Utrøstelig- 5 åringen ble ikke bedt i bursdag.

[Gjest Hva gjør man?]

5 åringen var utrøstelig i går, h*n ble ikke bedt i bursdag til et barn i bhg. Det som var ekstra vanskelig å forstå var at bestevennen ble bedt og ikke h*n.

Hva gjør man og sier man i slike tilfeller? Prøvde å trøste så godt jeg kunne, men hele gårsdagen var totalt ødelagt.

[Gjest realistskreppe]

Prøver å forklare at de som har bursdag ofte inviterer de de er mye sammen med, og at det sannsynligvis er det som er grunnen. Skader ikke å innføre realisme i barnas hverdag.

[linko]

hmm- vanskelig dette. Vi har heldigvis sluppet dette, de har ikke alltid vært invitert, men har ikke brydd seg så mye om det.

Vi valgte også å invitere kun 3 venner fra barnehagen i selskap da våre feiret 4 og 5-årsdager, så kanskje har vi bidratt til såre følelser. Men når de er så små så mener jeg at de har nok med noen få venner hjemme samtidig.

[Gjest fæl opplevelse]

Å huff å huff, vi var i akkurat samme situasjon for noen år siden, faktisk 5 års dag det også.

Bestevenninna til datteren vår skulle ha bursdag, den dagen innbydelsene ble skrevet hadde de to hatt en uenighet sammen, så da hadde venninnen bestemt at datteren vår ikke skulle bli bedt. Dagen etter var moren å leverte innbydelsene i hyllene til barna, alle de andre 5 åringene, bortsett fra datteren vår. T.o.m. barnehage personalet reagerte, de ringte meg på jobb å lurte på om vi kanskje hadde fått innbydelsen hjem, at de hadde vært på besøk hos hverandre .... da de hørte at vi ikke hadde fått noen invitasjon, ringte de moren til venninnen, "nei, R ville ikke at A skulle komme i bursdagen, derfor ingen innbydelse der".

Etter denne episoden ble det forbud om å levere innbydelser i barnehagen vår.

Den dagen bursdagen var, hadde alle gledet seg og snakket om dette ....... da jeg hentet datteren vår var det både mor, datter og flere av personalet i barnehagen som gikk med tårer i øynene ...... jeg måtte virkelig ta meg sammen for ikke å briste i gråt ....... følte så med datteren vår .....

Personalet hadde hele dagen vært litt på vakt slik at det ikke hadde blitt alt for mye bursdagssnakk blandt de andre den dagen .......

Vi koste oss hjemme den ettermiddagen, dagen etter hadde hun fri, så da slapp hun å høre så mye om hvor gøy de hadde hatt det.

Selv om dette skjedde, så ba vi bestevenninnen tilbake i bursdag, og jeg har i ettertid fortalt hva jeg mente til moren her. At en 5 åring skal bestemme så mye, er helt utrolig, de er faktisk små, og trenger oss voksne til å veilede seg noen år til.

[morsan]

Å huff å huff, vi var i akkurat samme situasjon for noen år siden, faktisk 5 års dag det også.

Bestevenninna til datteren vår skulle ha bursdag, den dagen innbydelsene ble skrevet hadde de to hatt en uenighet sammen, så da hadde venninnen bestemt at datteren vår ikke skulle bli bedt. Dagen etter var moren å leverte innbydelsene i hyllene til barna, alle de andre 5 åringene, bortsett fra datteren vår. T.o.m. barnehage personalet reagerte, de ringte meg på jobb å lurte på om vi kanskje hadde fått innbydelsen hjem, at de hadde vært på besøk hos hverandre .... da de hørte at vi ikke hadde fått noen invitasjon, ringte de moren til venninnen, "nei, R ville ikke at A skulle komme i bursdagen, derfor ingen innbydelse der".

Etter denne episoden ble det forbud om å levere innbydelser i barnehagen vår.

Den dagen bursdagen var, hadde alle gledet seg og snakket om dette ....... da jeg hentet datteren vår var det både mor, datter og flere av personalet i barnehagen som gikk med tårer i øynene ...... jeg måtte virkelig ta meg sammen for ikke å briste i gråt ....... følte så med datteren vår .....

