Tenåring og alkohol (igjen?)

[Gjest tenåringsmor som gjerne vil gjøre det rette]

Jeg er i et dilemma:

hvordan finne jeg balansen mellom "å stole på" og "ikke å være blåøyd"?

Saken er at min snart 16 årige datter, for ca et halvt år siden kom "i skade" for å drikke seg dritas (var hennes første gang og hun hadde NULL peiling på virkningen av smirnoff ice) Smaker jo ikke alkohol engang... :S

Anyway, hun er på alle måter en oppgående og ansvarsfull jente, som ikke gir oss mange bekymringer ellers. Flink på skolen, "sunne interesser", og gode venner. (hun som hun hadde fyllekula med er en mer perifer venninne), men jeg klarer altså fortsatt ikke å slappe av og stole fult på henne, selv om det nå er et halvt år siden dette skjedde.

Er livredd for at denne "mistroiskheten" fra vår side skal få henne til å tenke: "de tror jeg drikke likevel - så da er det bare gjøre det", samtidig så vil jeg fortsatt gi henne følelesen av at vi bryr oss veldig om henne og at vi stoler på henne. (hører selv hvordan dette "skurrer").

Har noen et par trøstende ord eller et godt råd eller to? Hadde vært svært takknemlig isåfall.

Vennlig hilsen fra ei

[Gjest Penmannen]

Siden hun er 16. år der det for sent for dere å gjøre noen forandringer. Om hun vil drikke er det ikke noe dere kan gjøre med det. Det var deres ansvar under oppvektsen å gi henne andre verdier enn lysten på alkohol. Du kan ikke skylde på hennes venninner. Lykke til. Jeg håper det går bra med henne.

[Gjest tenåringsmor som gjerne vil gøre det rette]

Siden hun er 16. år der det for sent for dere å gjøre noen forandringer. Om hun vil drikke er det ikke noe dere kan gjøre med det. Det var deres ansvar under oppvektsen å gi henne andre verdier enn lysten på alkohol. Du kan ikke skylde på hennes venninner. Lykke til. Jeg håper det går bra med henne.

har da gjort alt som er i vår makt for at hun ikke skal få lyst til å drikke seg full. Går tilogmed foran med et godt eksempel!

Men mener du virkelig at fra her og nå så er det bare å le de seile sin egen sjø?

Skaper ikke helt mening i min verden

[Gjest mye ugress i samfunnet]

Siden hun er 16. år der det for sent for dere å gjøre noen forandringer. Om hun vil drikke er det ikke noe dere kan gjøre med det. Det var deres ansvar under oppvektsen å gi henne andre verdier enn lysten på alkohol. Du kan ikke skylde på hennes venninner. Lykke til. Jeg håper det går bra med henne.

For et ondsinnet menneske du er. Du har virkelig mye dritt innabords.

[Gjest Penmannen]

har da gjort alt som er i vår makt for at hun ikke skal få lyst til å drikke seg full. Går tilogmed foran med et godt eksempel!

Men mener du virkelig at fra her og nå så er det bare å le de seile sin egen sjø?

Skaper ikke helt mening i min verden

''har da gjort alt som er i vår makt for at hun ikke skal få lyst til å drikke seg full. Går tilogmed foran med et godt eksempel!

Men mener du virkelig at fra her og nå så er det bare å le de seile sin egen sjø?

Skaper ikke helt mening i min verden''

Unnskyld, jeg var litt dum da jeg skrev til deg. Din datter er heldig som har ei mor som deg som bryr seg. Da jeg var 16 fikk jeg med meg drikke hjemmenfra når jeg skulle feste. Jeg seilte min egen sjø inntil jeg kom i kontakt med lege. Jeg opplevde foreldre som ikke satte grenser for meg. Husk, det er ikke lenge til hun er 18. år og da kan dere ikke gjøre noen ting hvis hun ikke vil.

[Gjest Penmannen]

For et ondsinnet menneske du er. Du har virkelig mye dritt innabords.

Du har kanskje barn selv som har havnet på skråplanet og ble forbannet fordi du mener selv at det ikke er din feil?

