Hvor mange barn hvis du kunne?

[Aliza1365380759]

Mange! Kanskje 8-10..? Jeg har ikke barn foreløpig, men har selv vokst opp med 4 søsken, og har stor familie ellers også.

[morsan]

Jeg har bare ett, og det passer meg perfekt. Jeg hadde ikke orket med flere. Ifølge testen nhd la ut for litt siden er jeg visst en smule aspergersk:) Jeg trenger ro til å hente meg inn rett som det er, og jeg vet med meg selv at jeg hadde tørna gal hvis jeg hadde hatt en hel gjeng unger rundt meg og det ikke ble tid nok til å samle hodet innimellom.

Men én er perfekt. Særlig når man hadde sånn griseflaks at man fikk DEN skjønningen første gang:)

Apropos det å ha en hel flokk osv:

Jeg må nesten fortelle noe moren til en kompis av sønnen min sa til meg (hun er selv trebarnsmor), selv om det kan få et visst snev av selvskryt å gjenfortelle det her inne.

Hun skrøt av hvor flink jeg var med poden og hvor flott barn han var, og la til at jeg burde hatt mange barn jeg som var så flink!

Jeg takket pent for komplimenten, men smilte til henne og sa at det var jo ikke sikkert at jeg hadde klart å opprettholde det samme resultatet dersom jeg hadde hatt mange å stri med! ;-)

[AneM1365380603]

''Det høres utrolig kjedelig og slitsomt ut!''

Ja, men heldigvis så avtar det med tiden! :-) Virker som om folk har skjønt at det er 'for sent' å mase om flere barn nå;-)

''Er det greit at folk spør om årsaken?''

Tja.... vanskelig å si, for et slikt spørsmål kommer sjelden uten ytterligere kommentarer og synsinger. Ihvertfall så lenge mitt svar ikke er at jeg har gjennomgått hysterektomi pga syldom.... ;-)

''Jeg synes jo det er greit å bli spurt om hvorfor jeg har så mange, men opplevde selv en negativ kommentar da jeg ventet nr 4. "Skal du ha enda en, har du vurdert abort?". Spørsmålet kom i forbindelse med at jeg ringte og fortalte gladnyheten. ''

Det der synes jeg er utrolig sjokkerende!!! At folk kan få seg til å si noe slikt! *sjokkert*

''Det som er irriterende for deg er kanskje når folk ikke godtar din begrunnelse, og/eller de prøver å overtale deg til å komme på bedre tanker.?''

Ja, eventuelt at de gjetter seg til årsakene og kommenterer ut fra feilaktige gjetninger, at de tar for gitt at de vet hvorfor ting er som de er osv.

''Jeg husker jeg spurte deg i et innlegg "Har du bare ett barn?" Idet jeg sendte tenkte jeg shit også.. Det spørsmålet ble bare helt feil formulert ;o)''

*S* Jeg har ikke noe minne om at jeg har reagert på et slikt spørsmål fra deg:-)

Som sagt så avtar folks behov for å ymte frampå om søsken etterhvert som tida går, men det stopper ikke kommentarer om enebarn som sådan, enten generelle synsinger om hvordan enebarn "er", eller at man høtrer negative kommentarer om "typisk enebarn", eller at hvis jeg forteller noe om sønnen min, så skal noen trekke fram hvilken betydning det har oppi det hele at han jo er enebarn.

Eller bare slikt som å si positive ting og at det jammen er sjelden til enebarn å være.

Pluss at enkelte folk tar for gitt at de vet akkurat hvordan det er å ha enebarn, mens jeg selvsagt ikke vet filla om hvordan det er å vokse opp med søsken (hvilket jeg jo har mangeårig erfaring i....) osv osv.

En av mine aller nærmeste har ett barn, så vi har hatt mange samtaler rundt dette med å ha en eller flere. Det hender jeg sier til henne at jeg misunner henne den stillheten hun ofte har i huset. Når hun sender barnet sitt til oss eller andre er hun helt alene. Hun sier også at hun noen ganger savner å ha flere. Vi er totalt sett lykkelige med valgene våre da

Jeg synes det er greit når folk spør av interesse, men ikke kritisk grafsing når det kommer til et slikt valg.

[laban]

Jeg føler at jeg har en komplett familie og nærer intet ønske om familieforøkelse selv om jeg bare har ett barn.

Men jeg har i tidligere tider tenkt at jeg skulle ha tre barn, og at de skulle hete X (=poden) og Njord og Einride. :-)

Døh - hadde du tenkt å være i betydelig kjønnsmessig undertall?

[tonie]

Apropos det å ha en hel flokk osv:

Jeg må nesten fortelle noe moren til en kompis av sønnen min sa til meg (hun er selv trebarnsmor), selv om det kan få et visst snev av selvskryt å gjenfortelle det her inne.

