Løy om kattunge hun fant

[Else]

I går kom jentungen (8år) og venninna (snart 10 år) hjem med en kattunge du hadde funnet i bosset. Den var nok ikke eldre enn 2 uker og kunne hverken drikke eller spise selv.

Jeg visste naboene hadde fått kattunger, men de var på ferie. De hadde beholdt en kattunge. Likevel tenkte jeg at kattemor kanskje ville forbarme seg over dette lille nøstet, så vi gikk opp for å prøve. Og gankse rikitg, full match med det samme, og nøstet drakk melk mens den ble slikket av mor.

Mulig jeg var bra naiv og jeg ble ikke rent lite rørt over matchen mellom kattmor og ungen. Men i dag, når jeg har tenkt mer etter, stusset jeg litt på denne matchen. Jeg begynte å lure på om det kanskje var kattemor sin unge, ungene hadde "lånt".

Min jente nekter ennå for at de har tatt den, mens nabojenta har lagt alle kort på bordet.

Nå er jeg usikker på hva som er en passende reaksjon på dette. Jeg TROR hun har forstått alvorlighetsgraden av å gjøre noe sånn. Jeg har også lyst å BELØNNE ærlighet mer ennå straffe løgn. Derfor sa jeg at vi skulle gå på et nytt lekeland i morgen om hun fortalte meg sannheten. Dermed kan vi glemme å gå der....

Har også sagt hun får holde seg inne resten av kvelden og ikke være sammen med denne venninna mer i dag.

Er dette nok til å sette en strek over dette?

[Gjest mallet]

Hvis du er helt sikker på at de faktisk hadde tatt kattungen, så ville jeg terpet på dette fram til jenten faktisk fortalte sannheten. Så ville jeg satt strek uten noen flere konsekvenser enn de du allerede har gitt, og passet på å rose for at hun fortalte sannheten. Ærlighet er kanskje noe av det viktigste jeg lærer barna mine, og hos oss *skal* sannheten på bordet, uansett hvor lang tid det tar. Det er mye annet jeg er ganske avslappet på i oppdragelsen, men ikke dette.

[frosken]

Jeg hadde ikke gitt meg før hun innrømmer hva de har gjort. De er en ganske grov løgn i utgangspunktet, og det at hun velger å opprettholde løgnen synes jeg ikke hun bør komme unna med.

[Else]

Jeg hadde ikke gitt meg før hun innrømmer hva de har gjort. De er en ganske grov løgn i utgangspunktet, og det at hun velger å opprettholde løgnen synes jeg ikke hun bør komme unna med.

Ser jeg formulerte meg litt knotete. Hun nektet helt til nabojenta la alle kortene på bordet. Så når moren ringte og sa fra, innrømmet hun det til slutt hun også.

[frosken]

Ser jeg formulerte meg litt knotete. Hun nektet helt til nabojenta la alle kortene på bordet. Så når moren ringte og sa fra, innrømmet hun det til slutt hun også.

Det var bra at hun innrømmet det til slutt:-)

Jeg hadde ikke reist til noe lekeland eller tilsvarende i morgen, og hadde vært tydelig på grunnen til det. Forøvrig er det vel bare å legge episoden bak seg.

[AneM1365380603]

Du kan si til henne at når en har gjort noe en vet er galt kan en angre veldig etterpå. Det å vite at en har snakket usant kan gjøre veldig vondt, og det er også vondt for deg som mor å vite at hun snakker usant. Ved å fortelle det som det er kan hun føle en enorm lettelse, og at du tross alt blir glad for at hun til slutt valgte å være ærlig.

Hvis hun så velger å være ærlig kan dere ta vare på den positive følelsen ved å gjøre opp, og la det bli med det. Jeg tror hun har det veldig vondt nå, så straffen er nok her og nå for henne.

Jeg har positive erfaringer med å ta det opp slik, og senere har sannheten kommet kjappere.

[AneM1365380603]

Ser jeg formulerte meg litt knotete. Hun nektet helt til nabojenta la alle kortene på bordet. Så når moren ringte og sa fra, innrømmet hun det til slutt hun også.

