Nekte samvær?

[Gjest Valnøtt]

Jeg har et dillemma - kan dere hjelpe meg å vurdere?

Ungene skal på ferie med sin far i sommer, de skal ha tre uker samvær fordelt i to bolker.

For å gjøre en lang historie kort - far er voldelig, han drikker og det er ikke mye gøy å sende ungene til ham. Dog pleier han ikke å drikke når han har barna, ihvertfall ikke så jeg har oppdaget det. (Vi har egen avtale på at han ikke har lov til det).

Far og jeg har ingen dialog, det er ikke mulig.

Nå nekter far å opplyse hvor han skal ta barna i sommer. Ungene gruer seg til å være borte hjemmefra så lenge, og jeg kan ikke berolige dem slik jeg pleier når de skal til samvær med å snakke med dem på forhånd om hva de sikkert skal oppleve osv. siden jeg jo ikke aner hva han har tenkt til.

Jeg har mest lyst til å avlyse hele feriesamværet, men jeg vet ikke om jeg kan det? Jeg mener at jeg har krav på å vite sånn ca hvor i verden ungene mine befinner seg. Selvsagt har jeg opplyst detaljert om våre planer for lenge siden fordi han har den samme retten.

Nå er det jo ikke ofte det skjer en tsunami eller et jordskjelv, men jeg synes jeg har rett til å slippe å sitte med hjertet i halsen i hele sommer og lure på om det er mine unger det gjelder hver gang det står i avisen at det er druknet en tiåring.

Så... Jeg er opptatt av å ikke være usaklig og hysterisk og å tenke på ungene fremfor meg selv. Men nå føler jeg at det får være grenser. (Spesielt siden ungene gruer seg).

Råd?

[Gjest GA]

Jeg har ihvertfall opplevd at en mor har nektet en far å ta med ungene til skogbruksmuseet på Elverum fordi det var fali' det!

-hvordan hun gikk fram for å nekte aner jeg ikke, men hun fikk nå forhindret turen.

[Lillemus]

Høre med barnevernet hva de sier?

Det høres jo helt sykt ut å nekte deg å vite hvor ungene er. Vi utveksler temmelig detaljerte reiseplaner med hverandre når vi skal bort. ) Ofte også om vi drar uten unger, slik at den andre har litt oversikt i tilfelle man skal kunne nå hverandre.

[Gjest Valnøtt]

Jeg har ihvertfall opplevd at en mor har nektet en far å ta med ungene til skogbruksmuseet på Elverum fordi det var fali' det!

-hvordan hun gikk fram for å nekte aner jeg ikke, men hun fikk nå forhindret turen.

Dette blir litt annerledes. Jeg nekter ham ikke å ta dem med noe sted i det hele tatt jeg. Jeg bare nekter ham å hente dem og bli borte med dem i to uker av gangen uten at jeg aner i hvilken verdensdel de er.

Jeg har vurdert å høre med barnevernet.

[Atene]

Dette blir litt annerledes. Jeg nekter ham ikke å ta dem med noe sted i det hele tatt jeg. Jeg bare nekter ham å hente dem og bli borte med dem i to uker av gangen uten at jeg aner i hvilken verdensdel de er.

Jeg har vurdert å høre med barnevernet.

Men har han bedt om passene deres da?

Uten dem kommer de jo ikke ut av Skandinavia. Jeg hadde ikke levert ut pass uten samtidig å få beskjed om hvor de skulle.

[Gjest GA]

Dette blir litt annerledes. Jeg nekter ham ikke å ta dem med noe sted i det hele tatt jeg. Jeg bare nekter ham å hente dem og bli borte med dem i to uker av gangen uten at jeg aner i hvilken verdensdel de er.

Jeg har vurdert å høre med barnevernet.

Gjør det. Skjønner godt at du ikke liker å sende ungene til ham.

(i det tilfelle jeg kjenner til er det mora som er ustabil og ble frakjent omsorgen altså)

[Gjest Valnøtt]

Men har han bedt om passene deres da?

Uten dem kommer de jo ikke ut av Skandinavia. Jeg hadde ikke levert ut pass uten samtidig å få beskjed om hvor de skulle.

Han har ikke bedt om passene. Jeg var forøvrig i Italia i fjor og viste ikke pass en eneste gang. (Vi kjørte bil dit)

[Gjest Valnøtt]

Gjør det. Skjønner godt at du ikke liker å sende ungene til ham.