Hun skrøt av hvor flink jeg var med poden og hvor flott barn han var, og la til at jeg burde hatt mange barn jeg som var så flink!

Jeg takket pent for komplimenten, men smilte til henne og sa at det var jo ikke sikkert at jeg hadde klart å opprettholde det samme resultatet dersom jeg hadde hatt mange å stri med! ;-)

Hehe. Likevel, man ser fort hvem som fint kunne taklet en kjempeflokk og hvem som ville fått problemer, så hun var sikkert inne på noe:) Jeg har en svigerinne som er sånn. Hun har "bare" tre, men hun kunne lett hatt åtte. Hun er så rolig og fin med dem, samme hvor mye hun har å gjøre og hva som skjer rundt henne. Hun er roen selv, og hun har alle i sin hule hånd selv når det er barnebursdag. Jeg er stum av beundring. Det er fantastisk å se på

[laban]

Det blir jo litt urealistisk å forutsette at (mangel på) tid ikke skal være noen hindring. Tid er jo en litt annen type ressurs enn økonomi, plass osv. Jeg svarer ut fra et normalt liv med et døgn på 24 timer - og med slike forutsetninger har jeg aldri hatt ambisjoner om fler enn to. Spesielt i desember og juni vet jeg ikke helt hvordan jeg skulle delt meg hvis jeg hadde hatt fler.

Vi strevde veldig med å klare å skaffe søsken til den eldste, så det hadde nok bare blitt skuffelser hvis jeg hadde ønsket meg fler. Nå blir hun 18 om noen uker, og lillebroren er blitt såpass stor og selvstendig at jeg ikke trenger å f.eks. finne på aktiviteter i helgene.

Jeg går dermed min "frieste" sommer siden 1990 i møte, noe som føles helt greit og fortjent :-)

[annegunn]

Gjett!!

Har man bare ett barn er man nærmest fritt vilt. Ikke bare kan folk tillate seg å mase på deg og kommentere om alt mulig ved dette, men også synse om alt som kan gå galt med enebarn osv.

Temmelig slitsomt.

Nå føler jeg meg nesten som laban her - men det blir nesten verre når man har hatt en lenge, og så er så tåpelig at man får en til.

Antall barn og aldersfoskjell er visst fritt fram å debatere i det uendelige....

[morsan]

Hehe. Likevel, man ser fort hvem som fint kunne taklet en kjempeflokk og hvem som ville fått problemer, så hun var sikkert inne på noe:) Jeg har en svigerinne som er sånn. Hun har "bare" tre, men hun kunne lett hatt åtte. Hun er så rolig og fin med dem, samme hvor mye hun har å gjøre og hva som skjer rundt henne. Hun er roen selv, og hun har alle i sin hule hånd selv når det er barnebursdag. Jeg er stum av beundring. Det er fantastisk å se på

Mulig jeg hadde vært rolig med flere av egne barn, men jeg merker at når jeg passer en flokk uregjerlige tantebarn at jeg lett kan få samme fistelstemme som søstra mi;-)

[morsan]

Døh - hadde du tenkt å være i betydelig kjønnsmessig undertall?

Ja, jeg sa ikke at det var gjennomtenkt;-)

[morsan]

Nå føler jeg meg nesten som laban her - men det blir nesten verre når man har hatt en lenge, og så er så tåpelig at man får en til.

Antall barn og aldersfoskjell er visst fritt fram å debatere i det uendelige....

Ja, jeg tør ikke tenke på hva folk ville ha tenkt dersom jeg hadde fått en nå - ikke bare stor aldersforskjell men dertil en mor i høy alder!! ;-)

[morsan]

En av mine aller nærmeste har ett barn, så vi har hatt mange samtaler rundt dette med å ha en eller flere. Det hender jeg sier til henne at jeg misunner henne den stillheten hun ofte har i huset. Når hun sender barnet sitt til oss eller andre er hun helt alene. Hun sier også at hun noen ganger savner å ha flere. Vi er totalt sett lykkelige med valgene våre da

Jeg synes det er greit når folk spør av interesse, men ikke kritisk grafsing når det kommer til et slikt valg.

Enig i forskjellen mellom interesse og grafsing.

Jeg kjenner forresten flere 4-barnsmødre, og de fleste av dem synes å ha en mye større forståelse for min situasjon enn dem som har 2 barn med 2-3 års mellomrom. Kanskje slike "avvik" fra normalen som det å ha for få ellr for mange barn, eventulet for stor aldersforskjell kan representere et slags angrep på folks konformitet?