Så ikke dette før nå, så da er mitt svar lenger oppe helt bak mål

[Mirabell]

Jeg syns ikke du skal ta henne med på lekeland som belønning for å si sannheten. Når sannheten kommer på bordet til slutt, er det viktig å ikke kjefte og straffe for hardt, slik at hun tør å si sannheten en annen gang også. Men belønning, blir litt for langt i motsatt retning. Jeg ville snakket alvorlig med henne, både om det hun gjorde med å ta kattungen, og om det å lyve.

[Else]

Du kan si til henne at når en har gjort noe en vet er galt kan en angre veldig etterpå. Det å vite at en har snakket usant kan gjøre veldig vondt, og det er også vondt for deg som mor å vite at hun snakker usant. Ved å fortelle det som det er kan hun føle en enorm lettelse, og at du tross alt blir glad for at hun til slutt valgte å være ærlig.

Hvis hun så velger å være ærlig kan dere ta vare på den positive følelsen ved å gjøre opp, og la det bli med det. Jeg tror hun har det veldig vondt nå, så straffen er nok her og nå for henne.

Jeg har positive erfaringer med å ta det opp slik, og senere har sannheten kommet kjappere.

Syns uansett du kom med gode tips her. Det er jo ikke helt umulig hun vil ha behov for å ta opp tråden og snakke om hva hun har følt mens det har stått på.

[Else]

Jeg syns ikke du skal ta henne med på lekeland som belønning for å si sannheten. Når sannheten kommer på bordet til slutt, er det viktig å ikke kjefte og straffe for hardt, slik at hun tør å si sannheten en annen gang også. Men belønning, blir litt for langt i motsatt retning. Jeg ville snakket alvorlig med henne, både om det hun gjorde med å ta kattungen, og om det å lyve.

Det med å belønne om hun sa sannheten var noe jeg sa FØR jeg visste _sannheten_ selv. Mens de begge var her, sa jeg også at det viktigste nå var å fortelle sanneheten, og at det som hadde skjedd hadde skjedd og heldigvis hadde endt godt.

Jeg la forholdene til rette for at de skulle fortelle meg sannheten, noe nabo jenta gikk rett hjem og gjorde, mens jenta mi stod litt lengre på forklaringen de var blitt engie om å gi.

[Mirabell]

Det med å belønne om hun sa sannheten var noe jeg sa FØR jeg visste _sannheten_ selv. Mens de begge var her, sa jeg også at det viktigste nå var å fortelle sanneheten, og at det som hadde skjedd hadde skjedd og heldigvis hadde endt godt.

Jeg la forholdene til rette for at de skulle fortelle meg sannheten, noe nabo jenta gikk rett hjem og gjorde, mens jenta mi stod litt lengre på forklaringen de var blitt engie om å gi.

OK, da syns jeg det du har gjort er greit, og at det er greit å sette strek nå.

[Anonym 82]

Ser mange her har svart mye fint ang det å fortelle sannheten, og reaksjoner rundt løgn.

Men i dette tilfellet synes jeg ikke løgnen egentlig var det verste, men det at de tok med seg en kattunge som er alt for ung til å klare seg selv! Det tenkte de helt sikkert ikke på, men nettopp derfor kunne du kanskje ta en samtale med jenta di om hvordan man behandler andre levende vesener...? Det er uansett noe barn trenger å lære:-)

Som barn flest er sikkert jenta di veldig glad i dyr, og da vil hun sikkert like å lære hvordan man er snill mot dem!

[Gjest Lara P]

Ser mange her har svart mye fint ang det å fortelle sannheten, og reaksjoner rundt løgn.

Men i dette tilfellet synes jeg ikke løgnen egentlig var det verste, men det at de tok med seg en kattunge som er alt for ung til å klare seg selv! Det tenkte de helt sikkert ikke på, men nettopp derfor kunne du kanskje ta en samtale med jenta di om hvordan man behandler andre levende vesener...? Det er uansett noe barn trenger å lære:-)

Som barn flest er sikkert jenta di veldig glad i dyr, og da vil hun sikkert like å lære hvordan man er snill mot dem!

Tenkte faktisk det samme,men du kom meg i forkjøpet:-)

Her i huset lærer man tidlig at all levende vesen skal behandles med respekt.Dette hadde jeg overhode ikke belønnet på noen måte.Sannheten kan ikke belønnes mener jeg,den skal komme som et resultat av samvittighet og empati som jeg synes er utrolig viktig at ungene lærer så tidlig som mulig.

