Squishy er stor gutt... Men...

[filiokus81]

Jeg kom over et skriv i barnehagen i dag, og da tenkte jeg på deg. Det er skrevet av logoped Søs Bangstad ved Bredtvedt Kompetansesenter, og handler om nettopp språkvansker.

"Huskeregler ved språkvansker hos barn - for foreldre.

- Bruk korte, entydige setninger. Del opp beskjeder i flere ledd.

- Bruk tydelig kroppsspråk og gester

- Påkall barnets oppmerksomhet ved å si navnet først, og sørg for å ha øyekontakt når dere snakker sammen. (Om nødvendig - huk deg ned)

- Gi barnet god tid til å gi respons dersom du spør om noe eller gir en beskjed. Husk at dersom du er for rask til å spørre igjen eller tilføre tilleggsinformasjon, kan bearbeidingsprosessen forstyrres.

- Gi alternativer dersom barnet har problemer med å huske ord - "Vil du ha ost eller leverpostei?"

- Reduser taletempo og fart på aktiviteter generelt. Snakk langsomt og tydelig. Syng også langsommere enn det man vanligvis gjør.

- Begrens periodevis omfanget av sanger. La barnet få rikelig mulighet til å lære seg ordene. Repetisjon er basis for stabil overlæring.

- Ikke baser kommunikasjon på spørsmål. Voksne har en tendens til å stille mange spørsmål som barnet ikke makter å forholde seg til. Husk ellers på at "hva" er enklere enn "hvorfor" spørsmål.

- Legg vekt på å tilrettelegge for samspill og lek med andre barn.

- Bruk av modellsetninger i spill tydeliggjør og skaper oversikt over regler og turtaking ("Jeg fikk", "hvem har...?"). Tilrettelegg aktiviteter med tanke på at barnet skal lykkes. Gi ros og oppmuntrende kommentar."

Håper du fikk noe nyttig ut av dette! Ønsker deg ellers lykke til med Squishy, jeg håper det løsner snart både for din og hans del.

)

[Glimtipper]

Jeg kom over et skriv i barnehagen i dag, og da tenkte jeg på deg. Det er skrevet av logoped Søs Bangstad ved Bredtvedt Kompetansesenter, og handler om nettopp språkvansker.

"Huskeregler ved språkvansker hos barn - for foreldre.

- Bruk korte, entydige setninger. Del opp beskjeder i flere ledd.

- Bruk tydelig kroppsspråk og gester

- Påkall barnets oppmerksomhet ved å si navnet først, og sørg for å ha øyekontakt når dere snakker sammen. (Om nødvendig - huk deg ned)

- Gi barnet god tid til å gi respons dersom du spør om noe eller gir en beskjed. Husk at dersom du er for rask til å spørre igjen eller tilføre tilleggsinformasjon, kan bearbeidingsprosessen forstyrres.

- Gi alternativer dersom barnet har problemer med å huske ord - "Vil du ha ost eller leverpostei?"

- Reduser taletempo og fart på aktiviteter generelt. Snakk langsomt og tydelig. Syng også langsommere enn det man vanligvis gjør.

- Begrens periodevis omfanget av sanger. La barnet få rikelig mulighet til å lære seg ordene. Repetisjon er basis for stabil overlæring.

- Ikke baser kommunikasjon på spørsmål. Voksne har en tendens til å stille mange spørsmål som barnet ikke makter å forholde seg til. Husk ellers på at "hva" er enklere enn "hvorfor" spørsmål.

- Legg vekt på å tilrettelegge for samspill og lek med andre barn.

- Bruk av modellsetninger i spill tydeliggjør og skaper oversikt over regler og turtaking ("Jeg fikk", "hvem har...?"). Tilrettelegg aktiviteter med tanke på at barnet skal lykkes. Gi ros og oppmuntrende kommentar."

Håper du fikk noe nyttig ut av dette! Ønsker deg ellers lykke til med Squishy, jeg håper det løsner snart både for din og hans del.

)

Tusen takk for det filiokus Så snill du er som tenkte på oss og skrev dette ned for meg.

[Gjest togli]

Takk for tipset

Siden tanten hans er døv bruker vi en del britisk tegnspråk. Han er ganske flink til det, men som alt annet er det kun ett og ett ord.

