et helt annet kaliber, et mer normalt menneske. Henne behandlet jeg som en hvilken som helst annen person, selv om jeg nok la mer godvilje til innimellom. Hun var veldig gammel, og fikk nok litt "oldis-godvilje". Jeg behandler nok alle gamle mennesker med en større dose respekt/ærbødighet.

Svigermødre er mennesker, og selv om man kommer tettere inn på svigerfamilien så er ikke det et fripass til uhøflig opptreden. Det gjelder forsåvidt også svigerdøtre.

Haha - hun første hørtes utrolig underholdende ut...

Ser for meg julaften..... :-)))

[Gjest Anonym for anledningen...]

Haha - hun første hørtes utrolig underholdende ut...

Ser for meg julaften..... :-)))

Vi feiret ikke jul med henne, gitt, sååå overbærende var jeg ikke!

Helt utrolig hva hun fikk liret av seg, men som sagt, jeg tror nok hun hadde en psykisk lidelse av ett eller annet slag, selv om det ikke var noe hun eller sønnen ønsket å dele med meg.

[Gjest Valnøtt]

Vi feiret ikke jul med henne, gitt, sååå overbærende var jeg ikke!

Helt utrolig hva hun fikk liret av seg, men som sagt, jeg tror nok hun hadde en psykisk lidelse av ett eller annet slag, selv om det ikke var noe hun eller sønnen ønsket å dele med meg.

Ja - hun hørtes ikke helt god ut... Ser for meg at det var det første du var glad for å bli kvitt når det forholdet tok slutt...?

[Gjest Anonym for anledningen...]

Ja - hun hørtes ikke helt god ut... Ser for meg at det var det første du var glad for å bli kvitt når det forholdet tok slutt...?

Niks, jeg hadde holdt ut med henne, jeg, men sønnen hennes var en psykopatisk type som omtrent knekte meg fullstendig. Det tok lang tid før jeg skjønte hvor heldig jeg var som kom meg ut av det destruktive forholdet...

[Gjest Valnøtt]

Niks, jeg hadde holdt ut med henne, jeg, men sønnen hennes var en psykopatisk type som omtrent knekte meg fullstendig. Det tok lang tid før jeg skjønte hvor heldig jeg var som kom meg ut av det destruktive forholdet...

Herregud... Den svigermora - også var sønnen verre. Ja, da er det bra du kom deg vekk.

Høres ikke ut som hun kan ha vært helt bra å vokse opp sammen med heller. Du har det godt nå, håper jeg :-)

[Gjest Anonym for anledningen...]

Herregud... Den svigermora - også var sønnen verre. Ja, da er det bra du kom deg vekk.

Høres ikke ut som hun kan ha vært helt bra å vokse opp sammen med heller. Du har det godt nå, håper jeg :-)

Har nok tenkt noen ganger at hennes oppførsel/psykiske lidelse har vært med på å forme han også, selv om hun jo var mer "harmløs" enn han.

Jeg har det veldig bra i dag, ja, men gud bedre, det tok vel 5 år før jeg turte å gå inn i et nytt forhold. "Sørget" over tufsen i omtrent 2 år, utrolig nok. Og brukte de neste 3 årene på å tørre å stole på noen igjen, når jeg endelig skjønte hva som hadde foregått i forholdet.

Heldigvis lærer man!

:-)

[morsan]

Det er sant, av og til har svigermor en ganske stram line å balansere på der. Legg til at nybakte mødre gjerne er litt (host) hormonelle, så får du et fint utgangspunkt for irritasjon. ;0)

Absolutt! :-)

Men jeg tenker noen ganger mitt når jeg det ene øyeblikket på dol leser om dem som beklager seg over overinteresserte svigermødre når de har nyfødte, for så å klikke meg over til en tråd som handler om svigermødre som ikke følger opp barnabarna nok når de er større....

Man må selvsagt sette grenser hvis svigermor er for invaderende, men også svigerdøtre kan gå litt i seg selv og spørre om de slipper svigermor "nok" innpå livet, slik som de gjerne gjør overfor sin egen mor.

[PieLill]

Absolutt! :-)

Men jeg tenker noen ganger mitt når jeg det ene øyeblikket på dol leser om dem som beklager seg over overinteresserte svigermødre når de har nyfødte, for så å klikke meg over til en tråd som handler om svigermødre som ikke følger opp barnabarna nok når de er større....

Man må selvsagt sette grenser hvis svigermor er for invaderende, men også svigerdøtre kan gå litt i seg selv og spørre om de slipper svigermor "nok" innpå livet, slik som de gjerne gjør overfor sin egen mor.

Nå er det ikke nødvendigvis de samme mødrene som klager på for mye svigermorinteresse som også klager på for lite interesse.

Mye handler om forventinger og kulturkonflikter. Veldig mye forbitrelse ville vært unngått om man valgte kommunikasjon framfor irritasjon...

