Separasjonsangst? Eller annet?

[Gjest Hilsen bekymret mamma og pappa]

Hei, Min sønn går i 1 klasse. Han har siden barnehagen hatt problemer med at vi leverer ham om morgenen. Men de siste årene før skolestart gikk det "greit". Bare enkelte dager som var vanskelige. Nå er det snart slutt på 1 skoleår og vi har fått en situasjon som vi er usikker på hvordan vi skal håndtere. Vanligvis følger jeg sønnen min til et møtested om morgenen. Da går han og 2-3 kompiser videre og jeg drar på jobb. Forrige uke ble det litt spesielt mandag ved at alle de andre var borte. Jeg gikk da sammen med min sønn til skolen. Det ble svært vanskelig. Han kom løpende etter meg, gråtende og med skjelvinger. Jeg ble hos ham til læreren kom. Neste dag var vi hos tannlegen før skolestart og det var heller ikke hyggelig. Her var han kontrollert, men tydelig nærvøs. Resultatet var bra og han fikk positive tilbakemeldinger. Etterpå var det levering på skole og igjen kom han løpende etter at vi hadde avlevert til lærer, også nå gråtende. Vi har derfor valgt å følge ham til skolen frem til i går, slik at han har en voksen hos seg før vi går. I tillegg til dette var en av bestekompisene bortreist hele forrige uke. Vi trodde kanskje det ville rette seg når han kom tilbake, men det har det ikke. Vi har prøvd å snakke med sønnen vår for å finne ut hva det er som gjør at han ikke vil gå på skole. Mobbing/erting fysisk eller verbalt? Problemer med fagene? Han vil helst ikke snakke om det og sier vi gir ham hodepine. Mulig vi preser for mye på? Vi er klare på at vi kommer når vi sier vi skal komme, klare avtaler på tid. Vi har forsøkt å premiere ved å love at han skal få noe han har ønsket seg veldig lenge om dette går over. Er ikke helt sikker på om det var så lurt - det blir jo som å ta en paracet, du fjerner symptomene, men ikke årsaken... Nå er vi der at vi viser forståelse for at han har det vondt, men samtidig er vi klare på at vi må gå på jobb og han må gå på skole. Vi sier det er ok at han gråter og at vi forstår at han er lei seg, men at vi må gjøre det slik. Vi følger ham nå til møtested slik som vi har gjort hele tiden. Vi har hatt ekstra fokus på å gi ham tid med oss siden dette startet, vi forsøker å prate og fokusere på ting som er positivt og som han så frem til før dette begynte. Jeg har også lovet at han skal få sove i pappa sin seng en uke, når pappa er borte. Er det lurt? Han sier også at han helst vil være med en av oss på jobb. Det har vi sagt han skal få lov til i om et par uker - da må vi gjøre det av praktiske årsaker. Vi legger ikke opp til at det skal være noe som er gøy - han skal ikke like det for godt. Dette for at han ikke skal se på det som et positivt alternativ. Vi ønsker at han skal ønske å gå på skole fremfor å blir med oss på jobb, derfor skal jobb-besøk være "kjedelig". Vi forstår at dette kan ta tid å finne ut av, men hadde håpet at det var ok før skoleslutt slik at det ikke blir et negativt forhold til skole før skoleferie og oppstart til høsten. (Han har forøvrig en lillebror som leveres i barnehage uten problemer). Han har et utpreget konkurranseinstinkt og liker helst å være best. Sammen med kopiser kan han være belærende og han vil gjerne bestemme. Men, når det kommer til ting han ikke liker/takler, blir han veldig usikker. Opplever også at han har beslutningsvegring i noe grad, han vet ikke helt hva han vil. Koker vi det ned til 2 alternativer blir det likevel litt frem og tilbake før han bestemmer seg. Tilbakemeldinger fra skolen er at han er populær, har alltid noen å leke med, flink på tester og har empati med andre. En flink gutt. Vi oppfatter ham som en fornuftig person som vi kan forklare ting og så går det meste ok. Men ikke med dette her. Det har den siste tiden også vært løst snakk om flytting (til større bolig i nærområdet) Det har han fått med seg, og sier det er noe han ikke vil. Vi har forklart at flytting ikke skal skje nå og om det kommer til å skje, så vil vi fortelle det når det blir aktuellt. Han forstår at vi trenger større plass og vil gjerne ha større soverom ) Han er også veldig opptatt av det å si "hadet" - han klarer ikke si det bare 1 gang og så gå. Det blir gjerne en 4-5 ganger. Tror jeg har fått med det meste for å danne et bilde av situasjonen. Har du/dere noen råd å gi oss? Hvor lenge skal vi vente før vi oppsøker eksternt hjelp?

[Per H Finne, Professor i barnesykdommer]

Du gir en god beskrivlse av en flink og ergjærrig gutt, men med noe angst inne i seg som du lurer på hva være årsaken til.

Jeg synes dere har fornuftige tanker om problemet og hvordan dere skal nærme dere gutten i forsøk på å hjelpe han å løse probleme(ene).

Tross denne fremgangsmåten og den hjelp der har gitt, har han forsatt ( og dere) vansker.

Jeg har vansker med å supplere femgangsmåten der har valgt og vil forslå at dere søker sakkyndig barne psyk. hjelp, PP tjenesten er det rette stedet å henvende seg, fastlegen eller skolelegen vil kunne hjeolpe dere med henvisning

[Gjest Mira Su]

Jeg har selv vært i kontakt med PPT med et større barn, her gjaldet det mobbing. Både lærere og helsesøster virket tilsynelatende flinke, men i ettertid ser jeg at det var PPT som kunne noe og som tok mitt barn på alvor. Men PPT er vireklig der hvor kompetansen sitter. Jeg bare sier dette fordi man ofte gruer seg for å ta kontakt med PPT, for da er problemet virkelig alvorlig. Men jeg syne de var utrolig flinke. Så ikke vær redd for å komme kontakt med de.

[Gjest Mira Su]

Jeg har selv vært i kontakt med PPT med et større barn, her gjaldet det mobbing. Både lærere og helsesøster virket tilsynelatende flinke, men i ettertid ser jeg at det var PPT som kunne noe og som tok mitt barn på alvor. Men PPT er vireklig der hvor kompetansen sitter. Jeg bare sier dette fordi man ofte gruer seg for å ta kontakt med PPT, for da er problemet virkelig alvorlig. Men jeg syne de var utrolig flinke. Så ikke vær redd for å komme kontakt med de.

P.S: Jeg mener ikke at ditt barn er utsatt for mobbing altså, jeg ville bare fortelle om positiv erfaring med PPT.

[Gjest Mona 38]

Høres ut som om gutten deres har angst. (Snakker av erfaring)

Som nevnt her, ta kontakt med PP-tjenesten. Der finnes det mye god hjelp. Er du usikker, kan du ta kontakt med læreren og få han/henne til å hjelpe deg,

I tillegg går det ann å prøve å finne ut om det er noen dager som er verre enn andre, og på den måten se om det er noen fag som er skumlere enn andre.

Dere kan jo be læreren om å sende dere noen stikkord om hva de skal gjøre fra dag til dag. Også kan dere sette dere ned med gutten deres, og snakke om dagen (forberede han).

Mitt råd til dere som foreldre er å snakke om hva som skal skje, og la han spørre hvis han lurer på noe. Gi han også så mye som mulig bekreftelser på at det han gjør er riktig og gjort.

Eks: "Ja, nå har du fått sagt hadet til ......"

Lykke til!