(i det tilfelle jeg kjenner til er det mora som er ustabil og ble frakjent omsorgen altså)

Ja, det er nettopp det. Nekter man samvær, risikerer man jo å miste omsorgen. Men jeg nekter ikke samvær mener jeg selv. Jeg har ikke satt opp ferie på jobben min eller noe som helst de ukene de skal til ham, og jeg mener at samværet skal gjennomføres, men ikke hvis jeg ikke får vite hvor de skal.

Dette er innmari kjipt :-(

[Persille1365381127]

Vel, jeg tror ikke egentlig du har krav på å vite det?

Men; i deres tilfelle er vel situasjonen forsåvidt spesiell - så jeg ville tatt kontakt med barnevernet, og forklart situasjonen.

Si at han i det minste kan fortelle dem hvor han skal om han ikke vil fortelle deg det, og at de kan snakke med barna om det. Da vil jo barna "sladre" til deg - men da skjønner han kanskje alvoret?

Uansett er det jo utrolig kjipt for ungene...

[Gjest Valnøtt]

Vel, jeg tror ikke egentlig du har krav på å vite det?

Men; i deres tilfelle er vel situasjonen forsåvidt spesiell - så jeg ville tatt kontakt med barnevernet, og forklart situasjonen.

Si at han i det minste kan fortelle dem hvor han skal om han ikke vil fortelle deg det, og at de kan snakke med barna om det. Da vil jo barna "sladre" til deg - men da skjønner han kanskje alvoret?

Uansett er det jo utrolig kjipt for ungene...

Det er derfor han ikke sier til ungene hvor de skal heller - så de ikke skal si noe til meg.

I fjor visste de ikke hvor de skulle, og når de kom frem visste de ikke hvor lenge de skulle være der. De visste at de skulle hjem da de hadde kjørt nesten halve veien hjem etterpå...

[Persille1365381127]

Det er derfor han ikke sier til ungene hvor de skal heller - så de ikke skal si noe til meg.

I fjor visste de ikke hvor de skulle, og når de kom frem visste de ikke hvor lenge de skulle være der. De visste at de skulle hjem da de hadde kjørt nesten halve veien hjem etterpå...

Jeez....

Hvorfor gjør han sånne ting? Han straffer jo dem mer enn deg? Men det skjønner han kanskje ikke...

[mariaflyfly]

Jeg formoder at du har en oppegående advokat midt oppi alt dette? Jeg ville tatt en telefon til h*n og hørt hvordan jeg skulle forholde meg.

[Gjest Valnøtt]

Jeez....

Hvorfor gjør han sånne ting? Han straffer jo dem mer enn deg? Men det skjønner han kanskje ikke...

Han synes det er verdt det.

Han synes ikke det er noe problem for barn å ha det sånn - de gir ikke store utrykk for at de ikke har det bra overfor ham (det tør de ikke, og ønsker de ikke - disse gutta tar mer hensyn til far enn til seg selv), og de gangene de gir uttrykk for at dette blir helt feil er det enten fordi jeg har manipulert dem eller fordi de er bortskjemte eller vanskelig eller ligner meg. Og i alle disse situasjonene er det hans rett plikt og ansvar å tvinge gjennom det han driver med så de lærer.

Det er jo en grunn til at jeg svelger hardt hver gang de skal dit og sier "ha det gøy da gutter".

Jeg gleder meg til de blir så store at jeg kan si at de gjør som de vil selv...

[Gjest Valnøtt]

Jeg formoder at du har en oppegående advokat midt oppi alt dette? Jeg ville tatt en telefon til h*n og hørt hvordan jeg skulle forholde meg.

Har ikke noen advokat i gang akkurat nå om dagen, men jeg har en jeg pleier å bruke. Har sendt ham en mail, og har time hos damen min på krisesenteret for å snakke gjennom problemstillingen snart også.

men jeg lurer på hva vanlige mennesker synes - om det er rett og rimelig at man skal vite hvor barna er når de er hjemmefra såpass lenge.

[Gjest Drittsekk]

Du har ikke krav på å få vite hvor far tar med barna på ferie, eller andre steder, så lenge han har de hos seg. En annen sak, er jo at han burde fortelle sine egne barn hvor de skal vær i ferien , og hvor lenge de skal være borte.

Skjønner at du blir lettere halvhysterisk. Jeg hadde aldri sendt mine barn avgårde på tur, med den type mann du beskriver. Han virker ustabil, og full av #F#. Ring barnevernet, så får du nok ett helt klart svar på hva du ikke kan og kan gjøre ang. dine barn.