Men jeg vet at unger er forskjellig,så det er ikke lett når sannheten skal på bordet,men jeg hadde aldri gitt meg.Konsekvensen av en løgn,som man ikke vil innrømme,hadde nok blitt merkbar her i huset.

[caprice]

Tenkte faktisk det samme,men du kom meg i forkjøpet:-)

Her i huset lærer man tidlig at all levende vesen skal behandles med respekt.Dette hadde jeg overhode ikke belønnet på noen måte.Sannheten kan ikke belønnes mener jeg,den skal komme som et resultat av samvittighet og empati som jeg synes er utrolig viktig at ungene lærer så tidlig som mulig.

Men jeg vet at unger er forskjellig,så det er ikke lett når sannheten skal på bordet,men jeg hadde aldri gitt meg.Konsekvensen av en løgn,som man ikke vil innrømme,hadde nok blitt merkbar her i huset.

Vi fikk - etter evigheter med mas - katt i høst. Vi voksne er også glade i katter, så det var ikke så veldig vanskelig avgjørelse. Vår eldste er også 8, og vi har pratet mye om at pus ikke er noe leketøy men et levende vesen etc etc. Stort var da sjokket da pus i vinter plutselig var uten barter. På det tidspunktet var hun fremdeles innepus, så det var ikke snakk om å legge skylden på "slemme gutter" e.l. Det minste barnet vårt er for lite til å gjøre noe sånt, så det var ikke veldig vanskelig å finne synderen - som nektet plent! Hun har gjort mye rart og dumt med saks før også, men dette var det ikke snakk om at hun hadde gjort nei. Til slutt så sa vi at siden ingen hadde gjort det så var det tydeligvis noe i huset vårt som var for farlig for pus, så da måtte vi nok levere henne tilbake til de vi hadde kjøpt henne av - med mindre vi kunne finne årsaken da - og fjerne "faremomentet". Begge ungene grein og hylte, og til slutt - endelig kom sannheten frem. Den satt skikkelig langt inne. Ingen belønning her i gården, men pus er hos oss fremdeles, og bartene har vokst ut igjen. Tror aldri det skjer igjen nei...

[Else]

Ser mange her har svart mye fint ang det å fortelle sannheten, og reaksjoner rundt løgn.

Men i dette tilfellet synes jeg ikke løgnen egentlig var det verste, men det at de tok med seg en kattunge som er alt for ung til å klare seg selv! Det tenkte de helt sikkert ikke på, men nettopp derfor kunne du kanskje ta en samtale med jenta di om hvordan man behandler andre levende vesener...? Det er uansett noe barn trenger å lære:-)

Som barn flest er sikkert jenta di veldig glad i dyr, og da vil hun sikkert like å lære hvordan man er snill mot dem!

Er du gal! Har selvsagt snakket MASSE om hvor farlig dette var for både katten og kattungen. At den på ingen måte kunne klare seg alene i verden og at moren kunne dødt hun også, fordi hun kunne fått brystspreng når ingen drakk melken hennes.

Har også snakket om at hun faktisk stjal denne katten fra naboene. Og hun vet godt at det ikke er lov å stjele. Derfor jeg skrev jeg TROR hun har forstått alvorlighetsgraden av dette. Ser det ikke kom fram, men vi HAR snakket om disse tingene.

Selvsagt var også handlingen de gjorde veldig alvorlig, og derfor lurte jeg på om noen timers husarrest var nok for denne handlingen, eller om jeg måtte sette inn sterkere reaksjoner.

Og vi skulle etter planene i lekeland i dag. Men jeg valgte altså å vinkle det positivit i steden for negativit. Jeg kunne sagt at vi ikke går der om dere ikke forteller sannheten og vinkle det som en straff, eller gjort som jeg gjorde (og som jeg ennå mener var bra) sa at vi kunne gå dersom de fortalte sannheten, dermed belønne sannheten.

[Gjest utrooolig ped]

He he, barn er smart. Nå belønner du henne for å trekke tilbake en løgn. Smart, da drar hun er ny løgn neste gang hun vil til lekeland.

[Else]

Tenkte faktisk det samme,men du kom meg i forkjøpet:-)

Her i huset lærer man tidlig at all levende vesen skal behandles med respekt.Dette hadde jeg overhode ikke belønnet på noen måte.Sannheten kan ikke belønnes mener jeg,den skal komme som et resultat av samvittighet og empati som jeg synes er utrolig viktig at ungene lærer så tidlig som mulig.