Personalet hadde hele dagen vært litt på vakt slik at det ikke hadde blitt alt for mye bursdagssnakk blandt de andre den dagen .......

Vi koste oss hjemme den ettermiddagen, dagen etter hadde hun fri, så da slapp hun å høre så mye om hvor gøy de hadde hatt det.

Selv om dette skjedde, så ba vi bestevenninnen tilbake i bursdag, og jeg har i ettertid fortalt hva jeg mente til moren her. At en 5 åring skal bestemme så mye, er helt utrolig, de er faktisk små, og trenger oss voksne til å veilede seg noen år til.

I vår bhg fikk man ikke lov til å legge innbydelsene i hylla med mindre man inviterte alle på avdelingen.

''At en 5 åring skal bestemme så mye, er helt utrolig, de er faktisk små, og trenger oss voksne til å veilede seg noen år til.''

100% enig!! Synes det er ganske utrolig av den 5-åringens mor å godta datterens mening i det tilfellet.

[tonie]

Å huff å huff, vi var i akkurat samme situasjon for noen år siden, faktisk 5 års dag det også.

Bestevenninna til datteren vår skulle ha bursdag, den dagen innbydelsene ble skrevet hadde de to hatt en uenighet sammen, så da hadde venninnen bestemt at datteren vår ikke skulle bli bedt. Dagen etter var moren å leverte innbydelsene i hyllene til barna, alle de andre 5 åringene, bortsett fra datteren vår. T.o.m. barnehage personalet reagerte, de ringte meg på jobb å lurte på om vi kanskje hadde fått innbydelsen hjem, at de hadde vært på besøk hos hverandre .... da de hørte at vi ikke hadde fått noen invitasjon, ringte de moren til venninnen, "nei, R ville ikke at A skulle komme i bursdagen, derfor ingen innbydelse der".

Etter denne episoden ble det forbud om å levere innbydelser i barnehagen vår.

Den dagen bursdagen var, hadde alle gledet seg og snakket om dette ....... da jeg hentet datteren vår var det både mor, datter og flere av personalet i barnehagen som gikk med tårer i øynene ...... jeg måtte virkelig ta meg sammen for ikke å briste i gråt ....... følte så med datteren vår .....

Personalet hadde hele dagen vært litt på vakt slik at det ikke hadde blitt alt for mye bursdagssnakk blandt de andre den dagen .......

Vi koste oss hjemme den ettermiddagen, dagen etter hadde hun fri, så da slapp hun å høre så mye om hvor gøy de hadde hatt det.

Selv om dette skjedde, så ba vi bestevenninnen tilbake i bursdag, og jeg har i ettertid fortalt hva jeg mente til moren her. At en 5 åring skal bestemme så mye, er helt utrolig, de er faktisk små, og trenger oss voksne til å veilede seg noen år til.

Hjelpes for en tankeløs og svak mor. Huff.

[Gjest Hva gjør man?]

Å huff å huff, vi var i akkurat samme situasjon for noen år siden, faktisk 5 års dag det også.

Bestevenninna til datteren vår skulle ha bursdag, den dagen innbydelsene ble skrevet hadde de to hatt en uenighet sammen, så da hadde venninnen bestemt at datteren vår ikke skulle bli bedt. Dagen etter var moren å leverte innbydelsene i hyllene til barna, alle de andre 5 åringene, bortsett fra datteren vår. T.o.m. barnehage personalet reagerte, de ringte meg på jobb å lurte på om vi kanskje hadde fått innbydelsen hjem, at de hadde vært på besøk hos hverandre .... da de hørte at vi ikke hadde fått noen invitasjon, ringte de moren til venninnen, "nei, R ville ikke at A skulle komme i bursdagen, derfor ingen innbydelse der".

Etter denne episoden ble det forbud om å levere innbydelser i barnehagen vår.

Den dagen bursdagen var, hadde alle gledet seg og snakket om dette ....... da jeg hentet datteren vår var det både mor, datter og flere av personalet i barnehagen som gikk med tårer i øynene ...... jeg måtte virkelig ta meg sammen for ikke å briste i gråt ....... følte så med datteren vår .....