[Persille1365381127]

Han synes det er verdt det.

Han synes ikke det er noe problem for barn å ha det sånn - de gir ikke store utrykk for at de ikke har det bra overfor ham (det tør de ikke, og ønsker de ikke - disse gutta tar mer hensyn til far enn til seg selv), og de gangene de gir uttrykk for at dette blir helt feil er det enten fordi jeg har manipulert dem eller fordi de er bortskjemte eller vanskelig eller ligner meg. Og i alle disse situasjonene er det hans rett plikt og ansvar å tvinge gjennom det han driver med så de lærer.

Det er jo en grunn til at jeg svelger hardt hver gang de skal dit og sier "ha det gøy da gutter".

Jeg gleder meg til de blir så store at jeg kan si at de gjør som de vil selv...

Hvor gamle er de? Guttene altså

[Gjest Valnøtt]

Hvor gamle er de? Guttene altså

Syv og ti år.

[Gjest ikke i dag nei :)]

For en situasjon, for både deg og guttene dine. Håper at alt ordner seg for dere i den situasjonen. Har egentlig ingen gode råd til deg. Skjønner i grunn litt hvordan du har det, hadde det ikke greit med samarbeid med mitt barns far etter vi flyttet fra hverandre. Han var utenlandsk statsborger i tillegg, så vi hadde kidnapping også hengende over skuldrene, i tillegg til de andre probleme. Nå er heldigvis barnet mitt gammelt nok til å bestemme selv hva h'n vil, og er aldri hos faren lenger. Har ikke vært der på snart to år. Men ser jo at det å ikke ha en far som stiller opp i barndommen har satt sine spor, psykisk på mitt barn.

Han ville ha barnet hos seg på sine helger, men var sjelden hjemme selv. Det barnet så til han var i bilen når faren hentet. Men det spilte ikke så stor rolle, bare barnet var hos hans familie.

Ønsker virkelig alt ordner seg til det beste for dere. Og en stor klem fra meg

[Gjest holder meg ano]

Dette er ikke så klart som noen tror. Jeg har som deg hovedomsorgen over barna og har nektet far å ta de med utenlands i år, etter råd fra familievernkontoret. Årsaken er at jeg virkelig ikke tror det er bra, slik omstendighetene er i vårt tilfelle akkurat nå, å reise utenlands for barna. Jeg har sagt nei, og min eks har i påhør av de hos familievernkontoret godatt dette. Det er et litt uklart landskap juridisk i følge han på familievernkontoret, men den med hovedomsorg har også hovedansvar for barnets helse og en god del å si. Du kan som meg be han gå til sak om han vil, men det rekker han ikke...Jeg har sagt at jeg kom til å holde igjen barna hvis det ble tur. Og det ville jeg gjort.

Vi treffes hos familievernkontoret for å sette opp avtaler noen ganger i året, og det er mildt sagt belastende, men det holder også han i ørenene, siden alt som skjer ellers blir evaluert der da, og er en trygghet for meg og barna. Kunne det vært en ide for deg?

[Gjest Valnøtt]

Dette er ikke så klart som noen tror. Jeg har som deg hovedomsorgen over barna og har nektet far å ta de med utenlands i år, etter råd fra familievernkontoret. Årsaken er at jeg virkelig ikke tror det er bra, slik omstendighetene er i vårt tilfelle akkurat nå, å reise utenlands for barna. Jeg har sagt nei, og min eks har i påhør av de hos familievernkontoret godatt dette. Det er et litt uklart landskap juridisk i følge han på familievernkontoret, men den med hovedomsorg har også hovedansvar for barnets helse og en god del å si. Du kan som meg be han gå til sak om han vil, men det rekker han ikke...Jeg har sagt at jeg kom til å holde igjen barna hvis det ble tur. Og det ville jeg gjort.

Vi treffes hos familievernkontoret for å sette opp avtaler noen ganger i året, og det er mildt sagt belastende, men det holder også han i ørenene, siden alt som skjer ellers blir evaluert der da, og er en trygghet for meg og barna. Kunne det vært en ide for deg?

Jeg har masse hjelp fra fam.vern - heldigvis. Driver og sliter ut saksbehandler nr tre der nå... stakkars mann...

Problemet her er at eksen ikke bryr seg døyten om hva familievern sier heller.

Jeg mener at jeg ikke kan "tas" for å nekte samvær sålenge jeg ikke nekter samvær, snarere tvert imot, sålenge jeg får vite hvor barna mine er. Men jeg er usikker på om det er slik det vil bli tolket da.