Er barna dine døpt?

[guttas]

Hvorfor velger dere/velger dere ikke å døpe barna deres? Dere som ikke velger dåp, har dere en annen form for markering/feiring?

Egentlig mener jeg at hver enkelt må få velge selv om man vil døpes. Altså vente med evt dåp til man er gammel nok til å bestemme selv.

Allikevel valgte jeg å døpe mine barn. Rett å slett fordi jeg ikke ønsket at de skulle skille seg ut fra resten av familien. Og ikke minst for at de skulle få bruke familiedåpskjolen hvor navnene til alle som er døpt i den og dåpsdato blir brodert.

Sikkert en helt gal og merkelig grunn til å la sine barn døpe, men sånn ble det.

Jeg hadde flere samtaler med presten på forhånd. Det var ikke alt i dåpsritualet jeg ville ha lest over mine barn. Bl.a. noe om at barnet går over fra døden til livet i dåpen. Jeg husker ikke ordlyden nøyaktig nå, men jeg reagerte på den. Jeg tror alle barn er Guds barn, inntil de evt tar et bevisst valg om at de ikke vil være det. Jeg ba om å få fjernet de setningene jeg ikke trodde på. Presten tok det opp i menighetsrådet (eller var det et annet råd?), og det ble godkjent. Det kunne godkjennes fordi det var en kirkelig formulering, ikke en bibelsk. Jeg syns det var veldig bra at de kunne tilpasse det på den måten! Personlig velger jeg å se på barnedåpen som en velsignelse.

Kunne være artig å høre hva andre mener om dette.

[Speak]

Snuppa er ikke døpt. Jeg er ikke troende, og derfor føltes det feil å døpe henne.

Vi hadde en navnfest i regi av Humanetisk forbund. Kjempeflott:-)

[Gjest Rafens]

Nei, mine barn er ikke døpt. Hverken jeg eller samboeren min er religiøse på noen som helst måte, og jeg kunne aldri døpt barna mine fordi det er tradisjon e.l.

[Gjest minnah]

De er ikke døpt. Vi er ikke troende, og dåpsritualet har ingen betydning for oss.

Hadde vi hatt store familier på begge sider med slektninger vi sjelden så, evt forventninger om dåp, hadde vi sikkert sett annerledes på saken i lys av å være en tradisjon - men det har vi altså ikke.

Snakket løst om navnefest, men det ble aldri noe av.

Sist - men ikke minst - jeg ønsker ikke å tre en religion nedover hodet på mine barn. Om de med årene selv finner ut at kristendommen er det riktige livssynet for dem, skal de få lov å døpe seg etter eget ønske. Og jeg vil støtte dem helt og holdent i valget. :-)

[Gjest mallet]

Verken jeg eller ungene er døpt. Faren er døpt, men er ikke troende, så dåp falt ikke naturlig for oss.

[calendula]

Eldstemannen er døpt av praktiske hensyn - familien til eksen min er _meget_ katolske og barnet var født utenfor ekteskapet. De ville ikke vedkjenne seg barnet før det var døpt :-/

De andre to er ikke døpt.

[Gjest Geir]

Ja! Vårt barn er døpt.

Grunn: Tradisjon, ikkje å skille seg ut osv.

Han kan selvfølgelig velge å melde seg ut av Statskirka om han vil når han er myndig.

[fuji1365380447]

Vi har valgt å ikke døpe jenta vår. Hverken mannen min eller jeg er troende, og vi er begge meldt ut av statskirken.

Jeg har vært fadder et par ganger (før jeg meldte meg ut) - og opplevde det faktisk som temmelig ubehagelig å stå der å love at jeg skulle hjelpe til å oppdra barnet i den kristne forsakelse og tro. (Spesielt det med forsakelse er jeg sterkt imot...).

Vi hadde litt lyst til å ha en annen form for markering - type velkommen til verden og livet - men fordi familiene våre bor langt unna så ble de aldri noe av.

[Spirello]

Sønnen min er ikke døpt.. er ikke troende og hverken faren eller jeg er selv døpt.. Ser ingen grunn til å døpe bare fordi "alle andre" gjør det.. Hvis han vil døpes kan han gjøre det før evt. komfimasjon, men det er ikke noe jeg vil mase om for å si det mildt.. Jeg er ikke komfirmert heller, da jeg synes det er tull å gjøre det borgelig - gaveinnsamling spør du meg.

[Gjest mandolina]

Ja! Vårt barn er døpt.

Grunn: Tradisjon, ikkje å skille seg ut osv.

Han kan selvfølgelig velge å melde seg ut av Statskirka om han vil når han er myndig.