Da har dere iallefall gjort mye for å hjelpe ham, men uansett mener jeg det er for tidlig å trekke konklusjoner bare pga språket. Satser på det ordner seg

[Glimtipper]

Da har dere iallefall gjort mye for å hjelpe ham, men uansett mener jeg det er for tidlig å trekke konklusjoner bare pga språket. Satser på det ordner seg

Takk

Det er jo en del andre problemer enn språket, men de jeg har snakket med av profesjonelle har stor tro på at det meste vil ordne seg så snart livet hans blir litt mer stabilt.

I dag er jeg håpefull, for i dag morges forsto han dette med å svare "ja" og "nei" til spørsmål. Tidligere har han kun gjentatt det siste vi sa, så dette var et stort steg framover

[Gjest dette ordner seg]

Jeg tror det går seg til i løpet av høsten. Jeg kjenner mange barn som knapt har sagt noe forståelig før 3-årsdagen var tilbakelagt. Plutselig "løsner" det, og ordene strømmer på.

Et annet barn har litt talevansker og sen språkforståelse, viser seg å ha fått en ørliten hjerneskade pga surstoffmangel ved fødsel. Hodet til barnet ble scannet, og de fant en ccm dødt vev i hjernen.

Som 3-åring var h*n uforståelig, nå er h*n 7 og helt normal. Flink til alt.

[Glimtipper]

Jeg tror det går seg til i løpet av høsten. Jeg kjenner mange barn som knapt har sagt noe forståelig før 3-årsdagen var tilbakelagt. Plutselig "løsner" det, og ordene strømmer på.

Et annet barn har litt talevansker og sen språkforståelse, viser seg å ha fått en ørliten hjerneskade pga surstoffmangel ved fødsel. Hodet til barnet ble scannet, og de fant en ccm dødt vev i hjernen.

Som 3-åring var h*n uforståelig, nå er h*n 7 og helt normal. Flink til alt.

Takk for svar og oppmuntring

Vi er positive, men siden det er en del andre ting ved sønnen min, så har jeg dager hvor jeg blir sliten og lei. Det er lett å tenke: "Det var ikke slik jeg så det for meg", men der kan man jo ikke bli værende

[filiokus81]

Tusen takk for det filiokus Så snill du er som tenkte på oss og skrev dette ned for meg.

Ingen årsak! Bare hyggelig å kunne være til hjelp. Håper du fikk noe nyttig ut av det, og at språket løsner snart.

Kan jeg spørre om hvordan de har kommet til at han har tilknytningsproblemer? Jeg trodde det var en typisk ting man så hos adoptivbarn? Bare dropp å svare hvis jeg blir for nærgående nå altså, har full forståelse for det.

[Glimtipper]

Ingen årsak! Bare hyggelig å kunne være til hjelp. Håper du fikk noe nyttig ut av det, og at språket løsner snart.

Kan jeg spørre om hvordan de har kommet til at han har tilknytningsproblemer? Jeg trodde det var en typisk ting man så hos adoptivbarn? Bare dropp å svare hvis jeg blir for nærgående nå altså, har full forståelse for det.

Du kan fint spørre om det

Han har blitt utredet og det var det de kom fram til som en delvis forklaring på de problemene vi ser hos han. Dette er språket (selvfølgelig) og oppførselen hans. Han har blant annet ikke kalt meg eller forstått at jeg er "mamma" før de siste par månedene. Han kan forlate meg for en fremmed på et øyeblikk, samtidig som han også er utrolig avhengig av konstant sosial kontakt. Om du ser for deg et barn som tror han ikke eksisterer om ingen snakker til han eller tar på han akkurat da. Han blir helt desperat om jeg vil ha litt alenetid, uten at noen andre underholder han.

Grunnen for tilknytningsforstyrrelsen som de tror han har er nok at jeg begynte å jobbe når han var to måneder. Pappaen var hjemme med han og i utgangspunktet er ikke det et problem. Problemet var at han tilbrakte mestparten av tiden foran datamaskinen. Jeg var borte elleve timer hver eneste dag og var helt fullstendig utslitt når jeg kom hjem. I tillegg hadde jeg nok en post partum depresjon som forble ubehandlet.

Når jeg ble alene med han var jeg også svært sliten, mye mareritt og flashbacks (har PTSD). Jeg har dessverre ikke vært verdens letteste mamma å få kontakt med, selv om han ikke har lidd noen overlast etter 1-års alderen.

Så sånn er det... De sier det eneste vi kan gjøre nå er å være kjærlige foreldre med normale grenser. Jeg må sette de personlige grensene mine på en ordentlig måte, samtidig som jeg gjør det klart at han "hører til" hos meg.

