Er barna dine døpt?

[Gjest Rafens]

Jeg håper nå uansett at mine velger borgerlig konfirmasjon hos Human Etisk forbund så det spiller egentlig ingen rolle. )

Men må man være medlem der for å få konfirmere seg der?

Nei, man trenger ikke være medlem.

[morsan]

Jeg har faktisk helt motsatt oppfatning Jeg mener at hvis de skal konfirmeres skal det være fordi de virkelig tror på og ønsker dette, og ikke fordi "alle andre gjør det" eller for å få gaver. Da er det fint at de i så fall må gå igjennom dåpen også. Jeg tror det vil få dem til å tenke mer gjennom saken fordi det ikke blir bare å følge strømmen. Så for meg er det en god ting at det blir vanskeligere

Jeg er også enig med deg. Det at det er lettere å melde seg ut enn inn er jo et faktum, men jeg synes ikke det er et argument for barnedåp.

Det er jo litt det samme som å si at det er bedre at det er mange medlemmer som "bare fortsatt er med", selv om de ikke har noe bevisst forhold til det, enn at medlemmene virkelig har tenkt gjennom saken og er seg sitt valg bevisst.

[morsan]

Interessant å lese at du hadde engasjert deg såpass i dåpsritualet! Jeg må si at tanken falt meg ikke inn engang....

Mitt barn er døpt, etter ønske fra barnets far, mens jeg helst ikke ville ha dåp.

[vilde]

Nei, mine barn er ikke døpt, og det ble heller ikke til at vi hadde navnefest (human-etisk forbund), selv om jeg egentlig hadde tenkt det. Kirkedåp var aldri aktuelt. Meldte meg ut av statskirka da jeg var 15 (er døpt selv), og er ikke interessert i å melde inn barna mine, noe de automatisk blir ved dåp. Uansett synes jeg det å melde inn en person som ikke kan si sin egen mening, i et trossamfunn er helt på trynet. Faktisk blir jeg litt irritert av å tenke på alle de menneskene her i landet som er medlem uten å være kristne. Tror det er 80% av befolkningen som er medlem, og tipper at en svært stor del av disse ikke tenker over det en gang. Statskirka tjener faktisk penger på at dette. Er heldigvis veldig lett å melde seg ut :-)

[Gjest mora2]

Ja, begge mine er døpt.

Delvis pga tradisjon og tro.

"Man døper barna så ikke djevelen skal ta de" - sa oldermoren...

[Noraførr]

"Bl.a. noe om at barnet går over fra døden til livet i dåpen. Jeg husker ikke ordlyden nøyaktig nå, men jeg reagerte på den"

Gud bevare din utgang og din inngang - fra nå og til evig tid.

Ser at du forveksler dette med livet og døden. Det er det mange som gjør. Men legg merke til at det heter "Gud bevare din utgang og din inngang" - og ikke motsatt.

Det er her snakk om utgangen fra et ikke-troende liv og inngangen til et troende liv. Overgangen fra å ikke være Guds barn til å bli det. Det har ingenting med livet og døden å gjøre.

Når det er sagt, så er det flott at menigheten/presten ville tilpasse ritualet slik at du/dere kunne føle dere bekvemme i situasjonen. All hønnør til den menigheten dere tilhører.

[Åsemor]

Jeg ville følt meg hyklersk om jeg stod og sa ja til å oppdra mine barn i en kristen tro, når jeg ikke er særlig fan av å fortelle om Gud og Jesus som en "sannhet". Har vel igrunn aldri snakket om dem i det hele tatt...

Så nei, jeg har ikke døpt. Da førstemann var rundt 1 år meldte jeg meg ut av statskirken, og da jeg og mannen giftet oss brukte vi Human-Etisk forbund.

[....AV]

Nei, vi har ikke døpt barna våre. Ingen av oss foreldre er kristne og vi har derfor ikke tenkt å lære barna våre opp i den kristne tro, be for dem og lære dem å be. Derfor vil jeg heller ikke love dette.

Vi har heller ikke hatt noen alternativ sermoni eller fest.

[Aliza1365380759]

Nå har ikke jeg barn, men hvis jeg får det en dag er det ikke aktuelt å døpe dem. Det er fordi jeg ikke bekjenner meg til den kristne Gud (eller noen annen gud for den del..) og dermed ikke ønsker å stå i et gudshus og love foran en gud jeg ikke tror på at jeg skal oppdra mine barn i en tro jeg ikke følger selv. Denne avgjørelsen er basert på respekt for religiøse, og at jeg ikke vil lyve i en slik sammenheng.

Når barna er store nok til å ta en slik avgjørelse selv, står de derimot helt fritt til å følge hvilken religion de enn måtte bekjenne seg til, med alt det måtte medfølge av innvielses-/overgangsritualer.