Han kan melde seg ut av statskirken, når han blir 15 år, da kan han selv velge hvilken tro han vil ha.

Hilsen

[Persille1365381127]

Nei, Billa er ikke døpt - for verken faren eller jeg er kristne.

Om man ikke er kristen, så mener jeg at dåp i kirken blir en hyklersk handling. Hvorfor vie barnet sitt inn i noe man ikke tror på?

Så hos oss ble det navnefest

[Gjest Geir]

Han kan melde seg ut av statskirken, når han blir 15 år, da kan han selv velge hvilken tro han vil ha.

Hilsen

Ok. Takk for opplysningen.

[Gjest alegre]

Ja begge to. Det ene var faktisk 2,5 år da det ble døpt og deltok i feiringen med stor glede.

Riktig for oss

[birdie]

Nei, de er ikke døpt, jeg synes at de skal få ta det valget selv. Sambo og jeg er begge medlemmer i Statskirka, og ungene går faktisk i katolsk skole, men jeg mener at det personlige forholdet til en evt. gud skal de få finne ut av selv. Vet at mange anser dåp i norsk statskirke som en slags barnevelsignelse, eller bare en tradisjon uten dypere mening, men det gjør ikke jeg.

[Gjest mor med døpte barn]

Ja - alle mine barn er døpt.

Og det er i grunnen alle i slekta, både på fars og mors side. Så det var rett og slett aldri noe tema om det skulle være dåp eller ikke.

Det er nok en lett blanding av tradisjon og tro i slekta her.

Ps. Har ingen tro på at barn som ikke er døpt er mindre "guds barn" - bare så det er sagt.

[Lillemus]

Jepp, begge to er døpt og vi står alle i statskirka selv om ingen av oss voksne er spesielt kristne av oss. )

Jeg mener det er enklere å melde seg ut av statskirka når den tid kommer om ungene vil enn det er å stå til dåpen som 14-åring om man vil konfirmeres.

[Persille1365381127]

Vi har valgt å ikke døpe jenta vår. Hverken mannen min eller jeg er troende, og vi er begge meldt ut av statskirken.

Jeg har vært fadder et par ganger (før jeg meldte meg ut) - og opplevde det faktisk som temmelig ubehagelig å stå der å love at jeg skulle hjelpe til å oppdra barnet i den kristne forsakelse og tro. (Spesielt det med forsakelse er jeg sterkt imot...).

Vi hadde litt lyst til å ha en annen form for markering - type velkommen til verden og livet - men fordi familiene våre bor langt unna så ble de aldri noe av.

Navnefest er jo fint da

Vi hadde det i Rådhuset (med humanetikerne), med middag osv hjemme etterpå - akkurat som en dåp, bare uten det religiøse.

[Gjest mallet]

Jepp, begge to er døpt og vi står alle i statskirka selv om ingen av oss voksne er spesielt kristne av oss. )

Jeg mener det er enklere å melde seg ut av statskirka når den tid kommer om ungene vil enn det er å stå til dåpen som 14-åring om man vil konfirmeres.

Jeg har faktisk helt motsatt oppfatning Jeg mener at hvis de skal konfirmeres skal det være fordi de virkelig tror på og ønsker dette, og ikke fordi "alle andre gjør det" eller for å få gaver. Da er det fint at de i så fall må gå igjennom dåpen også. Jeg tror det vil få dem til å tenke mer gjennom saken fordi det ikke blir bare å følge strømmen. Så for meg er det en god ting at det blir vanskeligere

[Lillemus]

Jeg har faktisk helt motsatt oppfatning Jeg mener at hvis de skal konfirmeres skal det være fordi de virkelig tror på og ønsker dette, og ikke fordi "alle andre gjør det" eller for å få gaver. Da er det fint at de i så fall må gå igjennom dåpen også. Jeg tror det vil få dem til å tenke mer gjennom saken fordi det ikke blir bare å følge strømmen. Så for meg er det en god ting at det blir vanskeligere

Jeg håper nå uansett at mine velger borgerlig konfirmasjon hos Human Etisk forbund så det spiller egentlig ingen rolle. )

Men må man være medlem der for å få konfirmere seg der?

[Gjest Rafens]

Jeg har faktisk helt motsatt oppfatning Jeg mener at hvis de skal konfirmeres skal det være fordi de virkelig tror på og ønsker dette, og ikke fordi "alle andre gjør det" eller for å få gaver. Da er det fint at de i så fall må gå igjennom dåpen også. Jeg tror det vil få dem til å tenke mer gjennom saken fordi det ikke blir bare å følge strømmen. Så for meg er det en god ting at det blir vanskeligere

Veldig enig.