andre skilte adoptivforeldre her inne?

[Gjest separert adoptivmamma :o(]

mannen min og jeg har et adoptivbarn. Nå skal vi separeres og jeg tenker veldig på det stakkars barnet vårt som kom hit, og så blir skilsmissebarn.

Er det andre her inne som har adoptivbarn og er skilt?

Hvordan har det gått med barnet/barna deres?

[Gjest lilja (den opprinnelige)]

Jeg!

Har vært gjennom en skilsmisse av den traumatiske sorten, ekteskapet vårt endte med at mannen min innledet et nytt forhold (uten at jeg visste det), et forhold som etter alt å dømme var etablert allerede før minstebarnet ble hentet hjem. I ettertid har det vært mye ufred og uenighet både om daglig omsorg og om deling av boet. For vår del måtte det rettstvist til for å rydde opp i både det ene og det andre.

Vi har fire barn, to egenfødte og to adopterte. De egenfødte er nok de som har slitt mest, sannsynligvis fordi de er eldst. Adoptivbarna var ett og fire år da far flyttet ut, og de bærer ikke nevneverdig preg av skilsmissen såvidt jeg kan se. De er nå 6 og 9 år gamle, og sunne, aktive og glade unger.

Selv om det etter mitt syn nok er best å bo sammen med både mamma og pappa, så tror jeg du kan senke skuldrene litt angående dette. Hvis dere klarer å samarbeide bedre enn det vi har gjort, så er dere et godt stykke på vei.

Klem fra

[Gjest Ventefar]

Er ikke i din situasjon, men opplevde mine egne foreldres skilsmisse for mange år siden som en lettelse (ble slutt på krangling og uro) den gang jeg gikk i barneskolen.

Kanskje adoptivforeningen din kan gi noen råd? Adopsjonsforums medlemsblad skrev om adopterte barn og skilsmisse i et nummer - tror det var tidlig i 2007. AF har også en sosialkurator som man kan ringe og søke råd hos.

[Gjest separert adoptivmamma :o(]

Jeg!

Har vært gjennom en skilsmisse av den traumatiske sorten, ekteskapet vårt endte med at mannen min innledet et nytt forhold (uten at jeg visste det), et forhold som etter alt å dømme var etablert allerede før minstebarnet ble hentet hjem. I ettertid har det vært mye ufred og uenighet både om daglig omsorg og om deling av boet. For vår del måtte det rettstvist til for å rydde opp i både det ene og det andre.

Vi har fire barn, to egenfødte og to adopterte. De egenfødte er nok de som har slitt mest, sannsynligvis fordi de er eldst. Adoptivbarna var ett og fire år da far flyttet ut, og de bærer ikke nevneverdig preg av skilsmissen såvidt jeg kan se. De er nå 6 og 9 år gamle, og sunne, aktive og glade unger.

Selv om det etter mitt syn nok er best å bo sammen med både mamma og pappa, så tror jeg du kan senke skuldrene litt angående dette. Hvis dere klarer å samarbeide bedre enn det vi har gjort, så er dere et godt stykke på vei.

Klem fra

en av grunnene for separasjonen er mangel på komunikasjon og samarbeid + en del annet...

Vi har også egenfødte barn, og er jo intr. å lese hva dine erfaringer i forhold til egnefødte barn er kontra adoptivbarn.

[katrine69]

Jeg er skilt, og har et adoptert barn.

Hvis du sender meg en mail på [email protected] kan jeg dele noen erfaringer.