Oppdragelsen eller ADHD-en?

[Gjest hu som plukker det opp igjen]

Barna mine kan gå gjennom rom og rive ned ting uten å stoppe opp, plukke det opp, rydde det, skulle nesten tro de ikke merker at noe faller i det hele tatt?

Ber jeg dem ta det opp - eller uansett, nesten, om jeg ber dem om noe - blir det diskusjoner med tema "Hvorfor skal _jeg_? Det var ikke jeg som gjorde det!" eller Hvorfor sier du ikke det til broren min, bare til meg!?" Eller de "Har det for travelt - skal ut!", selv om de har massevis av tid.

Oppmerksomhetssvikten kan jo være grunnen til at de faktisk ikke merker at de river ned saker og ting. Kranglingen er jo ikke uvanlig ved ADHD. Mangel på tidsperspektiv er jo også vanlig og definitivt noe vi sliter med i familien vår.

Spør derfor: At de river ned uten å oppdage/merke det selv. Og så diskuterer/krangler/nekter plukke ting opp igjen - er det sykdommen deres - eller oppdragelsen min - eller kombinasjon? Er det noen her som kjenner dette igjen?

[fei1365380229]

Ja, kjenner meg igjen. Har og har hatt diskusjoner om slike ting og alle andre ting fra ungene var små.

Jeg tror egentlig ikke det er oppdragelsen, skylder på ARV og da min manns gener. ADHD er det i hvert fall ikke.

[Gjest påsanna]

Jeg kjenner meg igjen i dette fra da jeg og min lillebror var barn/ungdom og ingen av oss har ADHD. Men vi var fryktelig bortskjemte med en hjemmeværende mor som ikke var spesielt god på å kreve noe eller sette grenser for hvordan ting skulle være. Det hendte hun kjeftet og smalt litt, men det tok vi ikke så tungt. Krangling og evige diskusjoner var en del av hverdagen i en del år ja. Stakkars mamman våres, huff!

[mamma til ni]

Dette er vanleg her også. Også for dei utan diagnose, men ho med mulig ADD er det ekstra ille. Alt som er "kjedeleg" er pyton å gjere.

[mamma til ni]

Dette er vanleg her også. Også for dei utan diagnose, men ho med mulig ADD er det ekstra ille. Alt som er "kjedeleg" er pyton å gjere.

Tråden var visst litt gammal :-)