Personalet hadde hele dagen vært litt på vakt slik at det ikke hadde blitt alt for mye bursdagssnakk blandt de andre den dagen .......

Vi koste oss hjemme den ettermiddagen, dagen etter hadde hun fri, så da slapp hun å høre så mye om hvor gøy de hadde hatt det.

Selv om dette skjedde, så ba vi bestevenninnen tilbake i bursdag, og jeg har i ettertid fortalt hva jeg mente til moren her. At en 5 åring skal bestemme så mye, er helt utrolig, de er faktisk små, og trenger oss voksne til å veilede seg noen år til.

Noe så forferdelig!!

Sitter her med frysninger å tårer i øynene selv! Der burde moren helt klart grepet inn, forsøkt å få til en forsoning!

Håper de er venner igjen, og at noe godt kom ut av det!

[Gjest Hva gjør man?]

Prøver å forklare at de som har bursdag ofte inviterer de de er mye sammen med, og at det sannsynligvis er det som er grunnen. Skader ikke å innføre realisme i barnas hverdag.

Ja forklarte jo at man sender innbydelse til de man ber, og hvordan h*un også skal gjøre det på sin bursdag. At noen ikke vil bli bedt til h*n også. Men det var vanskelig å forstå, leit at en hel kveld ender med et barn fullstendig oppløst i tårer! Men de lærer jo selvfølgelig noe av det, men ikke akkurat når det er så nært.

[Speak]

Selvsagt er ikke dette koselig å oppleve. Litt trøsting er på sin plass. Men jeg tror også man må lære barna at slik er det faktisk. Noen ganger får en lov til noe som en annen ikke får lov til.

Dersom bursdagskortene ble levert ut i barnehagen så kan du ta det opp med dem. Både i barnehage og på skolen er det vanlig at enten alle eller ingen får innbydelse. (Altså må man dele ut innbydelsene hjemme hos barna i stedet). På den måten blir det litt mindre synlig.

Ved en annen anledning kan du jo også påpeke at "i dag var det din tur".

[grot]

Selvsagt er ikke dette koselig å oppleve. Litt trøsting er på sin plass. Men jeg tror også man må lære barna at slik er det faktisk. Noen ganger får en lov til noe som en annen ikke får lov til.

Dersom bursdagskortene ble levert ut i barnehagen så kan du ta det opp med dem. Både i barnehage og på skolen er det vanlig at enten alle eller ingen får innbydelse. (Altså må man dele ut innbydelsene hjemme hos barna i stedet). På den måten blir det litt mindre synlig.

Ved en annen anledning kan du jo også påpeke at "i dag var det din tur".

Jeg er nok enig med deg speak. Om vi blir like triste over dette som barna så merker jo barna dette med en gang og tror at de _virkelig_ har grunn til å være lei seg.

Jeg tror på å forklare barna at de ikke kan bli med på alt. Noen ganger er det deres tur , andre ganger er det andre sin tur.

Men å levere innbydelse i barnehage eller skole når ikke alle er invitert, det gjør man jo ikke. Såpass bør foreldre skjønne. Og å utelate ett barn av ei hel gruppe, som det skrives om lenger nede her, er også totalt tankeløst. Men det er ikke dermed sagt at man plikter å invitere alle..

[Mrs. Wallace]

Å huff å huff, vi var i akkurat samme situasjon for noen år siden, faktisk 5 års dag det også.

Bestevenninna til datteren vår skulle ha bursdag, den dagen innbydelsene ble skrevet hadde de to hatt en uenighet sammen, så da hadde venninnen bestemt at datteren vår ikke skulle bli bedt. Dagen etter var moren å leverte innbydelsene i hyllene til barna, alle de andre 5 åringene, bortsett fra datteren vår. T.o.m. barnehage personalet reagerte, de ringte meg på jobb å lurte på om vi kanskje hadde fått innbydelsen hjem, at de hadde vært på besøk hos hverandre .... da de hørte at vi ikke hadde fått noen invitasjon, ringte de moren til venninnen, "nei, R ville ikke at A skulle komme i bursdagen, derfor ingen innbydelse der".