Men i noen familier blir selv den minste antydning til uenighet opplevd som ragnarokk i n-te. Og da må det jo nødvendigvis bli fullt av dritt under mattene etter hvert.

mvh

[PieLill]

Problemet med å "bære over med" noen er at det som oftest blir nok ved et eller annet punkt uansett. Alle når sin tålegrense. Når den grensen har blitt nådd, så ender det ofte i et "oppgjør" og ikke normal, dagligdags grensesetting.

Dermed forlanger man enorm forandring på kort tid og når dette ikke skjer, vil man heller dømme den andre (svigermor) som håpløs heller enn å se at kravet var urimelig stort i utgangspunktet.

Veldig godt poeng.

mvh

[morsan]

Nå er det ikke nødvendigvis de samme mødrene som klager på for mye svigermorinteresse som også klager på for lite interesse.

Mye handler om forventinger og kulturkonflikter. Veldig mye forbitrelse ville vært unngått om man valgte kommunikasjon framfor irritasjon...

Men i noen familier blir selv den minste antydning til uenighet opplevd som ragnarokk i n-te. Og da må det jo nødvendigvis bli fullt av dritt under mattene etter hvert.

mvh

Ja, veldig mye handler om forventinger og kulturkonflikter. Jeg kunne faktisk merke det overfor min mann også i begynnelsen - at det var visse ting jeg bare tok for gitt at "alle gjorde" eller "alle var enige i" osv, for slik & sånn hadde det vært i min familie. Og så ble jeg utrolig overrasket over at han hadde en diamentralt annen oppfatning av dette, selv om jeg trodde han var min sjelefrende;-)

Men man har jo valgt kjæresten/ektefellen sin selv, og vil jo da som oftest ha en helt annen forståelse for "uventede avvik", og kanskje blir avvikene mindre med tiden, eller i det minste så ser man at personen har andre positive sider som veier opp for slike uventede avvik, eller hva jeg skal kalle det.

Men svigerforeldrene, og da helst typisk sviger_mor_, blir det jo annerledes, og da kan disse avvikene fra hva man forventer plutselig føles ekstra store og betydningsfulle.

Jeg er enig i at kommunikasjon er veldig viktig. Og jeg er også enig i at det kan "hope seg opp" dersom man stadig vekk feier ting under matta.

Men at det ikke alltid er lett å være svigermor med en en forhåndsinnstilt kritisk svigerdatters argusblikk på seg, tenkte jeg da en venninne trakk fram som en negativ side ved svigermor at hun skrelte gulrøttene ved å dra skrelleren _til_ seg og ikke fra seg....

[PieLill]

Ja, veldig mye handler om forventinger og kulturkonflikter. Jeg kunne faktisk merke det overfor min mann også i begynnelsen - at det var visse ting jeg bare tok for gitt at "alle gjorde" eller "alle var enige i" osv, for slik & sånn hadde det vært i min familie. Og så ble jeg utrolig overrasket over at han hadde en diamentralt annen oppfatning av dette, selv om jeg trodde han var min sjelefrende;-)

Men man har jo valgt kjæresten/ektefellen sin selv, og vil jo da som oftest ha en helt annen forståelse for "uventede avvik", og kanskje blir avvikene mindre med tiden, eller i det minste så ser man at personen har andre positive sider som veier opp for slike uventede avvik, eller hva jeg skal kalle det.

Men svigerforeldrene, og da helst typisk sviger_mor_, blir det jo annerledes, og da kan disse avvikene fra hva man forventer plutselig føles ekstra store og betydningsfulle.

Jeg er enig i at kommunikasjon er veldig viktig. Og jeg er også enig i at det kan "hope seg opp" dersom man stadig vekk feier ting under matta.

Men at det ikke alltid er lett å være svigermor med en en forhåndsinnstilt kritisk svigerdatters argusblikk på seg, tenkte jeg da en venninne trakk fram som en negativ side ved svigermor at hun skrelte gulrøttene ved å dra skrelleren _til_ seg og ikke fra seg....

''Men at det ikke alltid er lett å være svigermor med en en forhåndsinnstilt kritisk svigerdatters argusblikk på seg, tenkte jeg da en venninne trakk fram som en negativ side ved svigermor at hun skrelte gulrøttene ved å dra skrelleren _til_ seg og ikke fra seg....''

Jeg synes det ser skrekkelig klønete ut å skyve skrelleren fra seg...

;-)

Dette må være en svigerdatter som har forhåndsdømt sin svigermor og/eller irritert seg så lenge at hun har mistet det meste av perspektiv.

Veldig mye handler ikke om riktig eller galt en gang. Kun om ulikheter i grunninnstilling og behov. Klarer man å la være å gå i angrep og anklage til det første sjokket har lagt seg, er det som regel mulig å finne en levelig løsning for alle.

Men det forutsetter jo et minstemål av omgjengelighet fra begge parter. Jeg er nok priviligert i så måte. Håper min svigermor ikke har det så verst hun heller.

;-)

mvh