Hvorfor det? Åffer det'a? Jammen HVORFOR?

[Åsemor]

Svar med et engasjerende spørsmål:

"Hva tror du?"

Spør engasjert og lytt engasjert til barnets svar. Ikke si: 'Nei, det blir feil.' Spinn videre på barnets resonnement og pensle inn på et mer riktig svar om nødvendig. Det kan bli en god samtale.

Barnet lærer både å tenke selv og at hans/hennes tanker er en hel masse verdt. Du får det litt enklere.

Hehe, satt nettopp og leste karius og baktus for henne. Plutselig avbryter hun meg og sier "mamma, han kariusen og baktusen, de bruker bleier, mamma!"

Hvor tar de alt fra?

Hun kom dessuten med et ganske interessant spørsmål: "kan Karius og Baktus få kariuser og baktuser inni tennene sine?" Det kunne ikke mor svare på, gitt.

Men det jeg egentlig skulle si da, som kommentar til svaret ditt. Ja, jeg svarer ofte "jeg vet ikke" til det hun spør om, og da har hun gjerne noen tanker om det selv. Men hvis jeg spør "hva tror du" så spør hun bare hvorfor om igjen, eller sier hæ. Jaja.

Dumt å begynne å irritere seg over det, for jeg skjønner det skal vare lenge. Skal heller prøve å ta vare på det, jeg. Lage gode minner og gode samtaler ut av det, ikke bare frustrasjon.

[Gjest minnah]

Hehe, satt nettopp og leste karius og baktus for henne. Plutselig avbryter hun meg og sier "mamma, han kariusen og baktusen, de bruker bleier, mamma!"

Hvor tar de alt fra?

Hun kom dessuten med et ganske interessant spørsmål: "kan Karius og Baktus få kariuser og baktuser inni tennene sine?" Det kunne ikke mor svare på, gitt.

Men det jeg egentlig skulle si da, som kommentar til svaret ditt. Ja, jeg svarer ofte "jeg vet ikke" til det hun spør om, og da har hun gjerne noen tanker om det selv. Men hvis jeg spør "hva tror du" så spør hun bare hvorfor om igjen, eller sier hæ. Jaja.

Dumt å begynne å irritere seg over det, for jeg skjønner det skal vare lenge. Skal heller prøve å ta vare på det, jeg. Lage gode minner og gode samtaler ut av det, ikke bare frustrasjon.

"kan Karius og Baktus få kariuser og baktuser inni tennene sine?"

nettopp det spørsmålet venter jeg på hver kveld når boka leses.. ;-)

Når jeg ikke vet pleier jeg å si -men kanskje det er slik at..... ? formulert som et spørsmål. Da tar gjerne 4 åringen tråden og kommer med egne forslag.

Kjenner godt igjen situasjonen, men de begynner etterhvert å lage konklusjoner ut av alle svarene de har samlet :-)

[Linnea78]

Jeg var i dåp på søndag, sønnen min på 4 mnd trivdes ikke så godt i kirka så vi gikk ut å ble der ei stund. Da kom det ut en pappa med 2 gutter, rundt 6 år tenker jeg. De rusla litt rundt og så på gravplassene. Hvem ligger her pappa? - Her ligger.. osv. På mange steiner, så kom de til en stein der ei som het Sofie lå. Yngste gutt blir litt fortvilet, - Jammen jeg kjenner jo Sofie... Så går det litt til så kommer det - Hvorfor er alle disse døde pappa? Desverre hørte jeg ikke svaret for det kunne vært interessant å vite hva en skal svare på et så dypt spm... :-)