Hvorfor det? Åffer det'a? Jammen HVORFOR?

[Åsemor]

Ja, sånn går nå dagene og jeg blir helt huegæren.

Frøkna ble 3 år tidligere i år, og de siste ukene har alle våkne timer gått med til å spørre HVORFOR.

Hvorfor går vi på veien, mamma? Men hvorfor er det ikke fortau her? Jammen hvorfor det da? Hæ, hvorfor DET da?

Mamma, hva heter han? Hvorfor heter han Per? Hvorfor syns mamman til Per at Per var et fint navn? Hvorfor var han baby da han var liten? Hvorfor fikk mammaen til Per en baby?

Hvorfor må jeg pusse tennene? Hvorfor kommer Karius og Baktus inn i munnen min? Hvorfor det da? Men hvorfor må jeg pusse tennene da? Hvorfor må vi gå til tannlegen da? Hvorfor har Karius rødt hår og Baktus svart hår? Hvorfor bor de i tennene? Hvorfor liker de godteri og sukker? Hvorfor må vi pusse tennene?

Hvor mye svarer man på før man sier "DERFOR" eller "nå må du snart slutte å spørre hvorfor til alt mulig"...

Var på tur sammen med henne i dag, bare hun og jeg, i to timer. Tror 95% av setningene hennes startet med hvorfor. Og hun pratet HELE TIDEN!

[Debra-irl]

Husker godt den perioden........... Nå som jeg har det på avstand, kan jeg se tilbake på det som sjarmerende. Men ikke dengang :-D

[Mrs. Wallace]

Vår frøken (2 1/2) er også på full fart inn i spørrealderen, en tid jeg har friskt i minne fra førstemann (som strengt tatt aldri har forlatt den helt, spørsmålene har bare blitt så kompliserte at jeg ikke har kompentanse til å svare).

Men en ting som alltid har funket for meg når jeg har gått lei av å svare, er å spørre tilbake. "Hvor kommer tankene fra, mamma?" "Ja, hvor tror _du_ tankene kommer fra, vennen min?". Så begynner gjerne barnet å filosofere, man slipper å pønske ut kjappe svar og kan i stedet nyte gullkornene som har en tendens til å dukke opp.

[AneM1365380603]

De er nå litt skjønne også da Jeg smilte gjennom hele innlegget ditt )

Det er viktig å svare på alle spørsmålene sies det, for de vurderer ditt svar opp mot hva de selv tenker om det, så trekker de fornuftige slutninger. Med det har den lille nysgjerrige fått masse kunnskap og hjernetrim. Mor får trimmet øregangene sine

[mariaflyfly]

Du har ikke vurdert ei sånn t-skjorte til henne?

http://www.probat.no/rosa;_elg1/

Min lille nabo Spørre-Jørgen på snart 5 fikk en av meg i forsinka julegave og pakka opp med stor iver og utbrøt

"Mamma, hva står det der?"

Mammaen til Spørre-Jørgen: (flirer) "Det står "Hvorfor det? Hvorfor det? Hvorfor det? Hvorfor det?" "

Spørre-Jørgen: "Eh... Hvorfor det?"

[Mrs. Wallace]

Du har ikke vurdert ei sånn t-skjorte til henne?

http://www.probat.no/rosa;_elg1/

Min lille nabo Spørre-Jørgen på snart 5 fikk en av meg i forsinka julegave og pakka opp med stor iver og utbrøt

"Mamma, hva står det der?"

Mammaen til Spørre-Jørgen: (flirer) "Det står "Hvorfor det? Hvorfor det? Hvorfor det? Hvorfor det?" "

Spørre-Jørgen: "Eh... Hvorfor det?"

Hahaha! De er geniale, de t-skjortene. Og den "Gjør det vondt når jeg snakker så høyt?". Den vurderer jeg til jentungen her, som ikke har snev av volumkontroll.

[mariaflyfly]

Hahaha! De er geniale, de t-skjortene. Og den "Gjør det vondt når jeg snakker så høyt?". Den vurderer jeg til jentungen her, som ikke har snev av volumkontroll.

Datra her i huset har den, og barnehagepersonale flirer hver gang hun har den på - den er rett og slett FOR treffende.

[Gjest Shira :o)]

Du har ikke vurdert ei sånn t-skjorte til henne?

http://www.probat.no/rosa;_elg1/

Min lille nabo Spørre-Jørgen på snart 5 fikk en av meg i forsinka julegave og pakka opp med stor iver og utbrøt

"Mamma, hva står det der?"

Mammaen til Spørre-Jørgen: (flirer) "Det står "Hvorfor det? Hvorfor det? Hvorfor det? Hvorfor det?" "

Spørre-Jørgen: "Eh... Hvorfor det?"

Å, den skal jeg kjøpe til niesa mi!

Jeg er snurt for at de utsolgt for: Gjør det vondt når jeg snakker så høyt? (eller noe i den duren)

Guttungen har B-menneske. Meget treffende på han. Og ørn øøøørn. Jeg har 82-modell, og Gulars som roper på Marianne.

Sambo fikk nettopp Elg -Skogens konge, og Ibsen ribsbærbusker og andre buskevekster.

Var mange jeg ville kjøpe til han, men nesten alt var utsolgt.

[Gjest Shira :o)]

He he, jeg kunne nikke gjenkjennende igjenom hele innlegget ;o)

Guttungen har blitt eldre, men niesa mi som ofte er hos meg, er akkurat lik.