[Linnea78]

Det virker som dere har gitt henne rette verdier. Og det er nok slik at hun har kommet i en alder da det er vanlig å teste grensene litt. De fleste av oss gjorde vel det i den alderen? La henne vite at hun er hjertlig velkommen hjem uansett om hun kom til å drikke seg full (det er bedre enn at hun ikke tør det). At hun må ringe hvis hun føler for det osv. Men ikke oppmuntre henne til å drikke ved f.eks å sende med henne alkohol. Og de aller fleste blir gode ansvarsfulle mennesker selv om de drikker seg fulle en gang når de er 16. Stol på henne, men snakk gjerne om bestemte tider da hun bør være hjemme igjen. Snakk litt om ringvirkningene av å være full. Spør henne, finn ut hva hun vet, ikke vær fordømmende!

[Gjest tenåringsmor som gjerne vil gjøre det rette]

Det virker som dere har gitt henne rette verdier. Og det er nok slik at hun har kommet i en alder da det er vanlig å teste grensene litt. De fleste av oss gjorde vel det i den alderen? La henne vite at hun er hjertlig velkommen hjem uansett om hun kom til å drikke seg full (det er bedre enn at hun ikke tør det). At hun må ringe hvis hun føler for det osv. Men ikke oppmuntre henne til å drikke ved f.eks å sende med henne alkohol. Og de aller fleste blir gode ansvarsfulle mennesker selv om de drikker seg fulle en gang når de er 16. Stol på henne, men snakk gjerne om bestemte tider da hun bør være hjemme igjen. Snakk litt om ringvirkningene av å være full. Spør henne, finn ut hva hun vet, ikke vær fordømmende!

Takk for gode ord.

Vi hadde en slik samtale (opptil flere forresten) dengang det skjedde. Hun utviste dyp anger og gråt og lovet at hun "aldri skulle drikke igjen" (hvem har ikke sagt det etter en fyllekule *s*)

Som jeg sa til henne: Jeg antar at du kommer til å drikke igjen, men hadde satt stor pris på om du klarte å vente noen år. Vi snakket om hvor mye mindre alkohol en nett liten kropp tåler enn en voksen stor kropp, om faren for at noen skulle misbruke henne om hun "blacket ut", om at tidlig debutalder når det gjelder alkohol/rus øker faren for å bli storbruker etc etc

Også snakket vi masse om det faktum at hun løy for oss om hvor hun var etc etc. Det er vel dette tillitsbruddet jeg sliter mest med sånn egentlig.

Jeg tror virkelig at vi nådde inn, for hun har foreløpig ikke gjort det igjen. Men jeg er redd for at redselen min skal føre til at hun ikke føler at vi stoler på henne. (hvilket jeg kanskje ikke heeeelt gjør ennå)

Men det er vel en del av det å være foreldre; gjøre sitt beste for at de har ryggrad til motstå de verste fristelsene, at lære dem å være tro mot seg selv, være der for dem når de trenger det, gi dem masse kjærlighet og omsorg og så innse at vi bare har dem til låns......

[Gjest tenåringsmor som gjerne vil gjøre det rette]

''har da gjort alt som er i vår makt for at hun ikke skal få lyst til å drikke seg full. Går tilogmed foran med et godt eksempel!

Men mener du virkelig at fra her og nå så er det bare å le de seile sin egen sjø?

Skaper ikke helt mening i min verden''

Unnskyld, jeg var litt dum da jeg skrev til deg. Din datter er heldig som har ei mor som deg som bryr seg. Da jeg var 16 fikk jeg med meg drikke hjemmenfra når jeg skulle feste. Jeg seilte min egen sjø inntil jeg kom i kontakt med lege. Jeg opplevde foreldre som ikke satte grenser for meg. Husk, det er ikke lenge til hun er 18. år og da kan dere ikke gjøre noen ting hvis hun ikke vil.

unnskylding akseptert

Skjønner at du bærer på noen sår fra din egen barndoms/tenåringstid som gjør at du skriver som du gjør.

Men jeg forsøker så godt jeg kan å gi henne trygghet, omsorg og en sterk ryggrad.

Å skylde på vennene hennes kunne ikke falt meg inn!

Alt godt ønsker jeg deg.

[Gjest Penmannen]

unnskylding akseptert

Skjønner at du bærer på noen sår fra din egen barndoms/tenåringstid som gjør at du skriver som du gjør.

