Er barna dine døpt?

[Billy the kid]

Nei, det er jeg helt uenig i.

Jeg tror på Gud, og er ikke medlem i statskirken, og kan ikke tenke meg å bytte ut medlemsskapet i min menighet med et medlemssakap i statskirken.

Og jeg har venner og kjente som er store forkjempere for å ha en statskirke, og som er bevisste medlemmer i statskirken, uten at de er så veldig religiøse noen av dem.

Du har et poeng der, men når folk sier rett ut at de ikke tror på Gud, vil vurdere å melde fam. inn i Humanetisk forbund osv... Da mener jeg de er hyklerske og burde melde seg ut av statskirken.

-Men, det er nok tøffere for mange å si at de ikke tror på Gud enn å faktisk være såpass real å melde seg ut.

Tradisjon synes ikke jeg er god nok grunn for å døpe barna sine.

[guttas]

"Bl.a. noe om at barnet går over fra døden til livet i dåpen. Jeg husker ikke ordlyden nøyaktig nå, men jeg reagerte på den"

Gud bevare din utgang og din inngang - fra nå og til evig tid.

Ser at du forveksler dette med livet og døden. Det er det mange som gjør. Men legg merke til at det heter "Gud bevare din utgang og din inngang" - og ikke motsatt.

Det er her snakk om utgangen fra et ikke-troende liv og inngangen til et troende liv. Overgangen fra å ikke være Guds barn til å bli det. Det har ingenting med livet og døden å gjøre.

Når det er sagt, så er det flott at menigheten/presten ville tilpasse ritualet slik at du/dere kunne føle dere bekvemme i situasjonen. All hønnør til den menigheten dere tilhører.

''Gud bevare din utgang og din inngang - fra nå og til evig tid.''

Det var nok den setningen jeg reagerte på, ja. I tillegg til disse:

Så bærer vi med takk og tro våre barn til Herren i den hellige dåp. De er født med menneskeslektens synd og skyld, men i dåpen blir de Guds barn, født på ny ved Den Hellige Ånd.

''Det er her snakk om utgangen fra et ikke-troende liv og inngangen til et troende liv. Overgangen fra å ikke være Guds barn til å bli det. Det har ingenting med livet og døden å gjøre.''

Jeg forstår ikke hvordan et spebarn kan gå ut fra et ikke troende liv og til et troende liv, og at det går fra å ikke være Guds barn til å bli det. Jeg får meg ikke til å tro annet enn at alle barn er Guds barn helt fra fødselen, eller rettere sagt helt fra unnfangelsen. Jeg tror altså ikke at de blir Guds barn i dåpen, men at de allerede er det. Jesus sier jo at Guds rike hører barna til.

Jeg vet det er jeg som har beveget meg ut på dypt vann, siden jeg har valgt barnedåp som jeg egentlig ikke bekjenner meg til. Men jeg tror ikke på noen måte det er galt å bære barna fram for Gud og la dem motta velsignelse. Og sånn jeg ser det oppfordrer Jesus til det når han sier: La de små barn komme til meg.. Og på slutten av avsnittet: Og så velsignet Jesus barna. Jeg ville ha i pose og sekk. Den tradisjonelle barnedåpen med familie-dåpskjolen, samtidig som jeg egentlig ser på handlingen som en velsignelse. Jeg burde vel valgt barnevelsignelse i en frimenighet, men det hadde blitt litt rart det også, siden vi ikke har tilknytning til noen sånn menighet.

[guttas]

Mye kan nok sies om dette temaet, men jeg skal prøve å være kort. Mine meninger er dessuten mine og bør ikke harmonere med nabons.

Jeg døpte ikke barna mine til vanlig tid, ca tre måneders alder.

Jeg har ment at det har vært en mening med at Jesus døpte seg som 33 åring, han gjorde det når han var klar, han bestemte dette selv.

Jeg mente også at barna ikke kan love hverken det ene eller det andre når de er så små, slik at dette valget kan tas når de klarer å ta det selv.

Derfor feiret jeg barna mine med navndager. En feste for familien på første navndagen deres. Akkurat som en sammenkomst for dåp.

Når min eldste var syv år gammel så hadde han tenkt og snakket om dette med dåp i et par år og jeg mente da at han var i stand til å velge selv. Han ville døpe seg veldig gjerne.

Minsten hang også med (han er et par år yngre) og det endte opp med at vi døpte oss sammen alle tre, jeg som voksen altså, 33 faktisk

Jeg var og er av den mening at små barn som ikke er døpt kommer ikke til helvete. Små uskyldige barn vil ikke bli ofret om det finnes en Gud, selvsakt ikke. Om det finnes en straff i det hele tatt så vil den falle på voksne mennesker som har god kjennskap til hva som er rett og galt men som alikavel har valgt de gale stiene.