[tonie]

Hehehe. Jeg synes det er festlig med alle disse hvorforene. Jeg koser meg for hvert eneste hvorfor, for da må jeg bruke hodet, og så lærer jeg ett og annet selv også. Dessuten blir jeg en jævel på å gå rett til kjernen av en sak uten noe snikksnakk. Jeg tror faktisk jeg er blitt bedre både til å argumentere og å trekke konklusjoner etter at sønnen begynte å spørre hvorfor. Dessuten er de morsomt. De kommer på så mange sprø vinklinger at det er helt fantastisk:)

[annegunn]

Jeg var en gang sammen med noen kollegaer og tittet på nyleiligheten til en på jobben. Tre av oss tittet kjapt rundt og satte oss ned i sofaen med et vinglass, mens sistemann tuslet rundt og tittet og testet og kommenterte løsninger og hvorfor de hadde gjort ditt og datt og sånn og sånn - leeenge.

'Jeg tror du må ha vært et slitsomt barn' sa jeg til slutt.

Han svarte at da han var liten hadde pappaan fått en bok med tittelen '1000 svar når barn spør' eller noe i den duren

Du får trøste deg med at nysgjerrige barn lærer mer

[laban]

Sønnen min er født med lakenskrekk.

I den alderen du beskriver så treffende, kunne han bli helt desperat når han omsider befant seg i senga for kvelden og det ikke var noen vei tilbake. Han så seg gjerne rundt for å finne noe å spørre om, og begynte ofte på en "hvorfor-"setning i full fart. Husker spesielt en gang han ikke kom på noe bedre enn "hvorfor - eh - må vi ha - * ser seg hurtig og fortvilet rundt * - tak?"

Det er en såkalt periode. Om 10 år svarer hun med sure enstavelsesord når du forsøker å få henne til å snakke...

[tonie]

Sønnen min er født med lakenskrekk.

I den alderen du beskriver så treffende, kunne han bli helt desperat når han omsider befant seg i senga for kvelden og det ikke var noen vei tilbake. Han så seg gjerne rundt for å finne noe å spørre om, og begynte ofte på en "hvorfor-"setning i full fart. Husker spesielt en gang han ikke kom på noe bedre enn "hvorfor - eh - må vi ha - * ser seg hurtig og fortvilet rundt * - tak?"

Det er en såkalt periode. Om 10 år svarer hun med sure enstavelsesord når du forsøker å få henne til å snakke...

Og da er det vi som spør hvorfor, hvorfor, hvorfor...:/

[Åsemor]

Vår frøken (2 1/2) er også på full fart inn i spørrealderen, en tid jeg har friskt i minne fra førstemann (som strengt tatt aldri har forlatt den helt, spørsmålene har bare blitt så kompliserte at jeg ikke har kompentanse til å svare).

Men en ting som alltid har funket for meg når jeg har gått lei av å svare, er å spørre tilbake. "Hvor kommer tankene fra, mamma?" "Ja, hvor tror _du_ tankene kommer fra, vennen min?". Så begynner gjerne barnet å filosofere, man slipper å pønske ut kjappe svar og kan i stedet nyte gullkornene som har en tendens til å dukke opp.

Nå har jeg prøvd, og hun spør bare "hvorfor det?" når jeg spør hva hun tror. Men kanskje om en stund.

[Gjest Elextra]

Om det kan være noen trøst er femåringen min slik ennå - og han lar seg ikke lenger avspise med de helt enkle svarene.

[Gjest prust]

Det ER slitsomt, men både barna og vi lærer jo masse da, og de ser ofte ting ut fra andre perspektiv enn oss :-)

Hun mellomste mi kom med et artig spørsmål i kveld:

"Du mamma? Kan vi se føttene på Jesus og Gud og de som er i himmelen når de går rundt oppe i himmelen?"

:-)

[Mrs. Wallace]

Det ER slitsomt, men både barna og vi lærer jo masse da, og de ser ofte ting ut fra andre perspektiv enn oss :-)

Hun mellomste mi kom med et artig spørsmål i kveld:

"Du mamma? Kan vi se føttene på Jesus og Gud og de som er i himmelen når de går rundt oppe i himmelen?"

:-)

Hehe. Og apropos føttene til Gud: Da eldstemann her var i treårsalderen kunne han fortelle at Gud gikk barbeint, for det er nemlig ikke grus i himmelen. ;o)

[Gjest Elextra]

Hehehe. Jeg synes det er festlig med alle disse hvorforene. Jeg koser meg for hvert eneste hvorfor, for da må jeg bruke hodet, og så lærer jeg ett og annet selv også. Dessuten blir jeg en jævel på å gå rett til kjernen av en sak uten noe snikksnakk. Jeg tror faktisk jeg er blitt bedre både til å argumentere og å trekke konklusjoner etter at sønnen begynte å spørre hvorfor. Dessuten er de morsomt. De kommer på så mange sprø vinklinger at det er helt fantastisk:)

'' Jeg koser meg for hvert eneste hvorfor, for da må jeg bruke hodet, og så lærer jeg ett og annet selv også. ''

Jadda jadda, gni det inn! Tror de fleste av oss vet at det er en læringsprosess for begge parter, det føles bare ikke helt slik etter en stressende morgen med å få barn & co av gårde, 8 timer på jobb, handling, henting og middagslaging .

[Gjest mora2]

Herlig :0)

[Gjest Hjelp barnet å svare selv]

Svar med et engasjerende spørsmål:

"Hva tror du?"

Spør engasjert og lytt engasjert til barnets svar. Ikke si: 'Nei, det blir feil.' Spinn videre på barnets resonnement og pensle inn på et mer riktig svar om nødvendig. Det kan bli en god samtale.

Barnet lærer både å tenke selv og at hans/hennes tanker er en hel masse verdt. Du får det litt enklere.