Hvor mye gjør steforeldre?

[Gjest En venninne]

Jeg har en venninne med tre barn. Hun har hatt en ny samboer uten egne barn i et par år.

Det jeg stusser litt over, er at han hjelper lite til med barna. Hun er alltid alene om barnebursdager f.eks.

Er det vanlig? Jeg har trodd at nye samboere deltok mer i sine stebarns liv.

[Tralla]

Er vel like forskjellig som "vanlige" fedre gjør. Mange av de som er fjerne fra barna sine selv om de bor sammen. Min kjæreste behandler min og hans barn på samme måte, og stiller opp etter behov. Mens jeg kjenner noen som ikke involverer seg og har "frihelg" de helgene ungene er hos dem. Er vel ingen fasit. Men når det er sagt, så hadde jeg ikke ville vært sammen med noen som ikke ville brydd seg noe særlig om mitt barn. Synes det sier noe om deres person. Det er enten oss begge eller ingen av oss :-)

[Gjest Valnøtt]

Jeg har en kjæreste som ikke har barn fra før. Han digger ungene mine og tar dem gjerne med på fisketur, ser en film med dem, hopper på trampoline med dem eller andre ting. Er det skoleavslutning, bursdagfest eller annet så er han på plass med den største selvfølge. Og de gangene han jobber hjemmefra og jeg ønsker å dra tidlig på jobb så spaserer han faktisk til skolen med dem :-)

Også gir han dem sjokopålegg på brødskiva litt oftere enn jeg ville gjort, men det synes jeg igrunnen er greit :-)

[AneM1365380603]

Her er vi en hel familie. Det betyr at han gjør alt som er naturlig å gjøre både for stebarn og egne barn. Han deltar aldri på foreldremøter og foreldrekonferanser. Det tar jeg og eksen oss av, men de bytter på å kjøre til aktiviteter osv. Ofte leverer den ene, mens den andre henter. Jeg synes vi er et kjempebra team her, og at mannen min er en god stefar.

[Lillemus]

Eksen har samboer, en kvinne som forguder ungene mine og de forguder henne. ) Jeg tror hun gjør mye med og for ungene mine.

Jeg er særbo med min så han tar ikke noe ansvar for ungene i hverdagen, naturlig nok. Men når vi er der så leker han med dem, vi drar på fisketur og telttur og sykkeltur, han har kjøpt fiskeutstyr til dem og det er en selvfølge for ham at ungene er med på turer og sånt selvfølgelig. Han er ikke som en far for dem, men det trengs ikke heller, han er glad i dem og de er glade i ham og det rekker for meg.

Hadde vi bodd sammen så hadde han nok tatt mer ansvar i hverdagen vil jeg tro. Jeg hadde jo da sikkert lagt litt mer press på ham til det også da.

[Glimtipper]

Samboeren min tar akkurat like mye ansvar som meg. Vi bytter på å stå opp med han, bytter på å legge han, bytter på hvem som lager mat og hjelper han på do.

Akkurat nå er de på soverommet og snakker sammen, fordi sønnen min sparket sambo i leggen når han ikke fikk være med på butikken... Vi deler på oppdragelsen også.

Det tok litt tid før vi fant vår måte å gjøre ting på og det har vært mange krangler og diskusjoner. Jeg tror de færreste bare blir en kjernefamilie ut av det blå, man må jobbe med og for det.

[løvinne71]

Tror det er veldig varierende hva som er "vanlig"

Å komme inn som stefar i en familie med 3 barn, uten å ha barn selv, vil jeg tro er ganske overveldende!

Hvis barna er små, så er det nok ganske utfordrende å steppe inn i en såpass hektisk hverdag som 3 små barn skaper.

Og hvis barna er eldre, eller har bodd lenge alene sammen med mor, så er det sikkert ikke helt problemfritt å være den "uteforstående" som skal prøve å bli godtatt og involvert i familien.

Halvstore barn er ikke alltid like vennlig stemt ovenfor "mammas nye kjæreste"

[Gjest En venninne]

Tror det er veldig varierende hva som er "vanlig"

Å komme inn som stefar i en familie med 3 barn, uten å ha barn selv, vil jeg tro er ganske overveldende!

Hvis barna er små, så er det nok ganske utfordrende å steppe inn i en såpass hektisk hverdag som 3 små barn skaper.

Og hvis barna er eldre, eller har bodd lenge alene sammen med mor, så er det sikkert ikke helt problemfritt å være den "uteforstående" som skal prøve å bli godtatt og involvert i familien.

Halvstore barn er ikke alltid like vennlig stemt ovenfor "mammas nye kjæreste"

Barna her er 9, 10 og 12 år gamle. Og du har rett i at de tidligere har bodd mange år alene med mor. Så det kan være en del av forklaringen.

[løvinne71]

Barna her er 9, 10 og 12 år gamle. Og du har rett i at de tidligere har bodd mange år alene med mor. Så det kan være en del av forklaringen.

Ja. Da er de jo såpass store at det ikke er bare bare å steppe inn i en "pappa-rolle"

De har vel også blitt såpass selvstendige, at den daglige omsorgen ikke er så krevende lenger.

Hvis barna i tillegg har god kontakt med sin biologiske far, så har de jo allerede to foreldre som stiller opp for dem...

[Gjest En venninne]

Ja. Da er de jo såpass store at det ikke er bare bare å steppe inn i en "pappa-rolle"

De har vel også blitt såpass selvstendige, at den daglige omsorgen ikke er så krevende lenger.

Hvis barna i tillegg har god kontakt med sin biologiske far, så har de jo allerede to foreldre som stiller opp for dem...