Det var valgene jeg tok den gang.

Jeg syns du har gjort gode og redelige valg! Jeg vet ikke om det står noe direkte om spebarnsdåp i bibelen. Har inntrykk av at det mest var troende dåp, altså at de som ble døpt valgte det selv. Men dette er vel usikkert. Jeg tror ingen av delene er feil å gjøre, man bør handle etter sin egen overbevisning. Det gjorde altså ikke jeg helt. Selvom jeg valgte å se på handlingen som en velsignelse, og at formuleringen med at barnet ble Guds barn i dåpen ble tatt ut av ritualet.

[Gjest Den gang da]

Jeg syns du har gjort gode og redelige valg! Jeg vet ikke om det står noe direkte om spebarnsdåp i bibelen. Har inntrykk av at det mest var troende dåp, altså at de som ble døpt valgte det selv. Men dette er vel usikkert. Jeg tror ingen av delene er feil å gjøre, man bør handle etter sin egen overbevisning. Det gjorde altså ikke jeg helt. Selvom jeg valgte å se på handlingen som en velsignelse, og at formuleringen med at barnet ble Guds barn i dåpen ble tatt ut av ritualet.

Jeg tror uansett ikke at vi gjør noe "galt" om vi lar barna døpes. "La alle barn komme til meg" heter det jo. Og det er akkurat det vi gjør hvis vi døper.

Så får vi heller melde oss ut når vi blir voksne nok til å ta det valget.

Jeg tror uansett ikke barn blir "straffet" for hva vi voksne gjør. Finnes det en Gud så tar han hånd om barna og de uskyldige.

Jeg tror, som nevnt tidligere, at "dommen" kommer avhengig av helt andre ting enn det.

[guttas]

Det er riktig som du sier. Men kirken har med formuleringer som jeg syns er verre enn det (feilaktige) eksempelet du siterte.

Jeg syns ikke det hører hjemme noe sted f.eks at det lille spedbarnet "er født med menneskehetens synd og skyld" (fra dåpsliturgien).

''Gud bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.''

Dette sitatet er ikke feil, det er helt ordrett.

[guttas]

Jeg tror uansett ikke at vi gjør noe "galt" om vi lar barna døpes. "La alle barn komme til meg" heter det jo. Og det er akkurat det vi gjør hvis vi døper.

Så får vi heller melde oss ut når vi blir voksne nok til å ta det valget.

Jeg tror uansett ikke barn blir "straffet" for hva vi voksne gjør. Finnes det en Gud så tar han hånd om barna og de uskyldige.

Jeg tror, som nevnt tidligere, at "dommen" kommer avhengig av helt andre ting enn det.

Jeg er enig med deg. Barna blir ikke straffet selvom vi voksne skulle velge feil. Vet ikke helt om jeg tror på noen dom i det hele tatt, i hvertfall ikke fortapelse. Kan ikke få meg til å tro at en kjærlig Gud sender noen til evig pine. Vi mennesker ville jo aldri straffe våre barn på den måten, uansett hva de måtte gjøre. Så skulle liksom en kjærlig og syndfri Gud gjøre det? Hvis det er noen fortapelse tror jeg det må være sånn at mennesker som bevisst velger bort Gud og ikke vil ha noen med han å gjøre, må leve i evigheten uten fellesskap med Gud, eller noe sånt. Men det har de jo i såfall valgt selv. Jeg tror ikke Gud straffer, bare respekterer våre egne valg. Det var jo han som ga oss den frie vilje, og vil ikke tvinge noen til å leve i fellesskap med han, verken i dette livet eller i evigheten.

[guttas]

Ja, datteren min er døpt.

Hadde det vært bare opp til meg, hadde hun ikke vært det. Jeg finnes ikke troende, og jeg synes at hele dåpsseremonien med fokus på synd og skam i forbindelse med små barn er forkastelig (for å si det rett ut).

Samboeren min har en slags barnetro, og for ham er det viktig at barna hans blir døpt (han har tre fra før, og alle er døpt). Jeg valgte å gi meg uten særlig kamp - det var viktigere for ham at hun ble døpt enn for meg at hun ikke ble det, når jeg valgte å se på det som en hyggelig familiesammenkomst hvor hun fikk litt vann på hodet...