[AneM1365380603]

Vi har valgt å døpe barna våre fordi vi har valgt å tro på Gud. Helt sikre er vi ikke på at det finnes en Gud, men vi velger å være på den siden.

Den eldste datteren skal konfirmeres om to år. Hun er gjort oppmerksom på at hun har et valg, og at hun har tid på seg til å ta en standpunkt der. Hun sier hun ikke tviler nå, men mye kan skje før den tid.

[Gjest prust]

Ja, alle våre tre barn er døpt. De får kristen oppdragelse - dvs vi ber og synger kristne sanger med dem, er med i søndagsskolen og annet menighetsarbeid.

De får selvsagt vite at mange tror annerledes, og vi har et åpent hjem med plass til mange meninger og personer som tror ulikt oss!

[Bookworm]

Her har vi hatt dåp ja - både pappan og jeg står som medlemmer i statskirken og det er tradisjon i familien. Vi er vel ikke "praktiserende kristne" men har beholdt en viss barnetro... Det ble helt naturlig for oss å gjøre det.

[Mrs. Wallace]

Vi har døpt barna våre. Jeg er kristen, mannen er agnostiker. Barna våre får en såkalt kristen oppdragelse (aftenbønn, kirkekor og sånt), men med balanse - de har mange familiemedlemmer og bekjente som tror på andre ting eller ikke tror på noen gud i det hele tatt. Når vi snakker om det, legger jeg ikke skjul på hva jeg tror på, men jeg understreker også at det viktigste er egentlig ikke hva man tror på, men at man prøver å være et godt menneske.

Så får de stille de spørsmålene de trenger og gjøre seg de tankene de vil etter hvert som de vokser opp. De står fritt til å velge vei videre selv. Jeg verdsetter egenvilje hos barna mine. ;o)

[Noraførr]

"Bl.a. noe om at barnet går over fra døden til livet i dåpen. Jeg husker ikke ordlyden nøyaktig nå, men jeg reagerte på den"

Gud bevare din utgang og din inngang - fra nå og til evig tid.

Ser at du forveksler dette med livet og døden. Det er det mange som gjør. Men legg merke til at det heter "Gud bevare din utgang og din inngang" - og ikke motsatt.

Det er her snakk om utgangen fra et ikke-troende liv og inngangen til et troende liv. Overgangen fra å ikke være Guds barn til å bli det. Det har ingenting med livet og døden å gjøre.

Når det er sagt, så er det flott at menigheten/presten ville tilpasse ritualet slik at du/dere kunne føle dere bekvemme i situasjonen. All hønnør til den menigheten dere tilhører.

Glemte jo å si at begge mine barn er døpt.

Vi har valgt å tro på Gud - og er vel det vi kan kalle "praktiserende kristne". Vi ber kveldsbønn og synger bordvers ved middag. Vi deltar i menighetslivet. Barna deltar i barnegospel.

Jeg kunne ikke har tenkt meg å døpe barna, om vi ikke mente noe med det. Altså ikke bare av tradisjon. Må likevel legge til at jeg respekterer fullt ut de som har annet syn på dette - og som derfor velger det annerledes.

De tre forpliktelsene vi som foreldre gir ved dåpen, prøver vi å følge opp så godt vi kan

* Å be for barnet

* Å lære barnet selv å be

* Å lære barnet å bruke herrens nattverd

[UlrikkeE]

Ja, datteren min er døpt.

Hadde det vært bare opp til meg, hadde hun ikke vært det. Jeg finnes ikke troende, og jeg synes at hele dåpsseremonien med fokus på synd og skam i forbindelse med små barn er forkastelig (for å si det rett ut).

Samboeren min har en slags barnetro, og for ham er det viktig at barna hans blir døpt (han har tre fra før, og alle er døpt). Jeg valgte å gi meg uten særlig kamp - det var viktigere for ham at hun ble døpt enn for meg at hun ikke ble det, når jeg valgte å se på det som en hyggelig familiesammenkomst hvor hun fikk litt vann på hodet...

Men selve gudstjenesten ble jeg nesten kvalm av.... Mulig vi var uheldig med presten, men det ble BARE synd han pratet om nesten... Og det synes jeg ikke man skal ha fokus på når det er spedbarn det gjelder... Helt uavhengig av religion...

[Mrs. Wallace]

Ja, datteren min er døpt.

Hadde det vært bare opp til meg, hadde hun ikke vært det. Jeg finnes ikke troende, og jeg synes at hele dåpsseremonien med fokus på synd og skam i forbindelse med små barn er forkastelig (for å si det rett ut).

Samboeren min har en slags barnetro, og for ham er det viktig at barna hans blir døpt (han har tre fra før, og alle er døpt). Jeg valgte å gi meg uten særlig kamp - det var viktigere for ham at hun ble døpt enn for meg at hun ikke ble det, når jeg valgte å se på det som en hyggelig familiesammenkomst hvor hun fikk litt vann på hodet...