Men jeg vet at unger er forskjellig,så det er ikke lett når sannheten skal på bordet,men jeg hadde aldri gitt meg.Konsekvensen av en løgn,som man ikke vil innrømme,hadde nok blitt merkbar her i huset.

''Sannheten kan ikke belønnes mener jeg,den skal komme som et resultat av samvittighet og empati som jeg synes er utrolig viktig at ungene lærer så tidlig som mulig.''

Kan du fortelle meg hvordan du mener barn LÆRER dette da, om det ikke kommer som følge av erfaringer og reaksjoner de møter?

Til og med kriminelle blir "belønna" om de forteller sannheten, fordi straffen kan bli mildere.

Jeg håper jentene lærer noe viktig av dette, at uansett alvorlighets grad på gjerningen, så er det viktig å fortelle sannheten. Jeg håper de opplever at de kan komme med sannheten den dagen, flere år fram i tid, venninna ligger fordrukket på gata, selv om de ikka hadde _lov_ å drikke. fordi de har lært at det å snakke sant, bringer noe positivt med seg.

[morsan]

Vi fikk - etter evigheter med mas - katt i høst. Vi voksne er også glade i katter, så det var ikke så veldig vanskelig avgjørelse. Vår eldste er også 8, og vi har pratet mye om at pus ikke er noe leketøy men et levende vesen etc etc. Stort var da sjokket da pus i vinter plutselig var uten barter. På det tidspunktet var hun fremdeles innepus, så det var ikke snakk om å legge skylden på "slemme gutter" e.l. Det minste barnet vårt er for lite til å gjøre noe sånt, så det var ikke veldig vanskelig å finne synderen - som nektet plent! Hun har gjort mye rart og dumt med saks før også, men dette var det ikke snakk om at hun hadde gjort nei. Til slutt så sa vi at siden ingen hadde gjort det så var det tydeligvis noe i huset vårt som var for farlig for pus, så da måtte vi nok levere henne tilbake til de vi hadde kjøpt henne av - med mindre vi kunne finne årsaken da - og fjerne "faremomentet". Begge ungene grein og hylte, og til slutt - endelig kom sannheten frem. Den satt skikkelig langt inne. Ingen belønning her i gården, men pus er hos oss fremdeles, og bartene har vokst ut igjen. Tror aldri det skjer igjen nei...

''legge skylden på "slemme gutter"''

Er det vanlig praksis?

[Bookworm]

''Sannheten kan ikke belønnes mener jeg,den skal komme som et resultat av samvittighet og empati som jeg synes er utrolig viktig at ungene lærer så tidlig som mulig.''

Kan du fortelle meg hvordan du mener barn LÆRER dette da, om det ikke kommer som følge av erfaringer og reaksjoner de møter?

Til og med kriminelle blir "belønna" om de forteller sannheten, fordi straffen kan bli mildere.

Jeg håper jentene lærer noe viktig av dette, at uansett alvorlighets grad på gjerningen, så er det viktig å fortelle sannheten. Jeg håper de opplever at de kan komme med sannheten den dagen, flere år fram i tid, venninna ligger fordrukket på gata, selv om de ikka hadde _lov_ å drikke. fordi de har lært at det å snakke sant, bringer noe positivt med seg.

''Til og med kriminelle blir "belønna" om de forteller sannheten, fordi straffen kan bli mildere.''

Straffen blir _mindre_ ja, de får jo ikke _belønning_.

Altså bør ikke barnet bli belønnet med en tur i lekeland, men istedet for å blir straffet med ingen TV (bare et forslag) i 2 dager, blir straffen mildnet til ingen TV 1 dag, fordi hun fortalte sannheten til slutt.

[caprice]

''legge skylden på "slemme gutter"''

Er det vanlig praksis?

Kjære all verden, her er det ikke lett å si noe uten å bli angrepet. Jeg husker ikke ordrett hva vi sa for over 4 mnd siden, men poenget vi fortalte henne var at det ikke var noen andre hun kunne skylde på. Og nei - det er ikke vanlig praksis i heimen å skylde på "slemme gutter" - håper du er beroliget nå :-)