Men selve gudstjenesten ble jeg nesten kvalm av.... Mulig vi var uheldig med presten, men det ble BARE synd han pratet om nesten... Og det synes jeg ikke man skal ha fokus på når det er spedbarn det gjelder... Helt uavhengig av religion...

Uff, så synd at du opplevde det så negativt. Jeg har bare gode minner fra dåps-gudstjenestene. Det ble snakket mest om Guds kjærlighet.

[Gjest uenige foreldre]

Jeg ønsket å døpe datteren vår, men samboeren var uenig. Det er mest tradisjon og forventninger hos min familie som gjorde at jeg ønsket å døpe henne. Samboeren min er ikke kristen, ikke døpt eller konfirmert mens jeg har en slags tro som er blanda med mye tvil og litt redsel. Hans familie er stort sett mot dåp. Jeg er døpt og konfirmert. Jeg orket ikke å lage dette til en konflikt mellom meg og min samboer og etter mye diskusjon fram og tilbake så "vant" han. Vi har ikke hatt navnefest, men kanskje vi feirer navnedagen hennes som er i sommer?

[guttas]

Vi har døpt barna våre. Jeg er kristen, mannen er agnostiker. Barna våre får en såkalt kristen oppdragelse (aftenbønn, kirkekor og sånt), men med balanse - de har mange familiemedlemmer og bekjente som tror på andre ting eller ikke tror på noen gud i det hele tatt. Når vi snakker om det, legger jeg ikke skjul på hva jeg tror på, men jeg understreker også at det viktigste er egentlig ikke hva man tror på, men at man prøver å være et godt menneske.

Så får de stille de spørsmålene de trenger og gjøre seg de tankene de vil etter hvert som de vokser opp. De står fritt til å velge vei videre selv. Jeg verdsetter egenvilje hos barna mine. ;o)

Ja, det er kjempeviktig at barna får velge selv, uavhengig av hva vi voksne valgte da de var babyer. Gud ga oss jo den frie vilje, og vil aldri tvinge noen til noe.

[guttas]

Jeg ønsket å døpe datteren vår, men samboeren var uenig. Det er mest tradisjon og forventninger hos min familie som gjorde at jeg ønsket å døpe henne. Samboeren min er ikke kristen, ikke døpt eller konfirmert mens jeg har en slags tro som er blanda med mye tvil og litt redsel. Hans familie er stort sett mot dåp. Jeg er døpt og konfirmert. Jeg orket ikke å lage dette til en konflikt mellom meg og min samboer og etter mye diskusjon fram og tilbake så "vant" han. Vi har ikke hatt navnefest, men kanskje vi feirer navnedagen hennes som er i sommer?

Det er ikke så lett når foreldrene er uenige om dette.

Tvil er naturlig, men redsel er helt unødvendig, mener nå jeg. Gud er kjærlighet og vil ingen noe vondt.

[sant å si]

Jeg syns du har gjort gode og redelige valg! Jeg vet ikke om det står noe direkte om spebarnsdåp i bibelen. Har inntrykk av at det mest var troende dåp, altså at de som ble døpt valgte det selv. Men dette er vel usikkert. Jeg tror ingen av delene er feil å gjøre, man bør handle etter sin egen overbevisning. Det gjorde altså ikke jeg helt. Selvom jeg valgte å se på handlingen som en velsignelse, og at formuleringen med at barnet ble Guds barn i dåpen ble tatt ut av ritualet.

Det er ihverfall enklere å argumentere for voksendåp enn for barnedåp, ut fra bibeltekstene.

[Sofline]

Sønnen min er ikke døpt.. er ikke troende og hverken faren eller jeg er selv døpt.. Ser ingen grunn til å døpe bare fordi "alle andre" gjør det.. Hvis han vil døpes kan han gjøre det før evt. komfimasjon, men det er ikke noe jeg vil mase om for å si det mildt.. Jeg er ikke komfirmert heller, da jeg synes det er tull å gjøre det borgelig - gaveinnsamling spør du meg.

''Jeg er ikke komfirmert heller, da jeg synes det er tull å gjøre det borgelig - gaveinnsamling spør du meg.''

Endelig en som er enig med meg når det gjelder borgelig konfirmasjon.