[Gjest Elextra]

Apropos det å ha en hel flokk osv:

Jeg må nesten fortelle noe moren til en kompis av sønnen min sa til meg (hun er selv trebarnsmor), selv om det kan få et visst snev av selvskryt å gjenfortelle det her inne.

Hun skrøt av hvor flink jeg var med poden og hvor flott barn han var, og la til at jeg burde hatt mange barn jeg som var så flink!

Jeg takket pent for komplimenten, men smilte til henne og sa at det var jo ikke sikkert at jeg hadde klart å opprettholde det samme resultatet dersom jeg hadde hatt mange å stri med! ;-)

Et snev...?

*flirer jantesk*

[Anonym 82]

Har alltid sagt til samboeren at dersom vi blir lottomillionærer, så bør han være forberedt på en barneflokk:-) Skulle gjerne hatt 4 sånn jeg ser det nå! Men så er den jeg har bare 3 mnd, så jeg veit vel egentlig ikke hva jeg prater om:-)

Men - virkeligheten - det blir nok forhåpentligvis to etterhvert:-)

Samboeren har ei fra før da...

[morsan]

Et snev...?

*flirer jantesk*

*S* til mitt forsvar må jeg si at kommentaren langtfra er ny, men jeg har unnlatt å flæshe den før nå...;-)

[laban]

Ja, jeg tør ikke tenke på hva folk ville ha tenkt dersom jeg hadde fått en nå - ikke bare stor aldersforskjell men dertil en mor i høy alder!! ;-)

Ja? :-))

Du fratas muligheten for å si at du er trøtt eller sliten - i motsetning til de som får barna i anstendig avstand, er det visstnok noe med at "du har valgt det selv" (?!)

Ellers går det greit ;-)

[Bookworm]

Jeg hadde planlagt 2, men helsemessige årsaken førte til at det bare ble den ene...

[AneM1365380603]

Enig i forskjellen mellom interesse og grafsing.

Jeg kjenner forresten flere 4-barnsmødre, og de fleste av dem synes å ha en mye større forståelse for min situasjon enn dem som har 2 barn med 2-3 års mellomrom. Kanskje slike "avvik" fra normalen som det å ha for få ellr for mange barn, eventulet for stor aldersforskjell kan representere et slags angrep på folks konformitet?

Nå kom jeg på at vi hadde en lignende diskusjon nylig Det dreide seg om oss avvikere som har enten for få eller for mange barn.

Nå måtte jeg slå opp ordet "konformitet" for å være sikker på at jeg forsto deg riktig. Jeg tror vi er enige )

Hun jeg kjenner med ett barn overrasket meg faktisk litt da hun en gang spurte om jeg ville ha barnet hennes en helg. Hun sa "Ja, det blir vel nesten som avlastning for deg når hun kommer, for da har dine noen å leke med."

Jeg tipper hun sa det av dårlig samvittighet. Hennes datter har vært her på veldig mange overnattinger her, i helger, ferier osv , mens mine barn omtrent ikke er der. Jeg må jo si da at jeg ikke akkurat har forventinger om at noen skal ha alle mine på overnatting

[morsan]

Nå kom jeg på at vi hadde en lignende diskusjon nylig Det dreide seg om oss avvikere som har enten for få eller for mange barn.

Nå måtte jeg slå opp ordet "konformitet" for å være sikker på at jeg forsto deg riktig. Jeg tror vi er enige )

Hun jeg kjenner med ett barn overrasket meg faktisk litt da hun en gang spurte om jeg ville ha barnet hennes en helg. Hun sa "Ja, det blir vel nesten som avlastning for deg når hun kommer, for da har dine noen å leke med."

Jeg tipper hun sa det av dårlig samvittighet. Hennes datter har vært her på veldig mange overnattinger her, i helger, ferier osv , mens mine barn omtrent ikke er der. Jeg må jo si da at jeg ikke akkurat har forventinger om at noen skal ha alle mine på overnatting

Ja, stemmer, vi har snakket om dette før ja:-)

Jeg må jo si at jeg synes det er litt rart av denne moren å si at det nesten ikke merkes å ha ett barn til, uansett om man har en eller flere fra før.

[morsan]

Ja? :-))

Du fratas muligheten for å si at du er trøtt eller sliten - i motsetning til de som får barna i anstendig avstand, er det visstnok noe med at "du har valgt det selv" (?!)

Ellers går det greit ;-)

Er det ikke flott at ikke alle kan beskyldes for å ha valgt tingenes tilstand selv? ;-)

[Gjest Neuville]

0! Verden er allerede overbefolket. Det må kriger og katastrofer til for å få folketallet ned, og det er jo trist. Jo flere folk, jo mer krig og elendighet også, som bidrar til at folketall går ned. Det er dessuten en fæl verden å få barn i. Folk burde ta ansvar i stedet for å være så egoistiske!