Barna har minimal kontakt med sin biologiske far, dessverre.

[Katt-ja]

Det er vel en sak mellom de to... Synes hun at han gjør for lite sammen med ungene hennes?

[Gjest En venninne]

Det er vel en sak mellom de to... Synes hun at han gjør for lite sammen med ungene hennes?

Den der ventet jeg på.

Selvsagt er det mellom de to. Likevel er det lov å undre seg, når man ser måter å gjøre ting på, som er anderledes enn man forventer.

[Katt-ja]

Den der ventet jeg på.

Selvsagt er det mellom de to. Likevel er det lov å undre seg, når man ser måter å gjøre ting på, som er anderledes enn man forventer.

Hehe, hvis du ventet på den, kan du jo være fornøyd med å ha fått den:-)

Som forhenværende samboer med mann som hadde barn fra før, synes jeg det bør være lov å være glad i noen uten å kreve at de forandrer seg/forandre seg selv.

[UlrikkeE]

Med unntak av konferansetimer og foreldremøter: minst like mye som pappa'n deres...

Hilsen stemor til tre...

[Gjest ViViola]

De av mine venner med barn og ny samboer har det ikke slik. I en husholdning hjelper alle til, og de to voksne velger de mest praktiske løsningene for å få hverdagen til å gå rundt.

Jeg vet at stefar i ett tilfelle også møtte på foreldresamtale, fordi bioforeldrene begge var opptatt med andre ting. Det var selvfølgelig etter avtale med begge foreldrene, da, i den gården samarbeides det tett mellom de to familiene (og det er kanskje fordi de begge har barneløse samboere?).

Om jeg skulle over i et nytt forhold, med den ballasten jeg har nå, ville jeg neppe klart å leve med en mann som sto på sidelinjen. Hva skulle han drevet med, liksom? Høres snodig ut, for meg.

[Gjest En venninne]

De av mine venner med barn og ny samboer har det ikke slik. I en husholdning hjelper alle til, og de to voksne velger de mest praktiske løsningene for å få hverdagen til å gå rundt.

Jeg vet at stefar i ett tilfelle også møtte på foreldresamtale, fordi bioforeldrene begge var opptatt med andre ting. Det var selvfølgelig etter avtale med begge foreldrene, da, i den gården samarbeides det tett mellom de to familiene (og det er kanskje fordi de begge har barneløse samboere?).

Om jeg skulle over i et nytt forhold, med den ballasten jeg har nå, ville jeg neppe klart å leve med en mann som sto på sidelinjen. Hva skulle han drevet med, liksom? Høres snodig ut, for meg.

''Om jeg skulle over i et nytt forhold, med den ballasten jeg har nå, ville jeg neppe klart å leve med en mann som sto på sidelinjen. Hva skulle han drevet med, liksom? Høres snodig ut, for meg.''

Godt å høre at flere tenker som meg.

[Gjest En venninne]

Med unntak av konferansetimer og foreldremøter: minst like mye som pappa'n deres...

Hilsen stemor til tre...

Flink du!

(Og omtrent som jeg hadde forventet...)

[Gjest ViViola]

''Om jeg skulle over i et nytt forhold, med den ballasten jeg har nå, ville jeg neppe klart å leve med en mann som sto på sidelinjen. Hva skulle han drevet med, liksom? Høres snodig ut, for meg.''

Godt å høre at flere tenker som meg.

Jeg ser for meg en stresset mor, som fyker hit og dit og vasker klær, lager mat, vasker gulv, baker kaker, kjører unger og ikke minst, organiserer samtransport med andre foreldre fordi det kræsjer for henne - og en stefar som sitter og leser avisa.

Det høres hyggelig ut, ja...

[miia]

Jeg er særboer med min kjæreste, men han tilbringer likevel store deler av tiden her hos oss...

Han har ingen barn fra før, mens jeg har to... Han er kjempeflink med jentene! Det er like gjerne han som står opp med dem i helgene, han er myyye mer tålmodig enn meg når det gjelder å leke med dem, og han bringer og henter dem til skole/barnehage... Osv, osv...

I bursdager er han deltakende - og til stor hjelp Tror ikke det kunne falt han inn å ikke hjelpe til engang...

[Gjest Tatjana]

Jeg har en venninne som har det omtrent som du beskriver: Hennes nye samboer er særdeles lite deltakende ifht barna. Jeg kommenterte det noen ganger i begynnelsen, når hun klaget over hvor slitsomt det var å være alenemor. "Men kan ikke NN kjøre på trening når du må kjøre den andre på...?"

Det ble ikke tatt nådig opp. Jeg har fått klar beskjed om at NN faktisk ikke har barn, og dermed har han ingen plikt til å hjelpe til med barna.

Det tok ikke lang tid før jeg sluttet å kommentere det, men jeg har jo undret meg litt, spesielt når hun klager i det vide og det brede hvor sliten hun er og hvor mye hun har å gjøre. Jeg kunne aldri ha vært samboer med en mann som til de grader meldte seg ut og lot meg ta alt ansvaret, og bli helt utkjørt, og ikke løftet en finger for å hjelpe til.

Eller kanskje det er hun som ikke vil slippe ham til? Jeg har ikke forstått hvorfor i så fall. Så sliten som hun blir av alt som må gjøres skulle man da tro hun ville blitt lykkelig for litt hjelp og avlasting?

En ting har jeg skjønt: Dette skjønner jeg slett ikke. De får leve som de vil. Selv blir jeg enda mer knyttet til mine barns far når jeg ser på disse to.