[Sofline]

Nei, mine barn er ikke døpt, og det ble heller ikke til at vi hadde navnefest (human-etisk forbund), selv om jeg egentlig hadde tenkt det. Kirkedåp var aldri aktuelt. Meldte meg ut av statskirka da jeg var 15 (er døpt selv), og er ikke interessert i å melde inn barna mine, noe de automatisk blir ved dåp. Uansett synes jeg det å melde inn en person som ikke kan si sin egen mening, i et trossamfunn er helt på trynet. Faktisk blir jeg litt irritert av å tenke på alle de menneskene her i landet som er medlem uten å være kristne. Tror det er 80% av befolkningen som er medlem, og tipper at en svært stor del av disse ikke tenker over det en gang. Statskirka tjener faktisk penger på at dette. Er heldigvis veldig lett å melde seg ut :-)

Du kan uansett ikke døpe barna dine hvis du ikke er medlem (eller faren er det).

[delphina1365380402]

Nei, ingen av døtrene er døpt. Selv er jeg ateist, men barna har selvfølgelig hele tiden kunnet velge selv. Nå er de tenåringer begge to og har valgt humanistisk konfirmasjon og fritak fra deler av krl-faget, så det ser ut til at eplene ikke faller så langt fra stammen.

[Lillemus]

''Jeg håper nå uansett at mine velger borgerlig konfirmasjon hos Human Etisk forbund så det spiller egentlig ingen rolle. )''

Hvor hyklersk går det an å bli??!!! Når du ikke tror på Gud og håper ungene dine velger borgerlig konfirmasjon osv, så meld deg nå ut av statskirken!!!!! Er da vel ingen vits i å stå som medlem der da!!? -Eller er man kanskje litt redd for å ikke komme til himmelen hvis man melder seg ut?

Tror man på Gud så står man i statskirken. -Hvis ikke, melder man seg ut!

Nei, jeg er overhodet ikke redd for ikke å komme til himmelen, den "guden" jeg tror på skiller nemlig ikke slik. ) Han (hun?) bryr seg ikke om jeg sitter ved et alter og ber til ham/henne eller om jeg snakker med ham/henne i hjertet mitt ute i naturen, noe som føles mye riktigere for meg.

Det er vel bare latskap som gjør at jeg ikke har tatt skrittet til å melde meg ut. Og det at det var en årlig medlemsavgift i Human Etisk forbund...

[Noraførr]

''Gud bevare din utgang og din inngang - fra nå og til evig tid.''

Det var nok den setningen jeg reagerte på, ja. I tillegg til disse:

Så bærer vi med takk og tro våre barn til Herren i den hellige dåp. De er født med menneskeslektens synd og skyld, men i dåpen blir de Guds barn, født på ny ved Den Hellige Ånd.

''Det er her snakk om utgangen fra et ikke-troende liv og inngangen til et troende liv. Overgangen fra å ikke være Guds barn til å bli det. Det har ingenting med livet og døden å gjøre.''

Jeg forstår ikke hvordan et spebarn kan gå ut fra et ikke troende liv og til et troende liv, og at det går fra å ikke være Guds barn til å bli det. Jeg får meg ikke til å tro annet enn at alle barn er Guds barn helt fra fødselen, eller rettere sagt helt fra unnfangelsen. Jeg tror altså ikke at de blir Guds barn i dåpen, men at de allerede er det. Jesus sier jo at Guds rike hører barna til.

Jeg vet det er jeg som har beveget meg ut på dypt vann, siden jeg har valgt barnedåp som jeg egentlig ikke bekjenner meg til. Men jeg tror ikke på noen måte det er galt å bære barna fram for Gud og la dem motta velsignelse. Og sånn jeg ser det oppfordrer Jesus til det når han sier: La de små barn komme til meg.. Og på slutten av avsnittet: Og så velsignet Jesus barna. Jeg ville ha i pose og sekk. Den tradisjonelle barnedåpen med familie-dåpskjolen, samtidig som jeg egentlig ser på handlingen som en velsignelse. Jeg burde vel valgt barnevelsignelse i en frimenighet, men det hadde blitt litt rart det også, siden vi ikke har tilknytning til noen sånn menighet.

/Jeg forstår ikke hvordan et spebarn kan gå ut fra et ikke troende liv og til et troende liv, og at det går fra å ikke være Guds barn til å bli det. Jeg får meg ikke til å tro annet enn at alle barn er Guds barn helt fra fødselen, eller rettere sagt helt fra unnfangelsen. Jeg tror altså ikke at de blir Guds barn i dåpen, men at de allerede er det. Jesus sier jo at Guds rike hører barna til/

Det er vel nettopp det som har med tro å gjøre )

Hvis man tror på noe, så må man nødvendigvis tvile på noe annet.

Jeg har valgt å tro på Guds ord - men det betyr ikke at jeg _vet_ hvordan ting henger sammen. På samme måte kan heller ikke du _vite_ at din tolkning er rett. Det er jo nettopp det som er troen i seg selv. At man på tross av manglende "bevisførsel" velger å tro det ene eller det andre ....... Troens mysterium

Syns det er en interssant debatt du har dratt igang.