Men selve gudstjenesten ble jeg nesten kvalm av.... Mulig vi var uheldig med presten, men det ble BARE synd han pratet om nesten... Og det synes jeg ikke man skal ha fokus på når det er spedbarn det gjelder... Helt uavhengig av religion...

''Men selve gudstjenesten ble jeg nesten kvalm av.... Mulig vi var uheldig med presten, men det ble BARE synd han pratet om nesten... ''

Du verden, det har jeg aldri vært borti. Og jeg har vært med på veldig mange dåpsgudstjenester. Dere var nok litt uheldige med presten der, ja.

[Gjest Den gang nå]

Mye kan nok sies om dette temaet, men jeg skal prøve å være kort. Mine meninger er dessuten mine og bør ikke harmonere med nabons.

Jeg døpte ikke barna mine til vanlig tid, ca tre måneders alder.

Jeg har ment at det har vært en mening med at Jesus døpte seg som 33 åring, han gjorde det når han var klar, han bestemte dette selv.

Jeg mente også at barna ikke kan love hverken det ene eller det andre når de er så små, slik at dette valget kan tas når de klarer å ta det selv.

Derfor feiret jeg barna mine med navndager. En feste for familien på første navndagen deres. Akkurat som en sammenkomst for dåp.

Når min eldste var syv år gammel så hadde han tenkt og snakket om dette med dåp i et par år og jeg mente da at han var i stand til å velge selv. Han ville døpe seg veldig gjerne.

Minsten hang også med (han er et par år yngre) og det endte opp med at vi døpte oss sammen alle tre, jeg som voksen altså, 33 faktisk

Jeg var og er av den mening at små barn som ikke er døpt kommer ikke til helvete. Små uskyldige barn vil ikke bli ofret om det finnes en Gud, selvsakt ikke. Om det finnes en straff i det hele tatt så vil den falle på voksne mennesker som har god kjennskap til hva som er rett og galt men som alikavel har valgt de gale stiene.

Det var valgene jeg tok den gang.

[Billy the kid]

Jeg håper nå uansett at mine velger borgerlig konfirmasjon hos Human Etisk forbund så det spiller egentlig ingen rolle. )

Men må man være medlem der for å få konfirmere seg der?

''Jeg håper nå uansett at mine velger borgerlig konfirmasjon hos Human Etisk forbund så det spiller egentlig ingen rolle. )''

Hvor hyklersk går det an å bli??!!! Når du ikke tror på Gud og håper ungene dine velger borgerlig konfirmasjon osv, så meld deg nå ut av statskirken!!!!! Er da vel ingen vits i å stå som medlem der da!!? -Eller er man kanskje litt redd for å ikke komme til himmelen hvis man melder seg ut?

Tror man på Gud så står man i statskirken. -Hvis ikke, melder man seg ut!

[sant å si]

"Bl.a. noe om at barnet går over fra døden til livet i dåpen. Jeg husker ikke ordlyden nøyaktig nå, men jeg reagerte på den"

Gud bevare din utgang og din inngang - fra nå og til evig tid.

Ser at du forveksler dette med livet og døden. Det er det mange som gjør. Men legg merke til at det heter "Gud bevare din utgang og din inngang" - og ikke motsatt.

Det er her snakk om utgangen fra et ikke-troende liv og inngangen til et troende liv. Overgangen fra å ikke være Guds barn til å bli det. Det har ingenting med livet og døden å gjøre.

Når det er sagt, så er det flott at menigheten/presten ville tilpasse ritualet slik at du/dere kunne føle dere bekvemme i situasjonen. All hønnør til den menigheten dere tilhører.

Det er riktig som du sier. Men kirken har med formuleringer som jeg syns er verre enn det (feilaktige) eksempelet du siterte.

Jeg syns ikke det hører hjemme noe sted f.eks at det lille spedbarnet "er født med menneskehetens synd og skyld" (fra dåpsliturgien).

[Gjest helt uenig]

''Jeg håper nå uansett at mine velger borgerlig konfirmasjon hos Human Etisk forbund så det spiller egentlig ingen rolle. )''

Hvor hyklersk går det an å bli??!!! Når du ikke tror på Gud og håper ungene dine velger borgerlig konfirmasjon osv, så meld deg nå ut av statskirken!!!!! Er da vel ingen vits i å stå som medlem der da!!? -Eller er man kanskje litt redd for å ikke komme til himmelen hvis man melder seg ut?

Tror man på Gud så står man i statskirken. -Hvis ikke, melder man seg ut!

Nei, det er jeg helt uenig i.

Jeg tror på Gud, og er ikke medlem i statskirken, og kan ikke tenke meg å bytte ut medlemsskapet i min menighet med et medlemssakap i statskirken.

Og jeg har venner og kjente som er store forkjempere for å ha en statskirke, og som er bevisste medlemmer i statskirken, uten at de er så veldig religiøse noen av dem.