Etter denne episoden ble det forbud om å levere innbydelser i barnehagen vår.

Den dagen bursdagen var, hadde alle gledet seg og snakket om dette ....... da jeg hentet datteren vår var det både mor, datter og flere av personalet i barnehagen som gikk med tårer i øynene ...... jeg måtte virkelig ta meg sammen for ikke å briste i gråt ....... følte så med datteren vår .....

Personalet hadde hele dagen vært litt på vakt slik at det ikke hadde blitt alt for mye bursdagssnakk blandt de andre den dagen .......

Vi koste oss hjemme den ettermiddagen, dagen etter hadde hun fri, så da slapp hun å høre så mye om hvor gøy de hadde hatt det.

Selv om dette skjedde, så ba vi bestevenninnen tilbake i bursdag, og jeg har i ettertid fortalt hva jeg mente til moren her. At en 5 åring skal bestemme så mye, er helt utrolig, de er faktisk små, og trenger oss voksne til å veilede seg noen år til.

Herregud, for en mor, som lar en femåring straffe venninna si med utestengning fra bursdag! Det er jo helt villt, og ganske skremmende, med tanke på hva annet hun kan finne på å la datteren bestemme og manipulere. Den slags oppførsel bør jo alt annet enn oppmuntres.

[AneM1365380603]

Min 5-åring klaget også nylig pga en bursdag hun ikke var bedt i. Jeg minnet henne da på at hun selv ikke inviterte alt som kryper og går i barnehagen, og at ikke alle har plass til mange barn. Hun godtok det, men må nok regne med å oppleve slike skuffelser flere ganger. Sånn er det bare.

[Gjest Fredrikka]

Man trøster så godt man kan, og forsøker å bagatellisere det hele, og avlede oppmerksomheten til noe annet. Hvis mor er like lei seg blir jo katastrofen enda større. Kanskje er det like greit og rett og slett flaks at barnet ikke skal i bursdag den dagen for da skal jo dere til tante Randi / på en kjempemorsom kino, lage is, i svømmehallen med en annen venn eller noe sånt, og DET skal bli gøy det, og dere må planlegge litt?

[Bookworm]

Å huff å huff, vi var i akkurat samme situasjon for noen år siden, faktisk 5 års dag det også.

Bestevenninna til datteren vår skulle ha bursdag, den dagen innbydelsene ble skrevet hadde de to hatt en uenighet sammen, så da hadde venninnen bestemt at datteren vår ikke skulle bli bedt. Dagen etter var moren å leverte innbydelsene i hyllene til barna, alle de andre 5 åringene, bortsett fra datteren vår. T.o.m. barnehage personalet reagerte, de ringte meg på jobb å lurte på om vi kanskje hadde fått innbydelsen hjem, at de hadde vært på besøk hos hverandre .... da de hørte at vi ikke hadde fått noen invitasjon, ringte de moren til venninnen, "nei, R ville ikke at A skulle komme i bursdagen, derfor ingen innbydelse der".

Etter denne episoden ble det forbud om å levere innbydelser i barnehagen vår.

Den dagen bursdagen var, hadde alle gledet seg og snakket om dette ....... da jeg hentet datteren vår var det både mor, datter og flere av personalet i barnehagen som gikk med tårer i øynene ...... jeg måtte virkelig ta meg sammen for ikke å briste i gråt ....... følte så med datteren vår .....

Personalet hadde hele dagen vært litt på vakt slik at det ikke hadde blitt alt for mye bursdagssnakk blandt de andre den dagen .......

Vi koste oss hjemme den ettermiddagen, dagen etter hadde hun fri, så da slapp hun å høre så mye om hvor gøy de hadde hatt det.

Selv om dette skjedde, så ba vi bestevenninnen tilbake i bursdag, og jeg har i ettertid fortalt hva jeg mente til moren her. At en 5 åring skal bestemme så mye, er helt utrolig, de er faktisk små, og trenger oss voksne til å veilede seg noen år til.

Huff, dette var et grelt eksempel synes jeg! Ikke bra...