Flott!! )

[Noraførr]

''Gud bevare din utgang og din inngang - fra nå og til evig tid.''

Det var nok den setningen jeg reagerte på, ja. I tillegg til disse:

Så bærer vi med takk og tro våre barn til Herren i den hellige dåp. De er født med menneskeslektens synd og skyld, men i dåpen blir de Guds barn, født på ny ved Den Hellige Ånd.

''Det er her snakk om utgangen fra et ikke-troende liv og inngangen til et troende liv. Overgangen fra å ikke være Guds barn til å bli det. Det har ingenting med livet og døden å gjøre.''

Jeg forstår ikke hvordan et spebarn kan gå ut fra et ikke troende liv og til et troende liv, og at det går fra å ikke være Guds barn til å bli det. Jeg får meg ikke til å tro annet enn at alle barn er Guds barn helt fra fødselen, eller rettere sagt helt fra unnfangelsen. Jeg tror altså ikke at de blir Guds barn i dåpen, men at de allerede er det. Jesus sier jo at Guds rike hører barna til.

Jeg vet det er jeg som har beveget meg ut på dypt vann, siden jeg har valgt barnedåp som jeg egentlig ikke bekjenner meg til. Men jeg tror ikke på noen måte det er galt å bære barna fram for Gud og la dem motta velsignelse. Og sånn jeg ser det oppfordrer Jesus til det når han sier: La de små barn komme til meg.. Og på slutten av avsnittet: Og så velsignet Jesus barna. Jeg ville ha i pose og sekk. Den tradisjonelle barnedåpen med familie-dåpskjolen, samtidig som jeg egentlig ser på handlingen som en velsignelse. Jeg burde vel valgt barnevelsignelse i en frimenighet, men det hadde blitt litt rart det også, siden vi ikke har tilknytning til noen sånn menighet.

\Så bærer vi med takk og tro våre barn til Herren i den hellige dåp. De er født med menneskeslektens synd og skyld, men i dåpen blir de Guds barn, født på ny ved Den Hellige Ånd.\

Hentet fra kirken.no:

Når vi døper barna våre, er det ut fra en erkjennelse av at de trenger å bli døpt. Bibelen gjør det klart at det ikke finnes noen som er uten synd - heller ikke barna. Som det heter i Den norske kirkes dåpsliturgi: “De er født med menneskeslektens synd og skyld…” Også barna trenger syndenes tilgivelse. Derfor bæres de til dåp.

I dåpsliturgien heter det også: “Så bærer vi med takk og tro våre barn til Herren i den hellige dåp.” På grunnlag av foreldrenes tro, bæres barnet til dåp.

Når et barn blir døpt, sier presten: “Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn, til et vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham.” Dåpen er ment å være innledningen til et liv i tro. Derfor blir foreldre og faddere spurt om de vil at barnet skal “oppdras i den kristne forsakelse og tro”.

[Jorunn]

De to eldste er døpt, mens minstemann er udøpt.

De to eldste ble døpt under tvil og av tradisjon. Jeg er agnostiker, mens mannen er vel det som går under betegnelsen "vanlig norsk hverdagskristen".

I løpet av de årene som gikk mellom mellomste og minstemann ble det å døpe mer og mer feil og jeg angret faktisk på at jeg hadde døpt de to eldste basert på tradisjon.

Da vi da fikk minstemann ville jeg ikke bære ham til dåpen. Det ble helt feil for meg å stå å love å oppdra ham i den kristne tro, så lenge dette er ikke noe jeg tror på og absolutt har ingen intensjon om å gjennomføre. Mannen fikk tilbudet om å ordne dåp, hvis jeg slapp alt som hadde med kirken å gjøre. Tydligvis har det ikke betydd nok siden minsten forsatt er udøpt 3 år etterpå.

[jubalong70]

Alle våre er døpt, fordi både faren og jeg betegner oss selv som kristne. For oss er dåpen en velsignelse av det nye livet.

Jeg tror ikke, som noen andre, at barna ikke er Guds barn før etter dåpen. Jeg tror absolutt at alle er Guds barn, uansett.

Dåpen blir mer som en seremoniell "overlevering" av barnet til Gud. Hmmm, hørtes rart ut, men jeg kommer ikke på bedre navn akkurat nå ;O)

[simane]

Vi har døpt sønnen vår i kirken, mest pga tradisjon. Vi kommer til å døpe nestemann også.