[filiokus81]

Du kan fint spørre om det

Han har blitt utredet og det var det de kom fram til som en delvis forklaring på de problemene vi ser hos han. Dette er språket (selvfølgelig) og oppførselen hans. Han har blant annet ikke kalt meg eller forstått at jeg er "mamma" før de siste par månedene. Han kan forlate meg for en fremmed på et øyeblikk, samtidig som han også er utrolig avhengig av konstant sosial kontakt. Om du ser for deg et barn som tror han ikke eksisterer om ingen snakker til han eller tar på han akkurat da. Han blir helt desperat om jeg vil ha litt alenetid, uten at noen andre underholder han.

Grunnen for tilknytningsforstyrrelsen som de tror han har er nok at jeg begynte å jobbe når han var to måneder. Pappaen var hjemme med han og i utgangspunktet er ikke det et problem. Problemet var at han tilbrakte mestparten av tiden foran datamaskinen. Jeg var borte elleve timer hver eneste dag og var helt fullstendig utslitt når jeg kom hjem. I tillegg hadde jeg nok en post partum depresjon som forble ubehandlet.

Når jeg ble alene med han var jeg også svært sliten, mye mareritt og flashbacks (har PTSD). Jeg har dessverre ikke vært verdens letteste mamma å få kontakt med, selv om han ikke har lidd noen overlast etter 1-års alderen.

Så sånn er det... De sier det eneste vi kan gjøre nå er å være kjærlige foreldre med normale grenser. Jeg må sette de personlige grensene mine på en ordentlig måte, samtidig som jeg gjør det klart at han "hører til" hos meg.

''Grunnen for tilknytningsforstyrrelsen som de tror han har er nok at jeg begynte å jobbe når han var to måneder. Pappaen var hjemme med han og i utgangspunktet er ikke det et problem. Problemet var at han tilbrakte mestparten av tiden foran datamaskinen. Jeg var borte elleve timer hver eneste dag og var helt fullstendig utslitt når jeg kom hjem. I tillegg hadde jeg nok en post partum depresjon som forble ubehandlet.''

Får helt vondt inni meg av å lese dette ( Ønsker dere alle gode ting for fremtiden!

Hvordan går samværet med pappaen? Jeg husker at det var en del problemer der en stund. Jeg tror jeg hadde slitt med mange negative følelser i den retningen var jeg deg. Å ofre sitt 2 mnd gamle spedbarn til fordel for pc'en er ikke greit!

[Glimtipper]

''Grunnen for tilknytningsforstyrrelsen som de tror han har er nok at jeg begynte å jobbe når han var to måneder. Pappaen var hjemme med han og i utgangspunktet er ikke det et problem. Problemet var at han tilbrakte mestparten av tiden foran datamaskinen. Jeg var borte elleve timer hver eneste dag og var helt fullstendig utslitt når jeg kom hjem. I tillegg hadde jeg nok en post partum depresjon som forble ubehandlet.''

Får helt vondt inni meg av å lese dette ( Ønsker dere alle gode ting for fremtiden!

Hvordan går samværet med pappaen? Jeg husker at det var en del problemer der en stund. Jeg tror jeg hadde slitt med mange negative følelser i den retningen var jeg deg. Å ofre sitt 2 mnd gamle spedbarn til fordel for pc'en er ikke greit!

''Hvordan går samværet med pappaen? Jeg husker at det var en del problemer der en stund. Jeg tror jeg hadde slitt med mange negative følelser i den retningen var jeg deg. Å ofre sitt 2 mnd gamle spedbarn til fordel for pc'en er ikke greit!''

Nei, det er ikke greit. Samtidig kan jeg ikke være bitter, det vil ikke gagne noen. Han gjorde en feil og jeg har sagt hva jeg mener om det. Da med utgangspunkt i at han kastet bort de elleve månedene han kunne ha tilbrakt til glede for sønnen sin og seg selv. Jeg tar det ikke opp igjen.

I det siste (to måneder eller så) har han vært veldig flink. Han dukker opp for samvær, gjør morsomme ting sammen med Squishy og viser glede over å være sammen med han. Han har til og med bedt meg om tips angående middager de kan lage sammen og andre aktiviteter.

Dessverre har han nå flyttet til et annet land og vi flytter til England snart. Det er usikkert hvor stor del av sønnens liv han kommer til å være, men han virker positiv angående samvær så ofte han kan (en gang i måneden, muligens).