Men jeg synes det var flott gjort av dere å be denne venninnen i bursdag etterpå:-) Bare for ikke å synke ned på deres nivå liksom..

[AneM1365380603]

Å huff å huff, vi var i akkurat samme situasjon for noen år siden, faktisk 5 års dag det også.

Bestevenninna til datteren vår skulle ha bursdag, den dagen innbydelsene ble skrevet hadde de to hatt en uenighet sammen, så da hadde venninnen bestemt at datteren vår ikke skulle bli bedt. Dagen etter var moren å leverte innbydelsene i hyllene til barna, alle de andre 5 åringene, bortsett fra datteren vår. T.o.m. barnehage personalet reagerte, de ringte meg på jobb å lurte på om vi kanskje hadde fått innbydelsen hjem, at de hadde vært på besøk hos hverandre .... da de hørte at vi ikke hadde fått noen invitasjon, ringte de moren til venninnen, "nei, R ville ikke at A skulle komme i bursdagen, derfor ingen innbydelse der".

Etter denne episoden ble det forbud om å levere innbydelser i barnehagen vår.

Den dagen bursdagen var, hadde alle gledet seg og snakket om dette ....... da jeg hentet datteren vår var det både mor, datter og flere av personalet i barnehagen som gikk med tårer i øynene ...... jeg måtte virkelig ta meg sammen for ikke å briste i gråt ....... følte så med datteren vår .....

Personalet hadde hele dagen vært litt på vakt slik at det ikke hadde blitt alt for mye bursdagssnakk blandt de andre den dagen .......

Vi koste oss hjemme den ettermiddagen, dagen etter hadde hun fri, så da slapp hun å høre så mye om hvor gøy de hadde hatt det.

Selv om dette skjedde, så ba vi bestevenninnen tilbake i bursdag, og jeg har i ettertid fortalt hva jeg mente til moren her. At en 5 åring skal bestemme så mye, er helt utrolig, de er faktisk små, og trenger oss voksne til å veilede seg noen år til.

Er det mulig.... Her har jo mor i huset oppført seg som et lite barn..

[Gjest mora2]

Sånn er livet.Man blir ikke med på alt...

Men de trenger jo ikke levere innvitasjonene i barnehagen da..

Det hadde ikke jeg gjort hvertfall.

Greit nok at de er kun 5år, men de er da små mennesker som kan velge venner selv. Snuppen har en gutt som han ikke vil gå sammen med.Helt greit. Jeg ville aldri tvinge han til å leke med denne gutten.Er da ikke alle voksne heller som liker hverandre...

Meg og denne guttens mor er gode venniner, så kanskje ting løser seg med tiden, vi har avtalt å treffes i lekeparken.Så får det være opp til guttene om de vil leke sammen eller ikke.

Om det ikke ordner seg mellom dem, ville jeg heller aldri tvunget snuppen til å innvitere gutten i bursdag. Det er snuppens dag, og da må han selv få bestemme hvem han vil dele den med.

Han skal få slippe å innvitere folk han er redd for....

Nå innviterer vi kun de nærmeste vennene da, så ikke bare den ene som ville blitt utenom.

[Speak]

Jeg er nok enig med deg speak. Om vi blir like triste over dette som barna så merker jo barna dette med en gang og tror at de _virkelig_ har grunn til å være lei seg.

Jeg tror på å forklare barna at de ikke kan bli med på alt. Noen ganger er det deres tur , andre ganger er det andre sin tur.

Men å levere innbydelse i barnehage eller skole når ikke alle er invitert, det gjør man jo ikke. Såpass bør foreldre skjønne. Og å utelate ett barn av ei hel gruppe, som det skrives om lenger nede her, er også totalt tankeløst. Men det er ikke dermed sagt at man plikter å invitere alle..

Jeg er også enig med deg i reglene om at man ikke kan utelate en eller to....

[Mary Poppins]

Å huff å huff, vi var i akkurat samme situasjon for noen år siden, faktisk 5 års dag det også.