Men jeg forsøker så godt jeg kan å gi henne trygghet, omsorg og en sterk ryggrad.

Å skylde på vennene hennes kunne ikke falt meg inn!

Alt godt ønsker jeg deg.

''unnskylding akseptert :)''

Tusen takk!

''Skjønner at du bærer på noen sår fra din egen barndoms/tenåringstid som gjør at du skriver som du gjør.''

Takk for at du forstår. I edru tilstand greier jeg å være så reflektert at jeg ikke lar min galle gå utover andre, men når jeg er full blir jeg som Dr. Jekyll & Hyde. Jeg har et problem jeg håper vil forsvinne når jeg nå skal flytte herfra jeg bor nå.

''Men jeg forsøker så godt jeg kan å gi henne trygghet, omsorg og en sterk ryggrad.''

Hun er svært heldig som har en mor som bryr seg. Å snakke med sine barn er viktig. Jeg vokste opp med foreldre som aldri spurte hvordan jeg hadde det på skolen, eller om annet.

''Å skylde på vennene hennes kunne ikke falt meg inn!''

Jeg håper de har et like godt hjem som din datter.

''Alt godt ønsker jeg deg.''

Tusen takk, det ønsker jeg deg også.

[Gjest tenåringsmor som gjerne vil gjøre det rette]

''unnskylding akseptert :)''

Tusen takk!

''Skjønner at du bærer på noen sår fra din egen barndoms/tenåringstid som gjør at du skriver som du gjør.''

Takk for at du forstår. I edru tilstand greier jeg å være så reflektert at jeg ikke lar min galle gå utover andre, men når jeg er full blir jeg som Dr. Jekyll & Hyde. Jeg har et problem jeg håper vil forsvinne når jeg nå skal flytte herfra jeg bor nå.

''Men jeg forsøker så godt jeg kan å gi henne trygghet, omsorg og en sterk ryggrad.''

Hun er svært heldig som har en mor som bryr seg. Å snakke med sine barn er viktig. Jeg vokste opp med foreldre som aldri spurte hvordan jeg hadde det på skolen, eller om annet.

''Å skylde på vennene hennes kunne ikke falt meg inn!''

Jeg håper de har et like godt hjem som din datter.

''Alt godt ønsker jeg deg.''

Tusen takk, det ønsker jeg deg også.

tusen takk for at du tok deg tid til å skrive så fint til meg.

håper virkelig at du får det bedre på alle måter, det er ihvertfall ikke tvil om at du har mye godt i deg (også)

alle har vi vel en god og en dårlig side, trikset er vel å fremelske det gode og holde det dårlige i sjakk. Lettere sagt enn gjort for mange som har hatt/har det vondt jeg vet det...

Men vi er ansvarlige for å gjøre det beste ut av livet vi har fått, på tross av hvilke foreldre vi ble utdelt....

Igjen: takk for gode ord og lykke til

[Skogstrollet]

tusen takk for at du tok deg tid til å skrive så fint til meg.

håper virkelig at du får det bedre på alle måter, det er ihvertfall ikke tvil om at du har mye godt i deg (også)

alle har vi vel en god og en dårlig side, trikset er vel å fremelske det gode og holde det dårlige i sjakk. Lettere sagt enn gjort for mange som har hatt/har det vondt jeg vet det...

Men vi er ansvarlige for å gjøre det beste ut av livet vi har fått, på tross av hvilke foreldre vi ble utdelt....

Igjen: takk for gode ord og lykke til

''tusen takk for at du tok deg tid til å skrive så fint til meg.

håper virkelig at du får det bedre på alle måter, det er ihvertfall ikke tvil om at du har mye godt i deg (også)

alle har vi vel en god og en dårlig side, trikset er vel å fremelske det gode og holde det dårlige i sjakk. Lettere sagt enn gjort for mange som har hatt/har det vondt jeg vet det...

Men vi er ansvarlige for å gjøre det beste ut av livet vi har fått, på tross av hvilke foreldre vi ble utdelt....

Igjen: takk for gode ord og lykke til :)''

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive en så fin tilbakemelding til deg.

Takk for gode ord, og jeg ønsker det beste for din datter, deg selv, og din familie.