Men dette er grunnen til at jeg "holdt ut" og aldri nektet han samvær, aldri forårsaket unødvendig konflikt. Fordi jeg vet at han egentlig er svært glad i Squishy, men måtte få orden på sitt eget liv først.

Squishy har også vist fantastisk forbedring etter at jeg fikk ny samboer. Han snakker mye mer og utvikler seg hver eneste dag. Jeg får også pusterom, som gjør meg til en bedre mor.

Så får vi se hva framtiden bringer

[soleil]

''Hvordan går samværet med pappaen? Jeg husker at det var en del problemer der en stund. Jeg tror jeg hadde slitt med mange negative følelser i den retningen var jeg deg. Å ofre sitt 2 mnd gamle spedbarn til fordel for pc'en er ikke greit!''

Nei, det er ikke greit. Samtidig kan jeg ikke være bitter, det vil ikke gagne noen. Han gjorde en feil og jeg har sagt hva jeg mener om det. Da med utgangspunkt i at han kastet bort de elleve månedene han kunne ha tilbrakt til glede for sønnen sin og seg selv. Jeg tar det ikke opp igjen.

I det siste (to måneder eller så) har han vært veldig flink. Han dukker opp for samvær, gjør morsomme ting sammen med Squishy og viser glede over å være sammen med han. Han har til og med bedt meg om tips angående middager de kan lage sammen og andre aktiviteter.

Dessverre har han nå flyttet til et annet land og vi flytter til England snart. Det er usikkert hvor stor del av sønnens liv han kommer til å være, men han virker positiv angående samvær så ofte han kan (en gang i måneden, muligens).

Men dette er grunnen til at jeg "holdt ut" og aldri nektet han samvær, aldri forårsaket unødvendig konflikt. Fordi jeg vet at han egentlig er svært glad i Squishy, men måtte få orden på sitt eget liv først.

Squishy har også vist fantastisk forbedring etter at jeg fikk ny samboer. Han snakker mye mer og utvikler seg hver eneste dag. Jeg får også pusterom, som gjør meg til en bedre mor.

Så får vi se hva framtiden bringer

Så bra at du har en flink samboer som avlaster deg og som stiller opp for sønnen din. Slike mannfolk vokser ikke på trær!

[Glimtipper]

Så bra at du har en flink samboer som avlaster deg og som stiller opp for sønnen din. Slike mannfolk vokser ikke på trær!

Jeg er så glad for han! Hadde jeg trodd på gud, så hadde jeg kalt han en gudegave

[filiokus81]

''Hvordan går samværet med pappaen? Jeg husker at det var en del problemer der en stund. Jeg tror jeg hadde slitt med mange negative følelser i den retningen var jeg deg. Å ofre sitt 2 mnd gamle spedbarn til fordel for pc'en er ikke greit!''

Nei, det er ikke greit. Samtidig kan jeg ikke være bitter, det vil ikke gagne noen. Han gjorde en feil og jeg har sagt hva jeg mener om det. Da med utgangspunkt i at han kastet bort de elleve månedene han kunne ha tilbrakt til glede for sønnen sin og seg selv. Jeg tar det ikke opp igjen.

I det siste (to måneder eller så) har han vært veldig flink. Han dukker opp for samvær, gjør morsomme ting sammen med Squishy og viser glede over å være sammen med han. Han har til og med bedt meg om tips angående middager de kan lage sammen og andre aktiviteter.

Dessverre har han nå flyttet til et annet land og vi flytter til England snart. Det er usikkert hvor stor del av sønnens liv han kommer til å være, men han virker positiv angående samvær så ofte han kan (en gang i måneden, muligens).

Men dette er grunnen til at jeg "holdt ut" og aldri nektet han samvær, aldri forårsaket unødvendig konflikt. Fordi jeg vet at han egentlig er svært glad i Squishy, men måtte få orden på sitt eget liv først.

Squishy har også vist fantastisk forbedring etter at jeg fikk ny samboer. Han snakker mye mer og utvikler seg hver eneste dag. Jeg får også pusterom, som gjør meg til en bedre mor.

Så får vi se hva framtiden bringer

All ære til deg for måten du har taklet alt dette på! Du er et sterkere menneske enn jeg er )

Håper den positive utviklingen fortsetter, det fortjener dere etter de siste årenes motgang.

*klem*