Bestevenninna til datteren vår skulle ha bursdag, den dagen innbydelsene ble skrevet hadde de to hatt en uenighet sammen, så da hadde venninnen bestemt at datteren vår ikke skulle bli bedt. Dagen etter var moren å leverte innbydelsene i hyllene til barna, alle de andre 5 åringene, bortsett fra datteren vår. T.o.m. barnehage personalet reagerte, de ringte meg på jobb å lurte på om vi kanskje hadde fått innbydelsen hjem, at de hadde vært på besøk hos hverandre .... da de hørte at vi ikke hadde fått noen invitasjon, ringte de moren til venninnen, "nei, R ville ikke at A skulle komme i bursdagen, derfor ingen innbydelse der".

Etter denne episoden ble det forbud om å levere innbydelser i barnehagen vår.

Den dagen bursdagen var, hadde alle gledet seg og snakket om dette ....... da jeg hentet datteren vår var det både mor, datter og flere av personalet i barnehagen som gikk med tårer i øynene ...... jeg måtte virkelig ta meg sammen for ikke å briste i gråt ....... følte så med datteren vår .....

Personalet hadde hele dagen vært litt på vakt slik at det ikke hadde blitt alt for mye bursdagssnakk blandt de andre den dagen .......

Vi koste oss hjemme den ettermiddagen, dagen etter hadde hun fri, så da slapp hun å høre så mye om hvor gøy de hadde hatt det.

Selv om dette skjedde, så ba vi bestevenninnen tilbake i bursdag, og jeg har i ettertid fortalt hva jeg mente til moren her. At en 5 åring skal bestemme så mye, er helt utrolig, de er faktisk små, og trenger oss voksne til å veilede seg noen år til.

Fy fader for en hjerteløs mor...!!!

[pekkaline]

Å huff å huff, vi var i akkurat samme situasjon for noen år siden, faktisk 5 års dag det også.

Bestevenninna til datteren vår skulle ha bursdag, den dagen innbydelsene ble skrevet hadde de to hatt en uenighet sammen, så da hadde venninnen bestemt at datteren vår ikke skulle bli bedt. Dagen etter var moren å leverte innbydelsene i hyllene til barna, alle de andre 5 åringene, bortsett fra datteren vår. T.o.m. barnehage personalet reagerte, de ringte meg på jobb å lurte på om vi kanskje hadde fått innbydelsen hjem, at de hadde vært på besøk hos hverandre .... da de hørte at vi ikke hadde fått noen invitasjon, ringte de moren til venninnen, "nei, R ville ikke at A skulle komme i bursdagen, derfor ingen innbydelse der".

Etter denne episoden ble det forbud om å levere innbydelser i barnehagen vår.

Den dagen bursdagen var, hadde alle gledet seg og snakket om dette ....... da jeg hentet datteren vår var det både mor, datter og flere av personalet i barnehagen som gikk med tårer i øynene ...... jeg måtte virkelig ta meg sammen for ikke å briste i gråt ....... følte så med datteren vår .....

Personalet hadde hele dagen vært litt på vakt slik at det ikke hadde blitt alt for mye bursdagssnakk blandt de andre den dagen .......

Vi koste oss hjemme den ettermiddagen, dagen etter hadde hun fri, så da slapp hun å høre så mye om hvor gøy de hadde hatt det.

Selv om dette skjedde, så ba vi bestevenninnen tilbake i bursdag, og jeg har i ettertid fortalt hva jeg mente til moren her. At en 5 åring skal bestemme så mye, er helt utrolig, de er faktisk små, og trenger oss voksne til å veilede seg noen år til.

Himmel og hav. Enhver mor vet at barn blir venner igjen i neste sekund/neste dag. Grusomt at moren ikke satte ned foten her og bestemte hvem som skulle komme. Flott at du tok en voksen avgjørelse når det var ditt barns tur!

[pekkaline]

Du har sikkert forklart og trøstet så godt det er mulig. Jeg vil si det er viktig å få ungene til å forstå at ikke alle kan alt. Også når en selv har bursdag så kan ikke "alle" komme.

Barnehagen bør ha oppslag om at slike feiringer må annonseres utenfor barnehage, altså via hjemmene. Kun dele ut innbydelser dersom alle blir bedt. Samme gjelder for skolen vår, og gjaldt i barnehagen den gang de gikk der.